Hvordan finne tilbake til kjærligheten igjen?

[Gjest Gjest_Abby_*]

Vi står helt fast! Har ikke hatt sex på ca ett år (jeg har også sluttet å onanere, han har aldri hatt denne vanen), ligger ikke inntil hverandre lengre i sengen, jeg har sluttet å automatisk klenge meg på han i søvne, kliner ikke, kysser ikke.. kanskje vi nusser en gang innimellom og det hender vi gir hverandre en klem, ikke sitter vi inntil hverandre i sofaen når vi ser film heller.

Hva er vi da? Egentlig gift på andre året, har to barn sammen (små barn, men ikke nybakte foreldre). Men er vi kjærester eller venner?

Det startet egentlig for lenge siden dette her.. og har utviklet seg i negativ retning. Han mistet sexlysten, og jeg har alltid hatt mer lyst enn han. Ettersom det gikk lengre og lengre tid mellom hver gang vi hadde sex så sluttet jeg å ha lyst til å onanere også. Og så har vi vel mer eller mindre sklidd ifra hverandre.. ihvertfall fysisk. Jeg vet jo at han er glad i meg og jeg er jo veldig glad i han også. Jeg elsker han jo og vil jo tilbringe resten av livet mitt sammen med han, men jeg begynner å bli litt usikker på om jeg har lyst til å leve på denne måten. Har i grunn blitt vant til at det er slik.. uten noe særlig fysisk kontakt.. men for alltid?

Dette har jo på en måte drept min sexlyst også, så jeg hadde vel antagelig sagt nei om han hadde prøvd seg... men det kommer jo aldri til å skje likevel. Jeg er skuffet og lei. Ikke vet jeg hva jeg skal gjøre med dette.. eller om jeg skal gjøre noe. Har jo snakket med han om dette mangevis av ganger tidligere og ga opp det for, tja, ett år siden tenker jeg. Har ikke nevnt ordet sex eller lagt noen form for press på han overhodet det siste året. For han mente nemlig at det å snakke om det bare gjorde det verre, så jeg droppa det og håpet at ting ville ordne seg av seg selv.. det har det altså ikke gjort.

Hvordan finner vi tilbake til hverandre? Hvordan bli kjærester igjen?

[sodapop]

Triste greier, men dere er ikke alene når det gjelder å glemme parforholdet og heller bli partnere som står sammen om a/s familien.

Jeg har et vennepar som hadde "nyttårspuffen" (som hun så fint sa det) i juni. Altså seks mnd uten sex og før det var det nok like lenge. De gir hverandre et tørt kyss hver kveld og legger seg langt fra hverandre i sengen. Det er blitt en vane.Ingen av de er fornøyd selvsagt,men de opprettholder fasaden.

Jeg har selv opplevd at parforholdet går i samme retning,men da får jeg helt panikk og setter himmel og jord i bevegelse for å snu trenden.

Det å ta partneren for gitt og slutte å være kjærester er livsfarlig. Plutselig er dere hvor dere befinner dere nå,-som venner i kollektiv med ansvar for barn.

Jeg skjønner godt at din sexlyst minsker når din mann ikke vil ha sex. Men å bruke la skure metoden så lenge er ikke et sjakktrekk.

Kom dere til samlivsterapeut umiddelbart. Småbarnsperioden er tøff,men det er ingen unnskyldning for å ikke kjempe for ekteskapet.

Slik du beskriver det så tror jeg dere vil slite med å finne tilbake til hverandre.

Det er det som er så skummelt.Når den emosjonelle og fysiske avstanden mellom dere har etablert seg så er det så utrolig vanskelig å finne tilbake igjen til de gode følelsene.

[jørnsi]

IIIK..! Dette er min største frykt i ett forhold. Har vært i ett forhold tidligere der vi bare delte postkasse og hadde ansvar for felles barn. Vi kom inni en ond-sirkel. Når han ikke tok intiativ til nærkontakt/varme , så skulle hvertfall ikke jeg ta intiativ heller...!Vi skled sakte men sikkert fra hverandre og endte opp som venner. Slik kunne jeg ikke leve, så jeg takket for meg og gikk. Er enig med innlegget over meg. Kom dere til samlivs-terapeut/kurs dersom du fortsatt vil satse på forholdet.

Lykke til og håper det ordner seg for dere

[Gjest Gjest_Abby_*]

Mannen min ser ikke dette helt på samme måte som det jeg gjør, han virker i grunn å være fornøyd med å slippe unna sex, kos og sånt. Han har heller ikke nevnt noe om at han er missfornøyd med forholdet vårt på noen måte, heller ikke når jeg har tatt det opp og spurt han ut. Han skjønner jo at jeg har et problem med det.. eller han skjønte at jeg hadde et problem med det (er jo så lenge siden vi har snakket noe om sånt).

Jeg spurte han også tidligere om ikke vi skulle snakke med noen andre om dette, få hjelp. Det var visst ikke interesant, så tviler jo på at det er det nå.

Samtidig så har han snakket om at hans verste mareritt er at barna skal vokse opp uten foreldrene sammen. Han har en rar måte å vise det på.

Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal gå frem nå, hvordan jeg skal ta det opp.. igjen. Har jo latt skuta seile av seg selv det siste året, så dette er vanskelig.

Jeg ga han en klem isted.. og han reagerte som om det var litt rart. :S

Sukk..

[Gjest Gjest_Lilo_*]

Hei, jeg har det på samme måte i vårt ekteskap. Men for oss er det 3 år siden sist vi hadde sex...helt unormalt med andre ord. Per i dag er det kun nuss i ny og ne. Vi har vært gidt siden 2001, og har to store jenter. Sex livet bare forsvant i sanden, på lik linje som med deres. Men vi er gode venner, ler mye og krangler aldri. Men dypt er det ikke, prater aldri alvor, sletts ikke om oss og vårt forhold. Det er som om jeg bor med en kompis, som jeg tilfeldigvis har barn med. Økonomien vår deles ikke, og jeg mistenker han lurer meg med hensyn til egne regninger og slikt. Vi er i en ond sirkel, der jeg ikke tør konfrontere av frykt for å såre han. Tenker mange ganger at det ville vært letter å vært singel, der jeg og han samarbeider med hensyn til barna, men samtidig vil jeg ikke være uten han. Totalt forvirret. Er kjempeglad i han, men tviler til tider på om han er " den rette " . Men snillere mann skal man lete lenge etter. Han er snill, reflektert og handy. Ikke drikker han, ikke krangler han. Men ser ut til at han heller skyver problemene foran seg, enn å ta tak i det...men slik er vel jeg og i dette tilfelle. Vet ikke løsning, for tviler på at jeg får han til å innse at vi har problemer. Så jeg blir vel, og får aldri mer sex...gode og onde dager. Sukk

[Gjest TittTitt]

Er no bra det "bare" har gått 1 år. Er mange som går slik i mange år.

Ikke tenk og grubl så mye på det. Gjør heller noe romantisk for han/dere hver dag.

Sitter han ved datae, gi har en god massasje. Eller plutselig gi han en suss på munnen i det han går forbi. Kjøp deg noe nytt og sexy undertøy, og overrask han med det. Gjerne når noen kan passe barna deres, så har dere en fik kveld sammen, bare dere 2. Ha en skikkelig date!

Gjør de små tingene til en vane igjen. Sussing, stryking, kosing og gi komplimanger. Ikke forvent at han skal gjøre det tilbake med engang, kan jo være han er redd, eller noe. Men tror nok det vil komme tilbake, vis dere elsker hverandre

[Azurpus]

Er no bra det "bare" har gått 1 år. Er mange som går slik i mange år.

Ikke tenk og grubl så mye på det. Gjør heller noe romantisk for han/dere hver dag.

Sitter han ved datae, gi har en god massasje. Eller plutselig gi han en suss på munnen i det han går forbi. Kjøp deg noe nytt og sexy undertøy, og overrask han med det. Gjerne når noen kan passe barna deres, så har dere en fik kveld sammen, bare dere 2. Ha en skikkelig date!

Gjør de små tingene til en vane igjen. Sussing, stryking, kosing og gi komplimanger. Ikke forvent at han skal gjøre det tilbake med engang, kan jo være han er redd, eller noe. Men tror nok det vil komme tilbake, vis dere elsker hverandre

Ville bare si at jeg og samboer slet med det samme for ett års tid siden. jeg fant et opplegg på Lommelegen som het sexguide, syv steps til bedre sex, og det har fungert kjempefint. Jeg følte det var bare meg som tok initativet og gikk rundt og følte meg avvist og såret. Han ville heldigvis være med på programmet som består av sakte tilnærming og kosing med mer fokus på intimitet og nærhet. Krever selvsagt litt jobbing som mye i et parforhold, men nå er han blitt tydeliger på og vise meg at han har lyst også. Anbefales

[Gjest Gjest_Karianne_*]

Jeg vet også hvordan du har det.

Jeg og min samboer var sammen i 11 år og sakte men sikkert ble det mindre sex, lite kos og ett raskt kyss hver morgen før jobb eller i ny og ne. Følte også vi levde hvert vårt liv utenom fire vegger.

Hjemme hadde vi det helt topp og lo av de samme tingene. Storkoste oss sammen i helgene, men som verdens beste venner. Jeg merket jeg savnet mer og mer de viktige tingene. Som nærhet, sex, kommunikasjon på det dypere plan. Finne på ting annet enn å ligge på sofaen og ha rutiner. Pratet masse med venninner og forsto vi var i ferd med å gli fra hverandre.

Tok dette etter mye om og men opp med han, men han mente det var bagateller og sånn ble det etter en stund. Tok meg ikke seriøst at jeg virkelig tenkte på å gå. At vi var bestevenner og ikke noe mer. Enden på visa var at jeg flyttet ut, enda uten å bli tatt helt seriøst. Han forklarte at han ville ha meg tilbake og det var små bagateller han kunne gjøre noe med. Flyttet hjem igjen og alt var fint en liten stund før det var tilbake til det gamle. Så jeg flyttet igjen. Fortsatt tok han meg ikke seriøst og bare ventet til mitt lille raserianfall var over. Noe det ikke gjorde.

Det var så utrolig tøft å gjøre og jeg hadde lyst å bare sette en strek over det hele flere ganger, men bet tennene sammen. Er nå veldig glad for at jeg ikke gikk tilbake. Ser nå at vi desverre hadde vokst fra hverandre. Jeg savner han fortsatt mye 6 måneder etter, men det er så viktig å kunne kommunisere og bli tatt seriøst. Det er så lett å gå inn i vaner og rutiner. Er nok det jeg savnet mest og hadde problemer med når jeg gikk fra han.

Det er tøft å miste en som har vært din beste venn i så mange år, men man må tenke på seg selv. Det er så viktig. Sporet litt av nå, beklager det.

Det jeg vil si til deg er at du må sette deg ned sammen med ha og ta dette skikkelig opp. Vet det er tøft og også lett å utsette det. Men det må til. Se da hvordan han reagerer og er han ikke villig til å jobbe for dette så beklager jeg, men da er gresset grønnere på andre siden. Ikke gi deg på dette, er alt for enkelt å bare la det sture og gå for det blir så mye som skal ordnes og man får det så vondt når det står på, men tro meg, det blir bedre med tiden. Tenk på deg selv og lytt til hva du ønsker.

Lykke til.