Dere som er sammen med briter

[mmmSjokolade]

Kjente meg igjen her ja. Har vært gift med min engelskmann i 18 år. Vårt forhold skulle visst endt før året var omme etter hva folk syntes, men det har nå holdt hittil. Selvfølgelig har vi hatt opp og nedgangsperioder, men det får vel de fleste. Jeg ser på hva enkelte av mine venninners norske menn sier og gjør så tror jeg ikke de er så mye bedre å bo sammen med.

Ikke er han skitten (som så mange påstår britene er), og ikke er han rosa med ølmage. Han er maskulin og pen og sexy og veldig engelsk. Han "tripper" når han går. Kan se en engelskmann på mils avstand bare på måten han går på og kroppspråket. Det får meg alltid til å smile litt. Han er også konservativ og vil nok gjerne være mannen i huset. Det kan være frustrerende. Han liker at jenter (jeg) bruker tid på utseendet. Men han stryker også alle klærne sine, og mine heldigvis siden jeg hater å stryke. Han tar sin del både når det gjelder klesvask og matlaging. Er en streng far som ville gjort alt for ungene sine. Min datter kommenterte at engelskmenn alltid høres så sinte ut når de er med ungene sine. Akkurat som dad sa hun og lo. De kan være litt intense men de er da ikke barnemishandlere for det. Elsker fotball. Drikker øl eller vin de fleste kveldene. Det tok litt tid for meg å venne meg til akkurat det . De første årene vi var gift bodde vi i England. Jeg stortrivdes der. Briter er veldig åpne og jordnære. Ukompliserte. Har en syk humor som passer meg godt. Nå har vi bodd i Norge i 10 år. Nå snakker han greit norsk med sterk engelsk aksent. Vi feirer norsk jul på julaften og engelsk på første juledag. Vi åpnet presanger 1 juledag når vi bodde der, og på julaften her. Du kan plukke det du liker best fra begge kulturene og lage dine egne tradisjoner. Det han syns er verst med Norge er at alt går så tregt og at det er dyrt å gå ut. Har en venninne som også har engelsk mann. Vi sammenligner og ler av alle de merkelige tingene som gjør dem engelske. De er så like.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde engelsk kjæreste, men ble gal av all høfligheten. Skulle tro jeg var handikappet.

[Gjest Gjest]

Mannen min er skotsk, så jeg kan kjenne meg igjen i mye. Vi møttes i Norge da hadde fått seg jobb her.

Ting jeg synes skiller seg ut fra andre forhold jeg har hatt:

Generelt sett mer høflig og sosial

Ser på cricket og rugby (hæ?)

Diger frokost i helgene (heldigvis uten square sausage og black pudding)

Liker å påpeke at stort sett alt er funnet opp i Skotland (kommer bare på pencillin akkurat nå, hehe)

Ellers tror jeg sjansen om det vil funke eller ikke avhenger mye mer av pesonligheten til deg, TS og forelskelsen din, enn om han er britisk og du er norsk. Lykke til! :-)

[Gjest Gjest]

Kjente meg igjen her ja. Har vært gift med min engelskmann i 18 år. Vårt forhold skulle visst endt før året var omme etter hva folk syntes, men det har nå holdt hittil. Selvfølgelig har vi hatt opp og nedgangsperioder, men det får vel de fleste. Jeg ser på hva enkelte av mine venninners norske menn sier og gjør så tror jeg ikke de er så mye bedre å bo sammen med.

Ikke er han skitten (som så mange påstår britene er), og ikke er han rosa med ølmage. Han er maskulin og pen og sexy og veldig engelsk. Han "tripper" når han går. Kan se en engelskmann på mils avstand bare på måten han går på og kroppspråket. Det får meg alltid til å smile litt. Han er også konservativ og vil nok gjerne være mannen i huset. Det kan være frustrerende. Han liker at jenter (jeg) bruker tid på utseendet. Men han stryker også alle klærne sine, og mine heldigvis siden jeg hater å stryke. Han tar sin del både når det gjelder klesvask og matlaging. Er en streng far som ville gjort alt for ungene sine. Min datter kommenterte at engelskmenn alltid høres så sinte ut når de er med ungene sine. Akkurat som dad sa hun og lo. De kan være litt intense men de er da ikke barnemishandlere for det. Elsker fotball. Drikker øl eller vin de fleste kveldene. Det tok litt tid for meg å venne meg til akkurat det . De første årene vi var gift bodde vi i England. Jeg stortrivdes der. Briter er veldig åpne og jordnære. Ukompliserte. Har en syk humor som passer meg godt. Nå har vi bodd i Norge i 10 år. Nå snakker han greit norsk med sterk engelsk aksent. Vi feirer norsk jul på julaften og engelsk på første juledag. Vi åpnet presanger 1 juledag når vi bodde der, og på julaften her. Du kan plukke det du liker best fra begge kulturene og lage dine egne tradisjoner. Det han syns er verst med Norge er at alt går så tregt og at det er dyrt å gå ut. Har en venninne som også har engelsk mann. Vi sammenligner og ler av alle de merkelige tingene som gjør dem engelske. De er så like.

Hva legger du i litt intense - innebærer det dask og ris i barneoppdragelsen ?

[mmmSjokolade]

Hva legger du i litt intense - innebærer det dask og ris i barneoppdragelsen ?

Nei. Selvfølgelig ikke. Ungene mine har aldri fått ris. Men de har en far som sier klart ifra og som setter grensene. Han er oppdratt slik. "Under my roof" og alt det der. Ungene kan godt strekke grensene men da vet de i det minste hvor grensen går i utgangspunktet. Har også sett briter om har dasket til ungene sine ute. Har ikke noe til overs for folk som dasker til ungene sine i tide og utide enten de er briter eller noe annet, men å gå fra det til å si at britene jevnt over bruker ris i barneoppdragelsen er å gå langt.

Endret 27. september 2008 av mmmSjokolade

[Gjest Gjest]

Har ikke noe til overs for folk som dasker til ungene sine i tide og utide enten de er briter eller noe annet, men å gå fra det til å si at britene jevnt over bruker ris i barneoppdragelsen er å gå langt.

Egentlig ikke. Det er helt lovlig å bruke ris i oppdragelsen i Storbritannia, i motsetning til i Norge. Og det er også mye vanligere der.

[mmmSjokolade]

Egentlig ikke. Det er helt lovlig å bruke ris i oppdragelsen i Storbritannia, i motsetning til i Norge. Og det er også mye vanligere der.

?

Regner med at du er samme gjest? Litt vanskelig å vite når folk ikke viser en profil.

Hvorfor har du hengt deg opp i akkurat det med ris? Spørsmålet i begynnelsen var erfaringer andre hadde i forhold til britiske menn. Hvis det skal koke ned til at briter gir ungene ris blir jeg litt matt. Ja det er, enn så lenge, lov å rise ungene sine i Storbritannia. Er sikkert mer vanlig enn i Norge også, men det betyr vel ikke at de gjør det bare fordi det er lov. I storbritannia er det ennå forskjellige sosiale lag (klasser om du vil) og det har kanske litt å si på hva som er "vanlig" uten at jeg kan si detfor sikkert.

Endret 28. september 2008 av mmmSjokolade

[Gjest Gjest_Stina_*]

?

Regner med at du er samme gjest? Litt vanskelig å vite når folk ikke viser en profil.

Hvorfor har du hengt deg opp i akkurat det med ris? Spørsmålet i begynnelsen var erfaringer andre hadde i forhold til britiske menn. Hvis det skal koke ned til at briter gir ungene ris blir jeg litt matt. Ja det er, enn så lenge, lov å rise ungene sine i Storbritannia. Er sikkert mer vanlig enn i Norge også, men det betyr vel ikke at de gjør det bare fordi det er lov. I storbritannia er det ennå forskjellige sosiale lag (klasser om du vil) og det har kanske litt å si på hva som er "vanlig" uten at jeg kan si detfor sikkert.

Riktig!!

Og det er nordmenn som slår/riser barna sine også selv om det ikke er lov i Norge.

Min engelske mann har aldri lagt hånd på våre barn og respekterer ingen som bruker slike midler i barneoppdragelse.

[Gjest Mannlig gjest]

Litt morsomt å lese denne tråden. For en tid tilbake leste jeg nysgjerrig på en tråd om norske menn som hadde giftet seg med russiske jenter, eller planla å gjøre det. Det var ikke måte på hvordan kvinnelige skribenter slengte ut av seg lite flatterende meldinger til disse forelskede mannfolkene som hadde funnet kjærligheten utenfor Norge.

Jeg husker ikke hele den tråden, men tenker med grøss på konsekvensene dersom noen av de hadde vært modige nok til å si at deres russiske kjærlighet var bedre i senga enn sine norske erfaringer...

Noe som skurrer med holdningene her?

Det er flott at man finner kjærligheten, uansett hvor det måtte være!

[Gjest Gjest]

Litt morsomt å lese denne tråden. For en tid tilbake leste jeg nysgjerrig på en tråd om norske menn som hadde giftet seg med russiske jenter, eller planla å gjøre det. Det var ikke måte på hvordan kvinnelige skribenter slengte ut av seg lite flatterende meldinger til disse forelskede mannfolkene som hadde funnet kjærligheten utenfor Norge.

Jeg husker ikke hele den tråden, men tenker med grøss på konsekvensene dersom noen av de hadde vært modige nok til å si at deres russiske kjærlighet var bedre i senga enn sine norske erfaringer...

Noe som skurrer med holdningene her?

Det er flott at man finner kjærligheten, uansett hvor det måtte være!

Først og fremst så vil jeg påstå at den del av det negative i den tråden var ren og skjær trolling. Og det virker som vi har mistet en del av de verste trollegjestene nå. Var det ikke en som nevnte at den russiske kona hans var mye bedre i senga enn noen norsk kvinne han hadde vært med? Jeg husker i alle fall mer elegant, penere, flinkere og smartere, bedre til å ta vare på mann og hjem, og stort sett alt annet.

Det er også, desverre, mye lettere å trolle en slik diskusjon. Det har vært mange avisoppslag om russiske prostituerte oppigjennom åra, og bor du her jeg bor så kjenner du veldig mange menn som drar på ungkarstreff utelukket for å ha sex med nevnte kvinner. Sånt blir det grove fordommer av. Og det skurrer. Det er jeg enig i.

[Meaty]

For en morsom tråd! Synd jeg ikke oppdaget den tidligere. Jeg er også sammen med en brite og selv om han er fra Nord-Irland ("proud prod"...pfff..) så kjenner jeg igjen veldig mye av det dere skriver!

Kulturforskjellene er ikke så store at det er noe problem, har egentlig merket det mest ved høytider (julefeiring) og høytidelige seremonier (spesielt begravelser, som er totalt forskjellig der han er fra i forhold til det vi er vant til her). Og så er det den evinnelige diskusjonen om hvordan stua skal innredes, vi ommøblerer vel 2-3 ganger i året fordi han ikke blir helt fortrolig med å ha salongbord, hehe.

"Min" brite er ganske nerdete, akkurat som meg selv. Han liker ikke å gå på pub og drikker vel alkohol 2-3 ganger i året (selv om han er fra arbeiderklasse), så på det området faller han utenfor stereotypen. Han har bodd her i 6 år, han flyttet over etter at vi ble sammen. Han snakker greit norsk selv om han aldri har gått på kurs. Men så ble han også kastet til ulvene med en gang han kom hit, han fikk nemlig jobb i butikk.

Han lengter jo hjem noen ganger, men gi han en kopp te og spør litt om hvordan det går med fotballaget hans og så er alt greit igjen.

Han måtte læres opp til å spise "ordentlig" mat, og han har funnet ut at kjøttkaker med kokte poteter er nesten like godt som fish and chips.

Men fårikål og brunost klarer han seg uten.

Han synes det beste ved Norge er at vi har skjønt at man faktisk ikke trenger TO kraner på vasken for å ha både kaldt og varmt vann!

Men hater selvfølgelig å ha vinduet åpent, så jeg er også en av disse som må snike seg til å åpne vinduet utpå natta. Hvorpå han da våkner morgenen etter og lurer på hvorfor det er "freezing cold" i rommet.

Apropos freezing, jeg har lagt merke til at det å overdrive blir ansett som en kunst, men jeg vet ikke om dette er spesielt for der han er fra? Ting som har med temperatur å gjøre er enten freezing eller roasting, det finnes ingen mellomting. Og hvis han f.eks. kjøper fish and chips og han finner EN chip som har en brun flekk, da er det liksom "these chips are STINKING!"

[Heritære]

For en morsom tråd! Synd jeg ikke oppdaget den tidligere. Jeg er også sammen med en brite og selv om han er fra Nord-Irland ("proud prod"...pfff..) så kjenner jeg igjen veldig mye av det dere skriver!

Kulturforskjellene er ikke så store at det er noe problem, har egentlig merket det mest ved høytider (julefeiring) og høytidelige seremonier (spesielt begravelser, som er totalt forskjellig der han er fra i forhold til det vi er vant til her). Og så er det den evinnelige diskusjonen om hvordan stua skal innredes, vi ommøblerer vel 2-3 ganger i året fordi han ikke blir helt fortrolig med å ha salongbord, hehe.

"Min" brite er ganske nerdete, akkurat som meg selv. Han liker ikke å gå på pub og drikker vel alkohol 2-3 ganger i året (selv om han er fra arbeiderklasse), så på det området faller han utenfor stereotypen. Han har bodd her i 6 år, han flyttet over etter at vi ble sammen. Han snakker greit norsk selv om han aldri har gått på kurs. Men så ble han også kastet til ulvene med en gang han kom hit, han fikk nemlig jobb i butikk.

Han lengter jo hjem noen ganger, men gi han en kopp te og spør litt om hvordan det går med fotballaget hans og så er alt greit igjen.

Han måtte læres opp til å spise "ordentlig" mat, og han har funnet ut at kjøttkaker med kokte poteter er nesten like godt som fish and chips.

Men fårikål og brunost klarer han seg uten.

Han synes det beste ved Norge er at vi har skjønt at man faktisk ikke trenger TO kraner på vasken for å ha både kaldt og varmt vann!

Men hater selvfølgelig å ha vinduet åpent, så jeg er også en av disse som må snike seg til å åpne vinduet utpå natta. Hvorpå han da våkner morgenen etter og lurer på hvorfor det er "freezing cold" i rommet.

Apropos freezing, jeg har lagt merke til at det å overdrive blir ansett som en kunst, men jeg vet ikke om dette er spesielt for der han er fra? Ting som har med temperatur å gjøre er enten freezing eller roasting, det finnes ingen mellomting. Og hvis han f.eks. kjøper fish and chips og han finner EN chip som har en brun flekk, da er det liksom "these chips are STINKING!"

Hehe, var mye sammenfattende her. Min sambo klarer ei brunost, men jeg klarer allikevel å snike det ned i viltsauser og de smaker "delicious" og hva er det med briter og ketchup? De skal jo ha det til alt! Min sønn nektet å spise middag nede sammen med oss når vi hadde fårikål fordi sambo insisterte på å ha ketchup til fårikål!! Han mente der gikk grensa, tenk å ødelegge hans livrett med ketchup,

Det tok meg en stund å bli vant til hans dramatiske måte å være på, da ganske så mye småting eskalerer fra en fjær til ti høns, men han gjør det nå på en sånn herlig måte så jeg kan ikke annet enn å smile eller ende opp i latter. Latter er også noe vi har mye av her i huset da sambo er rene stand up komikeren. Vet ikke om ekstrem mye humor er så uvanlig med briter eller om det er bare at jeg elsker britisk humor da. Kan le ganske så godt av "Black Adder", "Hotell i særklasse" osv :-)

Vi har mye moro ikke tvil om det ^^

Endret 14. oktober 2008 av Heritære

[Mamma1]

Ting jeg ikke liker:

1. Mangel paa hygiene, baade personlig og i hjemmet. Jeg faar noen ganger litt hetta naar vi er paa besoek hos folk (mora mi var kanskje litt over gjennomsnittet vaskegal, men jeg tror nordmenn er mer renslige)

Spesielt tannhygiene, vet ikke helt hvorfor...

3. Vegg-til-vegg tepper. Vi har dette paa kjoekkenet i leiligheten vi leier naa...fyttikatta! Det ser jo ikke ut etter at jeg mistet en pakke egg eller at melka datt ut av kjoelskapsdoera...

Dette er på tur ut, gudskjelov.. Når jeg bodde der var det eneste rommet uten teppe badet, og det var jo stort i seg selv.

4. Storforbruk av majones og eddik,

Majones på pizza lærte jeg meg å spise der hehe

5. Briters tilsynelatende aversjon mot frisk luft, de lufter jo aldri! De sover ikke med vinduet aapent, de lufter ikke naar de har vaaknet...ekkelt!

Litt ettersom dette da.

6. Standarden paa hus, er stort sett ganske labert og ofte veldig kaldt, brr! Derav disse forbaska vegg-tl-vegg teppene for aa gjoere det litt lunere.

7. De er saa redde for vaeret, de synes selv at den minste lille regnskur er 'severe weather', de er litt irriterende pysete der. Men saa gaar de ogsaa ut midt paa vinteren uten ytterklaer, saa jeg skjoenner ikke den helt...

Jeg har bodd i nord-england og der er de ikke redde for været. Så dette kjenner jeg ikke igjen.. Bortsett fra når det snør- fullstendig kaos..

Men saann i det store og det hele trives jeg veeeldig godt her og briter er veldig omgjengelige, varme og sjeneroese mennesker. Savner Norge ganske mye, men jeg merker ogsaa at naar jeg er hjemme, saa savner jeg Storbritannia. Synes at nordmenn godt kunne vist litt mer folkeskikk og hoeflighet f. eks.

Helt enig!

Lykke til!

Jeg har vært sammen med to engelskmenn, og bestekameraten min kommer fra der. Har ikke merket noe spesielt til kulturforskjeller som er så store at de representerer noe problem.

Elsker den høfligheten man finner der:)

Lykke til, din heldiggris:)

Endret 14. oktober 2008 av Mamma1

[:-) anna]

Jeg har aldri vært sammen med en Engelskmann selv, men en av mine beste venninner bor i England. Hun synes de største forskjellene går på graviditet og barn. Veldig mange var virkelig sjokkert over at hun ammet barna sine. Hun prøvde jo å være diskret og trekke seg unna, ettersom mange tydelig ble provosert av å se en ammende kvinne, men det ble rett og slett litt for mye intimitet for en del. Hun har også fått reaksjoner fordi hun har hatt på sønnen sin strømpebukse når det var kaldt ute. Det var IKKE greit, selv når han var baby. Gutter skulle da ikke bruke strømpebukse. Og i følge en britisk jordmor skulle man aldri bruke dyne i en babyseng, bare tepper, og så heller bruke mange tepper om det ble kaldt. For dyner var veldig farlige og kunne føre til at barnet ble kvalt.

[Coriander]

Min venninne har nettopp faatt barn her og bakgrunnen for dette 'dyneforbudet' er en mulig link mellom babyer som blir for varme( fordi de ikke kan regulere temperaturen som voksne kan) og krybbedoed.

En liten avsporing her, jeg vet, men det er altsaa grunnen.

[mmmSjokolade]

He he. Husker den gangen mannen min prøvde å lage ostesmørbrød i mikroen med skinke og brunost. Det gikk ikke så bra. Og en annen gang når han spurte en venninne av meg: "sins du jeg har en fin crop?" (crop som i hårfrisyre, nettopp vært hos frisøren. Han får ikke til å si y heller.) Har ledd litt av han opp gjennom årene stakkar.

Fryser alltid når jeg er hos svigers. Husene der er så dårlig isolert, og de har aldri varme i huset før sentralvarmen slår seg på på kvelden. Mannen min syns vi har altfor varme hus i Norge og har alltid viduene åpne. Får helt hetta av å se små engelske unger på vinteren i kortbukser eller skjørt med blåfrosne legger. De skjønner ikke hvorfor vi pakker på ungene så mye i Norge. Syns også at vi i Norge kan lære litt av høfligheten. Nå blir jeg irritern over folk som dytter seg forbi uten å si unnskyld. Før tenkte jeg ikke over det. Dessuten kan Briter stå i kø. Norske køer er mer av først til mølla prinsippet. Har aldri skjønt hvorfor alle absolutt skal inn på flyet samtidig. Vi har faste seter og flyet venter til vi har satt oss.

[Daiquiry]

Jeg har to venninner som har vært sammen med eller gift med engelskmenn og de hadde et helvete, men det begynte ikke før etter et års tid ca...super sjalu typer som likte å slå.... jeg vet at dette selvfølgelig ikke gjelder for alle.

[Mamma1]

Det blir som å si at alle nordlendinger kjøper seg russiske horer..

[mmmSjokolade]

Det blir som å si at alle nordlendinger kjøper seg russiske horer..

[Coriander]

Jeg kjenner/vet om norske menn som gjoer det samme...Det er vel ikke akkurat saa veldig britisk skulle jeg tro.