som å snakke til en vegg

[Gjest Gjest]

Når mannnen min kommer hjem fra jobb sent(jobber skift) blir han alltid sur hvis jeg ikke har laget mat,og snakker nesten ikke med meg den kvelden eller bare går og legger seg.Er det jeg som burde skjerpe meg mer eller er det han som er urimelig?Vi har et barn,og jeg har også begynt å jobbe men ikke hver dag.Føler at jeg lager mat fordi jeg må ikke fordi jeg har lyst.(selv om alle må jo lage mat hvis de er sultne selv om de ikke har lyst)Hvis det er en ting jeg pleier å gjøre,men ikke gjør en dag,feks.hvis det er mye skittentøy så kan han si:Du vasker aldri klær,du gjør ingenting.osv. Blir trist og lei av det.Eller selv om han også slenger klær rundt av og til,og hvis jeg har gjort det så bestemmer han seg for at jeg må slutte å gjøre det,at jeg alltid gjør det,og klager over rot osv.Når jeg sier at han gjør jo også det så sier han at jeg alltid svarer sånn,at han også gjør sånn.Men det er jo sant.Men akkurat som han ikke vil høre,vil ikke ta kritikk.Feks,en dag når vi kranglet(han som begynte å være sur osv.)og fikk meg til å gråte,så sa jeg en ting som han hang seg opp i og snakket ikke sammen en hel dag fordi han ville jeg skulle si unnskyld selv om han også sa en haug med sårende ting.Hva skal jeg gjøre med dette......

[Gjest Tanita]

Er han psykopat...

[Gjest *Mim*]

Han vil ikke ta kritikk sier du, men det vil kanskje ikke du heller? Er ingen som liker å få kjeft.

Når dere begge jobber, må dere finne en fordeling på husarbeidet. Prøv å ta det opp en gang dere er i godt humør og kan klare å prate rolig sammen uten å begynne å krangle.

Synes ikke han kan forvente at du har laget mat når han kommer hjem seint på kvelden. I alle fall barnslig å bli sur og legge seg når det ikke står mat på bordet! Får dere spist middag sammen alle tre noen ganger?

[Chianty]

skjønner han godt jeg oom han ikke orker noe etter å ha jobbet en lang dag & til sene kveld.

Jeg maser ikke på min når han kommer hjem sent en kveld etter jobb- du bare lager oppstyr!

Ta den diskusjonen når han har fått sove. Det gjør du best i-

for din & hans sin skyld.

[Gjest qi]

skjønner han godt jeg oom han ikke orker noe etter å ha jobbet en lang dag & til sene kveld.

Jeg maser ikke på min når han kommer hjem sent en kveld etter jobb- du bare lager oppstyr!

Ta den diskusjonen når han har fått sove. Det gjør du best i-

for din & hans sin skyld.

Leste du egentlig innlegget til ts? Du maser ikke på mannen din, så flott for deg, men hva hadde det med saken å gjøre??

Til ts: Det er urimelig av mannen din å behandle deg på denne måten. Jeg kan forstå at han synes det er hyggelig om maten står klar når han kommer fra jobb, men han har ingen rett til å bli sur om det ikke skjer hver kveld. Snakk med ham om forventninger, både hans og dine, det er kjempeviktig.

Ellers synes jeg det er utrolig barnslig å ikke ha evne til å se sin egen rolle i en krangel, og dette med å kreve en unnskyldning om man har vært like 'god' selv er håpløst. Jeg foreslår at du gir unnskyldning der du mener det er rett, for eksempel hvis du har sagt noe du ikke mener eller angrer på. Hold det konkret ved å nevne akkurat hva du er lei for at du sa, du skal ikke måtte unnskylde for noe du står for! Så kan du fortelle ham hvilke ord du ble såret over, og si at du også trenger en unnskyldning. Det er naturlig å krangle, og viktig å gjøre opp for seg hvis man har gått over streken, men det skal gå begge veier.

Lykke til

[Lissi]

Min samboer jobber til 19.00 3 dager i uka. Da lager jeg noe lett mat som vi spiser sammen når han kommer hjem. Hadde han vært utakknemlig å blitt sur om maten ikke stod på bordet, da tror jeg han hadde fått pakka kofferten sin!

Jeg gjør det meste i huset og hadde min samboer kommet å klaget at jeg ikke hadde gjort noe, i og med at han ikke gjør så mye selv, så hadde han igjen fått pakket kofferten.

Hvor er respekten og takknemligheten for alt du gjør? Jobber han sene kvelder så er det vel du som sitter med husarbeidet alene også?

Du må sette foten ned og ikke la deg bli behandlet på denne måten!

[Jade]

Nå er det vanskelig å si sin mening, når vi ikke vet hvordan arbeidsfordelingen er hos dere.

Hvem jobber mest sammenlagt (husarbeid og lønnet arbeid)?

Er det en spesiell grunn til at du ikke kan lage middag til han? Fordi du "ikke har lyst"? Har dere jobbet like mye begge to sammenlagt de dagene han ikke får middag? Jeg liker heller ikke å lage middag. Ikke samboeren min heller. Men den som kommer hjem først, lager middag for det - vi må jo ha mat! Den andre rydder middagen etterpå.

Det er ikke slik at den ene sitter med bena på bordet mens den andre jobber seg ihjel, og forventer at h*n skal lage mat selv når h*n kommer hjem.

og er det så vanskelig å slenge på noen vaskemaskiner når man går hjemme? De går jo av seg selv uansett? Ha mange firkantede skittentøyskurver (jysk!) på vaskerommet hvor du har sortert tøy oppi. Da er det mye enklere å hive på en maskin når den forrige er ferdig.

Jeg synes ikke du skal finne deg i sutring og kjefting for at du ikke gjør nok i huset, med mindre det er slik at han jobber heltid, du jobber deltid, og så gjør du nesten ingenting utenom.

Nå kan det godt hende at du holder på 5 timer daglig med husarbeid i tillegg til både barnepass og jobbing, men det skriver du ikke noe om, så det er vanskelig å "synse riktig" her.

[Gjest Pet]

Lager du ikke middag til deg selv og barnet? Hvis du gjør det er det vel naturlig at du lager en porsjon til ham også, som han kan varme opp når han kommer hjem?

[Gjest Gjest_student_*]

Hvorfor er det så natulig? Burde ikke et voksent menneske klare å lage sin egen mat, uavhengig av når på døgnet det er? Kanskje mor er sliten og har nok med å lage mat til seg selv og barnet hun har ansvar for? Hvorfor skal den ene parten ha det enklere enn den andre? Hvorfor skal den ene parten gi den andre mer service enn man selv får tilbake?

[Gjest Gjest]

Hvorfor er det så natulig? Burde ikke et voksent menneske klare å lage sin egen mat, uavhengig av når på døgnet det er? Kanskje mor er sliten og har nok med å lage mat til seg selv og barnet hun har ansvar for? Hvorfor skal den ene parten ha det enklere enn den andre? Hvorfor skal den ene parten gi den andre mer service enn man selv får tilbake?

Herre gud så smålig. Det er virkelig ikke mer slitsomt å koke f eks seks poteter i stedet for tre. Nå høres det ikke ut som op ts er så veldig avansert i matveien heller, så det er nok ikke den helt stor jobben. Noen er bare så firkanta at jeg blir helt matt. Ikke snakk om å gjøre noe for partneren uten å finregne på det og forvente det samme tilbake. Ikke rart at skilsmisseprosenten er høy.

[Gjest Gjest_Trådstarter_*]

Det er ikke det at jeg ikke gidder å lage mat,men måten han snakker på hvis jeg ikke har gjort det gjør meg trist.Han jobber mange dager til elleve om kvelden,og jeg har også skiftjobb. Han ser heller ikke vitsen i å dra på et utested eller lignende for det er jo bare for de som er "ute etter noe".Vi kranglet om det at han bestemmer for mye.Han sier at han er lei av at jeg klager hele tiden,og at det er jeg som starter å krangle.Men jeg prøver ikke å krangle,men å snakke om det,så blir han sint og begynner å krangle.At det er min feil at vi krangler.Men jeg hadde ikke "kranglet" hvis han ikke virket så "på" hele tiden,blir fort sint og vil bestemme for mye.At utesteder kan jeg bare glemme. Men når jeg prøver å snakke om ting sier han at jeg maser eller begynner å krangle og sier at han er lei av å snakke om de tingene.Så sitter vi en kveld i taushet og snakker ikke med hverandre.Vet ikke hva jeg skal gjøre...

[Rosalie]

Jeg hadde blitt dritsur, jeg, dersom jeg måtte begynne å lage mat de dagene jeg jobber sent, mens samboer tidligere laget mat til seg selv, og kun sitter i sofa og glor på TV eller surfer på internett. Og dersom den andre partner absolutt må ta diskusjoner og annet mas etter senskift, så må man regne med kort lunte og krangel. Og ja - jeg vil gå så langt som å påstå at å legge opp til diskusjoner på et slikt tidspunkt er det samme som å elge igang krangler.

Det var vel stort sett det eneste jeg klarte å lese ut av startinnlegget ditt, TS, da det var veldig rotete.

[Gjest Gjest]

Det er ikke om de kveldene som regel at jeg prøver å snakke med han slike ting,uansett tidspunkt så blir det krangling...Det jeg vel egentlig prøver å si er at vi begynner å krangle når jeg prøver å snakke med han om ting og ikke ment som klaging eller krangling.Så blir det ikke mere snakk om det og så snakker vi ikke mere med hverandre den dagen/kvelden.Akkurat som han oppfatter alt som krangling og jeg føler ikke at jeg når helt inn.

[Gjest Gjest]

Dette lukter av behov for et familievernkontor.