Lånte følelser?

[Gjest Gjest]

Jeg blir noen ganger overmannet av følelser jeg vet ikke er mine.

De er ikke logiske i situasjonene jeg befinner meg i når de rammer.

Er det andre menneskers emosjonelle svingninger jeg plukker opp?

Hvem sine er de?

En gang fikk jeg høre i ettertid av en venn i sorg at han hadde hatt det ekstra tungt, i et tidsrom jeg ble grepet av en dyp, intens fortvilelse og fikk problemer med å puste samtidig som tårene sved i øynene. Og jeg var da ikke en gang i nærheten av ham, var også i godt humør, det kom som kastet på meg. Og ble borte like brått som det dukket opp.

Er dette noe andre også opplever?

[Gjest Portis]

Ikke en umulighet at du er en empat.

Er selv det, og sliter veldig med å være på steder som butikker og lignende. Alles følelser kan jeg føle og det er grusomt.

Har lært meg noen lukke og åpne teknikker for dette som har hjulpet meg bra.

Du kan bl.a. lese om dette om du ser på Marion Damper Jeans sin hjemmeside (google is your friend)

[mettemarit_ikke]

Alle kan vel mere eller mindre føle med andre og ha empati, det er det som gjør oss til mennesker.

[Pastor Knut]

Jeg blir noen ganger overmannet av følelser jeg vet ikke er mine.

De er ikke logiske i situasjonene jeg befinner meg i når de rammer.

Hm, følelser er knyttet til en persons opplevelse av noe. Det er dette som gjør at vi bl.a. kan vurdere hendelser og tanker. Det er umulig at følelser som du har ikke også er dine, for det er bare én person som kan oppleve de følelser du erfarer, og det er deg selv. Du kan ikke ha andres følelser, men du kan oppleve hvordan andre føler ting og så forholde deg til disse opplevelsene på forskjellig vis. F.eks. kan en opplevelse av at andre har det gøy, få deg til å føle at du også har det gøy. Men det er like herlig dine egne følelser. Ikke andres.

Kort sagt: du kan ikke bli overmannet av følelser som ikke er dine.

Derimot kan du godt synes at dine følelser er gale, at du ikke liker dem, at du ikke skjønner hvorfor du føler slik og slik - og som du sier, at følelsene ikke er logiske i gitte situasjoner. Men følelser behøver ikke være logiske.

Kan du utdype hva du mener når du sier at du blir overmannet av følelser som du vet ikke er dine? Hva slags følelser snakker du om? Og hvordan kan du vite at de eksisterer uavhengig av deg? For det må de gjøre hvis du har rett i at følelsene ikke er dine, jeg vil si at du her tolker dine egne følelser som fremmede. De er like herlig dine følelser.

Slik tenker jeg når jeg leser innlegget ditt.

[Gjest m]

Jeg blir noen ganger overmannet av følelser jeg vet ikke er mine.

De er ikke logiske i situasjonene jeg befinner meg i når de rammer.

Er det andre menneskers emosjonelle svingninger jeg plukker opp?

Hvem sine er de?

En gang fikk jeg høre i ettertid av en venn i sorg at han hadde hatt det ekstra tungt, i et tidsrom jeg ble grepet av en dyp, intens fortvilelse og fikk problemer med å puste samtidig som tårene sved i øynene. Og jeg var da ikke en gang i nærheten av ham, var også i godt humør, det kom som kastet på meg. Og ble borte like brått som det dukket opp.

Er dette noe andre også opplever?

Dette har jeg opplevd mange ganger.

Jeg blir overmannet av følelser jeg ikke skjønner noe av, og som du sier så kan de også bli brått borte.

Jeg kan også få varsler om død i familie gjennom drømmer eller sterke angst-følelser. Angsten stemmer ikke med hvordan jeg ellers har det. Dette har skjedd flere ganger før dødsfall i familien, og før det skjer ulykker i nærområdet.

[Gjest m]

Hm, følelser er knyttet til en persons opplevelse av noe. Det er dette som gjør at vi bl.a. kan vurdere hendelser og tanker. Det er umulig at følelser som du har ikke også er dine, for det er bare én person som kan oppleve de følelser du erfarer, og det er deg selv. Du kan ikke ha andres følelser, men du kan oppleve hvordan andre føler ting og så forholde deg til disse opplevelsene på forskjellig vis. F.eks. kan en opplevelse av at andre har det gøy, få deg til å føle at du også har det gøy. Men det er like herlig dine egne følelser. Ikke andres.

Kort sagt: du kan ikke bli overmannet av følelser som ikke er dine.

Derimot kan du godt synes at dine følelser er gale, at du ikke liker dem, at du ikke skjønner hvorfor du føler slik og slik - og som du sier, at følelsene ikke er logiske i gitte situasjoner. Men følelser behøver ikke være logiske.

Kan du utdype hva du mener når du sier at du blir overmannet av følelser som du vet ikke er dine? Hva slags følelser snakker du om? Og hvordan kan du vite at de eksisterer uavhengig av deg? For det må de gjøre hvis du har rett i at følelsene ikke er dine, jeg vil si at du her tolker dine egne følelser som fremmede. De er like herlig dine følelser.

Slik tenker jeg når jeg leser innlegget ditt.

Det har vel med at man kan sense andres følelser, .. jeg senser det andre føler.

Mange som har healingevner sier ofte dette, det er som de kommer innenfor "huden" til et annet menneske.

[Gjest Gjest]

Healingevner er aldri bevist, og eksisterer derfor ikke.

[Gjest m]

Healingevner er aldri bevist, og eksisterer derfor ikke.

Healing/helbredelse eksisterer, og er den mest dokumenterte form for alternativ medisin. Søk på Dr. Daniel Benor.

men denne tråden handler om Lånte følelser.

[Gjest Gjest]

Lenke® til utførlige bevis, takk.

[Pastor Knut]

Det har vel med at man kan sense andres følelser, .. jeg senser det andre føler.

Mange som har healingevner sier ofte dette, det er som de kommer innenfor "huden" til et annet menneske.

Nå vet jeg ikke hva du mener med uttrykket "senser", men folk flest har den evnen at når man bryr seg om andre, da kommer man også litt "under huden" på vedkommende, som det heter. Det er ikke noe spesielt orignalt eller noe som må ha med healingbegrepet å gjøre.

Men slik jeg forstår trådstarter er det snakk om å låne andres følelser. Uttrykkene som brukes er selvsagt veldig flytende og uklare, men det er vanlig at det å låne noe betyr at noen gir fra seg noe som andre kan beholde en stund (og så leverer man forhåpentligvis dette tilbake). I det tilfellet dette refererer til følelser beveger vi oss over i det som kalles psi-biologi (og særlig fjernkommunikasjon). Problemet med å fjernkommunisere følelser (dvs. gjøre det mulig å "låne" følelser) er at argumentasjonen forutsetter at følelser eksisterer uavhengig av personen som opplever dem. Det betyr også at vi alle må kunne akseptere at enkelte mennesker kan låne våre følelser uavhengig av om vi vil eller ikke. Dette er etter min mening temmelig spekulativt og ikke noe mer.

Jeg var med på et eksperiment omkring dette med å fjernkommunisere følelser. Vel, ikke et klinisk eksperiment, men noe en kamerat av meg og jeg gjorde for å teste en person som insisterte på å kunne kjenne andres følelser som om de var hennes egne. Altså det som i denne tråden kalles å låne andres følelser.

Vi gikk på en resturant alle tre, og jeg hadde på forhånd fortalt at vedkommende som uvitende skulle testes, at jeg var bekymret for min venn, fordi han var så trist. Så satt vi og spiste og pratet sammen, mens min venn noen ganger lot som han var fraværende, andre ganger smilte, andre ganger var trist, - kort sagt: han viste et ansikt som godt kunne tolkes som en person med mild depresjon. Det første jeg la merke til var at hun som skulle testes faktisk begynte å kopiere ansiktsuttrykket til min venn. Hun merket det nok ikke selv, men når min venn smilte, da smilte hun; når han var trist, da så hun trist ut; og til og med: når han sukket, da sukket hun. Løftet han en arm, da gjorde hun det samme.

Etter middagen tok min venn farvel og gikk, og jeg ble sittende å snakke med hun som vi hadde testet. Hun bekreftet at min venn var dypt deprimert, og hun fortalte temmelig detaljert om de vonde følelsene hun hadde "lånt", for å bruke det uttrykket.

Jeg hadde ikke hjerte til å fortelle henne at min venn var glad som en laks og at det hele var en gedigen bløff. Hun tror den dag i dag at hun kan ta del i andres følelser. Hun kan til og med føle det andre føler når disse ikke er tilstede.

Jeg lar henne leve i troen

[Gjest m]

Lenke® til utførlige bevis, takk.

Så lenge denne tråden ikke handler om healing så kan du jo selv finne ut av det.

Som sagt søk på: Dr Daniel Benor,.. Takk!

[Pastor Knut]

Så lenge denne tråden ikke handler om healing så kan du jo selv finne ut av det.

Som sagt søk på: Dr Daniel Benor,.. Takk!

Tja, er du nå så sikker på at vi ikke også kan slenge innom healingområdet? Det å "låne" følelser handler til syvende og sist om det vi kaller fjernkommunikasjon. Og det er jo noe som også heter fjern-healing.

[Gjest m]

Tja, er du nå så sikker på at vi ikke også kan slenge innom healingområdet? Det å "låne" følelser handler til syvende og sist om det vi kaller fjernkommunikasjon. Og det er jo noe som også heter fjern-healing.

Du mener jo at dette ikke eksisterer, hvorfor drar du dette om fjern-healing frem som et eksempel. Og hvorfor er du innom å diskuterer, eller bortforklarer kalles det vel, noe du egentlig ikke har noen tro på.

Ja jeg opplever dette sterkt under fjernhealing. Men hvorfor diskutere med noen som ler av det....

[Pastor Knut]

Du mener jo at dette ikke eksisterer, hvorfor drar du dette om fjern-healing frem som et eksempel. Og hvorfor er du innom å diskuterer, eller bortforklarer kalles det vel, noe du egentlig ikke har noen tro på.

Ja jeg opplever dette sterkt under fjernhealing. Men hvorfor diskutere med noen som ler av det....

Jeg har ikke sagt noe om jeg tror eller ikke tror på healing eller fjernhealing. Jeg har heller aldri ledd av noe av dette.

Det som er korrekt, er derimot at jeg er meget skeptisk. Det bør vel være lov uten at du skal antyde at det er noe annet?

Kanskje du er urettferdig nå?

Endret 7. oktober 2008 av Pastor Knut

[Gjest m]

Trådstarter søker noen å "prate" med om felles erfaringer rundt det å "låne andres følelser". Ut fra det forteller jeg om mine tanker og erfaringer rundt dette emnet.

Du er skeptisk til det meste som ikke kan forklares ut fra fysiske lover. Du kan opprette en tråd rundt det, istedet for å plukke sund innleggene i denne tråden.

Hvis du kunne heale/fjernheale, hadde det vært interessant å prate med deg.

[Pastor Knut]

Trådstarter søker noen å "prate" med om felles erfaringer rundt det å "låne andres følelser". Ut fra det forteller jeg om mine tanker og erfaringer rundt dette emnet.

Du er skeptisk til det meste som ikke kan forklares ut fra fysiske lover. Du kan opprette en tråd rundt det, istedet for å plukke sund innleggene i denne tråden.

Hvis du kunne heale/fjernheale, hadde det vært interessant å prate med deg.

Du virker litt sår, og har en konfronterende stil. Jeg er ikke så sikker på at du behøver anlegge den formen for diskusjonsteknikk. Du snakker tross alt med en prest som praktiserer bønn. Visste du ikke at det er store likheter mellom bønn og fjernhealing?

Jeg takker for samtalen med deg.

[Gjest m]

Du virker litt sår, og har en konfronterende stil. Jeg er ikke så sikker på at du behøver anlegge den formen for diskusjonsteknikk. Du snakker tross alt med en prest som praktiserer bønn. Visste du ikke at det er store likheter mellom bønn og fjernhealing?

Jeg takker for samtalen med deg.

En prest som praktiserer bønn, gjør ikke alle prester det ?

Jeg lar deg leve i troen på at alt kan bortforklares.

[Gjest Gjest]

Hei ts!

Jeg kan både heale og fjernheale, vil du utveksle erfaringer med meg?

Er litt sprø og gal, men det er vel du også?

[Pastor Knut]

Hei ts!

Jeg kan både heale og fjernheale, vil du utveksle erfaringer med meg?

Er litt sprø og gal, men det er vel du også?

Det kan jo være greit å minne om at TS ikke reiser spørsmål om healing. Det er noen andre i tråden som har trukket inn dette. TS reiser spørsmål om det er mulig å låne andres følelser. Jeg noterer meg at du har en overflatisk og latterliggjørende tilnærming til spørsmålet. Det er synd, men det er lov å være kritisk. Selv er jeg meget kritisk, men det finnes også noen fenomen her som er litt vanskelige å forklare, som f.eks. forhold mellom eneggede tvillinger, morsinstinkt, og slike ting. Det er fint hvis du har noe konstruktivt å bidra med, og enda finere hvis du lar være å bidra hvis du ikke har noe konstruktivt å komme med.

[Pastor Knut]

En prest som praktiserer bønn, gjør ikke alle prester det ?

Bare et kort innspill på spørsmålet ditt.

En skulle jo tro at prester praktiserte bønn, men en undersøkelse som ble foretatt her i landet for noen år tilbake, viser at de færreste prester faktisk ber uavhengig av gudstjenester og andakter. Det overrasket meg svært, og det samme kan sies for de som gjennomførte undersøkelsen