Gjerrighet er kvalmt!

[Gjest Gjest]

Man opplever ofte folk som først og fremst har gjerrighet som sin leveregel nr 1. Det gjennomsyrer deres adferd i et og alt. Og da snakker vi ikke om folk som er i en fase av livet at de må spinke og spare, neida vi snakker om såkalt vanlige folk, med en normal velordnet økonomi.

Slike folk kan man ikke reise på turer med, ikke gå på en restaurant med, eller spleise på en gave til noen med. Da skal de på død og liv finregne på alle kostnader, på øret. Det er faktisk dårlig folkeskikk å sitte å granske en restaurantregning sammen med sine venner, og være redd for at et spleiselag har gått 2 kr i deres disfavør, eller at servitøren kanskje har fått 2 kr "for mye" i driks. De verste er den typen hvor man f eks skal ake med noen sammen til et sted, og man skal gi litt bensinpenger til bileieren, og den gjerrige kanskje har blitt plukket opp 2 km nærmere bestemmelsesstedet enn de andre som sitter på, og begynner å regne på hvor mye det blir på hver enkelt.

Folkens: Det er en del av dere der ute som er slik, og jeg tror faktisk ikke alle av dere skjønner at dere blir mislikt og dummer dere ut?

[Gjest Gjeste Blondie65]

Å være gjerrig har ingenting med god eller dårlig økonomi å gjøre. De som er verst er de som er sykelig opptatt av at de selv aldri betaler for mye og lager et stort nummer av det hvis de opplever at de kan bli feilfordelt.

Jeg er helt enig i at dette er noe av det verste som finnes.

[Gjest Gjest]

Å være gjerrig har ingenting med god eller dårlig økonomi å gjøre.

Jo, det vil jeg nok si. F eks svært mange studenter må være gjerrige for å få endene til og møtes. Men det er jo en slags positiv gjerrighet, og disse lar heller være å delta på ting, enn å delta for så å bruke masse energi på hva det koster.

[Gjest Elastica]

Det er forskjell på å være sparsommelig og gjerrig. Jeg har stor forståelse for at man er nødt til å være sparsommelig til tider, men er enig med både ts og blondie65 at gjerrighet er et usympatisk trekk.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jo, det vil jeg nok si. F eks svært mange studenter må være gjerrige for å få endene til og møtes. Men det er jo en slags positiv gjerrighet, og disse lar heller være å delta på ting, enn å delta for så å bruke masse energi på hva det koster.

Ingen MÅ være gjerrig nei. Jeg er derimot nødt til å være sparsom pga at jeg ikke har så mye å rutte med alltid, men jeg er ikke gjerrig. Det er to forskjellige ting det.

[Gjest Gjest]

Folkens: Det er en del av dere der ute som er slik, og jeg tror faktisk ikke alle av dere skjønner at dere blir mislikt og dummer dere ut?

Det finnes faktisk veldig mange sånne, en hel haug.

Jeg har i noen tilfeller begynt å svare med samme mynt, på den måten at jeg ikke bruker all verdens penger på sånne mennesker. Jeg bruker ofte å ha med blomster eller vin når jeg er på besøk til folk, det dropper jeg nå ovenfor disse gjerrigknarkene.

Jeg serverer alltid god mat lagd av gode rådvarer med god vin til - det dropper jeg også nå til disse gjerrigknarkene. Da blir det gryterett og billigvin.

Jeg setter ikke fram et utvalg spritflasker til folk som drikker om kapp med seg selv når de får det servert hos andre, mens de skryter den fun-safta de selv serverer gjester opp i skyene.

Osv.

Og jeg føler meg faktisk litt bedre når jeg gjør det sånn, for da slipper jeg å irritere meg over at de hele tiden skal utnytte en situasjon.

Jeg er sånn at jeg vil gjestene skal ha det beste, så tar jeg heller til takke med noe mer sparsommelig selv for å få det til. Når jeg da møter de motsatte menneskene, som hele tiden skal grabbe til seg hos andre, men som selv velger å spare på det beste de har til seg selv og gi gjestene det simpleste de har - så blir det kræsj for min del.

Til dere som er sånn: Vi liker ikke å være på besøk hos dere, og vi liker ikke å ha dere på besøk. Det har ikke noe med penger å gjøre, men den frekkheten dere viser ved å alltid karre til dere alt dere klarer.

[Gjest Gjest]

Ingen MÅ være gjerrig nei. Jeg er derimot nødt til å være sparsom pga at jeg ikke har så mye å rutte med alltid, men jeg er ikke gjerrig. Det er to forskjellige ting det.

Enig, og jeg har hatt det på samme måte. Da knep jeg inn på ting for meg selv, og snylta selvfølgelig ikke på andres velvilje.

[Rosalie]

Jo, det vil jeg nok si. F eks svært mange studenter må være gjerrige for å få endene til og møtes. Men det er jo en slags positiv gjerrighet, og disse lar heller være å delta på ting, enn å delta for så å bruke masse energi på hva det koster.

Nei. I de periodene jeg har hatt dårlig råd har jeg vært veldig sparsommelig, men jeg var ikke gjerrig.

Omgår ingen i dag som jeg vil kalle gjerrige. Fryktelig usympatisk trekk, og jeg foretrekker å ikke ha slike som venner.

Noe av det verste jeg så var på en av de bedre (og dyrere restaurantene i Oslo). De var 3-4 familier ute og spiste, og de satt i slutten av måltidet og finregnet (på stort ark med kalkulator) hvor mye hver enkelt skulle betale. Gaawd, sier jeg bare. Pinlig.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Akkurat det der med å regne ut hvem som skal betale hva på restaurant , trodde jeg var ganske vanlig jeg da .

Hvordan gjør dere det dere som ikke regner over regninga , deler på 2 eller noe sånt ?

Syntes ikke noe om det heller , hvis man feks har dyrere spisevaner enn de man spiser sammen med , føler jeg feks at jeg da ikke kan bestille alt det jeg vil , siden de vi da spiser sammen med vil måtte betale mer enn sin del .

[Gjest Gjest]

Akkurat det der med å regne ut hvem som skal betale hva på restaurant , trodde jeg var ganske vanlig jeg da .

Hvordan gjør dere det dere som ikke regner over regninga , deler på 2 eller noe sånt ?

Syntes ikke noe om det heller , hvis man feks har dyrere spisevaner enn de man spiser sammen med , føler jeg feks at jeg da ikke kan bestille alt det jeg vil , siden de vi da spiser sammen med vil måtte betale mer enn sin del .

Det emd å dele restaurantregningen kan slå flere veier. Jeg harsoklutt opplevd at det er de gjerrige som ivrer etter at restaurantregningen skal deles likt, nettopp fordi de er de eneste som har spist forrett og dessert og drukket vin, mens andre har holdt seg til en begrenset meny. De fornekter seg ikke.

Jeg ser i grunnen ikke noe galt med å regne over hva man skal betale. Jeg er vant til at det tas et overslag, men å sitte med kalkis blir vel voldsomt.

Etter å ha tatt et kjapt overslag over hva jeg har bestilt, runder jeg litt oppover og legger på driks. Husker en middag for en stund siden hvor jeg gjorde det på den måten, og to av de andre gjorde det samme. Da den fjerde skulle regne over, så tok hun summen på regningen, trakk fra det vi andre hadde betalt og betalte mellomlegget (tror det ble kr 50,- for full middag med vin, og sånt irriterer folk kraftig og er nærmest sykelig gjerrighet).

[Zzyzx]

Akkurat det der med å regne ut hvem som skal betale hva på restaurant , trodde jeg var ganske vanlig jeg da .

Hvordan gjør dere det dere som ikke regner over regninga , deler på 2 eller noe sånt ?

Syntes ikke noe om det heller , hvis man feks har dyrere spisevaner enn de man spiser sammen med , føler jeg feks at jeg da ikke kan bestille alt det jeg vil , siden de vi da spiser sammen med vil måtte betale mer enn sin del .

Det er helt greit å betale for det man bestiller, men problemet kommer når enkelte skal finregne på hvor mye de drakk av vinflaska og prosentvis andel av tips til servitøren.

[Gjest Løve66]

Akkurat det der med å dele restaurantregninger likt på alle som er med synes jeg ikke alltid er en "grei" løsning. Har man spist/drukket omtrent det samme så er det selvsagt helt ok, men noen ganger er det stor forskjell på hva man har spist/drukket + at det kan være stor forskjell på hvor god råd den enkelte har. Det blir da urimelig at de som har valgt en rimelig meny enten pga. dårlig råd eller at vedk. rett og slett ikke har lyst på noe annet skal finansiere de som vil meske seg noe mer.

F.eks. påløper det ganske så mange ekstra kroner dersom man skal ha forrett og dessert i tillegg til middag når man er ute. Skal man ha vin, kaffe og konjakk også - ja, så vi vet vi alle at det rusler en del flere kroner. Jeg har flere ganger opplevd å være ute med noen hvor jeg vet at flere av de som er med velger å stå over både forrett, dessert og ekstra drikke nettopp fordi de synes det blir for dyrt. Da krymper jeg meg når den som har hivd innpå mest av alle foreslår å dele likt.

Selv er jeg blant de som ofte ligger midt på treet hva mat og drikke gjelder og synes en lik deling ofte er greit, men jeg er alltid bevisst på om noen av de som er med spiser/drikker klart mindre enn de andre for da synes jeg ikke at de skal betale for flere enn seg selv. Jeg vet også at for disse er det ikke så lett å si fra selv - det er lettere for oss som selv har spist/drukket mer at det ikke er rimelig at de skal betale det. Jeg tenker ikke her på forskjeller på 20-30 kroner, men kanskje flere hundre.

Ellers så må jeg si at jeg også kjenner noen av den gjerrige typen som flere av dere kommer med eksempler på. Og de irriterer meg noen ganger.... Skal gjerne fortelle om igjen og om igjen hvor dårlig råd de har og hvor mye alt koster. Også sitter vi der og alle vet veldig godt at de faktisk tjener riktig så bra... Fin bil, fint hus, fine klær, gode jobber.... De kan la seg spandere på en hel kveld og de sier ja takk til hver eneste middagsinvitasjon, men tilbyr de seg å spandere noe tilbake eller selv invitere til selskap??

Og; har dere lagt merke til hvordan noen hiver innpå og forsyner seg med begge hender når ting er gratis?? Blir helt flau noen ganger.

[Rødtoppen86]

Kjenner noen slike ja. Folk som har god økonomi, men aldri gidder å være med på noe som helst. Man må nærmest tvinge dem med på noe hvis det koster noen kroner.

Rart hvordan man selv som har mindre penger klarer det, men ikke den med god råd.

Vet ikke hvor mange ganger jeg og min samboer har spurt om et vennepar vil være med på ferie, men neida det går ikke. Har ikke råd, vil ikke dit, orker ikke... Neste uke har denne "karen" kjøpt seg nye ting for flerfoldige tusen.

Er så irriterende når folk ikke vil være med på noe som av og til koster litt, og så går de å bruker masse penger på noe annet. Har vel muligens noe med prioriteringer å gjøre.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg kan godt bruke kalkulatoren på mobilen for å regne ut min andel av restaurantregningen, men det er fordi jeg er ELENDIG i hoderegning, ikke fordi jeg er opptatt av kroner og øre. Jeg tipser alltid, og jeg regner altså over for å være sikker på at jeg ikke betaler for lite.

Disse gjerrige, vi hadde jo ikke visst at de var gjerrige hvis de ikke stadig tøt om hvor dyrt alt er, forsøkte å snylte på andre og grabbet til seg med begge hender når noe er gratis. Jeg kjenner en som stadig snakker om dette, og som begynner "historien" med "ikke fordi jeg er gjerrig altså men er det virkelig rettferdig at ...". Grrr ... Vedkommende skulle hørt seg selv. Spesielt ille synes vedkommende det er hvis en eller annen kan se ut til å kanskje få noe gratis som de selv må betale for ... oi oi oi ... "ikke fordi jeg er gjerrig altså men ..."

[Gjest Miley]

Husker en middag for en stund siden hvor jeg gjorde det på den måten, og to av de andre gjorde det samme. Da den fjerde skulle regne over, så tok hun summen på regningen, trakk fra det vi andre hadde betalt og betalte mellomlegget (tror det ble kr 50,- for full middag med vin, og sånt irriterer folk kraftig og er nærmest sykelig gjerrighet).

Slike mennesker er grusomme. De skulle hatt deng.

Det er stor forskjell på å være gjerrig og sparsommelig. Jeg og må spare inn litt nå og da, men gjerrig er jeg ikke.

[Gjest Gjest]

Vet ikke hvor mange ganger jeg og min samboer har spurt om et vennepar vil være med på ferie, men neida det går ikke. Har ikke råd, vil ikke dit, orker ikke... Neste uke har denne "karen" kjøpt seg nye ting for flerfoldige tusen.

Er så irriterende når folk ikke vil være med på noe som av og til koster litt, og så går de å bruker masse penger på noe annet. Har vel muligens noe med prioriteringer å gjøre.

Det kan ha å gjøre med at de eller en av dem ikke liker å reise også da. Å si at man ikke har råd er jo dumt når man åpenbart har penger, men det er ikke alltid man føler for å komme med dem hele og fulle sannheten, da det f eks kan ha med angst å gjøre, eller at man kanskje tenker at man ikke ville trivdes med å reise med de og de vennene (pga reisemål, prioriteringer osv). Man "skal" liksom like å reise, men jeg kjenner flere som ikke er glad i det og sliter med å nyte ferien på nye steder - og jeg tror noen oppfatter det som litt pinglete og "tabu". Men gjerrig er det ikke

Folk prioriterer veldig forskjellig, og jeg synes ikke det er gjerrig å la være å bruke penger på reise, oppussing etc selv om man forsåvidt har råd. Men det er gjerrig å prøve å få andre til å betale mer enn en selv, å forsyne seg grådig når noe er gratis (særlig om man er av typen som alltid velger vann og billigste meny når man må betale...), og jeg kan ikke helt se behovet for å finregne på hver krone på restaurant, eller gleden i å alltid velge billigste alternativ selv når man har mest lyst på - og råd til - noe annet. Det morsomste eksemplet var en jeg delte kjøkken med en gang - h*n brukte konsekvent andres brød, melk og smør, stjal til og med råvarer til middag fra andres hyller, og "bidro" kun med fellesmiddag av gratis ting fra hagen... Typen som kjøper to øl til fest, og lever godt på å bomme øl resten av kvelden, er definitivt gjerrig, men man er ikke gjerrig om man faktisk drikker bare to øl.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det er kulturforskjeller også, synes dette med å sitte med kalkulator på restaurant er vanligere i Oslo enn nordpå. Nå har jeg ikke reist så mye ellers i landet da..., men er vant til hjemmefra (Tromsø) at det går litt på omgang hvem som betaler, eller at man sponser litt venner som har det trangt. Og det er normalt hjemme å ta med vin på besøk til andre, som settes fram til alle, mens i Oslo har jeg opplevd at folk går på besøk med private drikkevarer som de sitter og ruger på under bordet...

[Gjest Gjest]

Akkurat det der med å regne ut hvem som skal betale hva på restaurant , trodde jeg var ganske vanlig jeg da .

Hvordan gjør dere det dere som ikke regner over regninga , deler på 2 eller noe sånt ?

Syntes ikke noe om det heller , hvis man feks har dyrere spisevaner enn de man spiser sammen med , føler jeg feks at jeg da ikke kan bestille alt det jeg vil , siden de vi da spiser sammen med vil måtte betale mer enn sin del .

Det er som regel de gjerrige som insisterer på å dele regniingen likt, siden de har valgt dyre retter og gjerne ser at folk med dårligere råd tar en del av deres regning også.

På restaurant synes jeg regelen bør være at hver betaler det man bestiller. Ellers blir det umulig for folk med dårlig råd (og sunn fornuft) å vanke sammen med folk som har enten har dyrere vaner eller bare er for dumme til å regne ut hva de har bestilt.

[Gjest Løve66]

Og når vi nå først er godt inne i restaurantregninger her.....Kom på en ting jeg har opplevd et par ganger; vi sitter en gjeng og skal gjøre opp regningen, alle legger sin del i potten inkl. en god slump driks, så plutselig er det en som ikke har cash og skal ta alt på sitt kort. Helt greit det, men er det ikke da en smule frekt å justere driksen kraftig ned for deretter å innkassere all cashen selv........???

[Gjest Gjest]

Jeg kan godt bruke kalkulatoren på mobilen for å regne ut min andel av restaurantregningen, men det er fordi jeg er ELENDIG i hoderegning, ikke fordi jeg er opptatt av kroner og øre. Jeg tipser alltid, og jeg regner altså over for å være sikker på at jeg ikke betaler for lite.

Du er nok absolutt i "faresonen" for å bli en "versting". Kalkulatorer høre ikke hjemme på et restaurant-bord blant venner. Å dele likt kan aldri bli så galt, og jeg har faktisk opplevd at oppegående folk selv tar ansvar hvis de har spist/drukket mer enn gjennomsnittet rundt bordet, og "pokker på" at de skal betale en hundrings eller to mer enn de andre.