Dere som er sammen med briter

[Fluffie]

Min sin er foroevrig heller ikke noe saerlig pub-menneske, og ikke bryr han seg katta om fotball heller (han synes det er artig aa spille fotball, men kjedelig aa se det paa tv).

Det er litt artig, Heritaere, min kjaere og jeg ble kjent i Guild Wars mye paa samme maaten som dere i WoW :D Vi ble veldig gode venner, og moettes som venner naar jeg flytta over hit, og ble sammen noen maaneder senere.

[mbi002]

Har ikke vært sammen med noen brite, men bodde i UK et år. Det jeg ville sjekket ut nøye er hans syn på barneoppdragelse og særlig fysisk oppdragelse, dvs klaps/ slag.

Det var ikke noe uvanlig å se foreldre som klapset/ smekket til barna sine ute på gaten når jeg bodde der for et par år siden. Tørr ikke tenke på hva som skjedde innendørs... Og det var visstnok helt ok i de flestes øyne...

Ja, stemmer det.. Jeg har gitt klar beskjed til kjæresten om nettopp det. Ser vi noen uskikkelige barn på TV vet jeg alltid at kommentaren "She/he needs a right slapping!" kommer.

[Morea]

Kommer på flere ting her nå, gøy å se at det går an å generalisere litt. Han og hans venner gjør jo det med meg også.

Stryking. Han stryker alt av klær og er sjokkert over at jeg ikke gjør det.

Stryker jo skjorter og greier jeg også, men når man omtrendt stryker sokkene sine....og så klager han over at det tar lang tid.

Det med lufting er en kunstform ja, hvilke vinduer som skal opp når etc.

Briter snakker alltid om været og øser seg opp over litt tåke eller regn. "Nei nå kan vi ikke gå på heiene for nå er det livsfarlig med denne tåka". Hallo! Venter de at the Hound of Baskerville skal komme løpende?

Det at en cricketkamp varer i fem dager av og til tar ikke bort spenningen (gjesp)

Hvis han harker sier han pardon, hvis han hikker sier han pardon etc etc.

Svigers har et typisk engelsk hus med vegg til vegg tepper og AGA og gode greier. AGAen er det eneste det går an å lage yorkshire-pudding på sier de.

De smører Branston eller hva det nå heter på alt mulig.

Han har alltid slips selv om han hater det.

Derimot elsker han mammas mat og snakker om det hele tiden, men lutefisk blir nok ikke smakt igjen. Hi hi.

[Rosenrød]

Hehe, festlig lesning!

[Gjest Mea Culpa]

Tror jeg må være svært heldig i mitt valg av brite, han er ikke sykelig opptatt av hverken pub eller te. Men, gud han savner engelske pølser *hehe*.

Vi traff hverandre via WoW som er ett nettspill og brukte 1 år på å bli kjent der. Pratet selvfølgelig via msn, ventrilo og gud vet hva og utvekslet bilder osv. Han valgte å flytte hit i fjor sommer og har bodd hos meg siden. Aldri hørt noen klager på tepper på gulv eller andre ting han synes er megaforskjellig. Derimot så kunne han ikke tenkt seg å flytte tilbake til England da han synes det meste er bedre i Norge.

Vi jobber begge to og er sent hjemme. Han er ikke noe spesielt pubmenneske, liker seg best i sofakroken sammen med meg eller foran pc også sammen med meg . Matmessig så er vi svært like, men tror det kommer av at han er vokst opp med en miljøopptatt mor som dyrker sine egne grønnsaker og lager det meste fra grunnen. Lite fet mat, chips osv der. Mye grønnsaker, juice, vann og vegetarkost selv om han spiser kjøtt også.

Han er ikke overdreven høflig eller gentleman, sånn helt normal som alle andre norske menn. Men, han reagerte ille på mine "hæ"....hvor han ofte repliserte med pardon' og synes kanskje vi kunne være mer høflig i måten og kommunisere på. Dessverre så har han endt opp med å ta etter meg .

Så snart 2 år er gått og alt fungerer megaflott mellom oss. Ingen kulturforskjeller eller andre problemer. En helt normal ung herlig, nydelig, sexy mann

PS. Glemte å si at han sliter litt med å lære norsk, men han skylder på meg fordi jeg prater for godt engelsk så da glemmer vi å prate norsk oss imellom. I tillegg så jobber han med nesten bare utlendinger hvor engelsk er språket de bruker seg imellom.

Jeg traff også min kjære i WoW! Vi hadde et avstandsforhold i ti måneder før jeg flyttet til England. Har bodd her i snart to år nå, og trives bra. Savner jo naturen og sånt da, men bortsett fra det har jeg det fint.

Ingen kulturforskjeller her i gården, ingen problemer i det hele tatt egentlig. Tror det har litt å si hvilken del av England han/hun kommer fra og hvilken klasse vedkommende tilhører.

Ikke så veldig forskjellig fra å være sammen med en nordmann i mitt tilfelle altså.

[mbi002]

Hehe kjenner igjen mye her..

[Coriander]

Sambo er svært glad i gå lange turer så kan ikke helt si han har aversjon mot frisk luft, men åpent soveromsvindu er lite aktuelt.....så noen ganger om natta eller morgenen når jeg har lyst til å krype inntil han så hender jeg snur kjapt da han er våt av svette...men har hjulpet noe da han har gått med på å ha vinduet opp frem til vi legger oss og så lukke det. Noen ganger hvis jeg våkner om natta så sniker jeg meg til åpne vinduet igjen

[Coriander]

Har visst ikke helt skjoent hvordan jeg skal sitere jeg...

[Gjest rabrabara]

Jadda, jeg har vært sammen med en brite i ni år og vi bor og har barn sammen. Jeg er veldig glad i mye engelsk kultur og væremåte, drikker masse av te og spiser gjerne bacon butties til frokost i helgene:-)

Det som har vært utfordringene våre er:

Han har litt hjemlengsel. Måten å omgås på er ulik det han opplever her i Norge. I England (spes. i nord, der han er fra) er folk veeldig åpne og imøtekommende og inviterer alltid på en kopp te og en prat. Har du med unger kommer du i kontakt med en mengde trivelige mennesker.

Han er vant til et litt annet alkoholkonsum enn meg. Det er helt vanlig for han å drikke øl eller vin nesten daglig (et glass til maten eller en boks til tv'n)

Gutte /jente kulturen er også litt annerledes der borte. Vi bodde der sammen i fem år og det er litt guttaboys liksom. Men han er ikke så veldig slik selv og han er opptatt av at vi skal gjøre koselige ting sammen og han er veldig flink til å småprate. (Det er kompisene hans og, kanskje noe å gjøre med det at de ofte møtes f.eks. på pubben og tar en øl og prater..)

Han er også RENSLIG, der er iallefall ikke norske gutter noe bedre enn engelske og jeg har møtt en del.

Det som er viktig å gjøre er å tenke fremover. Det er komplisert å ha familier i ulika land, spesielt når man får barn. Da er det alltid en som ikke er "hjemme" og et sett besteforeldre som ikke får like mye kontakt med barna sine. En av dere vil og kunne føle seg ansvarlig, da man aldri befinner seg på begges hjemmebane. Det har hendt seg at jeg har tenkt at det hadde vært enklere å bli sammen med an fra samme by. Men også mindre interessant...

[Heritære]

Min sin er foroevrig heller ikke noe saerlig pub-menneske, og ikke bryr han seg katta om fotball heller (han synes det er artig aa spille fotball, men kjedelig aa se det paa tv).

Det er litt artig, Heritaere, min kjaere og jeg ble kjent i Guild Wars mye paa samme maaten som dere i WoW :D Vi ble veldig gode venner, og moettes som venner naar jeg flytta over hit, og ble sammen noen maaneder senere.

Hehe, kunne like godt ha vært GW vi hadde møttes på da vi begge spilte det før WoW, .

Har også egentlig tenkt på min engelske sambo som en vanlig ung mann uten spesielle nykker som er typisk engelsk, men når jeg leser her så får jeg meg en god latter innimellom så han er nok mer typisk engelsk enn hva jeg har tenkt over . Men, heldigvis så er vi begge svært like og veldig løsningsorienterte så de fleste problemer er overvinnelige. Tror nok jeg kanskje kunne tenkt meg å flytte til England og bo der noen år så han kunne få vært litt nært sin familie også, men tror mine barn hadde helst sett at vi bodde i Norge.

Skulle ha vært morsomt å få til ett treff, kanskje gøy for våre engelske menn og møte noen fra hjemlandet. Min sambo sliter litt med å skaffe seg venner da han snakker litt dårlig norsk enda og mye av tiden går til reising til og fra jobb, jobb, oppgaver hjemme og lite fritid . Sånn helt typisk en vanlig familiehverdag

[Gjest Mrs soon]

Jeg bor i England og har bodd sammen med to engelskmenn i den tiden (har bodd 7 år her - først i London og nå litt utenfor Manchester).

Er enig i mye av det de andre her allerede har skrevet.

Jeg liker selv den engelske kulturen veldig godt og trives med aa bo i England.

Saerlig naa som jeg bor paa et lite sted merker jeg den gjestfrie siden av engelskmenn. De stiller opp for lokalsamfunnet sitt og naboene sine. Ihvertfall er det saann her. Alle bryr seg liksom om hverandre paa en positiv maate. Er du syk saa kommer noen og handler for deg. Da vi fikk lillejenta vaar hadde naboene hvert her og levert mat som vi bare kunne varme opp da vi kom hjem fra sykehuset. Saa slapp vi aa stresse med det. Jeg foeler at "I'll help you love" er en setning (med mening bak) som bare ligger i disse menneskene. Mye varmere enn hjemme i Norge.

Det eneste jeg vil sette fingeren paa er at jeg synes engelskmenn har et litt lett forhold til utroskap... Det virker som om det er mer vanlig her enn i Norge? Min sambo nr. 1 var utro saa det holdt og jeg observerte ogsaa flere menn paa arbeidsplassen min som naermest hadde smaa "affairs" som om det var den mest naturlige ting i verden...

Min sambo naa (som jeg skal gifte meg med til vaaren - foeler ogsaa at det er mer forventet at man gfter seg her) er ikke utro og vi har snakket mye om dette og. Han har heldigvis gode verdier der. Men ogsaa han sier at det er mange som er det og som er noe lette på traaden. (både kvinner og menn virker det som om).

Naar det er sagt... Jeg synes at engelskmenn er bedre elskere enn nordmenn. Det virker som om de er litt mer kaate liksom. De floerter mer og gir mer kompliment ogsaa og det er jo kult (kanskje derfor noen lett blir utro ogsaa?).

[Heritære]

Naar det er sagt... Jeg synes at engelskmenn er bedre elskere enn nordmenn. Det virker som om de er litt mer kaate liksom. De floerter mer og gir mer kompliment ogsaa og det er jo kult (kanskje derfor noen lett blir utro ogsaa?).

Nå skal jeg ikke uttale meg så mye om engelskmenn generelt sett er mer kåte enn nordmenn, men når det gjelder kompliment og oppmerksomhet så er jeg helt enig. Min sambo er bare toppen når det gjelder kompliment, har aldri fått så mye oppmerksomhet før og positive kommentarer på kropp og utseende. Han synes jeg er sexy hele tiden, selv når jeg føler meg sliten, har oppblåst mage under mens osv osv. Han kommer med koselige kommentarer, stryker meg på magen for å fjerne smerten og er bare så søt. Men, han er svært sjenert og tør nesten ikke å snakke med andre kvinner selv om han flørter mye med meg og gjorde det også før vi møttes, men det er vel individuelt om flørtere er lettere utro :-).

[Gjest Gjest]

Jeg traff også min kjære i WoW!

Ingen kulturforskjeller her i gården, ingen problemer i det hele tatt egentlig. Tror det har litt å si hvilken del av England han/hun kommer fra og hvilken klasse vedkommende tilhører.

Jeg tilhører klassen hunter, lurer på hvilken type brite JEG passer best sammen med

[Gjest Gjest]

Jeg tilhører klassen hunter, lurer på hvilken type brite JEG passer best sammen med

Nå tenkte Mea Culpa kanskje mer på arbeiderklasse, middelklasse og overklasse. Sånn i det engelske samfunnet og ikke i WoW....

[Gjest Gjest_Meg_*]

Nå tenkte Mea Culpa kanskje mer på arbeiderklasse, middelklasse og overklasse. Sånn i det engelske samfunnet og ikke i WoW....

hehe

Hunter er kanskje sånn overklasse da? Revejakt og sånn som overklassen i England holder på med?

[Fluffie]

Nå tenkte Mea Culpa kanskje mer på arbeiderklasse, middelklasse og overklasse. Sånn i det engelske samfunnet og ikke i WoW....

Hihi, tror jeg og

Naar det er snakk om spill, forsaavidt, i WoW er jeg hovedsaklig Paladin (Retribution), med en Priest og en Hunter jeg driver og lvler litt paa si naar jeg kjeder meg. Han er vekselsvis Hunter (PvP char med det ene maal aa vaere oeverst paa Damage) og Druid Healer (baade PvE og PvP). Vi er et godt team sammen uansett hvordan vi kombinerer vaare chars.

I virkeligheten er vel begge arbeiderklasse som bakgrunn, men med et lite opprykk i siste generasjon, jeg tror jeg og han begge passer best inn i middelklassen (baade i forhold til utdanning, interesser og virkelighetsforstaaelse naar vi sammenlikner med spesielt hans familie, min familie er ganske blandet der.)

[Gjest Gjest]

Jeg har bodd mange år i England, og vært sammen med to briter. Den siste var jeg samboer med i 4 år, og vi har et barn sammen.

Så lenge vi var forelsket og vi bodde i England var alt helt topp -vi ignorerte de store forskjellene. Forskjellene var tydelige når vi var i Norge, og sammen med famlien min. Han rynket på nesa av julefeiringene våre, hyttekulturen, at alt er nyrt, at vi er så familiekjære etc etc...

Det ble slutt når jeg ble gravid og flyttet til Norge for at han skulle komme etter. Komme etter gjorde han aldri, og jeg tror heller ikke han hadde planer om det.

Når jeg ser tilbake, irriterer jeg meg over at jeg var blind for de tydelige tegnene som hele familien min såg...

Trodde aldri for 5 år siden at jeg kom til å si dette, men jeg ønsker meg så inderlig en skikkelig norsk type som har lignende bakgrunn som meg, elsker å gå i fjellet, elsker julefeiringene og pinnekjøtt, vil hjem til familien kl 4 (ikke på puben), en som rett og slett har de samme grunnleggende verdiene.... Gud så kjedelig jeg er blitt.... hehe!

Håper du blir lykkelig uansett hva du finner ut! For min egen del, har han gjort meg svært ulykkelig -men han gav meg et nydelig barn:)

[Gjest Gjest_Missis_*]

Jeg har bodd mange år i England, og vært sammen med to briter. Den siste var jeg samboer med i 4 år, og vi har et barn sammen.

Så lenge vi var forelsket og vi bodde i England var alt helt topp -vi ignorerte de store forskjellene. Forskjellene var tydelige når vi var i Norge, og sammen med famlien min. Han rynket på nesa av julefeiringene våre, hyttekulturen, at alt er nyrt, at vi er så familiekjære etc etc...

Det ble slutt når jeg ble gravid og flyttet til Norge for at han skulle komme etter. Komme etter gjorde han aldri, og jeg tror heller ikke han hadde planer om det.

Når jeg ser tilbake, irriterer jeg meg over at jeg var blind for de tydelige tegnene som hele familien min såg...

Trodde aldri for 5 år siden at jeg kom til å si dette, men jeg ønsker meg så inderlig en skikkelig norsk type som har lignende bakgrunn som meg, elsker å gå i fjellet, elsker julefeiringene og pinnekjøtt, vil hjem til familien kl 4 (ikke på puben), en som rett og slett har de samme grunnleggende verdiene.... Gud så kjedelig jeg er blitt.... hehe!

Håper du blir lykkelig uansett hva du finner ut! For min egen del, har han gjort meg svært ulykkelig -men han gav meg et nydelig barn:)

Jeg tror ikke det du har opplevd er så kulturbetinget. Er selv gift med en brite og hele hans familie er familiekjære. Han elsker vår norske jul og hytteturer er vi veldig ofte på. Ja, vi har kjøpt egen hytte til og med - det var noe han svært gjerne ville ha. Han er friluftsmenneske og liker seg på hytta. Hele familien hans har vært med oss dit og koser seg. Familien hans har også vært her i Norge og feiret norsk jul. Ja de synes det er rart at vi pakker opp gavene etter julemiddagen på julaften. Men!! Reaksjonene deres var bare positive. De syntes at det var mer høytidelig og koselig hos oss. Kontra den engelske varianten hvor man åpner gaver på morgenen og spiser middag utpå dagen første juledag. (ikke er det alle som pynter seg til julemiddagene en gang).

Mannen min savnet ikke pub'en - men så er ikke hans familie og venner så veldig ivrige på pub-liv heller. De kan ta seg en tur etter at de har vært på lørdags-shopping. Eller sånn som min svigermor som er med på domino-spilling og turneringer. Dette arrangeres av den lokale puben og hun er der en kveld i uka i forbindelse med det. Sosialt og koselig.

Når det gjelder verdier så er våre veldig like. Føler ikke noe forskjellig verdisyn fordi vi kommer fra hvert vårt land. Han har flyttet til Norge, lært seg norsk og sklir rett inn i norskt miljø. Selv om man selvsagt merker at han er britisk. Men det går mest på høflighet og gode manerer. Noe jeg er veldig glad for at han er med å lærer barna våre.

[Gjest Gjest_katrine_*]

Jeg hadde i studietiden og senere jobb 2 forskjellige engelske kjærester. Vet ikke om det var tilfeldig eller en trend, men begge var veldig opptatt av spanking leker som en del av sexlivet. Har nesten inntrykk av at jeg gikk med konstant rød rumpe. Litt rart var det at de også mente dette var et naturlig innslag i barneoppdragelse, og også var oppdratt på denne måten selv. Skulle tro det bragte frem negavite minner.

[Heritære]

Hihi, tror jeg og

Naar det er snakk om spill, forsaavidt, i WoW er jeg hovedsaklig Paladin (Retribution), med en Priest og en Hunter jeg driver og lvler litt paa si naar jeg kjeder meg. Han er vekselsvis Hunter (PvP char med det ene maal aa vaere oeverst paa Damage) og Druid Healer (baade PvE og PvP). Vi er et godt team sammen uansett hvordan vi kombinerer vaare chars.

I virkeligheten er vel begge arbeiderklasse som bakgrunn, men med et lite opprykk i siste generasjon, jeg tror jeg og han begge passer best inn i middelklassen (baade i forhold til utdanning, interesser og virkelighetsforstaaelse naar vi sammenlikner med spesielt hans familie, min familie er ganske blandet der.)

Jeg har også Paladin retri, liker best shadowpriesten min, men har totalt 4 lvl 70. :)Sambo har 5 ulike charr på lvl 70 så vi har nok å ta av når vi skal i instanser og fungerer også veldig godt sammen. Vi er i ett guild som raider i BT, Hyjal, problemet er at vi ikke alltid kan joine sammen og det er litt kjedelig da.

Vi har heller ingen klasseskille oss i mellom og det kan kanskje være derfor vi ikke opplever så mye kulturelle forskjeller.