Forelska i lærer'n

[Gjest Gjest_Veronika_*]

Det har gått flere år siden jeg var forelsket, jeg må gå helt tilbake til ungdomsskolen for å huske sist gang jeg var det. Nå er jeg i tjueårene og har blitt forelsket i min egen lærer. Ikke nok med at problemet er at han er min lærer,så er han 10 år eldre og har trolig en kjæreste.

I timene så klarer jeg ikke å konsentrere meg om det han sier,det eneste som går gjennom huet mitt er hvor utrolig lyst jeg har å kysse han. Jeg drømmer om han og tenker på han hele tiden. Jeg prøver å få øyenkontakt med han,og har flere ganger innbilt meg at når han ser på meg at han føler og tenker det samme som meg. Idag tok jeg meg i å se etter ring på hånda hans, og det hadde han ikke...så da er det vel ikke så alvorlig mellom han og samboeren, tenkte jeg,og ga meg et lite håp om at han kanskje er ledig. Men så dumt det er å tenke slik, han hadde uansett ikke hatt noen interesse for meg om han var det! Det hadde bare vært dumt av meg å fortelle han hva jeg føler. Og om jeg skulle fortelle han det så aner jeg ikke engang hvordan jeg skulle gått frem! Men så er det en liten stemme som sier at det kanskje ikke er så dumt, hva om han er interessert,men ikke tør,eller vil, å si det selv,og bare venter på at jeg skal ta det første steget? Jeg vet jo svaret, han kan umulig like meg på den måten,men de tankene kommer opp hele tiden. Tror dere at det er ekkelt for en lærer å vite at en av studentene hans har en crush på han? Skal jeg bare holde dette for meg selv, og tie? Hvordan i allverden skal jeg komme over han? Jeg begynner å bli smått obsessed av han, jeg ser for meg oss to sammen, ha en fremtid sammen med hus,barn og hele pakken, - jeg vet det er ganske rare tanker.men det er slike tanker som er i huet mitt nå.

Noen tips om hva dere hadde gjort ? "Glem han" og lignende svar er ikke til stor hjelp, fortell meg HVORDAN jeg isåfall kan glemme han... å se etter andre gutter funker ikke, ingen kan måle seg med han. :/

[Gjest eg]

Det har gått flere år siden jeg var forelsket, jeg må gå helt tilbake til ungdomsskolen for å huske sist gang jeg var det. Nå er jeg i tjueårene og har blitt forelsket i min egen lærer. Ikke nok med at problemet er at han er min lærer,så er han 10 år eldre og har trolig en kjæreste.

I timene så klarer jeg ikke å konsentrere meg om det han sier,det eneste som går gjennom huet mitt er hvor utrolig lyst jeg har å kysse han. Jeg drømmer om han og tenker på han hele tiden. Jeg prøver å få øyenkontakt med han,og har flere ganger innbilt meg at når han ser på meg at han føler og tenker det samme som meg. Idag tok jeg meg i å se etter ring på hånda hans, og det hadde han ikke...så da er det vel ikke så alvorlig mellom han og samboeren, tenkte jeg,og ga meg et lite håp om at han kanskje er ledig. Men så dumt det er å tenke slik, han hadde uansett ikke hatt noen interesse for meg om han var det! Det hadde bare vært dumt av meg å fortelle han hva jeg føler. Og om jeg skulle fortelle han det så aner jeg ikke engang hvordan jeg skulle gått frem! Men så er det en liten stemme som sier at det kanskje ikke er så dumt, hva om han er interessert,men ikke tør,eller vil, å si det selv,og bare venter på at jeg skal ta det første steget? Jeg vet jo svaret, han kan umulig like meg på den måten,men de tankene kommer opp hele tiden. Tror dere at det er ekkelt for en lærer å vite at en av studentene hans har en crush på han? Skal jeg bare holde dette for meg selv, og tie? Hvordan i allverden skal jeg komme over han? Jeg begynner å bli smått obsessed av han, jeg ser for meg oss to sammen, ha en fremtid sammen med hus,barn og hele pakken, - jeg vet det er ganske rare tanker.men det er slike tanker som er i huet mitt nå.

Noen tips om hva dere hadde gjort ? "Glem han" og lignende svar er ikke til stor hjelp, fortell meg HVORDAN jeg isåfall kan glemme han... å se etter andre gutter funker ikke, ingen kan måle seg med han. :/

Trå varsomt er det eneste jeg kan si.

[Gjest Gjest]

Tror dere at det er ekkelt for en lærer å vite at en av studentene hans har en crush på han?

Been there, men var ikke mer enn fjorten, så drømmene måtte forbli nettopp det. Han blir sikkert smigret, men hvis han har kjæreste så ligg unna.

[Gjest universitetsperson]

Jeg underviser på universitetet, og har altså studenter som er alt fra nitten år og oppover til godt over femti. Jeg er gift, og har ingen planer om å være utro, så nå uttaler jeg meg på hypotetisk grunnlag.

Jeg har selvfølgelig hatt studenter som jeg har følt meg tiltrukket av. Men jeg ville aldri ha prøvd meg på dem før etter eksamen. Og selv da ville jeg tatt det veldig forsiktig, for som foreleser blir man gjerne oppfattet som en autoritetsperson også på livsområder som man skulle ønske man kunne få lov til å være privatperson. Jeg ville vært redd for å utnytte min posisjon, for å si det sånn, og ville ikke stolt helt på at en date hadde vært "likeverdig", selv om det muligens hadde føltes slik for meg selv.

Og altså ikke før eksamen i det hele tatt. Jeg ville helgardert meg mot å favorisere noen på eksamen av feilaktige grunner. Og skulle flørten eller forholdet gå overende, så får studenten problemer ikke bare med kjærlighetssorg og sånt, men også med det å forholde seg til faget, forelesningene, eksamen og så videre. På en mye mer dramatisk måte enn om vedkommende "bare" er ulykkelig forelsket og ukonsentrert. Jeg ville ansett det som mitt ansvar å påse at jeg ikke kastet en student ut i noe slikt. Uansett hvor interessert jeg hadde vært selv.

Men om jeg hadde vært ledig, og en tidligere student hadde tatt kontakt i god tid etter eksamen og sensur, og vedkommende prøvde å bli kjent med meg som privatperson, vel, det ville muligens vært en annen historie. Uansett ikke aktuelt for meg, men jeg vet jo hvordan jeg tenkte før jeg fikk meg kjæreste, samboer og ektemake.

[Suzy]

Jeg var forelsket i læreren min da jeg gikk på høgskole.

Det var skikkelig vondt, men det hadde en naturlig forklaring for min del. Jeg var i et veldig vanskelig forhold og han viste meg ganske mye ekstra oppmerksomhet ved å spørre meg om jeg hadde det bra osv - akkurat det jeg trengte for å føle meg sett igjen og dermed falt jeg.

Det ble ikke noe ut av det. Han var veldig mye eldre enn meg og dessuten godt gift og hadde unger som var bare noen år yngre enn meg, men jeg er sikker på at han var tiltrukket av meg også. Veldig mye tydet på det. Det som ble av det var et vedig givende vennskap. Han var veldig til hjelp og ga meg masse råd og støtte da jeg hadde brukt for det.

En god del år senere jobbet jeg på høgskolen en periode og da flørtet vi skikkelig masse Da var situasjonen litt mer likeverdig og vi hadde veldig fin kontakt.

Jeg vet ikke hva du skal gjøre, men jeg tror jeg ville vært forsiktig med å nærme meg denne læreren - heller forsøkt å fokusere vekk fra ham. Jeg skjøner det er vanskelig når du ser ham så mye som du gjør, men fokuser på vanskelighetene, tenk på det som er i veien - og ærlig talt: Mangelen på ring sier ingenting om hvor seriøst et forhold er. Det vet sikker du også om du tenker deg om...

[Gjest Tigress]

Ligg unna seier eg, tenk på at han skal ha ein normal arbeidssituasjon også.

Det går over etter ei stund.

[Gjest Gjest]

Jeg vil bare si at jeg vet nøyaktig hvordan du har det, bortsett fra at han jeg har det sånn med er gift. jeg har akkurat de samme tankene som deg, og vet heller ikke hva jeg skal gjøre med det. Det hjelper nok ikke deg så mye at jeg skriver det, men ville bare at du skulle vite at du ikke er alene om det.

Og det hjelper ikke at alle andre sier at vi ikke skal tenke på han og glemme han osv.. men; det kan gå over! Eller så kan du hoppe i det, etter eksamen Lykke til

[Gjest Gjest]

å, jeg forstår deg utrolig godt! Jeg er selv forelsket i læreren min. Jeg er jo også litt yngre en dere, og han er en god del eldre en meg også. Det som jeg ser i han er så utrolig fint, og nydelig, at ingen andre kan måle seg. For meg, virker det også som han føler det samme innimellom, og jeg har veldig lyst å spørre han.

Han har verdens nydeligste smil, og latter. Jeg smiler bare jeg tenker på han! Jeg har aldri følt det slik før. Men jeg kan ikke gjøre noe med det, det er det som irriterer mest. Jeg har veldig lyst å gå frem å gjøre noe, og han er faktisk singel..... :rødme:

akk, om det bare ikke var læreren min..

[Cata]

Tror dere at det er ekkelt for en lærer å vite at en av studentene hans har en crush på han? Skal jeg bare holde dette for meg selv, og tie? Hvordan i allverden skal jeg komme over han?

Ja, jeg er temmelig sikker på at det ville være ekkelt for en lærer å vite. Så jeg synes du skal holde munn om det og sette deg ganske rolig ned og vente på at forelskelsen skal gå over.

Så enkelt, og så vanskelig....

[Gjest Gjest_meg_*]

Ja, jeg er temmelig sikker på at det ville være ekkelt for en lærer å vite.

La oss nå ikke generalisere.

Som lærer i høyere utdanning har jeg studenter som ikke er så veldig mye yngre enn meg. Noen er til og med eldre enn meg. Uansett, det er lett å etablere likeverdige relasjoner til dem som mennesker. Faget har få studenter, og man blir fort godt kjent med personlighetene, og det er gjensidig. Skillet mellom lærer og student er reelt for det rent faglige sin del, men utenomfaglige samtaler, også om personlige ting, kan forekomme når man har kjent hverandre noen semestre på den måten.

DERSOM jeg hadde vært ledig, ville jeg ikke hatt noe imot det om noen prøvde seg på meg som et likeverdig menneske, selv om det var en student. Men det måtte være etter den siste eksamenen hvor jeg var vedkommendes lærer. Altså ikke mens vedkommende student fremdeles hadde et faglig/formelt avhengighetsforhold til meg. Ekkelt ville det ikke vært, men det hadde komplisert arbeidssituasjonen min en hel del, samtidig som det ville vært potensielt til skade for studenten hvis noe skulle skjære seg mellom oss.

[Gjest I.M:]

Det har gått flere år siden jeg var forelsket, jeg må gå helt tilbake til ungdomsskolen for å huske sist gang jeg var det. Nå er jeg i tjueårene og har blitt forelsket i min egen lærer. Ikke nok med at problemet er at han er min lærer,så er han 10 år eldre og har trolig en kjæreste.

I timene så klarer jeg ikke å konsentrere meg om det han sier,det eneste som går gjennom huet mitt er hvor utrolig lyst jeg har å kysse han. Jeg drømmer om han og tenker på han hele tiden. Jeg prøver å få øyenkontakt med han,og har flere ganger innbilt meg at når han ser på meg at han føler og tenker det samme som meg. Idag tok jeg meg i å se etter ring på hånda hans, og det hadde han ikke...så da er det vel ikke så alvorlig mellom han og samboeren, tenkte jeg,og ga meg et lite håp om at han kanskje er ledig. Men så dumt det er å tenke slik, han hadde uansett ikke hatt noen interesse for meg om han var det! Det hadde bare vært dumt av meg å fortelle han hva jeg føler. Og om jeg skulle fortelle han det så aner jeg ikke engang hvordan jeg skulle gått frem! Men så er det en liten stemme som sier at det kanskje ikke er så dumt, hva om han er interessert,men ikke tør,eller vil, å si det selv,og bare venter på at jeg skal ta det første steget? Jeg vet jo svaret, han kan umulig like meg på den måten,men de tankene kommer opp hele tiden. Tror dere at det er ekkelt for en lærer å vite at en av studentene hans har en crush på han? Skal jeg bare holde dette for meg selv, og tie? Hvordan i allverden skal jeg komme over han? Jeg begynner å bli smått obsessed av han, jeg ser for meg oss to sammen, ha en fremtid sammen med hus,barn og hele pakken, - jeg vet det er ganske rare tanker.men det er slike tanker som er i huet mitt nå.

Noen tips om hva dere hadde gjort ? "Glem han" og lignende svar er ikke til stor hjelp, fortell meg HVORDAN jeg isåfall kan glemme han... å se etter andre gutter funker ikke, ingen kan måle seg med han. :/

Hei!

jeg vet åsssen du har det. For jeg har det samme ''problemet''!

Men det er ikke umulig at han ikke liker deg, for det kan han faktisk gjøre!

(se her: http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondela...icle1084911.ece ) Jeg vet jeg ikke akkurat gir den no ''svar'', men jeg vill du skal vite at du ikke er alene Jeg føler hele tia en trang til å si det, for man vet jo ikke om han liker deg, liksom Men så er det jo det om man tørr/bør si det, for hvis han ikke liker deg, KAN det blir pinlig, men han kommer HELT sikkert til å godta det, uansett om han føler det samme eller ikke, så det blir sikkert ikke no problem hvis du hadde sagt det

[Crow Jane]

Ja, jeg er temmelig sikker på at det ville være ekkelt for en lærer å vite. Så jeg synes du skal holde munn om det og sette deg ganske rolig ned og vente på at forelskelsen skal gå over.

Så enkelt, og så vanskelig....

Jeg ville ikke formulert meg fullt så drastisk som Cata her, for ekkelt tror jeg ikke det ville føles for han. Dog ville det endret deres relasjon og skapt et kunstig forhold dere imellom - uansett hva han følte om saken.

Mitt råd skiller seg litt ut fra de andres når jeg sier: Kos deg! Behold drømmen din og la din forelskelse bli et lyspunkt i tilværelsen. Tenk på så deilig det er å gå på skolen fordi du da får se HAN igjen. Jeg tenker tilbake til min tid på grunnskolen da jeg var avstandsforelsket i medelever og tenker at slike forelskelser er det fineste som finnes. Med en gang du prøver deg på han, så vil jo den hemmelig, gode følelsen forsvinne. Ikke se på det som et problem, men kos deg, som sagt.

Du er heldig du som har noe hyggelig å tenke på og ikke bare x antall sider pensum.

Hilsen en lærer

[Gjest Gjest]

DERSOM jeg hadde vært ledig, ville jeg ikke hatt noe imot det om noen prøvde seg på meg som et likeverdig menneske, selv om det var en student. Men det måtte være etter den siste eksamenen hvor jeg var vedkommendes lærer. Altså ikke mens vedkommende student fremdeles hadde et faglig/formelt avhengighetsforhold til meg. Ekkelt ville det ikke vært, men det hadde komplisert arbeidssituasjonen min en hel del, samtidig som det ville vært potensielt til skade for studenten hvis noe skulle skjære seg mellom oss.

Dette viser at du er en potensiell seksualforbryter. En lærer eller foreleser er en myndighetsperson for dem han underviser, og et seksuelt forhold med nåværende eller tidligere elever er straffbart, da det må oppfattes som et misbruk av stillingen som mentor. Dette må gjelde samme hvor lenge siden det er at lærer-elevforholdet fant sted og samme hvor mange undervisningstimer det dreide seg om.

[Gjest nobilian]

Dette viser at du er en potensiell seksualforbryter. En lærer eller foreleser er en myndighetsperson for dem han underviser, og et seksuelt forhold med nåværende eller tidligere elever er straffbart, da det må oppfattes som et misbruk av stillingen som mentor. Dette må gjelde samme hvor lenge siden det er at lærer-elevforholdet fant sted og samme hvor mange undervisningstimer det dreide seg om.

***

"Dette viser at du er potensielt tjukk i huet."

TS er ikke elev, men student, forskjellen er enorm.

At en lærer skal holde seg unna sine elever OG studenter - ja.

At det skal være straffbart å innlede et forhold til en person man en gang i tiden har undervist - pisspreik.

Jeg har en gang vikariert i voksenopplæringa hjemme, man skal være bra enfoldig for å mene at det for evig tid skal ekskludere meg fra å innlede et forhold til deltagerne i disse seks-åtte timene timene.

Endret 22. februar 2009 av nobilian

[stjernekyss]

Dette viser at du er en potensiell seksualforbryter. En lærer eller foreleser er en myndighetsperson for dem han underviser, og et seksuelt forhold med nåværende eller tidligere elever er straffbart, da det må oppfattes som et misbruk av stillingen som mentor. Dette må gjelde samme hvor lenge siden det er at lærer-elevforholdet fant sted og samme hvor mange undervisningstimer det dreide seg om.

Det er etiske komiteer som avgjør hvorvidt det er en straffbar handling og i såfall hva straffen skal være, eller ikke være.

Hver sak er ulik, det nytter ikke å generalisere. Derav etiske komiteer

[Gjest men i all verden]

Dette viser at du er en potensiell seksualforbryter. En lærer eller foreleser er en myndighetsperson for dem han underviser, og et seksuelt forhold med nåværende eller tidligere elever er straffbart, da det må oppfattes som et misbruk av stillingen som mentor. Dette må gjelde samme hvor lenge siden det er at lærer-elevforholdet fant sted og samme hvor mange undervisningstimer det dreide seg om.

Hæ? En voksen person som underviser mennesker på samme alder, sa altså her at han likevel IKKE ville innledet et forhold til sine studenter, nettopp pga. sin rolle som foreleser og myndighetsperson. Men at han samtidig tar sine voksne studenter alvorlig nok som mennesker til at han, under visse forutsetninger, kunne ha innledet et kjærlighetsforhold til dem senere i livet, når det ikke er et slikt avhengighetsforhold mellom dem lenger.

Og på denne bakgrunnen stemples han som potensiell seksualforbryter? I all verden.

Da må vil vel regne med at tråden "Legningen min" egentlig handler om potensielt fremtidig seksuelt misbruk utført av en spinningsinstruktør...

[Gjest Lunis]

Jeg skammer meg hemningsløst men jeg blir nødt til å kaste meg på denne tråden. Jeg har bare hatt 6 undervisningstimer med henne, men etter mye "kjenning" ble jeg nødt til å godta at betattheten har gått over i noe mer. Jeg mistet totalt interessen for jenter på min alder for et par år siden (midten av tyveårene). Denne kvinnen er svært intelligent og artikulert samtidg som hun har en ukuelig positiv innstilling til livet og elevene sine. Hun prater også akkurat som Narvestad fra Borettslaget som gir henne en veldig unik væremåte. At hun brenner så lidenskapelig for faget sitt har gått rett hjem hos meg, ettersom undertegnede selv har store ambisjoner om å bli forfatter. Og jeg vet at allerede neste år drar jeg til en annen av Norges store kjente bye for å studere journalistikk...som betyr at jeg ikke får se henne mer. Jeg syns det er skremmende å erkjenne at jeg kan bli så klam i hendene av en person som er litt under ti år eldre enn meg. Men i motsetning til mange andre menn, som skremmes av kvinner med høy utdanning, er det lite som tenner meg mer. Jeg blir utelukkende interessert i kvinner basert på intellektet mitt og deres, og ikke på bakgrunn av hva enn hjertet måtte fortelle meg. Først når intellektet godkjenner, da kan jeg åpne hjertet mitt.

Jeg innser at dette er en, om ikke umulig, høyst usansynlig potensiell situasjon jeg ønsker meg inn i og at det er gode muligheter for at hun allerede har fast følge. Ikke hjelper det at hun underviser i et fag jeg er veldig flink i også...jeg er redd for å gi henne ufrivillige hint ved å være "for flink". Jeg gleder meg jo som en unge til å dra i timene hennes nå, uansett hvor tidlig på dagen de måtte starte.

Til trådstarter, jeg tror du bare bør holde dette inni deg og være forelsket så lenge du klarer. Ikke si det til noen (for rykter sprer seg FORT på en folkehøyskole, tro meg) men bare kos deg med hans nærvær så lenge det varer. Så kan du heller vurdere å si noe etter at skolen er over. Når jeg sier "kos" er jeg klar over at dette kan virke provoserende, da en forelskelse kan være alt mulig annet enn hyggelig. Men hvis du vet at du ikke får han uansett, får du prøve å tenke litt langt fram i tid...hvem vet, kanskje dere holder kontakten etter skolen og blir gode venner? Jeg er ihvertfall gode venner med min mannlige teaterlærer fra folkehøyskole (Gode kompiser ja, jeg insinuerte INGENTING annet her).

Personlig hater jeg å være forelsket, selv om jeg er veldig vàr med å bruke den betegnelsen på noe som helst, spesielt akkurat nå. Det er noe i meg som sier "dette er helt, helt feil" når jeg tenker på hva som skjer.

Uffamei... Min største frykt er vel egentlig at noen jeg går i klasse med skal lese dette En risiko jeg er villig til å ta.

[Gjest Gjesten]

Jeg vet akkurat hvordan du føler. Jeg er selv betatt av en lærer på skolen min. Han er en fantastisk lærer, og jeg lærer så utrolig mye av han. Han er veldig hjelpson, og tar seg alltid tid til å hjelpe meg dersom jeg lurer på noe. Han er også utrolig snill og koselig - så det er nok personligheten jeg har falt for. Han er tross alt 40 år, men det tenker jeg ikke på. Det verste er at han er litt kjekk også.

Jeg har hatt han som lærer på videregående nå i tre år - han underviser i media og kommunikasjon. Han har vært den beste læreren jeg kan drømme om siden første dagen på vgs. Problemet mitt er at skoleåret snart er slutt og jeg er straks ferdig i 3. klasse. Dermed kommer jeg ikke til å se han så veldig mye lenger. Det er ikke gøy. Jeg vet jeg aldri kommer til å få en så god lærer igjen. En lærer jeg lærer så mye av.

[Poppsilopp]

Det har gått flere år siden jeg var forelsket, jeg må gå helt tilbake til ungdomsskolen for å huske sist gang jeg var det. Nå er jeg i tjueårene og har blitt forelsket i min egen lærer. Ikke nok med at problemet er at han er min lærer,så er han 10 år eldre og har trolig en kjæreste.

I timene så klarer jeg ikke å konsentrere meg om det han sier,det eneste som går gjennom huet mitt er hvor utrolig lyst jeg har å kysse han. Jeg drømmer om han og tenker på han hele tiden. Jeg prøver å få øyenkontakt med han,og har flere ganger innbilt meg at når han ser på meg at han føler og tenker det samme som meg. Idag tok jeg meg i å se etter ring på hånda hans, og det hadde han ikke...så da er det vel ikke så alvorlig mellom han og samboeren, tenkte jeg,og ga meg et lite håp om at han kanskje er ledig. Men så dumt det er å tenke slik, han hadde uansett ikke hatt noen interesse for meg om han var det! Det hadde bare vært dumt av meg å fortelle han hva jeg føler. Og om jeg skulle fortelle han det så aner jeg ikke engang hvordan jeg skulle gått frem! Men så er det en liten stemme som sier at det kanskje ikke er så dumt, hva om han er interessert,men ikke tør,eller vil, å si det selv,og bare venter på at jeg skal ta det første steget? Jeg vet jo svaret, han kan umulig like meg på den måten,men de tankene kommer opp hele tiden. Tror dere at det er ekkelt for en lærer å vite at en av studentene hans har en crush på han? Skal jeg bare holde dette for meg selv, og tie? Hvordan i allverden skal jeg komme over han? Jeg begynner å bli smått obsessed av han, jeg ser for meg oss to sammen, ha en fremtid sammen med hus,barn og hele pakken, - jeg vet det er ganske rare tanker.men det er slike tanker som er i huet mitt nå.

Noen tips om hva dere hadde gjort ? "Glem han" og lignende svar er ikke til stor hjelp, fortell meg HVORDAN jeg isåfall kan glemme han... å se etter andre gutter funker ikke, ingen kan måle seg med han. :/

Jeg vil anbefale deg og snakke med han. De fleste lærere har opplevd at elever har forelsket seg i dem. Og hvis du snakker med han så vil du enten få et svar om at det ikke vil fungere evt. pga. jobben eller fordi han er i ett forhold han ikke vil gå ut av, da vil du klare å gå videre for da er det ikke håp. Ellers så svarer han at han har lyst å prøve for han føler også at det er noe der. Du vil da i hvertfall få ett svar, kanskje ikke det du håpte på men den sjansen må du nesten ta. Da vil du kunne komme deg videre med livet ditt, for det er vanskelig å gå å håpe men ikke vite.

Lykke til!

[Gjest navnelapp]

No byrjar det bli ei stund sidan Veronika delte desse tankane med oss, sannsynlegvis er saka løyst på ein eller annan måte. :-)