Nå kommer alt opp i lyset igjen

[Gjest Gjest_Millie_*]

Logget meg ut...

For å begynne med begynnelsen, faren min ble skilt fra min alkoholiserte mor da jeg var 3 år gammel, han ble sammen med en dame fra ukraina, fikk min bror (la oss kalle ham Jens) da jeg var 4, hun mishandla meg både fysisk og psykisk og nekta å ha noe med meg å gjøre. Faren min flytta fra henne da jeg var ca 8.

Nå er jeg 24 år og har brukt mange mange år på å fortrenge og slippe dette. Er vel det siste året jeg virkelig har gått videre. Broren min er 19.

Broren min, Jens, har hele tiden ikke fått vite noe om hvor bitch moren hans er. Hun har holdt igjen besøksdager for å så saksøke faren min for penger fordi han ikke har hatt Jens nok. Jens skifta etternavn fra min fars til et helt oppdiktet et. Han vet ingenting om hvor slem hun var med meg og har hele tiden fått hørt fra henne at det var faren min sin skyld. Jens har trukket seg mer og mer ut fra familien til min far syntes det var blitt på tide at han fikk vite alt.

De snakket sammen i går og Jens fikk vite at faren min betalte konfirmasjonen hannes og fikk en uke på seg til å fikse alt, (hun kom ikke engang), at han har inngått forlik hver gang fordi han ikke ville at Jens skulle bli dratt inn i alt det skitne. Han sa at moren hans ikke var snill med meg og at det var derfor han dro men at Jens måtte snakke med meg ang hva som skjedde. Hun tvang også Jens til å skifte navn, samt nektet han å fortelle faren min når han hadde fritidsaktiviteter og avslutninger.

Stemoren min har snakket med moren hans og forklart at søskenene hans vil ha ham på besøk, men hun mener han ikke har noen søsken for det eneste barnet hun har hatt i magen er ham. Vi er 5 søsken tilsammen.

Mye mer, men skal spare dere for alt.

Saken er at nå kan det bli rettsak mht penger, rett til ditt og datt og jeg kan bli satt til å vitne. Jeg orker ikke å gjenoppleve alt igjen! Jeg har samboer, leilighet, hund og er lykkelig nå, men gikk til psykolog lenge for at det skulle bli slik.

Jeg vet ikke helt hva jeg vil si eller spørre om med dette innlegget, men blir glad for alle innspill:)

[Gjest Gjest]

Saken er at nå kan det bli rettsak mht penger, rett til ditt og datt og jeg kan bli satt til å vitne. Jeg orker ikke å gjenoppleve alt igjen! Jeg har samboer, leilighet, hund og er lykkelig nå, men gikk til psykolog lenge for at det skulle bli slik.

På grunnlag av tittelen på tråden + avsnittet jeg har sitert, antar jeg at det er rettssaken du bekymrer deg for? Ingen kan tvinge deg til å vitne hvis jeg har skjønt situasjonen din riktig. Vi har vitneplikt i Norge, men det er unntak, og de gjelder vel deg:

Den som er gift med en som er part i en sivil sak, vedkommendes foreldre og barn og andre nærstående har ikke plikt til å forklare seg om det som er meddelt dem av parten. I straffesaker er tiltaltes nærmeste helt fritatt for plikt til å forklare seg. Både i sivile saker og i straffesaker kan vitner nekte å svare på spørsmål når svaret vil kunne utsette vitnet selv eller noen av vitnets nærmeste for straff eller tap av borgerlig aktelse.

[Far til 2]

Hva dreier rettsaken seg om ? Penger ? Er det i så fall mor til "Jens som ønsker etterbetaling eller noe i den stilen ?

Jeg kan ikke se at hverken du, Jens eller faren din har noe å frykte for rettsaken annet enn at "Jens" skal innvolveres som en kasteball i denne saken. Det er naturligvis ille nok å bli kasteball, men jeg forstår ikke hva som kan kreves økonomisk for en 19 år gammel gutt ?

Som du sier har deres far tydligvis gått med på div kompromiss iløpet av de siste årene. Har kompromissene vært inngått for å forhindre konflikter og redselen for å ikke få treffe sin sønn igjen ?

Jeg har i så tilfelle STOR forståelse for farens skepsis til rettsaken, men det må da være mulig å få til en løsning dere du og Jens ikke behøver å vitne. Det kreves tydligvis at Jens skal vitne mot faren sin og du skal vitne mot stemoren din. Jeg synes dette er mye forlangt selv om dere nå snart er voksne.

[Gjest Gjest]

Jeg forstår ikke hva hun kan kreve av faren din nå. Er det ikke 15 år siden samlivsbruddet? Har de ikke gjort opp skiftet enda?

Når broren din er 19 år har han vel heller ikke krav på bidrag mer? Og hvis han av en eller annen grunn har krav på det så blir det en sak mellom han og faren.

Hvis denne kvinnen mener hun har fått for lite bidrag er det for sent å gjøre noe med det nå. Det vil ikke ha tilbakevirkende kraft.

Du trenger ikke vitne i en slik sak.

Forstår godt at alle de vanskelige tankene kommer opp igjen nå. Det er slik med traumer. De blusser opp igjen når man begynner å grave i det. Hvis det ikke blir bedre etter noen uker, burde du kanskje prate med en psykolog igjen. Jeg har det på samme måte selv. Hver gang jeg må forholde meg til det jeg opplevde, eller noe som er relatert til det, så blir jeg verre igjen. Da får jeg mareritt, søvnproblemer, tanker som gjør meg ukonsentrert og gir meg angst. Hvis du har det slik så kan det være symptomer på posttraumatisk stress.

[msDelenn]

Føler trist for deg:( Det er så urettferdig for alle. Men også nødvendig for kansje mange å sette en strek og få sannheten frem for så å kunne gå videre. Hva sier din psykolog om dette? Det må vel være bra å få fortalt ut akkurat hva som skjedde, som en slags terapi for deg og din far og din bror.

Ønsker deg all lykke til!! Håper dere finner ut av dette og at alt vil være lettere når dette er over!

[Rioja]

Kan høres ut som du har en litt umoden bror, som blir veldig dominert av mamman sin? Kanskje du burde ta en prat med han, og ikke fortelle "alt" men prøve å la han forstå at ting kanskje ikke er helt slik han tror.

Vil uansett ønske deg lykke til!