Jeg har en brevvenninne..... *sukk*

[*Lillian*]

Jeg har en god brevvenninne som jeg har skrevet med i maaange år nå.

Vi skriver veldig godt med hverandre osv.

Så er casen: Vi har truffet hverandre mange ganger tidligere, og det har forsåvidt gått greit. Men de siste gangene hun hatr vært på besøk til meg har jeg syntes det har vært mest slitsomt.... Blir veldig sliten av henne - ikke hjelper hun til å betale for maten når hun er hos oss en ukes tid, ikke hjelper hun til med å lage maten, ikke hjelper hun til med å rydde etter maten, ikke er hun med på å betale hvis vi skal kjøpe snop og leie film og kose oss (enda det kanskje er hun som kommer med forslaget!) osv... Det tar veldig på å ha besøk av henne, rett og slett. Hun er en veldig god brevvenninne, men jeg må ærlig innrømme at hun er ikke den typen person jeg orker å omgås med mer enn en dag en sjelden gang... Rett og slett..

Nå ringer hun meg OFTE for tiden for å mase på når jeg har ferie osv. Fordi hun vil komme nedover hit på besøk i sommer. Saken er den at jeg orker bare ikke! Når hun kommer er hun her alltid mellom 4-7 dager, og jeg kjenner at sånn jeg har det for tiden orker jeg iallfall ikke "en som henne" på besøk. Det er kanskje stygt sagt av meg, men noen passer seg best som brevvenninner.

Dessuten har vi tre uker ferie til dispiosisjon i sommer. I løpet av de ukene skal vi en tur nordover til våre familier (beregner som regel en uke av sommerferien der oppe), vi skal på vår egen lille ferietur til Sverige noen netter, min eldste søster m/familie kommer nedover på besøk noen netter, og min mellomste søster m/familie kommer nedover på besøk noen netter. Min samboers brødre kommer også nedover og skal være noen netter her. Pluss at sambo og jeg GJERNE vil ha noen dager ALENE her hjemme før vi skal begynne på jobb igjen.....

Etter min brevvenninne har vært hos meg, har jeg alltid trengt minst 3-4 dage rå "komme meg på" igjen etterpå. Det er noe med henne som gjør at jeg føler meg så liten i hennes nærvær, pluss at jeg da sliter med å irritere meg over henne (det hun gjør, ikke gjør osv)...

Nå ringte hun i dag igjen, men da var min venninne på besøk så jeg sa ifra at jeg ikke kunne snakke med henne. Så ringte hun igjen senere, og da sa min samboer til henne at jeg var ute en tur med min venninne som var på besøk. Ergo: Jeg har sluppet å snakke om det enda. Men det er så vanskelig!

Jeg vil jo ikke være ekkel eller sårende på noen måte, men jeg orker bare rett og slett ikke besøk av henne!

Jeg vet av erfaring at hun "snakker meg rundt" så jeg dermed ikke greier å stå imot presset og ønsker henne plutselig hjertelig velkommen.....

Nå trenger jeg rett og slett hjelp av dere!!

Hva skal jeg si, hvordan skal jeg få fram at hun ikke kan komme? Hun har jo allerede invitert seg selv, nå er det liksom bare det at hun vil finne ut når vi er hjemme for å se når hun kommer! :o

Jeg føler jeg har prøvd å hinte til henne mange ganger, det passer alltid dårlig, jeg har sjelden tid til å prate med henne osv... Likevel tar hun ikke hintet og fortsetter å mase på meg!

Hjelp!

Lillian

[Gjest Tristessa]

Si at du skal reise hele sommeren og at det derfor rett og slett ikke passer. Eller dra en megaløgn og si at dere pusser opp, og huset er fullt av støv (da ville ikke jeg kommet på besøk i alle fall). Eller si det som det er - du trenger ferien din til å lade opp batteriene.

[Gjest Embla s]

Huff da :o

Hva er det med frekke mennesker som nekter å ta et hint?! :o

*tenke tenke*: Ønsker du fortsatt å ha henne i livet ditt?

Kan du ikke øve deg på å si et eller annet om at hun desverre ikke kan komme fordi dere skal være borte så og si hele ferien, dere er slitne og trenger tid sammen/behov for å være bare dere..

Hvis det er vanskelig for deg å si slike ting, foreslår jeg at du øver!! Helt seriøst. Få samboeren din til å hjelpe deg og øv!! Dermed kan du slå på "autopilot" når hun ringer. Hvis ikke ender du kanskje opp med å si ja mot din vilje og bli sur og lei?

(klem fra en som vet hvordan d e t føles )

[Gjest gjesta]

Siden du føler det slik syntes jeg det er mest fair ovenfor både din brevvenninne og det selv at du sier i fra at hun ikke kan komme på besøk. Jeg er i slike situasjoner tilhenger av å pakke budskapet litt inn, men alikevell si i fra. Du kan jo si at denne sommeren ønsker du ikke / orker ikke besøk. Ikke bare begrens deg til å si at den helgen passer ikke, heller ikke den osv.

Dukker spørsmålet opp igjen senere, sier du at det ikke passer. Si det som det er at du ikke orker besøk, du trenger jo ikke å fortelle at det er fordi det er henne du ikke orker besøk av.

Men jeg tror dessverre det er vanskelig å avvise henne IRL, men bevare kontakten pr brev. Bevarer du kontakten pr brev vil besøkssituasjonen dukke opp igjen, jeg tror ikke det er mulig å si at vi kan godt skrive til hverandre, men jeg vil ikke at vi skal besøke hverandre.

Jeg tror ikke det er mulig å få i både pose og sekk i et slikt tilfelle.

[Gjest Tiit]

Hva med å skrive til henne og forklare litt om det du tenker? Dere er jo brevvenninner.... og kanskje det er lettere i et brev å forklare det du har lyst å si, uten at hun klarer å snakke deg rundt..

Det er ikke lett å være ærlig uten å såre unødig. Jeg ønsker deg lykke til.

[*Lillian*]

Jeg har bestemt meg for å si at jeg ikke orker besøk fordi det er så mange i familien som skal komme (det er jo sant!) og at sambo og jeg trenger tid til å lade opp batteriene.

Men jeg tror dessverre det er vanskelig å avvise henne IRL, men bevare kontakten pr brev. Bevarer du kontakten pr brev vil besøkssituasjonen dukke opp igjen, jeg tror ikke det er mulig å si at vi kan godt skrive til hverandre, men jeg vil ikke at vi skal besøke hverandre.

Jeg tror ikke det er mulig å få i både pose og sekk i et slikt tilfelle.

Jeg har 5 andre brevvenninner som jeg har skrevet med i flere år. 2 av disse har jeg truffet et par ganger, men det har begrenset seg til brevskriving likevel. Sannsynligvis fant de også ut det samme som jeg har funnet ut med denne brevvenninnen, at vi passer best sammen per brev og ikke IRL. Akkurat som jeg sikkert hadde erfart her hvis jeg hadde truffet noen her IRL, noen passer man bedre med enn andre, men kan likevel skrive godt sammen. Jeg skjønner ikke egentlig hvorfor det skulle bli et problem med denne jenta når det ikke er det med andre...

Det er iallfall vanskelig å skulle bryte all kontakt med henne når vi har skrevet sammen i ca. 7-8år!

Hva med å skrive til henne og forklare litt om det du tenker? Dere er jo brevvenninner.... og kanskje det er lettere i et brev å forklare det du har lyst å si, uten at hun klarer å snakke deg rundt..

Jeg kjenner henne... Vi har hatt et par "krangler" tidligere.. og hvis jeg da har skrevet om det i brev, så har hun ringt meg straks hun har lest brevet og kjeftet meg opp dilux... :o Så jeg tror nok at hun hadde ringt tvert da også.

Det er som du sier, det er ufattelig vanskelig å være ærlig uten å såre i slike situasjoner...

Huff, hvorfor skal det være så vanskelig, da? *sukker*

Ja,ja, takk for tips iallfall! Vi får se hvordan det går..

Lillian

[Gjest Embla s]

Hun vil "noe mer" enn du vil.. Dumt!

Fortell hvordan det gikk da, Lillian! Lykke til!

[Tusenfryd]

"Nå har vi lagt planer for sommeren, og det ser ut til at det ikke passer i sommer å ha deg på besøk. Vi er nesten ikke hjemme selv. Det var skikkelig dumt, for jeg hadde gledet meg til å se deg".

Slemt, men effektiv.

[Skusla]

Dette er da ingen god venninne, om hun kjefter på deg når du sier i fra til henne... :o

Slike mennesker er kjempe travle. Jeg har ei sånn venninne jeg også, å jeg blir sliten av å være med henne bare noen timer.

Tror det lureste er å klart og tydelig fortelle henne at dere først skal nordover og så kommer familiemedlemmer ned til dere resten av ferien, så det er ikke plass til henne.

Selv om de ikke skal være der HELE ferien deres, kan du jo bare si det.

Hvis du vil unngå at hun kjefter deg huda full, så ta en liten hvit løgn. Hun tar jo tydeligvis ingen hint.

Hun liker deg nok veldig godt å syntes det er hyggelig å komme på besøk til noen hvor hun blir behandlet som en dronning uten å ha noen utgifter. Det er rett og slett utrolig uhøffelig syntes jeg.. Å ikke betale, eller hvertfall å TILBY å betale.

Begrens kontakten med henne, det er den eneste måten du kan slippe dette maset. Enten det, eller gi opp all kontakt.

Om du ikke vil det, så har du egentlig ingen andre valg enn å begrense. Ikke snakk så ofte med henne i telefonen, skriv litt sjeldnere brev. Det er ikke verd å få ødelagt halve ferien deres... Å når du trenger dager på å komme deg igjen og føler deg liten i hennes nærvær, burde du holde deg langt unna. Det fortjener du ikke!

Lykke til da vennen, håper du finner ut av det. :D

[Gjest gjesta]

...for jeg hadde gledet meg til å se deg. Sitat slutt.

Effektivt ja, men det forskyver jo bare problemet.

Poenget mitt var: Hvis situasjonen er slik Lillian, at du ikke ønsker besøk av henne, ikke denne sommeren og ikke neste, ikke i det hele tatt, men hun har lyst til å besøke deg for det syntes hun var kjempetrivelig, da vil hun mer enn deg som Embla sier.

Dersom du må fortelle henne dette, altså hvis hun ikke tar hintet, ment fremdeles ønsker å besøke deg, DA kan det virke inn på forholdet slik at det er vanskelig å fortsette kontakten.

I de andre tilfellene har dere jo hatt en gjensidig enighet om dette som du sier.

Jeg håper det ordner seg for deg Lillian, ingenting er bedre enn om du kan bevare vennskapet pr brev.

Min erfaring i lignende situajoner er at det er vanskelig med venner som vil mer enn det en selv vil.

[Gjest Embla s]

Kanskje du bør se deg om etter en ny BREVvenn? (i såfall har jeg ca 3000 brev fra svenske fjortiser som ønsker norske brevvenner... riktignok 15 år gamle brev, men de går sikkert ann å oppspores )

[Væren]

Jeg får hetta av å lese det du skriver, Lillian... Kjenner formelig klaustrofobien krype oppover ryggraden min!!!

Jeg hadde beklaget at det dessverre ikke passer med noe besøk i sommer! Og jeg ville ha begrunnet dette med at mye av ferien deres går med til å besøke familien langt borte. De få dagene som er igjen av ferien trenger du og din kjære å bruke på dere selv!

Blir hun fornærmet for denne forklaringen, får hun heller bli fornærmet!

Det er en ærlig sak å si at noe ikke passer. Hvis hun ikke tar et hint da, har hun nok ingen sosiale antenner!

Det er koselig med besøk, men jeg må si at av alle mine venner er det kun et lite fåtall jeg kunne tenke meg å ha boende i så mange dager! Da skal kjemien jammen fungere nesten 100%! Så Lillian: du har min fulle forståelse! Tenk nå først og fremst på deg selv og din samboer, og ikke la denne "innpåslitne" men sikkert velmenende brevvenninnen din ødelegge dyrebare og etterlengtede feriedager for dere!

Håper du greier å si fra på en OK måte uten at vennskapet skjærer seg!

Klem fra

[Milly:)]

Har DU noen gang vært på besøk hos henne? Jeg synes du burde dra dit en gang, og oppføre deg akkurat slik hun gjør når hun er hos deg. Kanskje det får henne til å tenke litt...?

[Gjest Embla s]

Milly86 - tror ikke det ligger for Lillian å oppføre seg slik som denne veninnen oppfører seg, selv om tanken er morsom! (Når man omgås slike folk ender man opp med å betale uavhengig hvem man er hos, er min erfaring...)

[*Lillian*]

Takk for mange svar og tips!

Det var også godt å høre at andre reagerte på dette, så det ikke bare var meg som var sneversynt og vrang...

Vel, hun har ikke ringt noe mer i kveld. Tviler på at hun tok poenget siden det var to ganger jeg ikke kunne prate med henne, men man kan jo alltids håpe.

Iallfall, jeg så at det var min tur til å skrive brev til henne, så jeg har skrevet et brev. Der skrev jeg det som det var, uten å skrive at "jeg orker ikke ha besøk av deg". Skrev at sambo og jeg trenger tid sammen i sommer (og det gjør vi virkelig!!!) og at vi må prioritere familien + oss selv. Derfor kan vi nok ikke ta imot mer besøk i sommer. Jeg pakket det veeeldig pent inn, men likevel ærlig nok til at hun burde ta hintet. (Men det har jo vist seg at det skal mye til før hun tar hintet, jeg har jo holdt på sånn "passer ikke" i et par år nå....)

Hvis hun ikke roer seg nå, så kommer jeg faktisk til å skrive til henne at jeg ikke lenger orker å skrive brev. Jeg har kutta ut flere og flere av mine brevvenner den siste tiden, for jeg orker rett og slett ikke. Det går altfor lang tid mellom hver gang jeg skriver, og dessuten er det så mye vondt som skjer at jeg orker ikke fortelle brøkdelene engang. Blir bare negativt, og jeg gleder meg ikke lenger til å sette meg ned og skrive brev slik jeg en gang i tiden gjorde.

Vel, vi får se. Jeg skal sende brevet i posten i morra, da har hun det på onsdag. Da får vi håpe hun ikke ringer i mellomtiden, hehe.... :oops: Jeg skal dessuten bort store deler av kvelden i morra, tror jeg, så det er ikke sikkert hun får tak i meg likevel.

Igjen, tusen takk for tips!

Lillian - føle seg slem og råtten

[Gjest Embla s]

Nei, nei! Lillian: Klok og flink og tar vare på seg selv!

[*Lillian*]

Har DU noen gang vært på besøk hos henne? Jeg synes du burde dra dit en gang' date= og oppføre deg akkurat slik hun gjør når hun er hos deg. Kanskje det får henne til å tenke litt...?

Ja, jeg har vært på besøk hos henne... To ganger, faktisk.. En gang for 7år siden og en gang for 5 år siden... Jeg reiser ikke dit på besøk en gang til, rett og slett...

For det første, jeg får meg rett og slett ikke til å oppføre meg slik som henne (du har rett der, Embla!), og for det andre: da jeg var der bodde hun med moren sin som har sykdommen støv på hjernen: jeg turte knapt nok røre en ting der i frykt for at det skulle bli møkkete.

Nå bor hun sammen med typen sin, som jeg synes forøvrig er en rett og slett skummel mann! :o (kler av deg med blikket osv...) Så ellers takk, jeg tror ikke jeg reiser dit.. hehe... Dessuten, som sagt så ORKER jeg IKKE å treffe henne.....

Huff, det er kanskje slemt av meg dette, men jeg tør jo aldri si noe til noen i frykt for å såre, og denne jenta er veeeeldig flink å misforstå og bli sur....

Lillian

[Gjest Embla s]

Lillian: Hva skal du med henne? Hva positivt får du ut av dette? hva har hun å tilføre deg? (annet enn bryderi og hodepine)? *streng i stemmen*

[*Lillian*]

Lillian: Hva skal du med henne? Hva positivt får du ut av dette? hva har hun å tilføre deg? (annet enn bryderi og hodepine)? *streng i stemmen*

Vet ikke.... Hun er jo trivelig og grei i de fleste BREVENE, da.. Men jeg er ikke så glad i å skrive brev lenger som jeg en gang var..

Også har vi jo kjent hverandre i mange år, da! Det er jo ikke bare og bare å bryte kontakten med henne da...Jeg greier iallfall ikke det....

*sukk, sukk og dobbeltsukk*

Lillian

[Gjest Embla s]

Greier ikke fordi du er så glad i henne, eller Greier ikke fordi du vet det kommer til å bli ekstremt ubehagelig og ekkelt?

Hvis det er det siste som er saken, så kan du jo løse det på den "feige" måten - bare drøye l i t t lenger mellom hvert brev, skrive l i t t kortere hver gang, etc etc.. (på den måten skulle du være kvitt henne i løpet av et par års tid )