Mannen vil ikke mer....hvorfor?

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Vi har vært sammen i 19 år. Han forteller meg ved en passende anledning at følelsene for meg er vekk. Vekk i løpet av 2-3 uker. I den samme tiden har reist sammen, gjorde gledelige ting sammen, vært sammen i det daglige. Vi har slitt litt de to siste årene og har prøvd å rette på det. Misnøyen mellom oss dukker opp med jevne mellomrom, men så blir det bra i lang tid.

Jeg sitter igjen som et spørsmålstegn. Hvordan er det mulig å miste føleser slik? Har selvfølgelig spurt ham, men får til svar at det bare har skjedd.

Vi har bestilt time til parterapi, men må si jeg øyner ikke mye håp.

[Hanselot]

Hei

det er trist når sånne ting skjer. Det er jo vanskelig å si hva som skjer, jeg tror ikke følelser plutselig blir "borte" såfremt at det ikke har skjedd noe spesielt. Dere har slitt de siste to årene og da er det naturlig at en av dere stopper opp og lurer på: "Vil jeg ha det sånn?"

Dersom han plutselig bestemte seg og vil at det skal bli slutt med engang så hadde jeg mistenkt ganske kjapt at han hadde møtt noen annen som var interessant, fordi jeg vet med folk jeg kjenner at de som gjør det slutt uten at noen andre er innblandet har en mye lenger prosess enn når en finner seg en ny. Da er det om å gjøre å bryte ut så fort og så lettvint som mulig. Er man glade i hverandre og ikke har gjort noe galt så gjør man som regel en innsats.

Nå skal jeg ikke si at han er utro eller noe sånt for det vet jeg ikke, men jeg har da fått med meg ett par ting i løpet av mine 32 år og klarer å tolke en del tegn.

Jeg håper parterapien løser problemet, lykke til.

[Gjest Gjest]

Han har ikke en annen.

Vi hadde en utrolig flott ferie sammen nå i sommer. Han synes også det var veldig fint. Vi hadde til og med sex, noe som har vært fraværende. Vi bor sammen, så han haster ikke med å slutte det fort.

Lurer på om han kan være deprimert eller utbrent.

[Gjest Gjest]

Han er ikke ukependler da? De pleier å være utro, har jeg hørt.

[Hanselot]

Det er ihvertfall en start.

Har dere pratet noe? Ta det opp med ham, vis ham at du bryr deg om ham og forholdet deres. Gi ham litt tid på å tenke, har han følelser for deg så vil han forhåpentligvis åpne seg litt for deg. Det kan være han tenker på mye og ikke klarer å sortere tankene sine. Om det er noe trist så er det ikke sikkert han klarer å ta det opp med deg av redsel for å såre.

Er han deprimert og langt nede så må dere prate, kanskje han trenger prof. hjelp? Da er det kanskje ikke noe rart at følelsene blir trykket lenger bak, han har nok med å holde hodet over vannet for tiden. Selv om situasjonen er annerledes er jeg inne i noe sånt sjøl hvor følelsene gikk fra 100 til 0 på kort tid. Det var lett og si så jeg prøvde å få snakket med henne, hvor hun rett og slett sa hun trengte tid. Etter en liten stund fikk vi pratet ut ordentlig, og jeg vet hun kommer tilbake når hun har kommet over kneika hun er nede i akkurat nå. Sånne ting tar tid og kreve litt tålmodighet og engstelse fra din side og.

Prat med ham, gi ham tid og omsorg. Så ordner det seg nok. Følelser forsvinner ikke plutselig, ikke engang om han har (mot formodning) funnet seg en annen. Men de kan bli undertrykt til fordel (bakdel) for andre følelser. Det går over.

Lykke til

[Gjest en annen]

Dere har slitt i to år og for meg betyr det at følelsene har forsvunnet i løpet av den to-årsperioden og kanskje litt før. At de siste tre ukene bare har gitt han den erkjennelsen at han ikke klarer å prøve mer for motivasjonen er ikke der lenger. Følelsene har ikke forsvunnet plutselig, de har vært borte en stund og han har prøvd men får det ikke til.

Jeg kan ikke si hvorfor det har skjedd med deres forhold. Dessverre så er det sånn at begge parter i et forhold ikke er på samme sted til samme tid bestandig. Og det er trist for den parten som fortsatt vil, og vanskelig når den andre parten ikke kan sette fingeren på hva det var som gjorde at følelsene forsvant. For ofte er det slik at den andre kan ikke si akkurat hva som er problemet.

Jeg ville latt han gå for at han skal kunne kjenne på savnet, kanskje det at han blir alene får han til å se på forholdet med andre øyne. Noen ganger hjelper det med litt avstand til tingene.

Jeg ønsker dere lykke til.

[Kosemose]

Enig med gjesten over. Følelsene har nok ikke forsvunnet på kort tid, men han har tatt et oppgjør og et standpunkt. Hvis dere har slitt lenge og det seksuelle har vært nærmest fraværende så kan det hende han har kommet fram til at det ikke er nok for ham å leve i et arbeidsfellesskap. Utrolig trist når slikt skjer etter så langt samliv og dere ikke er enige...

[Gjest Gjest_gjesten_*]

Takk for alle kloke svar.

Vi har altså hatt problemer som har dukket opp jevnlig, prøvd å løse dem, gått bra lange stunder. Han sier dette har gjort at følselsene har svingt i løpet av disse to årene og at han også hat hatt tanken på å gjøre det slutt før, men så har vi fått det bra igjen. Vi vet hvor skoen trykker, så vi håper en terapeut kan hjelpe oss og løse problemene.

Vi har pratet veldig mye den siste tiden, har igrunnen aldri snakket så mye om det som virkelig opptar oss og også framtiden.

Jo, det er trist når dette skjer etter et langt liv sammen.