Jenter: Krever dere noe av deres kjærester? -økonomisk-

[Gjest gjest 1]

Har mange venninner som er veldig opptatt av hvor mye guttene jeg dater tjener. Når jeg nevner det, sier de at jeg er så heldig. Jeg kan ikke nevne at jeg ikke har penger før til neste lønn, eller mase om et pr sko jeg har lyst på som er litt dyre, for "jeg har jo en kjæreste som tjener så mye.

Men jeg har aldri tenkt å spørre en jeg dater/ kjæreste om penger/kjøpe noe til meg med mindre han kjøper (noe som skjer sjelden). Skal vi ut/ spise ute så forventer jeg definetivt at han betaler alt, dette hvis det er bare dating. Men lurer på om jeg skal ha samme tankegang i evt fast forhold?

PS: Viktig at dere svarer på spørsmålene som jeg brukte som tittel og emnebeskrivelse!

[Gjest Piper]

Vi hadde ikke felles økonomi før vi flyttet sammen, og jeg forventet ikke noe av han i det hele tatt. Han spnaderte på meg når vi var ute, men jeg forventet det ikke.

Kunne heller ikke falt meg inn og bedt han om penger til å kjøpe sko for, uten at vi bodde sammen og hadde felles økonomi. Nå fikk vi felles økonomi i det vi flyttet sammen, og det var vi begge enig i. Men hadde vi ikke hatt felles økonomi, vil jeg si at jeg har for mye stolthet til å spørre noen om å få litt penger. Da hadde jeg fint klart meg med mine egne.

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg sørget for å ha penger til å kjøpe meg ting selv, fikk jeg noe så jeg på det som en positiv overraskelse. Fordi om typen har mer penger enn deg så er det ikke meningen at han skal kjøpe alt mulig som du ønsker deg.

Rare venninner, og ikke rart noen menn syns kvinner kan være storforlangende og er golddiggers.

[Gjest StoreSky]

Nei. Forventer IKKE at han spanderer på meg hverken mens vi dater eller bor sammen.

Før vi bor sammen har vi vanlig delt/egen økonomi. (men vi hjelper hverandre ved reiser, hvis den ene har lite akkurat der og da)

Når vi flytter sammen skal vi dele på regninger og utgifter. Resten bruker vi som vi vil selv.

ps. vi er begge voksne mennesker med full inntekt hver. Hvis jeg blir student mens vi bor sammen, så forventer jeg nok at han spanderer litt mer på meg...

[Gjest gjest 1]

Jeg sørget for å ha penger til å kjøpe meg ting selv, fikk jeg noe så jeg på det som en positiv overraskelse. Fordi om typen har mer penger enn deg så er det ikke meningen at han skal kjøpe alt mulig som du ønsker deg.

Rare venninner, og ikke rart noen menn syns kvinner kan være storforlangende og er golddiggers.

Jeg ville tenkt slik selv. Men når venninnene mine er fast bestemt om at han SKAL kjøpe ting til meg, tenker jeg "er det bare meg som tenker måten jeg tenker?" Altså å ikke forlange penger/gaver av min type, men tar i mot gave med glede.

[Gjest Gjest_meg_*]

Jeg ville tenkt slik selv. Men når venninnene mine er fast bestemt om at han SKAL kjøpe ting til meg, tenker jeg "er det bare meg som tenker måten jeg tenker?" Altså å ikke forlange penger/gaver av min type, men tar i mot gave med glede.

Nei, det er ikke bare deg, du er ikke spesielt rar. Hvordan hadde de stilt seg hvis det var de som tjente mest penger, hadde det vært like selvfølgelig å spandere på han?

[rabagast]

Synes det høres ut som venninnene lever (tidlig) i forrige århundre...

[Gjest antigartner]

Jeg sørget for å ha penger til å kjøpe meg ting selv, fikk jeg noe så jeg på det som en positiv overraskelse. Fordi om typen har mer penger enn deg så er det ikke meningen at han skal kjøpe alt mulig som du ønsker deg.

Rare venninner, og ikke rart noen menn syns kvinner kan være storforlangende og er golddiggers.

Enig med deg.

Noe TS sine venninner bør merke seg er at gaver dessuten ikke er noe man forlanger. Da er det ingen gave lenger!

Det jeg krever av kjæresten min økonomisk (vi bor sammen) er at vi bidrar likeverdig til våre felles utgifter. Jeg krever dessuten at han finansierer sine hobbyer og jeg mine. Jeg kan gjerne gi ham noe relatert til hobbyen hans i gave, og vice versa, men det er til bursdag og liknende. Ikke som følge av et krav.

Det som gjør det ganske enkelt for oss, er at vi hadde relativt lik økonomi da vi traff hverandre. Det har vi fremdeles. Dersom en av oss skulle begynne å studere igjen, bli arbeidsledig for en periode eller av andre grunner få dårligere økonomi, ville vi nok hjulpet hverandre over kneiken.

[Gjest -Maggie-]

Skal vi ut/ spise ute så forventer jeg definetivt at han betaler alt, dette hvis det er bare dating. Men lurer på om jeg skal ha samme tankegang i evt fast forhold?

Jeg synes tankegangen i seg selv er helt vanvittig, og selvsagt enda verre i et forhold.

[Gjest Gjest]

Som samboere har vi felles økonomi. Men før vi ble samboere krevde ingen av oss noe som helst av den andre. Vi betalte hver for oss når vi spiste ute, og vi kjøpte selv det vi trengte. Han kunne godt spandere en øl på meg ute, men jeg spanderte på han også. Vi holdt ikke regnskap med det, men jeg regner med det ble omtrent likt.

[Gjest gjest 1]

Nei, det er ikke bare deg, du er ikke spesielt rar. Hvordan hadde de stilt seg hvis det var de som tjente mest penger, hadde det vært like selvfølgelig å spandere på han?

Godt å høre! Nei, nei de er trost alt jenter og i så fall få det de vil og ikke nødvendigvis gi penger. I følge dem (spesielt ei av dem) er det å spandere på en gutt, FY FY. Det er som rabagast sier av og til virker de som de er fra en annen århundre:) Ellers er de søte og gode venninner, noen av dem:)

[Gjest Gjest]

Nei, og særlig ikke når man ikke bor sammen... Som samboer forventer jeg at vi deler på utgiftene og at den som tjener mest betaler mest dersom levestandarden er lagt opp etter den "rikestes" ønske. Hos oss har vi tjent variabelt, men har lav boutgifter så den med lavest inntekt uten problem kan bidra med halvparten og fortsatt ha penger igjen. Vi finansierer også hver våre hobbyer. I krisetilfeller om den ene tjener lite (et reelt eksempel i vårt tilfelle) støtter vi hverandre økonomisk, men pengene går da stort sett til nødvendige ting, ikke noe særlig forbruk.

[Gjest Gjest_karoline_*]

Skal vi ut/ spise ute så forventer jeg definetivt at han betaler alt, dette hvis det er bare dating. Men lurer på om jeg skal ha samme tankegang i evt fast forhold?

Eh, seriøst? Eller har det falt ut et "ikke" her? Skulle det egentlig stå "så forventer jeg definitivt IKKE at han betaler alt"?

[Gjest gjest 1]

Jeg synes tankegangen i seg selv er helt vanvittig, og selvsagt enda verre i et forhold.

Mulig det, og mulig jeg har litt gammeldags tanke gang i meg jeg og. Men det btyr ikke at jeg ikke tar med meg penger på date. Åjo, tenk om han er av den sorten som tenker "Betal din del så betaler jeg min", men håper og forventer at daten min betaler for middagen (spesielt når han ber meg ut). Ellers forventer jeg ikke av en jeg er i forhold med å spandere hver gang vi er ute.

Men ble usikker når jeg hørte disse venninnene mine snakke om det gang på gang.

[Gjest -Maggie-]

Mulig det, og mulig jeg har litt gammeldags tanke gang i meg jeg og. Men det btyr ikke at jeg ikke tar med meg penger på date. Åjo, tenk om han er av den sorten som tenker "Betal din del så betaler jeg min", men håper og forventer at daten min betaler for middagen (spesielt når han ber meg ut). Ellers forventer jeg ikke av en jeg er i forhold med å spandere hver gang vi er ute.

Men ble usikker når jeg hørte disse venninnene mine snakke om det gang på gang.

Jeg synes tankegangen er uselvstendig og respektløst fremfor gammeldags, men det er min mening.

[Trampe]

Vi hadde heller ikke felles økonomi før vi kjøpte leilighet sammen. Da vi var kjærester kunne det ikke falle meg inn å kreve noe økonomisk, selv om jeg var student og han hadde fast jobb og tjente mye mer enn meg. Han tjente sine penger, jeg tjente mine. Utgifter som kino, kafebesøk og restaurant delte vi på.

[Hanna panna]

Ingenting er forventet. Synes det er litt primadonna å forvente at andre betaler for meg overalt, da jeg fint kan stå på egne ben. Da ville jeg "lånt" av han.

Men kjøper han noe til deg og spanderer- er jo det koselig.

Skal det være dyrt å like noen? Er ikke det gratis?

Så svar: forventer ikke noe av hans penger med mindre vi bor sammen og har felles økonomi.

[Ce'Nedra]

Vi betalte annenhver gang da vi datet, og vi betaler akkurat like mye hver i faste utgifter nå som vi er sammen.

[flickan]

Før vi flyttet sammen, og da vi hadde delt økonomi, betalte vi omtrent likt. Men om vi var ute, på kino e.l. så ba vi aldri om å få regningen delt. Den ene gangen betalte en, og neste gang den andre. Over tid gikk det opp i opp. Men om det var f. eks dyre konsert-billetter osv, betalte vi hver vår.

Nå bor vi sammen og har felles økonomi. Jeg tenker ikke på det som mine penger, men våre. Dyre innkjøp avtales i fellesskap, men jeg spør ikke mannen om lov til å kjøpe nye sko, på samme måte som han kjøper nye Wii-spill eller andre ting uten å spørre meg. Frem til nå har vi tjent omtrent det samme, og betaler derfor omtrent halvparten hver. Snart vil mannen tjene mer enn meg, og da er det naturlig at han betaler mer enn meg også. Dette har vi snakket om og er enige om.

[Gjest ts]

Så hyggelig å se at det er mange som mener det nogolunde som meg selv:)

Når jeg sier jeg forventer at han skal spandere på middagen på den ene daten, vil nødvendigvis ikke si at jeg forventer at han gjør det til nestegang også.

Date kan i så fall også bety hele datings periode, da en vanligvis dater flere før man tilslutt innleder forhold (unntak fins). Og da er jeg vant til at den nye gentlemanen spanderer:)

Det jeg mener er noe, men er vant til noe annet, når det gjelder å gå på en middagsdate men en ny...da betaler han og forventer IKKE at jeg gjør det! Men møtes vi flere ganger, vil jeg gjerne ta del i regningen (vil gjøre det uansett), men for ikke lov for det.