Søsteren hans hater meg...

[Teene]

jeg er ei jente på 23 år som har vært sammen men "mannen i mitt liv" i 3 år nå...Vi har en kjempe herlig jente på 2 år og har det veldig bra sammen....Men livet mitt har ikke akuratt vært problemfritt slik at jeg pådro meg både svangerskap og fødseldepresjon....Vi jobbet hardt og fikk hjelp, men etter 1 og et halvt år orket ikke samboern min mer og vi tok en pause...dette skjedde i januar..vi har hele tiden vært gode venner og hatt god kontakt.Og i våres var vi nesten sammen igjen...men det synes ikke søsteren hans noe om..HUn har hele tiden vært avvisende mot meg og unngått en hver samtale eller kontakt...Bror og søster har heller ikke noe bra kontakt og sånn har det vært i laaang tid...før jeg kom inn i bildet.Uansett...hun klarte å ødelegge det vi var på vei til å finne igjen i våres pga "slemme" meldinger og sinna telefonsamtaler..

Nå er vi på veldig god vei igjen og hun benekter seg ikke...Hun sitter å sutrer i telefonen og blander inn både den ene og den andre...sender teite meldingeer og ja..i det hele tatt..vi er nå blitt sammen igjen og jeg driver i skrivende stund å flytter hjem til mann og barn..vi har det helt fantastisk sammen men noen må bare prøve å ødelegge hele tiden..Samboern min har sagt at han ikke gidder dette mer og er vel mer eller mindre lei hele kjærringa...men det har han sagt før og da valgte han henne..er redd for å miste familien min igjen og lurer på hva jeg skal gjøre...trenger litt sympati..syns detta er urettferdig:(

[Gjest ingen]

Høres ikke lett ut nei

Hun har ingen rett til å ødelegge for dere. Har dere sakket med henne om det? Si ifra at dere ikke er inntressert i høre på idiotien hennes.

Det er viktig at dere ikke blir sinte på hverandre pga dette.

[Teene]

Vi har prøvd å prate med hu,men hu vil ikke prate med meg...så da blir det samboen min som gjør det...og han er jo da godt plassert mellom barken og veden...det er ikke lett for han heller...spesielt ikke fordi moren dems ofte tar søstern sin side...Vi prøver å ikke diskutere det så mye, for jeg kan bli ille irritert og det ødelegger bare for oss...så jeg velger vel egentlig at han skal få løse dette slik han vil..det er jo hannes familie så det er opp til han hva han vil gjøre...men det er ikke noe morro å være i denna situasjonen..føler meg ganske alene egentlig..

[Kontormus]

Hvordan har konflikten oppstått da?

I min verden skal man ha gjort fryktelig mye galt hvis jeg stiller ultimatet til min søster om å velge mellom meg og sin partner (eller faren til sine barn).

[Teene]

Hvordan har konflikten oppstått da?

I min verden skal man ha gjort fryktelig mye galt hvis jeg stiller ultimatet til min søster om å velge mellom meg og sin partner (eller faren til sine barn).

aner egentlig ikke...hun har bare aldri likt meg..

Alle vet jo at vi hadde det vanskelig den perioden jeg var syk,men det var vi da to om å ha...bare at ingen ville høre min side av saken..

Hun syns ikke vi burde være sammen fordi vi hadde det vanskelig sist...altså trur hun ikke ting kan forandre seg...og nekter å tru det vi og andre(som faktisk har vært mye sammen med oss og har sett det med egne øyne) forteller henne...

[Sekretæren]

På hvilken måte har dere tatt dette opp med henne?

[Kontormus]

Uansett så er det hans valg hvordan han vil forvalte de erfaringene dere har gjort. Og så får familie respektere det hvis man ønsker å prøve og holde sammen.

Da får man heller bære over med noe skepsis fra hans nærmeste, og hvis dere har en fremtid sammen kommer den til å bli gjort til skamme med tiden.

Men det er kanskje smart og legge seg flat for de feilene en har gjort, da er det ikke fullt så lett og være fiendtlig innstilt. Og jeg tror jeg hadde prøvd å ikke bli så provosert av utspillene deres, holdt meg så godt jeg kunne på matta for ikke å si eller gjøre noe som kan oppfattes som ondsinnet eller provoserende.

Noen kaller det å svelge kameler, å etter som årene går blir det lettere!

[Teene]

siden jeg ikke vil "blande meg" så mye er det samboern min som har prata med henne på telefon...jeg har ikke sagt noenting til henne annet en en melding på telefon hvor jeg spurte om vi kunne ta en prat en dag....da fikk jeg til svar at det ville hu ikke...kanskje senere...

[Sekretæren]

Ok. Ja, det er ikke noe tvil om hvem som er den urimelige her, men som Kontormus sier; det er større sjangs for at det løser seg hvis du svelger noen kameler og tar det derfra. Høres hvertfall ikke ut som om søsteren noensinne kommer til å gjøre det. Be the better part.

Lykke til

[Teene]

Uansett så er det hans valg hvordan han vil forvalte de erfaringene dere har gjort. Og så får familie respektere det hvis man ønsker å prøve og holde sammen.

Da får man heller bære over med noe skepsis fra hans nærmeste, og hvis dere har en fremtid sammen kommer den til å bli gjort til skamme med tiden.

Men det er kanskje smart og legge seg flat for de feilene en har gjort, da er det ikke fullt så lett og være fiendtlig innstilt. Og jeg tror jeg hadde prøvd å ikke bli så provosert av utspillene deres, holdt meg så godt jeg kunne på matta for ikke å si eller gjøre noe som kan oppfattes som ondsinnet eller provoserende.

Noen kaller det å svelge kameler, å etter som årene går blir det lettere!

Høres ut som en god løsning...har faktisk lagt meg helt flat og tatt på meg alt ansvaret...men noen syns visst det er greit å tråkke på en som ligger nede..blir selvfølgelig provosert men viser det ikke til noen andre en ei venninne...vil ikke risekere at noe går galt i forholdet nå...prøver å holde meg i skinnet og la dem styre sitt løp...ser også det at jo mer hu holder på jo lenger unna broren sin kommer hun..så det blir litt ris til egen bak dette her...alt er opp til han og jeg prøver å ikke vri han i noen retning..dette er hans valg...det et nettopp det som gjør det litt skummelt...tenk om han ikke velger meg og dattra våres..

[Teene]

tusen takk for all hjelp;)

[Kontormus]

Hvis du føler at de behandler deg dårlig mens du er i en vanskelig eller sårbar situasjon, så hev deg over det! Du har alt å vinne på det.

Det kan synes som om du er på vei i riktig retning ved å ta initiativ til å snakke om ting som har skjedd. Om søsteren inntil videre avslår, så har du hvertfall gjort det som man kan forvente av deg.

Om din partner skulle vise seg og velge deg bort fordi han lar seg presse av mor og søster, ja da er han en dott!! Har dere barn sammen, så er det vel deres situasjon som er det viktigste her, og ikke hva hans familie synes mene om deg.

Dette var kanskje vel mye rene ord for penga, men ta det for det det er, et velmenende råd fra en fremmed.

[Teene]

takker;) kan være ekstremt sta så har jeg bestemt meg for å beholde familien min så... skal nok bevise at vi kan!

Får bare holde meg fast å håpe det blir bedre etterhvert;)