MENN OG HUSARBEID?!!!

[Scorpiogirl]

Ragnhild jeg tror faktisk ikke det er ett eneste kvinnemenneske som har svart her som har sagt att de godtar att mannen ikke hjelper til i hjemmet... Jeg hoerer at de fleste blir irriterte og frustrerte av at mannfolkene er sa late...Og for a vaere aerlig sa tro meg nar jeg sier at jeg ikke lar mannen min vaere lat uten at jeg ma argumentere og krangle for at han skal gjoere noe sa simpelt som og ta oppvasken... Men det blir aldri gjort... Hva ville du gjort da... Og vi har ikke oppvaskmaskin bare for og ha sagt det... Sa du kan tenke deg hvis han invitiere 10 personer over til middag eller har selskap, hadde du bare kunne latt det ligge.. Na skal jeg ogsa si at jeg var ganske ille foer jeg fikk ungene, jeg orket ikke at det var rotete og moekkete rundt meg, men jeg har blitt bedre etter at ungene kom inn i bildet... Men det betyr ikke at vi skal la huset flyte bare fordi jeg ikke far en bortskjemt mammaunge til og rydde litt...Hva slags bilde setter jeg da for ungene mine at det er greit og svoemme i rot og moekk... Som alle her sikkert vet sa er det som regel moedrene til disse guttene som har skylden for hvordan de har oppdratt dem....Soennen min som er 2 ar hjelper til mer en det mannen min gjoer det sier jo kanskje litt da.....

Far hape at jeg ogsa klarer og TRENE opp gutten min ogsa som er relativt ung enna... Far se om jeg klarer det foer han nar 30 ar... Da har jeg 4 ar pa meg og kanskje jeg klarer det kanskje ikke, men jeg skal ihvertfall ikke ha noen som sier at det er min skyld for at mannen min er som han er for tro meg jeg har jobbet med saken uten saerlig hell......

12

[Gjest Anonymous]

Det er en ting jeg aldri forstår med dere kvinner. Når dere velger menn så velger dere som oftest de mannfolkene somer akkurat slik dere klager over at de ikke skal være. Det finnes massevis av menn som hjelper til i huset, men det er desverre for dere de dere ikke vil ha. SÅ SLUTT Å KLAG

[Gjest Anonymous]

Det som virkelig ødela alle mine følelser for min mann var da han i tillegg til å ikke utføre noe husarbeid, heller ikke gadd å hjelpe meg da jeg var syk. Om jeg så knapt kunne stå på beina så stilte han ikke opp, selv om han ikke skulle på jobb, og selv om jeg(vi!!) også hadde en liten unge å ta oss av. Fra den dagen forsvant alle mine følelser....

[Gjest Katten]

Himmel og hav!!!

Vær så snill og hiv ut alle disse mennen!!

Men når dere har holdninger til mennene som tilsier at de er bikkjer eller bittesmå barn som dere må oppdra, da fortjener dere å ha det slik!

Hva gjør dere når dere igjen får barn, og disse barna liksom skal oppdras til at de også skal gjøre husarbeid selv om de er gutter?

Jo, dere står og stryker og vasker og klager og lager mat. Hva tror du barna deres lærer da?? Joda, de tar etter far.

Siden mødrene til disse "mennene" tydligvis er ifra 1800 tallet, så er skaden allerede gjort.

La heller være å velge menn som har slike holdninger som "vask buksa mi, kjerring"!

La alle disse mennen leve i sine egne hus, eller med hverandre.

Velg heller menn som er oppdratt til å gjøre like mye i huset osv som kvinnen.

Og oppdra barna deres likedan!

12

[ElleVille]

*ler*

Er det virkelig en vanlig holdning blant dagens menn dette her: "Vask buksa mi, kjerring!"..?

Jeg bare spør, jeg må jo leve i min egen lille drømmeverden, men mine egne perfekte drømmemenn...

Hvem er det som tar den slags dritt som ovenfor av norske jenter i 2002?12

[trudelutt]

Min venninne var syk - vinterinfluensa og helt utslått.

Huset så for ille ut, og hun sa det til sin mann - som svarte:

- Tenk ikke på huset, lille kone. Det kan du ta når du blir frisk igjen!

Han mente det, men han er faktisk ingen drittsekk - husarbeide er bare ikke hans greie. Han gjør sine ting, hun tar husarbeidet. De har en fordeling de er fornøyde med.

Selv om jeg er veldig for full fordeling - så går det faktisk an å organsiere det på andre måter også.

trude

[Gjest Anonymous]

Joda selvsagt så går det an å praktisere det på andre måter..

Men jeg ble så utrolig skuffet og såret helt inn i sjelen når han, da jeg var svært syk, ikke engang kunne passe ungen...man kan liksom bare ikke la en liten baby klare seg selv...når det var så vidt jeg klarte å stå på beina, med høy feber, og å måtte bære ungen..det kunne jo gått riktig ille. (Må ikke tro at ting ble gitt til meg så jeg kunne ordnet det meste fra senga, i så fall måtte jeg ordne også det selv)Det andre er at man ikke får muligheten til å "rehabilitere" seg selv...Måtte bare proppe meg med smertestillende. Og han kunne ikke engang kjøpe smertestillende til meg.(men selv skulle han ha det da han ble syk)

Og han hadde ikke annet å gjøre.

Når han var syk, ja da var det synd på han, og da måtte han få ligge i senga.

Jeg forstår det bare ikke.....mine følelser ble ihverfall helt borte for han.

Men nå er det også slutt mellom oss.