Kjæresten min har ikke noe liv

[Gjest Gjest_Maria_*]

Kjæresten min har ikke noe liv. Han har ingen venner, finner aldri på noe på egenhånd, og blir ofte irritert når jeg foreslår at vi skal finne på noe. 90% av den tida vi er hjemme sitter han på PCen. Ofte spiller han ett eller annet spill... det er det eneste han tenker på.

Han klarer ikke å legge fra seg PCen. Nå kranglet vi om at han skulle legge seg, klokka er snart halv fire, men neida...

Som om det ikke var nok, har han null interesse for personlig hygiene og å ha det rent rundt seg. De siste dagene har han riktignok dusjet når jeg har maset lenge nok, men ellers gjør han lite på eget initiativ. Han enser heller ikke at det blir rotete rundt ham. Han kan la oppvasken stå i vann i flere dager bare fordi han ikke gidder å vaske opp. Når jeg maser, blir han irritert.

I dag ba jeg ham for eksempel om å vaske gulvet, det har ikke blitt gjort. Istedet sov han halve dagen og satte seg ned på PCen. Han er riktignok bare 21 år, men jeg kjenner at jeg ikke orker å ha det sånn. Jeg tenner nesten ikke på ham lenger... at han har så lite interesse for ALT er direkte avskyelig. At han kan være fornøyd med å trykke på den PCen døgnet rundt, forstår jeg ikke.

Vet ikke hva jeg skal gjøre for å få ham til å innse at han har et problem.

[Hanselot]

Hei

dette er trist lesning, jeg tror ikke han egentlig ser på spillingen som ett problem, men det er ofte sånn at de ser på spillingen som noe man kan gjøre for å slippe å tenke på andre problemer.

Du bør ta initiativ til å ta en ordentlig prat om dette og er det vanskelig å få ham til å forstå så må du bare sette hardt mot hardt, først da vil han forstå hva han kan miste. Ikke si at han ikke får spille mer, men gjør avtale om at dere skal gjøre mer sammen, pluss at dere begge må stå for husarbeidet. Om det ikke plager han nevneverdig heller så er det fristende å be deg komme deg videre og ev. se an muligheten for å ta opp tråden senere når denne spillegalskapen dabber av. Det å spille mye er ofte en ond sirkel som er vond å komme ut av, og kan vare en god stund om det ikke skjer noe, før eller senere vil han gå lei av spillet, men det kommer nye spill hele tiden.

Har han ingen jobb eller skole å gå til?

[hysteria]

Bor dere sammen?

Hvorfor ble du sammen med ham i utgangspunktet?

Hjelp...det høres skikkelig tragisk ut... synes du skal snakke skikkelig med ham og få ham til å skjønne at det ikke går an å ha det sånn...

[Gjest Gjest]

Samboeren min var sånn med sin forrige dame. Er du sikker på at han egentlig trives i forholdet? Høres ikke sånn ut for å være helt ærlig.

Samboeren min trivdes absolutt ikke med sin forrige samboer. Han hadde jobb vel å merke, men han jobbet mye overtid for å slippe å være sammen med henne. Og når han først var hjemme, satt han non stopp på PCen til langt på natt.

Etter at vi ble sammen ser vi filmer sammen, spiller spill, lager mat sammen, går turer, reiser, drar ut og spiser osv.

Lykke til!

Jeg hadde i allefall ikke holdt ut ett sånt forhold.

[Gjest Tih]

Samboeren min var sånn med sin forrige dame. Er du sikker på at han egentlig trives i forholdet? Høres ikke sånn ut for å være helt ærlig.

Samboeren min trivdes absolutt ikke med sin forrige samboer. Han hadde jobb vel å merke, men han jobbet mye overtid for å slippe å være sammen med henne. Og når han først var hjemme, satt han non stopp på PCen til langt på natt.

Etter at vi ble sammen ser vi filmer sammen, spiller spill, lager mat sammen, går turer, reiser, drar ut og spiser osv.

Lykke til!

Jeg hadde i allefall ikke holdt ut ett sånt forhold.

Det høres ut som om du har funnet eksen min

Vårt forhold startet også med filmer, spill, matlaging, reiser og middager ute. Så endte det opp med at han trakk seg mer og mer tilbake, jobbet overtid og hang på pcen halve natta. Han nektet for at han mistrivdes i forholdet, men det gjorde helt klart jeg etter en kort stund, dermed reiste jeg fra ham. Etter en interessant samtale med en annen kvinne som også forlot ham fant jeg ut av at dette er hans måte å avslutte forhold på, da slipper han å ta noe ansvar.

Dermed vet du hva du hva du kan forvente deg om han går lei, for han er desverre for feig til å fortelle deg at noe er galt.

[Luckyme]

Aspergers syndrom??? Eller deprimert? kanskje lei som andre nevnte?

Høres ikke helt normalt ut.. Det er i hvertfall ikke noe spesielt sjarmerende personlighets trekk.

Endret 24. september 2008 av Luckyme

[Gjest Tih]

Eller deprimert?

Jeg tror du kan være inne på noe der.

[Gjest Tigress]

Eller berre jævlig tafatt?

Eg trur du får seie at du ønskjer deg ein mann med eit minimum av engasjement for den verkelege verda, og at du ikkje tenner på tafatte mannfolk. Får du ikkje reaksjon frå han, eller han berre blir irritert, finn døra, gå ut av ho og lat ho att etter deg.

[Gjest Gjest]

Aspergers syndrom??? Eller deprimert? kanskje lei som andre nevnte?

Høres ikke helt normalt ut.. Det er i hvertfall ikke noe spesielt sjarmerende personlighets trekk.

Jeg har en mor som er manisk depressiv, og hun ser heller ikke rotet rundt seg, og interesserer seg på det verste null for personlig hygiene.... :/ Så jeg ville ikke utelate sjansene for at det kan være noe slikt som plager kjæresten din.

[Gjest Portis]

Om han er frisk og rask, så tyder nok dette på at han ikke har vokst opp, er lat etc.

MEN - det kan også väre mye som man ikke kan se.

Jeg kan ta min kjäre som et eksempel. Han er ikke så ille egentlig, men han ser ikke rot, han glemmer å gjöre ting jeg har spurt han om å gjöre, han kan godt sitte hele dagen foran data`n om han hadde hatt mulighet.

Han har veldig sterk AD/HD - og det er dette som spiller inn.

Dette gjör at han har STERKT fokus på ting han er genuint interessert i, men alt annet blir bare glemt bort.

Eneste opp gjennom livet han virkelig har klart å ha fokus på er data, spill og slike ting. Når lärere, psykologer, foreldre og andre bare ga han opp og så på han som et problembarn, en drittunge, så tydde han alltid til data.

Nå skal det sies at han er veldig flink til alt som har med ökonomien å gjöre, passer alltid på at vi har penger, jobber hardt (har sliti i mange år med at han ikke har klart å holde på en jobb, men har endelig funnet en hvor han blir godtatt for den han er og han får de utfordringene han trenger). Men når det kommer til alt annet så henger det ikke helt på grep hehe.

Når jeg vil at han skal gjöre noe så må jeg ofte mase litt på han, han glemmer det etter 2 minutter, så jeg må gjenta masingen noen ganger för han får gjort det.

Jeg er nok kanskje litt manipulativ også, da jeg gjör meg litt dum, slik at han föler at han hjelper meg med noe - ikke MÅ gjöre det for meg.

Så ikke alle unge gutter (eller eldre for den saks skyld) er bare late og giddalause

[Gjest Purple Haze]

På meg virker det som han er deprimert. Han har alle de typiske tegnene på depresjon, og spillingen er bare en virkelighetsflukt.

Prøv å få han til legen. Der kan han få hjelp.

[Gjest Gjest_Maria_*]

Hei.

Skal prøve å besvare alle spørsmål så godt som mulig.

Dette innlegget ble skrevet i frustrasjon. Det toppet seg for begge ved at jeg kastet ham ut, og han tok med seg PCen ut i bilen. Etter en stund gikk jeg imidlertid ut og bad ham om å komme innigjen. Han kom, la fra seg PCen og vi snakket sammen. Det ser heldigvis ut til at han også forstår at dette ikke går i lengden.

Han er enig i at spillinga har sklidd ut, og han skal si fra seg rollen sin i spillet. Det er en ansvarsfull rolle som krever mye tid.

Samtidig virker det ikke helt som at han forstår at det er unormalt å ikke ha behov for å være sammen med andre. Han gir tydelig uttrykk for at han har nok med bare meg. Han studerer en time unna hjemstedet, og går på skole rundt 2-3 dager i uka. Han har ingen deltidsjobb, (har hatt det tidligere, nå orker han ikke).

I likhet med flere har jeg også tenkt at han kanskje lider av en eller annen form for depresjon. At han er så lite opptatt av hygiene og i tillegg isolerer seg, kan være tegn på det. I tillegg blir han lett irritert, er rastløs, og er som sagt svært initativløs. Jeg må foreslå alt vi skal gjøre, det tærer på meg.

Når det er sagt, har jeg dårlig samvittighet for utformingen av forrige innlegg. Han er på ingen måte så usmaklig som jeg ga uttrykk for. Ja, han er lat og eier ikke interesse for så mye. Og ja, han bør definitivt ta initiativ. Har flere ganger spurt om han ønsker å oppsøke lege, men han påstår at han ikke trenger det. At det ikke er noe i veien... Men jeg tenker uansett at det ikke er normalt å ha det slik?

Jeg påpeker at han uansett bør prøve å endre seg litt, om ikke annet enn for forholdet sin skyld. Slik situasjonen er nå, tenner jeg nesten ikke på ham lenger.

Vi krangler mye, hovedsakelig fordi han bidrar lite. Han har lovet å skjerpe seg, og jeg har forslått at vi skal finne en felles aktivitet.

Det optimale hadde vært å få ham til å gjøre noe selv, men det blir kanskje vanskelig?

[Gjest Gjest_Maria_*]

Bor dere sammen?

Hvorfor ble du sammen med ham i utgangspunktet?

Hjelp...det høres skikkelig tragisk ut... synes du skal snakke skikkelig med ham og få ham til å skjønne at det ikke går an å ha det sånn...

Vi møttes i studiesammenheng for to år siden. Bor sammen nå, ja, og det er vel derfor jeg først nå merker problemene så godt.

Han har aldri vært den mest sosiale gutten i gjengen, men jeg har aldri sett ham så inaktiv og tafatt før.

[Gjest utlogget]

Vi møttes i studiesammenheng for to år siden. Bor sammen nå, ja, og det er vel derfor jeg først nå merker problemene så godt.

Han har aldri vært den mest sosiale gutten i gjengen, men jeg har aldri sett ham så inaktiv og tafatt før.

Hvis han ikke har vært sånn før så kan det nok hende det har skjedd noe ja, at han har fått en depresjon eller lignende - man kan jo fint ha få venner uten å ha problemer, men om han har endret personlighet litt den siste tiden kan det jo hende han sliter med noe.

Hvordan går studiene da? Jeg møtte min samboer når vi begge var studenter, og jeg har kanskje hatt en litt tøffere studietid enn ham - så han har sett meg langt nede han, men jeg var flink til å fortelle hva jeg følte, så da visste han i alle fall alltid hva som var galt.

Kanskje du kan si at det var fint han ville legge fra seg pc'en og snakke med deg, og spørre om dere kan gjøre dette mer? Ta det sakte og rolig, forklar ham at du trenger å snakke ordentlig med ham innimellom, og at det ikke går når han spiller samtidig. Så kunne dy kanskje prøve forsiktig å spørre om det er noe galt, ikke press ham, men la ham fortelle etter hvert hvis det er det - det er mange gutter som synes det er innmari vanskelig å snakke om følelser, så spillingen kan nok være en måte å slippe unna å snakke om ting. Det er forresten framgang at han sier fra seg rollen sin i spillet også - det å ikke ha plikter i spillet vil kanskje gjøre det lettere for ham å kutte ned på spilltiden.

Lykke til!

[Gjest Breven]

Jeg husker jeg leste en artikkel der de sammenlignet spillavhengiget med narkotikaavhengiget. Det er forbausende mange paralleller!

Det er ikke sikkert han er deprimert. Selv er jeg ikke deprimert, men har vært spillavhengig. Man gir litt blaffen i resten av verden, og det går ut over livet. Både sosialt og i jobbsammenheng (eller studiesammenheng).

Det som fikk meg til å åpne øynene mine var stryk til eksamen. Da tok jeg meg kraftig sammen, slettet alle spillene og startet et nytt og bedre liv... med noen små tilbakefall nå og da, og litt ekstra spillkos i ferier.

Mitt forslag ville vært å sette dere ordentlig ned og føre en rolig samtale. Fortell han hvordan det føles for deg å være i et forhold med han. Hvordan spillingen dominerer alt sammen, og hvordan det er destruktivt! Det ser ut som om dere fikk tatt en liten alvorsprat, og det er bra! Fint og få sånne ting ut i det åpne så man kan bearbeide det. Sammen.

PS Hadde jeg vært deg, ville jeg også hintet litt ekstra på det med personlig hygiene. Det er rett og slett motbydelig.

[Gjest Gjest]

Han nektet for at han mistrivdes i forholdet, men det gjorde helt klart jeg etter en kort stund, dermed reiste jeg fra ham. Dette er hans måte å avslutte forhold på, da slipper han å ta noe ansvar.

Han er desverre for feig til å fortelle deg at noe er galt.

Så trist at mange menn er slik at de tyner seg selv og blir selv om de mistrives! Hvorfor kan de ikke handle og gjøre noe?

[sykkeldama]

Hei.

Kjæresten min minner om din, Maria. Han mener selv han har Aspergers syndrom, men det er aldri blitt bekreftet/testet. Han sitter mye foran pc'en (spiller bl.a. poker, som han gjør det bra i) og sier han ikke trenger folk, bare meg. Han trenger meg så sterkt at det kan bli for mye for meg, selv om også jeg trenger kjæreste sterkt. Hos oss flyter rotet, vi vasker sjelden, mangler initiativ og synes ikke alltid det er et poeng å bruke tid på sånt, selv om vi egentlig har mye tid å ta av. Vi har begge alltid vært sånn. Men jeg merker at jeg egentlig drømmer meg litt bort fra det, for livet mitt står stille. Det er så mange små vanskeligheter som gjør at jeg ikke klarer å gjøre noe, har hatt mange depresjoner.

Kjæresten min er meget smart, ser ut over kulturelle normer og gjør som han vil, misliker mye i samfunnet, jeg også. Vi er som sagt ganske like. Men også ulike. For jeg er meget ustabil, svinger raskt og ofte mellom hva jeg vil her i livet og hva jeg føler. Kjæresten har hodet fullt av kreative bilder og fremtidsplaner med meg. Jeg har hodet fullt av pessimisme. Men vi er begge i stand til å ta initiativ til å finne på noe iblant. Som å gå en tur, ta bilder, plukke sopp. Han kan ligge rett ut i depresjon hvis han føler jeg river i stykker tosomheten. Noe jeg gjør ofte pga. min ustabilitet. På en måte sliter vi fordi vi er så ulike, men samtidig så like. Men det er kanskje prisen vi betaler for kjærligheten. Vi er to raringer som kanskje ikke passer med andre.

[Gjest Gjest]

Hvis han ikke har vært slik hele tiden høres det ut som en depresjon. Jeg tenkte også på Asperger o.l, har en bekjent med diagnosen som har endel av de kjennetegnene du ramser opp. Det første han burde gjøre er kanskje å gå til legen for å få tatt blodprøver - det kan faktisk hende han bare mangler noen vitaminer, blant annet B12. Også bør han kutte ned på spillmengden - jeg tror man kan forsterke tafattheten ovenfor verden når man spiller FOR mye, men at det ikke trenger være negativt å spille i litt mindre doser. Det bør heller ikke være greit at han alltid er negativ til ting du foreslår... Angående hygienen så si klart i fra at du synes det er for dårlig.

Men husk at det ikke går an å endre noen som ikke er innstilt på å forandre seg selv. Du kan støtte ham og hjelpe ham hvis han vil, men om han ikke gidder å snakke om det og mener ingenting er galt, bør du kankje heller ta hensyn til deg selv...

[Gjest Gjest_Maria_*]

Tusen takk for alle svar.

Forholdet vårt har definitivt bedret seg en del siden dette opptrinnet. Blant annet har vi flyttet til et nytt sted, og han har vært svært aktiv i form av å handle inn og sette sammen møbler. Han har dessuten dusjet to ganger uten at jeg har måttet kjefte på ham. Han vasket også den gamle leiligheten før visning, så det lover godt.

Han sitter derimot fremdeles mye foran PCen og insisterer på at han ikke har noe behov for et sosialt liv. At han har nok med meg. Personlig klarer jeg ikke å se for meg at dette kan holde... å kun få innspill av en annen person, (han har ikke deltidsjobb, studerer bare), kan da ikke holde i lengden? Jeg prøver å oppfordre ham til å være sammen med noen av de han studerer sammen med, men det ønsker han ikke. Problemet er at han ikke ser at det er ganske avtennende for meg å kun se ham sitte hjemme. Greit nok at han ikke er verdens mest aktive, men litt initiativ må han da kunne ta???

Han er også uenig i at det er normalt å minimum dusje annen-tredje hver dag. Samtidig forstår han ikke hvorfor jeg ikke tenner på ham. Nå dusjer han ca. to ganger i uka, men ikke uten at jeg spør. Jaja, jeg slipper i alle fall å mase.

Har foreslått psykolog, men det ønsket han ikke...

Hva kan jeg gjøre for å få ham til å se at situasjonen berører oss som par, ikke bare ham?

[pittie]

Hva kan jeg gjøre for å få ham til å se at situasjonen berører oss som par, ikke bare ham?

Fortell ham det, si hva du føler uten å såre ham. Det finnes ingen veier utenom kommunikasjon.