Er dere et ungt par?Hva gjør dere sammen hjemme?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Etter litt tankegang i forhold til mitt eget forhold på hjemmebane undres jeg om hvordan andre har det. vi er et ungt par, midten av tyveårene som bor sammen og har bodd sammen lenge. Vi har en leiligheten hvorav han har eget "lekerom" i form av playstation, xbox og lerret på vegg. Han tilbringer all tid her! Jeg har tven i stua og er en lystig tvtitter og får med meg "såpeseriene" mine. Jeg hater spill og han hater mine serier. Her er dagen:

han kommer rett hjem fra jobb, sliten og lei og er jeg hjemme så kommer han bort til meg gir meg et kyss, spør om det går bra og forsvinner opp på rommet sitt. Og der blir han. Snakker med kameratene "live" over spillet og ler og hoyer og koser seg til det blir sent på natten, da slår han av og legger seg.

Om jeg ikke er hjemme når han kommer hjem, finner jeg han på rommet sitt. Skal det snakkes om noe må jeg sette meg ned der og rive han vekk fra spillet.

Kvelden utarter seg nemlig slikt, han foran spillet og jeg enten foran tvn eller kjeder meg dønn i hjel fordi jeg sitter i stua alene og ikke har noe å gjøre. Mens han spiller. Det hender jeg setter meg oppe hos han, men han spiller og skravler i vei med venna og enser knapt nok at jeg er der. Lager jeg mat til oss, må jeg rope på han hundre ganger og får alltid "vent" som svar fordi han må gjøre seg ferdig med spillet før han kan komme.Han kommer alltid for sent til middagen!!! Utrolig irriterende.

Det lille vi ser hverandre er de to minuttene han kommer inn døren, og de to minuttene før vi sovner ( om jeg er så heldig å får han i seng samtidig med meg)

Er ikke dette litt spesielt? jeg ga uttrykk for at jeg syens det er litt kjedlig her i går, men han sier at han vil ikke se på seriene mine og at det ikke er noe annet vi kan finne på sammen heller. Vi har ikke noe å gjøre sammen. hv gjør andre sammen? Han sa at han skulle ha en spillfri kveld idag, jeg kom hjem og fant han der oppe. Lagde mat og han ble sittende nede litt på trass, fordi han hadde lovet meg. han sukket og stønnet og venna ringte og spurte hvor det ble av han på "live" så det endte med at jeg ba han gå opp og "leke" seg, da ble han fort borte gitt. og siden har jeg ikke sett han..hører han bare hoier seg der oppe mens jeg sitter her og kjder meg...

[Gjest Wind]

Her lager vi mat sammen, ser tv eller film, sitter foran hver vår pc, gjør skolearbeid, spiller sammen, hopper i høyet (ja, sammen, ja ), og slike ting. Av og til drar vi på kino eller ut for å spise. Jeg tror du burde ta en skikkelig alvorsprat med ham. Det er jo ikke slik at selv om han sitter nede med deg så betyr det at dere må gjøre noe han misliker, og omvendt. Det hørtes skrekkelig stusselig ut, det der. :S

[Gjest Gjest]

Det der går jo ikke an.

Dere må finne på noe sammen, hvorfor ellers bor dere sammen og er kjærester?

[Gjest Gjest]

Få han til å tenke seg om, han innser kanskje ikke at det er så viktig som det er. Du kan jo spørre han hvorfor han er sammen med deg, hvordan han forestiller seg hverdagen om f.eks 2 år osv.

[Gjest Gjest_gjest_*]

ja det lurer jeg også på... Skjønner ikke helt poenget med å bo sammen jeg, når man ikke er sammen. hvorfor er vi kjærester da?

Litt ivrig ble jeg nå, så jeg dura opp med en litt sur tone om at han skulle spørre ut venna sine om hva DEM gjør sammen samboeren sin på kveldstid. Han tok omtrent ikke hintet. Han svarte: "la meg spille en halvtime til da" også ble han sur!

Han blir sur fordi jeg spør om vi kan være sammen. Og jeg gidder jo ikke sitte smmen han fordi jeg TVINGER han og han aller mest vil spille. Hvor koslig selskap er det?

Tror feilen ligger i at vi ikke har noe ågjøre sammen. Jeg liker ikke spille hans spill, han liker ikke seriene min, ikke har vi lik filmsmak og hva anna finner man på da???

[Gjest Gjest_gjest_*]

jeg svarte med at jeg gidder faen meg ikke sitte å "vente" på at du skal ville være sammen meg, så spill så mye du vil, så lokket jeg døren og gikk. Og tror du ikke den dumme kua sitter der og spiller enda. Jeg gir han den halvtimen han sa, og skjer det ikke noe da så blir det månelyst her..

[Caramela]

Tror feilen ligger i at vi ikke har noe ågjøre sammen. Jeg liker ikke spille hans spill, han liker ikke seriene min, ikke har vi lik filmsmak og hva anna finner man på da???

Kom fram til noe dere begge liker, en eller annen aktivitet som gjør at dere i det minste har en kveld i uken sammen. Livet har mer å by på enn tv-serier og spill!

Endret 24. september 2008 av Caramela

[Gjest Wind]

Det er ganske tydelig at han ikke forstår problemet. Du må nok riste skikkelig opp i ham for å banke det inn i skallen. Men kanskje ikke gjør det slik at han føler at det bare er hans feil. Folk pleier å bli vrange av sånt.

[Gjest Gjest_gjest_*]

månelyst ble det.

jeg overhørte at han sa "jeg gir meg OGSÅ" altså, ga venna seg så han ga seg og. Han kom ned og lurte på hva jeg drev med. jeg spurte han om de ga seg oghan sa :nei ville heller være med deg. Men dengang ei...

Så forklarte jeg han problemet og han klikker i vinkel. Spør meg ut hva VI skal gjøre sammen. Jeg forklarer han at det må ofres litt p åbegge sider og at jeg ikke vet. Da sier han: du får gjøre som du vil. Som om jeg skal vurdere forholdet mitt pga dette? Jeg svarte med at det er jo ikke jeg alene som skal gi svar på spm, men oss sammen. Jeg forklarte at venner og familie og mor og far fint kllarer å finne på ting sammen. Han svarte med at de er eldre og at vi er unge. vi har dårlig råd siden vi er studenter og kan ikke gå ut hver kveld. Men alle går da ikke ut hver kveld heller...Flotters, han sier at jeg krever for mye oppmerksomhet og at jeg er for bortskjemt! Synes virkelig ikke jeg krever for mye oppmerksomhet. Er det å kreve for mye oppmerksomet, når han er hjemme og kun spiller og er ute hver eneste helg med vennene. Kan faktisk ikke huske sist vi gjorde noe sammen jeg. Og det besvarer han med at vi ikke har råd og ikke liker de smme tingene. ..

Han klikka i vinkel, sa at jeg hadde et luksusproblem og krever for mye også gikk han!

[Gjest Gjest_gjest_*]

Det er ganske tydelig at han ikke forstår problemet. Du må nok riste skikkelig opp i ham for å banke det inn i skallen. Men kanskje ikke gjør det slik at han føler at det bare er hans feil. Folk pleier å bli vrange av sånt.

Nytter tydligvis ikke å diskutere med han for han blir så sint og går sin vei.

Jeg tok på meg min side også i det jeg sa at jeg vet heller ikke hva vi kan finne på og krever heller ikke at han skal se på seriene mine... Så hele feilen fikk han ikke.

[Gjest Gjest]

mmmm....hva med og finne seg en ny type som er litt eldre i hodet?og viser at han bryr seg om deg og vil være sammen med deg.sorry,men redd du kaster bort tia di her,hvis du ikke godtar det som det er idag.

[Gjest Wind]

Nytter tydligvis ikke å diskutere med han for han blir så sint og går sin vei.

Jeg tok på meg min side også i det jeg sa at jeg vet heller ikke hva vi kan finne på og krever heller ikke at han skal se på seriene mine... Så hele feilen fikk han ikke.

Vel.. Du må finne ut av dette. Vil du leve slik? Med en mann (gutt?) som ikke gir deg oppmerksomhet osv, som gjesten over her sier, eller vil du fortsette slik det er nå? Evt må du finne ut noe som gir ham en skikkelig vekker. For meg hadde dette vært uholdbart. Hva er vitsen med å være kjærester og til og med bo sammen hvis man aldri finner på noe, og bare sitter på hvert sitt rom?

[angeleyes]

Jeg og kjæresten bor ikke sammen, men svarer likevel.

Han er veldig glad i å spille, men skjønner det veldig godt hvis jeg vil vi skal finne på noe sammen. I det siste har han faktisk spilt mye mindre enn han gjorde før. *bank i bordet*.

Vi pleier å gå på kino, se en film, kose og ha sex, bare sitte å prate, gå en tur og slike ting. Man trenger å være sammen hvis man skal være kjærester. Dere trenger jo ikke hele tiden å finne på noe spesielt heller da. Kan dere ikke prøve å sette av i alle fall en kveld i uken til dere? Så kan dere for eksempel lage en god middag og sette dere ned å prate litt? Er ikke mer som skal til.

[Gjest Gjest_gjest_*]

ja jeg har tenkt tanken... men så begynner jeg å lure, er det jeg som er overdramatisk??? Er det eg som krever for mye? Finnes det faktisk gutter som overdøser oss med oppmerksomhet, som vil sitte å bare skravle og slappe av i sofaen, finnes de guttene med de egenskapene jeg søker her eller er det bare en drøm jeg har???

Tanken har slått meg flere ganger, men så er jeg redd for at jeg overdramatiserer det så mye. Men det er så mye i tillegg til dette som jeg også kikker på... Men der igjen, jeg er kanskje ikke den letteste selv å leve med? Men jeg velger å tro at det er HAn som har det som plomma i egget. Han får maten p bordet når han kommer hjem, er han sulten lager jeg mat, jeg rydder og vasker ALLTID, jeg handler og jeg gjør alt for han. Ber han meg om noe gjør jeg det. i forhold til papirer, regninger osv holder jeg styr på det. Er det snakk om klager osv så ordner jeg det. Generelt sett anser jeg meg som morra hans!!! Jeg passer jo på han.

Jeg elsker han ja, og det er vel derfor jeg gjør dette.

Men han, han spør aldri om vi skal finne på noe. Han tar meg sjeldent med ut. Han er jo ikek sammen meg hjemmme. Han drar ut hver eneste helg. Men han sier at han elsker meg! Der igjen, jeg gidder ikke dra på byen hver eneste helg derfor spør han meg ikke..Jeg har ikke råd til å dra ut å finne på noe hver uke, derfor spør han meg ikke ...

Jeg finner en mottanke til alt...Vanskelig dette. Føler at jeg kanke dumpe han pga denne lille fighten.. Men knskje ligger det så mye mer bak. Nå sitter jeg her og vurdere forholdet mitt, lyst til å grine. Mens han sitter og ser på tv og gir totalt faen!!!! Han tenker ik på meg i det hele tatt, Han kunne spurt om vi skulle sett på tv sammen nå feks..Koster det så mye????

[Gjest Gjest]

Etter litt tankegang i forhold til mitt eget forhold på hjemmebane undres jeg om hvordan andre har det. vi er et ungt par, midten av tyveårene som bor sammen og har bodd sammen lenge. Vi har en leiligheten hvorav han har eget "lekerom" i form av playstation, xbox og lerret på vegg. Han tilbringer all tid her! Jeg har tven i stua og er en lystig tvtitter og får med meg "såpeseriene" mine. Jeg hater spill og han hater mine serier. Her er dagen:

han kommer rett hjem fra jobb, sliten og lei og er jeg hjemme så kommer han bort til meg gir meg et kyss, spør om det går bra og forsvinner opp på rommet sitt. Og der blir han. Snakker med kameratene "live" over spillet og ler og hoyer og koser seg til det blir sent på natten, da slår han av og legger seg.

Om jeg ikke er hjemme når han kommer hjem, finner jeg han på rommet sitt. Skal det snakkes om noe må jeg sette meg ned der og rive han vekk fra spillet.

Kvelden utarter seg nemlig slikt, han foran spillet og jeg enten foran tvn eller kjeder meg dønn i hjel fordi jeg sitter i stua alene og ikke har noe å gjøre. Mens han spiller. Det hender jeg setter meg oppe hos han, men han spiller og skravler i vei med venna og enser knapt nok at jeg er der. Lager jeg mat til oss, må jeg rope på han hundre ganger og får alltid "vent" som svar fordi han må gjøre seg ferdig med spillet før han kan komme.Han kommer alltid for sent til middagen!!! Utrolig irriterende.

Det lille vi ser hverandre er de to minuttene han kommer inn døren, og de to minuttene før vi sovner ( om jeg er så heldig å får han i seng samtidig med meg)

Er ikke dette litt spesielt? jeg ga uttrykk for at jeg syens det er litt kjedlig her i går, men han sier at han vil ikke se på seriene mine og at det ikke er noe annet vi kan finne på sammen heller. Vi har ikke noe å gjøre sammen. hv gjør andre sammen? Han sa at han skulle ha en spillfri kveld idag, jeg kom hjem og fant han der oppe. Lagde mat og han ble sittende nede litt på trass, fordi han hadde lovet meg. han sukket og stønnet og venna ringte og spurte hvor det ble av han på "live" så det endte med at jeg ba han gå opp og "leke" seg, da ble han fort borte gitt. og siden har jeg ikke sett han..hører han bare hoier seg der oppe mens jeg sitter her og kjder meg...

Yepp,sånn hadde vi det også. Bare at det var jeg som satt og spilte. Fikk klar beskjed og nå har jeg fast en dag i uken hvor jeg kun spiller. Var jævlig i begynnelsen men nå synes jeg det er topp. Man blir en smule avhengig av spillingen og det må dere bare akseptere begge to før dere kan gjøre noe med problemet( nesten som alkohlisme). Høres litt teit ut kanskje men det var faktisk slik at jeg gikk hele dagen og bare ventet på å få komme meg hjem og foran maskinen for å spille sammen med kompisene. Ble rastløs hvis vi måtte bort. satt med mobile og sendte sms for å spørre hva de spilte og hvilke taktikker som ble brukt, hvem de spilte mot osv (ikke WOW) Jeg fikk som sagt klar beskjed og sluttet, men det er ikke dermed sagt at andre kan gjøre det på samme måte. Bare noen ord fra en som har vært bitt av spillegalskapen. i dag skjønner jeg ikke hvordan hun holdt ut med meg. Og btw jeg er mann. voksen mann

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg har vært i et forhold i 2 1/2 år nå. Vi bor ikke sammen, men vi er mye hos meg i min leilighet, så jeg velger å svare likevel.

Han bytter hovedsaklig mellom tre spill. Når vi er med hverandre, så kan han gjerne spille en time eller to i gjennomsnitt (av og til en halvtime, mindre enn det, noen ganger lite og ingenting), mens jeg gjør noe annet, ser på tv, leser, putler med andre ting, underholder meg selv, egentlig. Jeg kan fint kose meg i mitt eget selskap. Etter det, så finner vi på noe sammen. Det trenger ikke å være noe stort, men så lenge vi ikke bare sitter i hver vår ende av stuen 24/7. Når vi ikke er med hverandre, så kan han spille hvor mye han vil for min del.

Jeg tror greien er å finne en balanse i det hele, en gyllen midtvei, et komprimiss. Hvis man ikke er villig til det, så er man kanskje ikke villig til å være i et forhold heller? Det skal jo ikke være tvang, sukk og stønn.

Håper dere finner ut av det.

[Idnar]

Kanskje dere skulle hatt en fast dag i uken der dere finner på noe sammen. Eks. Går en tur, går i svømmehallen, spiller (ikke pc) spill, leker litt eller lager middag sammen.

Her hjemme spiller verken jeg eller min kjære (heldigvis) men vi har hatt våre dager der ikke alt har vært like kjekt. Da har jeg spurt om vi skulle gjøre noe i helgen som han vil (som regel kommer jeg med forslag som jeg har lyst til ).

Vi har da reist på hyttetur, tur med danskebåten, gått på badeland, sirkus, teater, kino kjørt en lang dagstur osv. Etter disse helgene føles det som om vi er nyforelsket igjen!!!! :rødme:

Det trenger jo ikke å koste så mye..

Kanskje dere kunne invitere noen felles venner evt noen av hans og dine venner på besøk (Lagemiddag eller kanskje en kake?? Noe dere har laget sammen). Inviter til fest eller vorspill!

Vet min bror (som spiller en del) og damen spiller litt sammen. Damen ville lære og han syns det var gøy å vise og spille litt sammen. Vet det har funket fint for de, selv om jeg aldri kunne trodd at hun ville satt seg ned for å spille WOW.

Vet du sa at spillene hans ikke interesserer deg, men kanskje han hadde satt pris på om du ville se litt hva han gjør på!! Kan hende han vil "ofre" seg litt for deg og!!!

Det er utrolig hvor lite man må ofre for å smelte disse guttaboys sine hjerter!!! Så lenge man er litt slu og fremstiller tingene som om du vil gjøre nesten hva som helst for han..

Lykke til, uansett hva du velger å gjøre!!!!

[jørnsi]

Vi er sikkert ikke unge (28 og 37)i dine øyne men jeg svarer alikevel:-) Når jeg var i begynnelsen av 20-årene var jeg i ett forhold der vi til slutt ikke gjorde noe sammen. Vi jobbet , spiste og fant på ting å gjøre hver for oss etterpå. Gjorde ALDRI noe sammen. Den helgen han var på byen så var jeg hjemme med barn og omvendt. Dette forholdet tok slutt. Nå er jeg forlovet med han jeg vil ha og vi gjør alt sammen. Vi dusjer somregel sammen tilogmed! Han er lenge borte (jobb) om gangen og når han først er hjemme så nytter vi tiden godt. Anyway..skjønner godt din frustrasjon.

Skjønner egentlig ikke hva dere gjør sammen dersom dere aldri ER sammen.

Uansett: Lykke til

[FantasDick]

Vi er 22 og 23 år gamle, har vært samboere i 2 år.

Min kjære vil helst spille WoW, hoie og styre på Ventrilo, drikke øl og bare surre, hvis det er opp til han. Jeg synes han burde gjøre andre ting, i tillegg. Vi har nå blitt "enige" om at han får spille og styre som han selv vil, men jeg får lov å si fra og sparke han litt i rumpa når han spiller for mye. Han har vært avhengig av diverse spill tidligere, så han kan lett falle tilbake ved for mye "frihet" til å spille. Da sier jeg at "nå begynner det å bli litt mye spilling her, det er fint vær ute, kle på deg så går vi en tur i skogen med bikkja!" Da blir det litt surmuling, men han blir med ut etter et strengt blikk. Etter turen er han alltid så glad og takker meg for at jeg dro han ut, for det var faktisk deilig å gå tur, selv om han ikke hadde lyst.

Nå har jeg selv begynt å spille WoW for å glede han litt, så vi spiller en del timer i uka sammen. Men jeg blir lei av å spille så mye som han, så han har valgt å prøve å spille kun når jeg spiller. Det fungerer greit, men han må jo passe på litt. Av og til må vi begge gjøre ting vi ikke har så lyst til, for å glede den andre. Jeg er f.eks svært snakkesalig og har meninger om alt - han er stille og bryr seg ikke om "noe". Han synes jeg snakker for mye og bryr meg om for mye rart, og jeg synes han er uengasjert og noe uvitende. Vi har løst "problemet" ved at vi blir enige om et tema (gjerne politisk) og så skal vi sette oss ned og diskutere sammen! Da får jeg diskutert og snakket fra meg, og han har gjort noe som jeg synes er positivt. Da diskuterer og kverulerer jeg ikke så mye andre dager, og han får fred.

Det nytter neppe å angripe spille- og fritidsvanene hans. Jeg vil nok heller tro at du kommer lengre med en rolig og saklig prat hvor du viser at du er villig til å komprimisse og ev. legger fram andre forslag for hvordan dere kan bruke tiden sammen.

Du kan, hvis du vil, forsøke å spille et av spillene han spiller? Du kan velge film den ene dagen, og så velger han film en annen dag? Lage mat sammen? Gå tur? Gå ut å spise? Kino? Ha (brett)spillkveld? Sette dere ned og snakke sammen - finn et tema og diskuter i vei!

[utlendingen]

ooo! det finnes bra menn. men det er bare du som er herre over din situasjon.