Vil gå fra mannen min, men er økonomisk avhengig av han

[Gjest Dumma]

Hei

Håper noen kan hjelpe meg. Eller bare trøste meg litt.

Er en kvinne på 29 år, jeg har vært gift med min man i 10 år (fra jeg var 19)

Vi har tre barn på 6, 4 og 1,5 år.

Jeg traff han da jeg var 18 år gammel, hadde bestemt meg for å begynne på et Sminke og kosmetikk studie/kurs som varte 1 år, men vi giftet oss og jeg droppet hele utdannelsen. (ikke det at det var så veldig ti utdannelse)

Jeg var ikke så smart i min ungdum. Gikk rett inn i rollen som kone.

Min man eier et advokat firma og tjener veldig godt. Han har alltid stått for inntekten i familien. Men ha er meg utro.

Så jeg orker ikke mer. jeg har atl tillgitt han to ganger, men nå orker jeg ikke mer.

Hvordan kommer jeg meg ut av dette. Han er meget kontrolerende og kommer ikke til å gjøre en skilsmisse lett for meg. Han vet ikke at jeg tenker på det en gang.

Jeg har ingen utdannelse, aldri jobbet en dag i mitt liv. Alt jeg har er mine 3 barn (som jeg er meget stolt av).

Er så redd for at dete skal bli vannskelig for barna mine. For tro meg min man kommer til å bruke alt han kan mot meg.

Håper noen kan gi meg noen råd om hva jeg kan gjøre. Kanskje er det beste å bare bli her jeg er til barna er større??

[Gjest Portis]

Du vil klare deg

Du vil kanskje ikke ha samme standard som det du har i dag, men du vil absolutt klare deg

Har ikke så mye å si som kanskje kan hjelpe deg, ville bare si at ingenting er umulig.

[Duracella]

Du hadde absolutt ikke hatt vondt av å komme deg ut i jobb og bli mer selvstendig uansett. Så du får det sikkert vondere om du blir hos mannen din.

Lykke til!

Endret 25. september 2008 av Duracella

[Gjest Gjest]

Jeg tror heller ikke han vil gjöre det enkelt for deg i og med at han eier ett advokat firma, men jeg tror du har loven på din side i denne situasjonen siden at det var han som var utro.

Så jeg tror nok at du lett kan vinne om det blir en sak av det, du har jo også staten norge på din side i denne saken. å du kommer nok til å klare deg ökonomisk også,

Jeg synes du skal være sterk nå, å ikke la han dra deg ned, her er det han som har gjort feil, slettes ikke du!

Stå på å vær sterk! du klarer deg nok skal du se!

[Gjest regine ii]

Dersom du blir enslig forsørger så kan du få overgangsstønad. Det kan du få i inntil 3 år, når du bruker de årene på å ta en utdannelse.

Du kan også få støtte til barnetilsyn, dvs. at deler av barnehageutgiftene dekkes.

Du får barnetrygd for ett barn mer enn du har.

Du vil motta noe bidrag fra faren.

Det blir også et økonomisk oppgjør, og du skal ha din del av den formue/eiendeler dere har opparbeidet i ekteskapet.

Mao: du vil ikke stå på bar bakke om du går fra han.

Det du burde gjøre er å finne ut hvilke rettigheter du har. Ta i første omgang kontakt med NAV, og deretter kontakt en med juridisk ekspertise helst advokat som er ekspert på familierett.

Du har selv et ansvar for å sette deg inn i de reglene som gjelder ved en skilsmisse, slik at du sørger for at 1) ting går rett for seg og 2) du blir ikke lurt. Mannen din er advokat, og "kan" dermed mer enn deg - dette må du oppveie ved å skaffe deg egen juridisk bistand.

lykke til!

[Gjest regine ii]

Jeg tror heller ikke han vil gjöre det enkelt for deg i og med at han eier ett advokat firma, men jeg tror du har loven på din side i denne situasjonen siden at det var han som var utro.

Mannens utroskap har INGENTING å si i en skilsmisse situasjon/oppgjør. Det står ingenting i noen lov om at "den som har vært utro skal/må " det ene eller det andre.

Det blir ikke sak om skilsmisse i Norge - man skriver under på separasjonspapirene, også tar det ett år før man får skilsmisse. Alternativt - dersom den ene nekter å skrive under - bor man fra hverandre i to år (folkeregistrert forskjellig sted) og så vil man uansett få innvilget skilsmisse.

Ifht. hvem barna skal bo hos har heller ikke utroskap noe å si - det er ikke det som er avgjørende for om man er en god forelder eller ikke.

[Gjest Gjest]

Sjekk opp mulighetene for den utdannelsen igjen du, hvis du fortsatt har lyst! Ellers har du fått masse god informasjon her fra Regine. Lykke til

[Gjest Gjest_Molly_*]

men jeg tror du har loven på din side i denne situasjonen siden at det var han som var utro.

Det er ingenting i lovverket som gir deg flere rettigheter fordi han har vært utro!

Ønsker deg all mulig lykke til! Husk at det aldri er for sent å ta en utdannelse. Du kommer til å klare deg fint, det er jeg sikker på.

[Gjest Dumma]

Takker for alle svar.

Som dere skjønner så er jeg rådvill. Jeg skal ikke legge det under en stein at jeg har latt ting rusle å gå i alle disse årene. Mannen min har sørget for hus, bil, regninger alt som har med økonomien å gjøre.

Jeg har alltid fått det jeg har ville ha, så jeg har aldri brydd meg om økonomien. Jeg vet ikke engang hva han tar ut som lønn i året. Gud jeg er dum.

Men jeg har blitt mer voksen nå de siste årene å fått opp øynene. Derfor har ekteskapet vårt ikke gått bra. Han har alltid behandlet meg som en unge egentlig, nå som jeg tenker meg om. Han har alltid tatt alle besluttninger, noe jeg så på som en hærlig ting. Da kunne jeg konsentrere meg om huset og barna.

Nå har jeg jo skjønt hvor greit det har vært for han. Gudene vet hva annet jeg ikke er klarover når det kommer til denne mannen. Føler meg som en tust.

[Gjest Portis]

Du er ikke dum Ja kanskje du har tatt dumme beslutninger, men det gjör deg ikke til dum som person.

Det er nok mange som går i den fella, og det er klart at det er mye enklere når ting er slik.

Jeg lar også min kjäre ta seg av alt ökonomisk, jeg har ingen jobb (får litt egne penger da) og jeg syns faktisk det er deilig å bare tenke på husarbeide og slike ting. Men jeg passer på å vite hvor alle pengene går, jeg tar del i alt som har med regninger å gjöre selvom han står for jobben. Jeg passer på å ha en plattform for meg selv som gjör at jeg vet jeg klarer meg om det ikke går bra mellom oss.

Jeg regner med at dere har det ganske bra ökonomisk, og at dere bor ganske fint - og ikke ta det som en nedtur å måtte bo mer enkelt, å måtte planlegge innkjöp av mat osv, ta det heller som en utfordring du vokser på.

[Gjest Gjest]

Hei

Håper noen kan hjelpe meg. Eller bare trøste meg litt.

Er en kvinne på 29 år, jeg har vært gift med min man i 10 år (fra jeg var 19)

Vi har tre barn på 6, 4 og 1,5 år.

Jeg traff han da jeg var 18 år gammel, hadde bestemt meg for å begynne på et Sminke og kosmetikk studie/kurs som varte 1 år, men vi giftet oss og jeg droppet hele utdannelsen. (ikke det at det var så veldig ti utdannelse)

Jeg var ikke så smart i min ungdum. Gikk rett inn i rollen som kone.

Min man eier et advokat firma og tjener veldig godt. Han har alltid stått for inntekten i familien. Men ha er meg utro.

Så jeg orker ikke mer. jeg har atl tillgitt han to ganger, men nå orker jeg ikke mer.

Hvordan kommer jeg meg ut av dette. Han er meget kontrolerende og kommer ikke til å gjøre en skilsmisse lett for meg. Han vet ikke at jeg tenker på det en gang.

Jeg har ingen utdannelse, aldri jobbet en dag i mitt liv. Alt jeg har er mine 3 barn (som jeg er meget stolt av).

Er så redd for at dete skal bli vannskelig for barna mine. For tro meg min man kommer til å bruke alt han kan mot meg.

Håper noen kan gi meg noen råd om hva jeg kan gjøre. Kanskje er det beste å bare bli her jeg er til barna er større??

OK, så har du innsett at du ikke har tatt de beste valgene hittil. Men det er ikke for sent! Begynn nå, ta en utdanning og gjør noe for å komme dit du vil. Ingenting er gratis her i livet, du må jobbe og stå på for å få til noe. Moren min gjorde noe av det samme som deg. Hun var gift med pappa i 24 år, og jobbet nesten ingenting (hadde småjobber innimellom, fikk ikke lov av ham å jobbe fullt...). Så, da hun bestemte seg for å gå fra ham, måtte hun begynne på nytt. Nå er det 14 år siden de ble separert, og hun har siden da jobbet i samme firma. Begynte med å vaske der, og fikk etterhvert en kontorjobb. Hun har jobbet og stått på, og har nå nesten nedbetalt all gjeld på leiligheten sin. Du har skjønt at du må klare deg selv, som de fleste andre. Gjør noe med det nå, ta ansvar for ditt eget liv, bli voksen! For deg selv, og for barna dine. Ønsker deg all lykke til.

[Gjest Dumma]

Du er ikke dum Ja kanskje du har tatt dumme beslutninger, men det gjör deg ikke til dum som person.

Det er nok mange som går i den fella, og det er klart at det er mye enklere når ting er slik.

Jeg lar også min kjäre ta seg av alt ökonomisk, jeg har ingen jobb (får litt egne penger da) og jeg syns faktisk det er deilig å bare tenke på husarbeide og slike ting. Men jeg passer på å vite hvor alle pengene går, jeg tar del i alt som har med regninger å gjöre selvom han står for jobben. Jeg passer på å ha en plattform for meg selv som gjör at jeg vet jeg klarer meg om det ikke går bra mellom oss.

Jeg regner med at dere har det ganske bra ökonomisk, og at dere bor ganske fint - og ikke ta det som en nedtur å måtte bo mer enkelt, å måtte planlegge innkjöp av mat osv, ta det heller som en utfordring du vokser på.

For min del så er det ikke så farlig selvom jeg får en tran økonomi, så lenge jeg lever over. Men jeg tenker på barna. Og ja jeg vet, penger gjør ikke barn lykkelige, men det gjør ting så enklere for dem.

Er jeg egoistisk som ønsker å ta de bor fra det fine huset, dyre klær og leker, sikker fremmtid for skolegang og utdannelse. Jeg vet med ett faktum at hvis jegg først få igjennom en skillsmisse så kommer han ikke til å bli noe mer en en vag helge pappa. Han er snill med barna, men han jobber 24 timer i døgnet, og lever for dette. Derfor er det alltid jeg som har vært mest i barnas liv.

Barna er meget lykkelige sånn som vi har det nå. De har mamma hjemme, pappa er det kjempe stas med når han kommer inn døren etter jobb, de lever godt med en sikker fremtid.

Føler meg så delt og usikker.

[Gjest Gjest_Kula_*]

Dersom du blir enslig forsørger så kan du få overgangsstønad. Det kan du få i inntil 3 år, når du bruker de årene på å ta en utdannelse.

Du kan også få støtte til barnetilsyn, dvs. at deler av barnehageutgiftene dekkes.

Du får barnetrygd for ett barn mer enn du har.

Du vil motta noe bidrag fra faren.

Det blir også et økonomisk oppgjør, og du skal ha din del av den formue/eiendeler dere har opparbeidet i ekteskapet.

Mao: du vil ikke stå på bar bakke om du går fra han.

Det du burde gjøre er å finne ut hvilke rettigheter du har. Ta i første omgang kontakt med NAV, og deretter kontakt en med juridisk ekspertise helst advokat som er ekspert på familierett.

Du har selv et ansvar for å sette deg inn i de reglene som gjelder ved en skilsmisse, slik at du sørger for at 1) ting går rett for seg og 2) du blir ikke lurt. Mannen din er advokat, og "kan" dermed mer enn deg - dette må du oppveie ved å skaffe deg egen juridisk bistand.

lykke til!

Ehhh hallo???

At hun vil gå ifra mannen sin betyr da ikke automatisk at hun får ta med seg barna? Det kan godt hende at han får foreldreretten og hovedomsorgen.

[Gjest Dumma]

OK, så har du innsett at du ikke har tatt de beste valgene hittil. Men det er ikke for sent! Begynn nå, ta en utdanning og gjør noe for å komme dit du vil. Ingenting er gratis her i livet, du må jobbe og stå på for å få til noe. Moren min gjorde noe av det samme som deg. Hun var gift med pappa i 24 år, og jobbet nesten ingenting (hadde småjobber innimellom, fikk ikke lov av ham å jobbe fullt...). Så, da hun bestemte seg for å gå fra ham, måtte hun begynne på nytt. Nå er det 14 år siden de ble separert, og hun har siden da jobbet i samme firma. Begynte med å vaske der, og fikk etterhvert en kontorjobb. Hun har jobbet og stått på, og har nå nesten nedbetalt all gjeld på leiligheten sin. Du har skjønt at du må klare deg selv, som de fleste andre. Gjør noe med det nå, ta ansvar for ditt eget liv, bli voksen! For deg selv, og for barna dine. Ønsker deg all lykke til.

Huff føler meg så teit når jeg får sånne svar. DET ER IKKE NOE GALT MED SVARET. Det er nok mye rett i det, derfor jeg føler meg truffet sikkert. Har nok staggnert litt på voksen planet. Har lissom bare levd for barna jeg.

[Gjest Portis]

Uff, jeg forstår jo dilemmaet ditt når det gjelder barna.

[Gjest Gjest_Lykkelig_*]

1. Få deg en utdannelse

2. Spar penger

3. Skaff deg et nettverk

Dette gjør at du har et utgangspunkt som gjør at du får større selvtillit og større firhet når du går ifra ham slik at du virkelig kan stå på egne bein!

[Gjest Dumma]

Uff, jeg forstår jo dilemmaet ditt når det gjelder barna.

Det er det som er værst. Vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Hva som er i barnas beste er kanskje ikke det beste for meg.

Føler meg så utrolig liten nå som jeg sitter her og vneter på at han skal komme hjem. 3 ganger har han vært utro. Som om jeg ikke betyr noe. Mulig jeg ikke gjør det heller. Jeg fortjener ikke å ha det sånn.

Men mine barn sykke skal komme først. Jeg satte de til værden og med det så er jeg pliktik til å sette deres lykke før min.

Men 100% sikker på hva som kommer til å gjøre de lykkelige er jeg ikke.

[Gjest Gjest]

Ehh, dette vet jeg egentlig ikke noe om, men har du ikke krav på halve formuen hans eller noe sånt når dere skiller dere? Eller er det bare når kjendiser skiller seg det er sånn? Du skal jo ha en kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste alle de årene du har gått hjemme med barna. Hvis du får foreldreretten over barna, er det vel naturlig at du beholder huset også? Vil tro at du kan melke ham for ganske mange penger, slik at du har til det du trenger i overgangsperioden mens du etablerer deg i en jobb.

[Gjest Talula]

Ehh, dette vet jeg egentlig ikke noe om, men har du ikke krav på halve formuen hans eller noe sånt når dere skiller dere? Eller er det bare når kjendiser skiller seg det er sånn? Du skal jo ha en kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste alle de årene du har gått hjemme med barna. Hvis du får foreldreretten over barna, er det vel naturlig at du beholder huset også? Vil tro at du kan melke ham for ganske mange penger, slik at du har til det du trenger i overgangsperioden mens du etablerer deg i en jobb.

Hun har nok ikke uten videre krav på halvparten, men hun kan ha krav på en del siden hun har vært hjemme med barna og styrt deres felles hjem i mange år. Det man ser på da er om hun ved sitt arbeid har bidratt til deres felles formue, noe det sikkert kan være verdt å få en advokat til å vurdere. Det er ikke slik at man har krav på noen kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste.

[Gjest Dumma]

Ehh, dette vet jeg egentlig ikke noe om, men har du ikke krav på halve formuen hans eller noe sånt når dere skiller dere? Eller er det bare når kjendiser skiller seg det er sånn? Du skal jo ha en kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste alle de årene du har gått hjemme med barna. Hvis du får foreldreretten over barna, er det vel naturlig at du beholder huset også? Vil tro at du kan melke ham for ganske mange penger, slik at du har til det du trenger i overgangsperioden mens du etablerer deg i en jobb.

Dette vet jeg ikke noe om. Vi har ekteskaps kontrakt, men det er 10 år siden jeg skrev under på den så jeg husker ikke hva den inneholdt. Men jeg er ganske sikker på at utifra den så har jeg ikke rett på noe av advokatfirmaets verdi, hvis du skjønner. Er ikke helt sikker på hva det innebære for alt vi eier kommer jo fra penger fra dette firmaet.

Huset kan jeg bare glemme å beholdet. Aldri om jeg alene har råd til å holde noe sånt.