Alle med celleforandringer som er konisert LES DETTE

[Gjest Gjest_Jorunn_*]

Hei alle sammen.

Det er med tungt hjerte jeg skriver dette. Og det er slett ikke for å skremme noen av dere, men kanskje jeg med dette kan prøve å redde noen små menneskebarn.

Den 25 juli i år fødte jeg min kjære umistelige lillegutt Gudmund. Han fikk være hos oss i 1 time 40 minutter. Han var min førstefødte.

Jeg har fått opplevd morskjærligheten, jeg har blitt mor....men lillegutten min er ikke her hos meg. Han hviler nå ved siden av bestemor på kirkegården....

Det er bare helt ufattelig....

lille Gudmund ble født i uke 22+2. Da hadde jeg kjent liv siden uke 17. Så fin og stolt jeg var av magen min og den lile gutten inni der......

Jeg fikk påvist celleforandringer i fjor høst. Ble konisert januar i år. Gravid like etterpå. Leste en del om konisering og fortidligfødsler på nettet. Snakket mye med lege om dette, men de fleste gynekologer påsto det ikke var behov for ekstra ul. Jeg fikk et par ekstra, men det var tidlig i svangerskapet.

Faren er jo når barnet begynner å bli tung og stort. Jeg mistet helt plutselig alt fostervannet i uke 21+6, altså 3 dager før jeg fødte.

Merker jeg ikke klarer å skrive så mye om dette, det er så sårt for meg. Å miste et barn, så helt perfekt, alt ferdig, skulle bare vokse.....det er så vondt.

I ettertid viser det seg nå at jeg sannsynligvis har svak livmorhals.......

Er du konisert, så stå på dine krav å få innvendig ul ofte, annenhver/hver uke. Kontakt spesialister, få cerlage, antibiotika.......

Det er mange forhåndsregler man absolutt skal ta som sykemeld, unngå løft,sex osv...osv....

Ikke tro at almennlegen har så mye kunnskap om konisering og graviditeter, tro heller ikke på gynekologer som ikke vil gi deg spesiell oppfølging.

Det går så bra, mange gravide som er konisert fikk jeg høre.....

Det er rett og slett ikke nokk kunnskap.....

Etter jeg mistet min lille engel har jeg kommet i kontakt med flere som har mistet grunnet svak/kort livmorhals.

Kjære dere alle....Jeg vil ikke skremme dere, jeg vil bare informere dere alle om at dere må søke hjelp. For de fleste som er koniserte går nok svangerskapet bra, det er det vel ingen tvil om......men jeg fikk altså en annen erfaring....

Alt jeg kan gjøre for lille babyen min nå er å pynte graven hans....det gjør godt, samtidig som der er vanvittig vondt.

Jeg håper historien om meg og min lille englegutt Gudmund kan berge noen andre små barn.

Jeg ønsker dere alle alt godt!!!!!!

Ps. lurer dere på noe ang. konisering/fostervann..bare spør!!!

[Mrs B]

Uff dette vat trist å lese, føler så inderlig med dere. Har ikke celleforandringer selv, men syns det er flott at du vil hjelpe andre. Mange tanker og klemmer til dere

[Gjest Gjest_Tulla_*]

Forhåpentligvis vil det du skriver nå være til hjelp for noen andre en gang!

Får håpe du kan oppleve den kjærligheten igjen, og at alt går bra