skal ha selskap-men ikke konfirmere seg

[Gjest Gjest_petra_*]

Jeg er tante til en gutt (13 nå) som ikke skal konfirmere seg, men foreldrene planlegger selskap. Han er heller ikke døpt, da hadde de ikke selskap og fikk heller ikke gaver. Jeg er også tante til en annen gutt som er et år mindre (12 nå), han er døpt, og får velge selv om han vil konfirmere seg eller ikke. Det er da veldig vanskelig om vi skal stille dette på lik linje eller gjøre forskjell på de - om den ene konfirmerer seg og den andre ikke.

Har en datter selv som også er et år mindre (12 nå) som er døpt, men selv får velge hva hun vil. Om hun velger å ikke konfirmere seg så blir det heller feiring av 16 års dagen. Jeg vet at både hun og søskenbarnet hennes som er like gammel som henne vil synest dette er grådig urettferdig om de konfirmerer seg og det eldste søskenbarnet ikke gjør det og får det samme. De har allerede snakket om det. Derfor blir dette veldig vanskelig dilemma.

Egentlig så mener jeg at konfirmasjon = selskap, ikke konfirmasjon = ikke selskap (heller en større feiring av 16 års dagen, da kan vi heller gi litt større gave om vi ønsker det) Nå blir vi på en måte "tvunget" til å gi gave når vi skal i selskapet til han som ikke skal konfirmere seg. Vi bor i nærheten så føler vi "må" stille om vi blir bedt og det regner jeg med at vi gjør.

Hva synest dere vi skal gjøre? Noen som har noen lure ideer på hvordan vi kan løse det på best mulig måte?

[Tusenfryd]

Vi fikk beskjed hjemmefra at uansett hva vi valgte så ville foreldrene våre feire oss behørig med selskap og gaver. Jeg synes det var en kjempefin løsning og veldig hyggelig. Vi ble også forberedt på at ikke alle kanksje syntes det var like greit, noen snurpere har vi også i familien, men jeg synes det er en feiring av ungdommen og jeg ville forholdt meg til det som en vanlig konfimasjon, hvis det er de rammene som blir lagt rundt.

Mine nevøer og nieser er ikke døpt, men der ble det holdt familiefest og vi forholdt oss tild et som en dåp med pynting og presanger.

Som vertskap må man selvsagt respektere at ikke alle tenker sånn, men jeg ville nå synes begge deler var greit.

[Susan Sto Helit]

Med mindre det er selve konfirmasjonshandlingen du feirer, altså det at ungdommen har valgt å bekrefte sin kristne tro, så ville jeg behandlet alle formene helt likt.

Jeg synes det er like mye å feire at en tenåring har tatt sitt eget valg, og valgt å ikke konfirmere seg, som jeg synes det er å feire en som følger flokken, og konfirmerer seg fordi alle andre gjør det.

Tror min lillegutt nok ikke kommer til å konfirmere seg. Han er ikke døpt, men vi hadde en navnefest i rådhuset istedenfor.

Og som dere, så tror jeg kanskje vi kommer til å vurdere å lage en større feiring av bursdagen det året istedenfor.

Evt. ha en fest en annen tid på året (Siden han er født oppunder jul, og alltid vil ha alle "gavefeiringer" oppå hverandre.) Da vil det i så fall være en feiring av at han har blitt stor nok til å ta egne valg.

Vi foreldre kommer nok til å gi samme gaven uansett, og det tror jeg besteforeldrene gjør også. Så får resten av familien gjøre som de ønsker.

[MrsC]

Hos oss har vi likestilt selskap (på 15 årsdagen) og konfirmasjonsselskap og gaver. Det har blitt en generell feiring av at barnet er i ferd med å bli en voksen person. Valget tar barnet som noe av det første i sitt "voksne" liv og det må barnet stå for overfor andre som mener annet.

Synes du skal likestille det, jeg. Mange velger jo å konfirmere seg kun for gavene/ pengenes skyld og da er det mer voksent å kun ha selskap og ikke konfirmere seg. At det forventes en gave er greit nok, men dere trenger da ikke gi store og dyre gaver. Hverken til konfirmant eller den andre. Om dere gir en ting er det kanskje lettere at det ikke blir for mye sammenligning mellom barna?

[Gjest Gjest_petra_*]

Min eldste nevø er alså ikke døpt og vil ikke døpe seg nå når han er stor, derfor vil han heller ikke konfirmere seg. Men han vil ha selskap for å få gaver. Så det er igrunn mer opplagt at det er for gavene enn en som konfirmerer seg for å få gavene. Jeg synest det er helt ok at foreldrene og besteforeldrene gir gaver til han. Synest det er forskjell på det å konfirmere seg vs. ikke konfirmere seg, samme som å være samboere vs. gifte seg. Derfor mener jeg at når en har konfirmert seg/giftet seg har en selskap for å feire det en har gjordt. Om en ikke konfirmerer seg kan man feire bursdagen litt ekstra da er det naturlig å ha selskap uansett og andre kan velge i gi litt ekstra om de ønsker det. Det blir vanskelig når min datter og min andre nevø får velge om de vil/vil ikke konfirmere seg året etter og skal bli stilt på lik linje med selskap og gaver om de velger å konfirmere seg. Kunne liksom aldri falle meg inn å ha selskap for å feire mitt 14 år lange samboerskap, på lik linje som min bror giftet seg i sommer. Satt på spissen alså. Jeg vil gjerne gi han noe så det er ikke det, men det er forskjellen på barna som blir vanskelig. Derfor takker jeg for tips om hvordan jeg kan gjøre dette på best mulig måte for alle.

[Gjest Gjest]

barna er i ferd med å bli voksne - og det å lære at alt ikke alltid er likt for alle er jo heller ingen dum ting....

[Gjest regine ii]

For meg så virker det ekstra kynisk å bare ha selskap for å få gaver/oppmerksomhet.... Ikke en direkte moden beslutning i mitt hode i allfall, da har man virkelig lagt til rette for en grådighetskultur!

Hvis ungdommen ikke en gang "gidder" følge et konfirmasjonsopplegg - spiller ingen rolle om det er kirkelig eller humanistisk - så blir det feil i mitt hode å lage stort selskap likevel. Konfirmasjonen, slik eller sånn, er jo en slags bevisstgjøring av ungdommen, og det kan man godt markere med selskap. Ellers blir det jo bare en utvidet bursdagsfeiring el. og da er det vel mer naturlig å markere 18-årsdagen, den representerer jo virkelig et skille i ungdommens liv.

Folk må selvsagt velge selv, men jeg ville definitivt hevet både ett og to øyebryn over å bli bedt i selskap til en 15-åring som ikke hadde noen konfirmasjons markering!

[AnetteR]

Det å velge å ikke konfirmere seg beviser kun at han har et mer bevisst forhold til det enn de fleste andre. Er gaven en belønning for å ha godt på konfirmasjonsundervisningen? Jeg kan si så mye som at jeg, og de fleste andre med meg, ble konfirmert som følge av krav i hjemmet og gaver. Så det å forskjellsbehandle en som velger å ikke være hyklersk kunne ikke falle meg inn. Derav lik gave til alle, uansett komfirmasjon/ikke-konfirmasjon og selskap/ikke selskap og om jeg er til stede eller ikke. Dette har jeg praktisert med alle mine søskenbarn, og kommer jeg også til å gjøre det med mine tantebarn og fremtidige barn.

[Kosemose]

I prinsippet kan jo hvem som helst når som helst be inn slekt og venner til stort selskap. Lurer litt på hva de skriver i innbydelsen - hva slags anledning er det man byr inn til hvis det ikke er bursdag og ikke konfirmasjon? Men som sagt - man står jo fritt til be inn til selskap for å feire en hvilken som helst anledning.

Men, mener dere for eksempel at folk som velger å ikke gifte seg burde be inn til et selskap der de fikk bryllupsgavene de ville fått dersom de hadde giftet seg? Det må jo bli samme sak? Det er da ganske urettferdig at folk som velger å ikke gifte seg men bare være samboere ikke skal få et selskap der man hyller kjærligheten og der de får gaver?

[Tusenfryd]

Hvis noen hadde invitert meg til et selskap i anledning "vi flytter sammen i det nye huset vårt" og velger å feire det slik istedenfor et bryllup (det er mange som aldri vil gifte seg) så hadde nok innflyttingsgaven blitt noe mer heftig enn en lørdagsmiddag - om enn kanskje ikke bryllupsnivå.

Når vi har vært invitert til familiefester istedenfor dåp så bli vi invitert til fx "familiefest for å feire lillebaby". Men akkurat i steden for dåp er jo ofte kun de svært nære og kjære da, og da snakker man jo også sammen...

Vedr konfirmasjon eller ikke, så ville jeg invitert til selskap i "aneldning at storebarnet snart er voksen" eller noe i den duren.

Igjen, nære og kjære, man snakker sammen og vet at det er istedenfor en vanlig konfirmasjon.

Jeg synes dette er helt uproblematisk og synes det er hyggelig å feire, hyggelig å gå i selskap og hyggelig å hedre noen litt.

[Gjest Gjest]

Hmm, hva er det de feirer den dagen da når det ikke er konfirmasjon? Hadde jo vært "mer riktig" å heller ha en større feiring neste bursdag egentlig, enn å invitere til et rent selskap - ta med gaver.

Ellers syns jeg det er en bevisst avgjørelse å ikke ville konfirmere seg, mer bevisst enn mange av de som velger å konfirmere seg (selv gjorde jeg det fordi det var forventet hjemme og på grunn av gaver). Null konfirmasjon=null gave vil jo oppmuntre ungdommen til å konfirmere seg selv om de ikke har noe forhold til det.

Men, som tante i en slik situasjon, tror jeg at ville hatt med en gave i det selskapet. Ville nok vært fristet til å ikke ha med noen stor gave og heller enn større til bursdagen, men tror jeg ville hatt med en vanlig "konfirmasjonsgave". Tror ikke jeg ville stått så hardt på hva jeg egentlig mente om løsningen for å si det sånn.

[Lilith]

Jeg synes det er like mye å feire at en tenåring har tatt sitt eget valg, og valgt å ikke konfirmere seg, som jeg synes det er å feire en som følger flokken, og konfirmerer seg fordi alle andre gjør det.

Enig!

[AnetteR]

Men, mener dere for eksempel at folk som velger å ikke gifte seg burde be inn til et selskap der de fikk bryllupsgavene de ville fått dersom de hadde giftet seg? Det må jo bli samme sak? Det er da ganske urettferdig at folk som velger å ikke gifte seg men bare være samboere ikke skal få et selskap der man hyller kjærligheten og der de får gaver?

Vi giftet oss, men uten fest. Og gavene strømmet på i posten. Jeg måtte utvide gavelisten 2 ganger. Vi fikk det samme fra alle venner og familie som de har gitt til andre som har giftet seg. Det henger sikkert litt sammen av vi selv alltid har vært rause med gaver, og at "alle" hadde ventet i årevis på at vi endelig skulle bli gift.

Så ja, jeg synes det blir smålig å vurdere hva man skal gi basert på om det arrangeres en fest eller ikke, hva bakgrunnen for festen er, hva kuvertprisen er, og så videre. Om et par jeg kjente som hadde vært sammen i 10 år valgte å feire denne dagen med oss, eller en "nå flytter vi sammen" fest, ville jeg tatt med en ekstra flott gave mtp at jeg aldri hadde fått gitt dem en bryllupsgave.

[Gjest Gjest]

Nå merker jeg at jeg måtte smake litt på fordommene mine.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg tror eneste agenda for å arrangere et slikt selskap er gavene, men det er det nok for de fleste som konfirmerer seg også. Så sånn sett står de likt.

Også kom jeg til at det sikkert er hyggelig å kunne samle venner og familie rundt seg i en sånn anledning, uten at ungdommen er konfirmant.

Egentlig vet jeg ikke helt hva jeg mener.

Jeg hadde uansett ikke forskjellsbehandlet to ungdommer hvor den en e er konfirmant og den andre "kun" velger å ha selskap når det gjelder beløp til gave. Sånn det er nå, så ænsker stort sett konfirmantene seg penger, så det blir på en måte en pengeinnsamlig til moped, pc e.l. Liker ikke det heller jeg, så jeg kjøper alltid en gave. Jeg har vært i en del konfirmasjoner, og bruker å gi kakespade i sølv/slipstie i gull/slipsnål i gull.

[Gjest78]

Det er jo ikke bedre eller verre å ha selskap bare for å få gaver enn det er å konfirmere seg bare for å få gaver. Jeg synes heller ikke man skal belønnes mer for å gå gjennom et konfirmasjonsopplegg enn for å la være hvis man har et reflektert forhold til det hele, og finner ut at man rett og slett ikke har lyst til å gjøre det.

Hvis man så har lyst til å holde et selskap og si at man feirer at ungen holder på å bli voksen, så er vel det en like bra anledning som mye annet.

[Daria]

Jeg tror jeg ville synes det var litt rart om jeg hadde fått invitasjon til et "Hurra-lillegutt-begynner-å-bli-stor"-selskap. Greit nok at mange konfirmerer seg fordi alle andre gjør det eller for gavenes skyld, men da gjennomgår de undervisning og seremoni og har noe å markere. Å feire at man har valgt å ikke gjøre noe, blir litt rart i mine ører.

Når det er sagt -hadde jeg blitt invitert i et sånt selskap, hadde jeg kommet og gitt gave.

[Gjest Gjest]

Vi fikk beskjed hjemmefra at uansett hva vi valgte så ville foreldrene våre feire oss behørig med selskap og gaver. Jeg synes det var en kjempefin løsning og veldig hyggelig. Vi ble også forberedt på at ikke alle kanksje syntes det var like greit, noen snurpere har vi også i familien, men jeg synes det er en feiring av ungdommen og jeg ville forholdt meg til det som en vanlig konfimasjon, hvis det er de rammene som blir lagt rundt.

Mine nevøer og nieser er ikke døpt, men der ble det holdt familiefest og vi forholdt oss tild et som en dåp med pynting og presanger.

Som vertskap må man selvsagt respektere at ikke alle tenker sånn, men jeg ville nå synes begge deler var greit.

Jeg synes ikke du har noen rett til å kalle noen som har andre verdisyn og holdninger enn deg for snurpere. Det er bare å akseptere at ikke alle er like.

Når det er sagt så vil ikke jeg være med på å feire en som ikke hadde giddet å stå til konfirmasjon, bare for at personen skal ha penger og gaver. For det er det det er snakk om her.

Jeg har nok av utgifter fra før, å andre ting å bruke pengene mine på som jeg heller hadde valgt istedenfor å gi til en grisk ungdom som ikke gidder å gjøre en innsats, men bare tror det er å forlange.

[Gjest Gjest]

Vi giftet oss, men uten fest. Og gavene strømmet på i posten. Jeg måtte utvide gavelisten 2 ganger. Vi fikk det samme fra alle venner og familie som de har gitt til andre som har giftet seg. Det henger sikkert litt sammen av vi selv alltid har vært rause med gaver, og at "alle" hadde ventet i årevis på at vi endelig skulle bli gift.

Så ja, jeg synes det blir smålig å vurdere hva man skal gi basert på om det arrangeres en fest eller ikke, hva bakgrunnen for festen er, hva kuvertprisen er, og så videre. Om et par jeg kjente som hadde vært sammen i 10 år valgte å feire denne dagen med oss, eller en "nå flytter vi sammen" fest, ville jeg tatt med en ekstra flott gave mtp at jeg aldri hadde fått gitt dem en bryllupsgave.

Greit nok å velge å gifte seg, å ikke ha noe fest, men hadde dere gaveliste???

[Gjest Gjest]

For meg så virker det ekstra kynisk å bare ha selskap for å få gaver/oppmerksomhet.... Ikke en direkte moden beslutning i mitt hode i allfall, da har man virkelig lagt til rette for en grådighetskultur!

Hvis ungdommen ikke en gang "gidder" følge et konfirmasjonsopplegg - spiller ingen rolle om det er kirkelig eller humanistisk - så blir det feil i mitt hode å lage stort selskap likevel. Konfirmasjonen, slik eller sånn, er jo en slags bevisstgjøring av ungdommen, og det kan man godt markere med selskap. Ellers blir det jo bare en utvidet bursdagsfeiring el. og da er det vel mer naturlig å markere 18-årsdagen, den representerer jo virkelig et skille i ungdommens liv.

Folk må selvsagt velge selv, men jeg ville definitivt hevet både ett og to øyebryn over å bli bedt i selskap til en 15-åring som ikke hadde noen konfirmasjons markering!

Det var som jeg skulle sagt det selv.

Å hva lærer avkommet av dette? Jo at de kan velge bort det som er kjedelig å der de må gjøre en innsats. De får gaver/ penger lagt oppi fanget uansett.

Det er ikke rart at dagens oppvoksende generasjon er både late og kravstore, å bedre blir de ikke av dette.

[Susan Sto Helit]

Jeg ville nok invitert nærmeste familie på en "Ungen begynner å bli voksen og ta egne valg"-fest.

Hadde ikke stillt noe krav til gave, og hadde nok også presisert dette ganske klart overfor både tenåringen og familie. Men hadde sagt ifra om eget syn også, og at han uansett ville få gave av oss foreldre, men at andre måtte få velge selv.

Ang. det å gi gave til samboere som holder fest kontra bryllup, så synes jeg det blir ganske anderledes.

Et valg om å gifte seg/ikke gifte seg, er noe man gjør i voksen alder. Det er gjerne et reflektert valg som ligger til grunn.

Dessuten er det sjelden sånn at alle vennene dine gifter seg samtidig, og du blir stående utenfor hvis du velger å ikke gjøre det.

Det er vel ingen som gifter seg for gavenes del?

En 15 åring er ikke voksen på samme måte, og det er langt enklere for en 15 åring å følge flokken, og gjøre det alle andre gjør, enn å ta egne valg.

Dessuten er konfirmasjonspengene, om foreldrene har vært flinke med oppdragelsen, gjerne et bidrag til at 15åringen kan spare opp til noe nyttig, som innskudd til første bolig, eller fremkomstmiddel.