forelsket, men.....?

[chocolate]

Hei!

Har nå kjent en gutt i tre år.. Vi er veldig glade i hverandre, og med tiden er forholdet blitt mer seriøst. Er selv noen og tyve år.

Nå er saken den, at vi er forskjellige.. Ambisjonene våre matcher ikke, jeg vil studere lenge, reise osv, mens han er mer rolig av seg.

Samme hvor glad jeg er i ham- tror ikke vi (ihvertfall ikke jeg..! ) kan være lykkelige sammen- et helt liv. Tror det trengs mere enn kjærlighet..

Rart at to som er glade i hverandre ikke nødvendigvis bør være sammen... :cry:

Lurer på hva jeg skal gjøre. Situasjonen krever forsåvidt ingen handling, kan gjerne fortsette som det er nå. Men tror livet og framtiden min vil være bedre med en annen.. (Når jeg tenker BARE fornuftig! )

Jeg burde vel kanskje "bryte ut".. Men samtidig har vi det veldig fint, og akkurat nå er det jo han jeg vil ha..

Ville bare dele noen tanker jeg...

[Barbie]

Jeg ville levd i nuet jeg.

Ikke tenk på problemer som KAN komme!

Ta ting som de kommer,og nyt kjærligheten.

[Tatum]

Enig med Barbie.

Livet er langt og ting blir ikke alltid som man tror.

Dersom dere har et godt forhold nå, er det ingen grunn til å gjøre det slutt. Du vet aldri om deres ambisjoner/planer vil bli mer sammenfallende på et senere tidspunkt i livet.

Har en venninne som har vært sammen med barndomskjæresten i over 15 år. I denne perioden har hun bodd 10 år i utlandet i forbindelse med jobb og studier mens han har vært det trygge anker i hjembygda. Det har nok vært tøft i perioder, men de har kommet gjennom det og bor nå sammen og venter barn :-)

[Midnattsol]

Hei!Rart at to som er glade i hverandre ikke nødvendigvis bør være sammen... :cry:

Kjenner meg igjen. Min eks og jeg hadde det sånn, derfor tok det ufattelig lang tid før det ble helt slutt. Hadde "pauser" i hytt og pine.

Så lenge det ikke er noen krise nå og dere har det fint, så er det vel ikke nødvendig å gjøre det slutt? For alt du vet så er han den rette for deg og mannen du kommer til dele livet ditt med. Med meg og min eks ble det alt for slitsomt og vi var på HELT forskjellige plasser i livet som ikke passa sammen, derfor var det nødvendig at vi gikk hver vår vei.

Ikke bryt ut av det fordi du akkurat nå "tror at kanskje en gang i framtiden vil det ikke gå lenger". Tiden vil vise.

[Bridget]

Hvorfor skal ikke du kunne studere og reise fordi om han ikke vil det? Selv om man er sammen behøver man ikke ha de samme målene og drømmene og man behøver ikke gjøre de samme tingene.

Jeg tror nøkkelen til et lykkelig forhold er at begge er klar over og tillater, at man er to forskjellige personer og alltid kommer til å være det. Og at man realiserer seg selv og sine drømmer og mål og lar den andre gjøre det samme. :D

"If you love someone, set them free" Sting

[chocolate]

Det er sant det jenter...

Jeg er jo ung, og trenger ikke ta noen store avgjørelser ennå..

Og hvis det å bryte ut er det rette, så skjer nok det, når tiden er inne...

Er enig i at man ikke trenger å ha de samme målene og drømmene.. Men i noen tilfeller kan jeg bli irritert og litt oppgitt over gutten min.. Kan se for meg at over LANG tid kan forskjellene ødelegge for oss. (Mens andre forskjeller kan være bra!!)

Vel, ingen grunn til å over-analysere her! Takk for nye vinklinger :D

Dette er forresten min første tråd (med nick) på KG! Fint forum

[moonmood]

griper du tak i det dere har nå, så vil dere nok ha en flott tid fremover, enn så lenge det holder(noe som det kan gjøre).

Men, i det øyeblikket det ikke funker lenger, så vil nok være muligheter for at det flotte forholdet dere har akkurat nå vil bli bunnslitt og ødelagt for aldri å bli bra igjen.

Så kanskje valget står i om du tørr å satse på noe mer, eller om du heller vil ta det trygge valget og la det være slik det er nå. Det er vel få ting som er så ødeleggende som samlivsbrudd?