Er selv i et forhold

[Gjest gjestejente]

Jeg har endel single venninner som finner på ting uten å si fra til meg. Er det bare fordi jeg har samboer at det ikke er interessant å be meg?

Jeg er ikke opptatt hver dag bare fordi jeg har samboer..

Og hvis noen lurer så er dette gode venninner som jeg treffer regelmessig.

Men jeg føler meg på en måte utelatt når de stadig finner på ting uten å spørre meg.

Noen andre som har liknende problemer? Hvordan løse dette?

[Gjest Gjest]

Skal vi bytte? Jeg er singel (men har barn) og mine venninner er i forhold/er gifte (og har barn).

Lett å bli litt utafor da.

[Gjest Gjestejente]

Skal vi bytte? Jeg er singel (men har barn) og mine venninner er i forhold/er gifte (og har barn).

Lett å bli litt utafor da.

Er visst lett å bli utafor uansett skjønner jeg. Hvorfor kan ikke venner ta vare på venner selv om de er i en annen livssituasjon da?

Kan det være så vanskelig?

[Rosalie]

Er visst lett å bli utafor uansett skjønner jeg. Hvorfor kan ikke venner ta vare på venner selv om de er i en annen livssituasjon da?

Kan det være så vanskelig?

Det gjør vi. Vi er en salig blanding av single uten barn, single med barn, par uten barn og par med barn. Og alle er naturlige deltakere på sammenkomstene våre, uavhengig av sivilstatus.

[Gjest Gjestejente]

Det gjør vi. Vi er en salig blanding av single uten barn, single med barn, par uten barn og par med barn. Og alle er naturlige deltakere på sammenkomstene våre, uavhengig av sivilstatus.

Når deg gjelder sammenkomster så blir jo alle bedt uansett sivil status. Men det er de små tinga i hverdagen jeg tenker mest på. Når de plutselig finner ut at de vil gå en tur søndag ettermiddag. gå på kafe på kvelden. Litt mer sånne impuls-ting.

Da tyr ofte single folk til sine single venninner.

Tror de at vi som har samboere alltid er opptatt??

irriterende..

[Gjest Wolfmoon]

Du ser livssituasjonen som eneste grunn, men kanskje ligger det andre grunner bak også!? Bare synser nå altså, men med mindre du faktisk har spurt de, så vet du ikke hva som ligger bak.

Hos meg varierer det hvem jeg tar initiativ til å møte, fordi jeg kjenner vennene mine såpass godt så vet jeg hvem det blir en hyggelig kveld med og hvem jeg kanskje ville irritere meg over. Har jeg lyst til å snakke om siste bytur ut på fylla der jeg rota med en fyr, ringer jeg definitivt ikke min kristne venninne som ser på slikt som synd (selv om hun selvfølgelig aldri sier det rett ut!).

[Fortunatus]

kanskje fordi de vet at venninene er alene, mens du har en partner?

Jeg velger bevisst å spørre de single venninnene mine (er ikke singel selv), fordi de har lettere tøyelige planer.. De som er opptatte skal alltid lage fellesmiddag eller finne på noe i leiligheten med samboeren. Må alltid planlegges en dag eller to hvis jeg skal ha med dem på noe

[Gjest Gjestejente]

kanskje fordi de vet at venninene er alene, mens du har en partner?

Jeg velger bevisst å spørre de single venninnene mine (er ikke singel selv), fordi de har lettere tøyelige planer.. De som er opptatte skal alltid lage fellesmiddag eller finne på noe i leiligheten med samboeren. Må alltid planlegges en dag eller to hvis jeg skal ha med dem på noe

Ja, jeg skjønner den altså. Men jeg hadde likevel foretrukket å blitt spurt. Da vet jeg hvertfall at de tenkte på meg og. Kjedelig å føle seg utelatt.

Jeg er kanskje litt paranoid og. Men hver gang jeg hører at de har gjort noe uten meg føler jeg at ingen liker meg og bla bla bla :gjeiper:

[Rosalie]

Gjestejente: Man spør noen ganger, og er svaret oftere nei enn ja, gidder man ikke spørre mer. Du kan jo ta initiativ til slike treff selv?

[Gjest Gjestejente]

Gjestejente: Man spør noen ganger, og er svaret oftere nei enn ja, gidder man ikke spørre mer. Du kan jo ta initiativ til slike treff selv?

Jeg tar ofte initiativ jeg. Det må jo til hvis jeg skal få treffe de sånn impulsivt.

Det er bare det at jeg vil at de skal ta initiativ..

Og dessuten svarer jeg som oftest ja...