Nettdate

[Gjest Gjest]

Nå for tiden er det mange single både damer og menns om treffer hverandre vi nettdate. Føler det nesten sånn at det er flere som treffer hverandre der enn ute på byen, stemmer det?

Er så lykkelig og glad at jeg deler gleden med dere, og oppfordrer andre til å gjøre det sammen.

Jeg er i slutten av 30 åra, traff kjæresten min på nett for 7 mnd siden. Vi er voksne og begge er veldig bevisste på hvordan vi skal sette pris på hverandre. Akkurat nå tikker det inn melding med - glad i deg- ( han er på jobb) Blir bare bedre og bedre, og føler selv vi utrolig samkjørte og veldig like. Barn er presentert og har det kjekt sammen... kan det bli bedre?

Ønsker alle single som er på jakt ..lykke til.. :rødme:

[Teriyaki]

Så koselig da.

Jeg kom i kontakt med kjæresten min februar 07 da jeg fortsatt var sammen med exen. Det ble slutt og kontakten ble hyppigere. Vi møttes for første gang i slutten av juni, over 4 mnd. etter vi snakket på msn for første gang. Etter to treff hadde vi sex, men pga. jeg ikke var klar i det hele tatt for noe sånt, fordi det hadde skjedd så mye tull i livet mitt de siste to månedene, så klarte jeg ikke å se noe positivt ut av det. Angret på sexen, noe jeg også sa.

Det ble rart mellom oss, for han hadde blitt betatt, noe jeg ikke var. Vi møttes et par ganger til, men så gikk det en og en halv måned med bare litt kontakt over nettet hvor vi ikke møttes.

Men så ville jeg treffes igjen, fordi jeg likte han som venn, og hadde det bedre med meg selv da. Men når vi møttes igjen, sa det bare pang! Ble forelsket så og si med en gang! Eller kanskje ikke forelsket, men mektig betatt, forelskelsen kom den også.

Nå har vi vært sammen i 13 mnd. Vi er forskjellige på mange plan, men stort sett har vi det veldig bra sammen!

[Gjest Wind]

Møtte en fyr på nett sommeren 2007, og alt bare klikka fra første gang. Første dagen snakket vi 5 timer sammenhengende uten å merke det. Møttes ansikt til ansiktnoen timer i september/oktober 2007, og deretter noen dager to uker senere. Da ble vi sammen. Hadde avstandsforhold helt til i høst da vi flyttet sammen, og alt er så langt nesten perfekt. Og om 1mnd og 3 dager har vi vært sammen ett år. Hehe.

Ellers vet jeg om i alle fall tre par som har møtt hverandre over nett og som er sammen as we speak.

[MissStiles]

Jeg kan bare henge meg på her. Jeg ble singel i fjor sommer etter mye frem og tilbake i et forhold. Jeg lagde en profil på et nettdating side. Kom fort i kontakt med en fyr. Vi skrev noen mld og han fikk min msn adresse men ingenting skjedde. Jeg sendte en ny mld og fikk hans msn adresse. Deretter prata vi nesten hver dag i 1-2 uker men ikke noe mer. Vi datet begge andre og derfor skjedde det ikke noe mer. Etter noen måneder tok jeg kontakt igjen og vi snakket sammen igjen hver dag. Også bestemte vi oss for å bytte tlf. Første gangen tror jeg vi snakket sammen i 1-2 timer. Helt utrolig! De neste ukene fulgte flere samtaler og mld på tlf. Vi snakket mye om vi skulle møtes eller ikke. Til slutt bestemte vi oss for at vi skulle det. I oktober kom han på besøk til meg. Vi hadde en veldig hyggelig kveld sammen og vi kysset! Helgen etter kom jeg på besøk til han. Vi koste oss masse sammen igjen. Noen dager etterpå ble vi sammen og har snart vært kjærester i 1 år.

Jeg er veldig lykkelig!

[Gjest Gjest_Malina_*]

Enda en lykkelig netthistorie:

Møtte han på nett, pratet vennskapelig sammen på msn i ei uke eller to. Han inviterte meg med på kafé. Jeg hadde ikke superstore forventninger. Hadde en del erfaringer med nettdating, og visste det ofte bare ble et par hyggelige timer på kafé. Men så møtte jeg han da, og det var så utrolig koselig fra første stund. Vi pratet så lett og fint sammen, om alt mulig. Det var helt ulikt andre førstedater jeg har vært på. Det var jobbdag dagen etter, så etter hvert måtte vi rusle hjemover. Han bodde på veien til der jeg bodde, så vi tok følge. Veldig ulikt meg ble jeg med han inn for å "se hvor han bodde". Ble sittende i sofaen og prate i et par timer til. Og plutselig bare skjedde det. Vi var i armene på hverandre, og ... (sitert Mamma Mia-filmen )

Utpå morgenkvisten måtte jeg gå. Vi tok farvel sånn som nye kjærester ville gjort, men jeg var skikkelig betatt og livredd for at det bare skulle være en ONS for han. Men det var det ikke. Det tok ikke lang tid før vi møttes igjen, og siden har det vært oss to. Ting gikk i ekspressfart. Nå har det gått to og et halvt år, og vi elsker hverandre veldig høyt.

[vilja]

Traff han i fjor i nov på; finnenvenn.no. Jeg tok kontakt med han fordi vi hadde 90% match.:)

Han skrev tilbake, og det ble noen brev frem og tilbake, til jeg gav han msn adr. Så chatta vi en måneds tid, før jeg dro og besøkte han 8. Des. Var veldig spendt da jeg skulle treffe han, og han møtte meg i bilen sin med ei rose :)

Jeg ble til han den helga. Kosa oss masse. Han er så ulik andre menn jeg har møtt. Nå snakker vi om å flytte sammen.

[Caramela]

Jeg traff min også på nett Tok etterhvert kontakt, for la merke til at han stadig var innom å tittet på siden min. Han skrev raskt svar, men deretter glemte jeg hele greia litt, så han fikk ikke svar før det hadde gått nærmere 2 uker, da foreslo vi msn, chattet en stund der, og snart stod jeg overfor første daten med denne herlige fyren jeg hadde 96% match med! Første daten var såklart skummel, men han var, om mulig, enda mer nervøs enn meg. Likvel gikk det såpass bra, at dagen etter ventet ny date

[Gjest lykkelig nygift]

Nå for tiden er det mange single både damer og menns om treffer hverandre vi nettdate. Føler det nesten sånn at det er flere som treffer hverandre der enn ute på byen, stemmer det?

Er så lykkelig og glad at jeg deler gleden med dere, og oppfordrer andre til å gjøre det sammen.

Jeg er i slutten av 30 åra, traff kjæresten min på nett for 7 mnd siden. Vi er voksne og begge er veldig bevisste på hvordan vi skal sette pris på hverandre. Akkurat nå tikker det inn melding med - glad i deg- ( han er på jobb) Blir bare bedre og bedre, og føler selv vi utrolig samkjørte og veldig like. Barn er presentert og har det kjekt sammen... kan det bli bedre?

Ønsker alle single som er på jakt ..lykke til.. :rødme:

Jeg traff mannen min på nettet i 2000 og dag er vi lykkelig gift :rødme:

[Gjest *nurket*]

Nå for tiden er det mange single både damer og menns om treffer hverandre vi nettdate. Føler det nesten sånn at det er flere som treffer hverandre der enn ute på byen, stemmer det?

Er så lykkelig og glad at jeg deler gleden med dere, og oppfordrer andre til å gjøre det sammen.

Jeg er i slutten av 30 åra, traff kjæresten min på nett for 7 mnd siden. Vi er voksne og begge er veldig bevisste på hvordan vi skal sette pris på hverandre. Akkurat nå tikker det inn melding med - glad i deg- ( han er på jobb) Blir bare bedre og bedre, og føler selv vi utrolig samkjørte og veldig like. Barn er presentert og har det kjekt sammen... kan det bli bedre?

Ønsker alle single som er på jakt ..lykke til.. :rødme:

Så herlig :rødme:

Har det på samme måte vi (midten av 30 åra vi da). Møttes på nett for et halvt år siden. Og nå skal vi kjøpe hus sammen. Barna går kjempe godt overens. Og vi kunne ikke hatt det bedre.

[Fluffie]

Vi ble kjent paa nettet og var bare venner i 1,5 aar foer vi traff hverandre. Noen maaneder etter det ble vi sammen, og naa er vi samboere og har vaert i lag i nesten 10 mnd

[TiaMaria86]

Jeg har også en slik lykkelig historie

For to år siden skaffet jeg meg profilside i ett nettsamfunn, mest for å holde kontakt med venner og kjente og slikt, selv om jeg ikke avfeide for å treffe nye

Jeg var på den tiden i ett forum på det nettstedet, og jeg endte opp med å diskutere HEFTIG med ett av de andre medlemmene, så mye at vi begge ble kastet ut med beskjed om aldri mer vise oss der hehe! Derfra gikk det ca 1 mnd, så fikk vi kontakt igjen, tro det eller ei.. Og når vi endelig begynte å prate, og faktisk kunne føre normale samtaler, så var det utrolig hvor godt vi forstod hverandre egentlig! Vi flyttet samtalene over på msn, der de varte noen uker, før han foreslo at jeg kom og besøkte ham.. Noe jeg slo til på, så jeg satte meg på bussen, tilbake la en avstand på 800 km, og kom endelig frem =)

Jeg hadde rett ut verdens mest fantastiske helg sammen med ham, og etter det besøkte vi hverandre jevnlig. Og for 8 mnd siden flyttet vi sammen for real, så her er jeg :) Selvsagt har vi hatt våre krangler og diskusjoner og u name it, så dette er ikke noe rosenrødt eventyr, men ett normalt forhold med kommunikasjon og kjærlighet, jeg kunne ikke valgt bedre :)

Har også min venninnes historie der hun chattet med en fyr 2 år på msn, og besøkte ham, og ble like godt boende første gangen hun dro dit, kom bare hjem for å hente tingene sine! I fjor så jeg dem gifte seg, og for 4 mnd siden var jeg i dåpen til deres andre barn =)

Så nettet funker faktisk til mer enn info og porno hehe

[Gjest heldig og uheldig]

Den aller første jeg fikk kontakt med og datet på denne måten utviklet seg veldig raskt til et forhold som varte i 1.5 år, så det kan man jo si var utrolig vellykket! Så jeg fikk altså en skikkelig "flying start" og ble veldig optimistisk til denne måten.

Etter det har jeg vært mindre heldig. Jeg har kommet i kontakt med mange flotte menn, men det har enten kun blitt bare en date (og det er jo greit), eller så har det "blitt noe mer" med 2 stykker, men ikke noe seriøst og varig, og jeg har følt meg ganske såret og "lurt", fordi de snakket kjempeseriøst om oss i begynnelsen av forholdet før det plutselig bare ble slutt etter ca 2 mnd. En annen, ærlig nok, sa at han bare ville ha sex med meg, han var egentlig ikke ute etter noe seriøst, men det hadde jeg jo skrevet i profilen min! Heldigvis fant jeg ut det før vi kom så langt, så jeg plasserer ham ikke i "lurt" kategorien, siden han var grei nok til å være ærlig.

Men, jeg antar at dette er ganske vanlig for oss som "prøver oss" der ute?

Jeg antar at jeg har litt med følsomme antenner nå for hvem jeg involverer meg med fremover. Og dessuten holde litt igjen på følelsene i starten, ikke tro det beste før litt mer tid er gått.

[Gjest Portis]

Vi spillte WoW vi da

Spilte mye sammen, pratet lenge sammen, endte opp med at vi ringte hverandre og ble mer og mer betatt av hverandre.

Da han bodde så langt unna ble det vanskelig å bare treffes, så det endte opp med at han pakket tingene sine og flyttet hit.

Så han flyttet inn til meg første gang vi så hverandre ansikt til ansikt, og har nå bodd sammen i 2,5 år og fortsatt forelsket.

Var jo en kjemperisiko, men vi var vel begge nokså klar over det, og skulle det ikke fungere så hadde vi iallefall prøvd.