Mannen tror vi har det bra

[Gjest TS]

Jeg har vansker med å "skrive" hvordan ting føles. Men jeg har et veldig rotete forhold. Fant et innlegg som ble skrevet til en mann som ville vinne dama tilbake:

Dette er et typisk eksempel på hvordan det ofte ender i forhold der mannen tror at så lenge han har det bra, så har dama det også bra.

Mannen lar det skure å gå å legger heller ikke den helt store innsatsen i forholdet. Damen prøver å fortelle mannen at hun ikke har det helt bra, men han skjønner det tydligvis ikke.

Mannen innser ikke at damen faktisk mener alvor før det har gått så langt at damen bryter ut av forholdet. Da først er han villig - ja nesten for ivrig - til å jobbe med forholdet. At ikke menn kan innse at når det har gått så langt, har ofte damen jobbet over lengre tid men forholdet uten å møte forståelse fra mannen.

Ved samlivsbrudd der mannen går, er det ofte for at han har fått seg ny dame. De tilfellene der damene går, har damen gjerne jobbet lenge med forholdet, mens mannen har vært både døv og blind, og ikke tatt samtaler og signaler alvorlig.

Dette traff meg, men jeg vil fortsatt jobbe. Vi har vært sammen i 6år, og i 3år har det vært vanskelig. I 2år har jeg forsøkt å rydde opp, og få han med på det.

Han har gjort ting som har gjort meg usikker og deppa. Han har såret meg. Han har såret meg mer når han gjør ting som får meg til å skjønne at han ikke har skjønt noe av det jeg har fortalt.

Jeg har prøvd å få han til å skjønne at jeg ikke har det bra, om ikke like greit som han har det. Det virker ikke som at han skjønner helt alvoret.

Jeg føler at jeg fortsatt vil jobbe for at ting skal funke, men jeg vet ikke om jeg har flere krefter til å prøve å skjønne han, når han ikke skjønner meg. Jeg føler også at jeg begynner å bli bitter, kjempe lei.

Hjelper ikke å sette seg ned å prate, for da kan det hende han sårer meg enda mer- med å vise at han ikke har skjønt det vi har snakket ut om tidligere og SÅ MANGE GANGER i 2år. Og da er jeg redd at jeg kommer til å reise meg opp og ikke klare å diskutere mer, eller jobbe- for jeg vil ikke forklare han igjen at "han også må jobbe for dette, og hvorfor".

Lurer på om jeg elsker han lenger. Er som om jeg skulle sagt "Av og til, men ofte ikke"

Nå har jeg sett mange gode råd og innlegg fra dere her på KG, og vil for første gang spørre dere selv. Er det noen som har gått gjennom det samme? Hva gjøres? Er jeg dum som forventer det jeg forventer, eller øsker- at han fårstår, prøver å fårstå- oghvertfall mener at ha fårstår når han sier det? Er det dumt av meg å ikke trives?

Som sagt: Er ikke flink til å skrive ned, så spør om det er noe som er rotete.

[Gjest Purple Haze]

Dette kunne jeg skrevet for et par-tre år siden. Var der du er da. Prøvde alt, tok opp ting gang på gang. Var tydelig på hva jeg ønsket og forventet. F.eks. at nå jobber vi med dette i 14 dager, og så skulle han ta initiativet til en ny samtale om det etter de 14 dagene. Det skjedde aldri.

Gikk i familieterapi, uten at det nyttet en kalori. Men han elsket meg, og ville ikke miste meg......yeah right.

Så jeg forstår hvordan du har det. Og jeg er så glad for å kunne si at den mannen er ute av livet mitt. Jeg ble syk av det forholdet, og kunne ikke lenger være i det.

Lykke til, håper dere finner ut av det:)

[Gjest Tigress]

Eg lurer litt på korleis du har prøvd å seie noko til han? Du er nok nøydd å snakke med han igjen, han veit ikkje korleis du har det, så du er nøydd å seie det til han. Viss han ikkje skjønar kva som er galt etter at du har snakka med han, så er nok det dykkar feil båe to, ikkje berre han. Og eg trur du må ta det opp når han sårar deg fordi han ikkje har skjøna deg.

[Gjest TS]

Dette kunne jeg skrevet for et par-tre år siden. Var der du er da. Prøvde alt, tok opp ting gang på gang. Var tydelig på hva jeg ønsket og forventet. F.eks. at nå jobber vi med dette i 14 dager, og så skulle han ta initiativet til en ny samtale om det etter de 14 dagene. Det skjedde aldri.

Gikk i familieterapi, uten at det nyttet en kalori. Men han elsket meg, og ville ikke miste meg......yeah right.

Så jeg forstår hvordan du har det. Og jeg er så glad for å kunne si at den mannen er ute av livet mitt. Jeg ble syk av det forholdet, og kunne ikke lenger være i det.

Lykke til, håper dere finner ut av det:)

Ja, jeg føler virkelig fra min sin side at jeg har prøvd så godt som jeg kan. Jeg har spurt han "hvorfor" han ikke skjønner, og forsøkt å finne ut om "jeg" kan gjøre noe forskjell på det her.

Om jeg f.eks kan fårstå noe med "han" f.eks, men han sier at "Det er jeg som er dum som ikke har skjønt deg, jeg skjønner godt at det er vanskelig- og jeg aner ikke hvorfor jeg er sånn. Jeg vil ikke glemme deg og oss, men jeg er jo helt elendig på å gjøre det. Jeg elsker deg og vil ha deg. Jeg vil jobbe fra nå av, og vi skal kommunisere om det her". Og da tenker jeg "Endelig! Da glemmer vi litt, og konsentrerer oss om å løse, istede for problemer." Også blir jeg glad, han blir glad.Han er veldig ydmyk og er flink til å skjønne hva han kan gjøre galt, men ofte ikke av seg selv. Slik er jeg også. De skal sies at de gangene han har kommet med noe har jeg tatt meg sammen- noe jeg har forsikret meg om at han føler. Jeg passer på, han er mer "Jeg har det supert. Vi har det supert. Men det går ikke :\

Begynner å bli veldig lei. For så mange ganger ender det sånn, og nå vet je ikke lenger om jeg kan ta han seriøst når han sier "At han skal ta seg sammen. At han fårstår!"

[Gjest TS]

Eg lurer litt på korleis du har prøvd å seie noko til han? Du er nok nøydd å snakke med han igjen, han veit ikkje korleis du har det, så du er nøydd å seie det til han. Viss han ikkje skjønar kva som er galt etter at du har snakka med han, så er nok det dykkar feil båe to, ikkje berre han. Og eg trur du må ta det opp når han sårar deg fordi han ikkje har skjøna deg.

Han vet hvordan jeg har det, for vi har snakket. Han sier at han fårstår. Men han klarer så fint å ikke skjønne at ting må gjøres!

Jeg har tatt det opp med han når jeg er såret, og han fårstår også det. Men han ender opp med å ramle av når vi skal jobbe for det.

Jeg er ikke perfekt jeg heller, men jeg vil jobbe med oss.

[Nabodama]

Første bud er å være tydelig på hva du sier.

Og så kort som mulig. Ikkeno utenomsnakk, og ta det gjerne opp punktvis.

Enig med Tigress, han må først skjønne hve du mener, og det gjør han lettest ved at du er tydelig og kort.

[Gjest TS]

Første bud er å være tydelig på hva du sier.

Og så kort som mulig. Ikkeno utenomsnakk, og ta det gjerne opp punktvis.

Enig med Tigress, han må først skjønne hve du mener, og det gjør han lettest ved at du er tydelig og kort.

Jeg er lei for at rådene ikke blir like enkle mottatt, men jeg har forsøkt å være kort og tydelig Men det er er ikke lett nå lenger, når jeg er blitt "bitter" og "lei". Før var jeg mer positiv, nå har jeg merket at det her begynner å gå for langt for meg. At jeg bruker energi på det her, enda ung og- ja, en slik innstilling. At jeg ikke har håpet på at "Det er bare å komunisere"

Føler at jeg ramler helt av nå :\

[Gjest TS]

Er det håp? Hva kommer til å vekke han? At jeg slutter å kommunisere i det hele tatt og skjønner at han aldri vil fårstå? Eller dra, og at han vokner?

Det er jo bare de gangene det går verst at han vil jobbe for noe. Men slik kan man ikke holde på, og jeg vil være ærlig og fårstå og bli fårstått

Synes han er helt umulig på det her- som om han ikke bryr seg. Samtidig vet jeg at han "bryr seg", men klarer ikke å "gjøre noe"

Er ikke slikt et veldig dårlig tegn,da? At bare "en" jobber?

[Gjest Tigress]

Skjønar han kva du meiner han skal gjere då? Veit han korleis han skal jobbe med forholdet? Er han samd i korleis de skal jobbe med forholdet?

[Gjest Gjest]

For ca et år siden hadde jeg samme problemet med samboere, og det gikk så langt at jeg gjorde det slutt med ham. Han ble totalt knust, og det gikk endelig opp for ham at det faktisk var sant, alt jeg hadde prøvd å få ham til å forstå de siste mndene, at jeg klarte ikke være i et slikt forhold. Jeg hadde jo sagt det så mange ganger uten å egentlig mene det. Gråte meg i søvn på kveldene, for å neste morgen stå opp og prøve igjen.

Til slutt slo jeg som sagt opp. Han flyttet ut, og jeg savnet ham enormt. Han var helt fra seg, og jeg var fremdeles glad i ham så det gjorde jo vondt å se ham slik. Han tryglet om en ny sjanse hver gang jeg snakket med ham. Han ringte hele tiden, og gråt som jeg aldri har sett ham gråte før. Jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det. Til slutt ga jeg ham en ny sjanse. Og vet du, etter det har forholdet vært helt fantastisk. I nesten et år har han vært åpen, snakker ut om alle ting han normalt ikke snakket med meg om, og han behandler meg som han aldri har behandlet meg før. Vi venter nå barn, og vi ser frem til et liv sammen.

Jeg sier ikke at løsningen er å gjøre det slutt med kjæresten din for "å få ham til å innse hva han mister", men han burde være klar over det. Hvis du gang på gang forteller ham at "dette orker jeg ikke" eller "vi burde gå fra hverandre" e.l. så tar han deg ikke på alvor... Har du derimot aldri fortalt ham dette ordrett ut, kan du sette deg ned med ham, og fortelle ham, at hvis det ikke blir bedre så kommer du til å gjøre det slutt.

Jeg vet det ikke er lett situasjonen du er i.. Jeg tok en sjanse, jeg var forberedt på å være alene, og klarte ikke være i forholdet slik det var.. Trodde aldri det her kom til å skje. Men er lykkelig for at alt skjedde som det gjorde...

[Gjest Gjest]

Skjønar han kva du meiner han skal gjere då? Veit han korleis han skal jobbe med forholdet? Er han samd i korleis de skal jobbe med forholdet?

Har mange ganger klart og tydlig vist han hva jeg trenger, og snakket med han om ting. Vi har blitt enige, men den ene jobber med det og den andre glemmer det. Og viktigheten i det er viktig, kjempe viktig. Og det blir ikke fårstått. Så nå lurer jeg på hvordan han skal kunne fårstå hvor viktig det er at han tar seg sammen og begynner å "vokne". Om vi har en fremtid sammen (noe vi begge ønsker). Har vært tålmodig og snakket med han flere ganger. Men hvor mange år skal man godta å ikke nå frem?

[Caracal]

Jeg som mann kan si at for min del så vil nok kanskje menn ha en tendens til å la ting gå for langt.

Har vært der, selv men for meg var det slik at jeg egentlig IKKE ville gjøre noe. Så da vi brøt opp følte jeg meg egentlig veldig lettet… Fikk senere høre fra hun at hun gjerne ville at jeg skulle være den som skulle ”ville ha henne tilbake” Å jakte henne tilbake liksom.. Det var lite interessant for meg og jeg fant senere mitt livs kjærlighet…

Caracal.

[Gjest TS]

For ca et år siden hadde jeg samme problemet med samboere, og det gikk så langt at jeg gjorde det slutt med ham. Han ble totalt knust, og det gikk endelig opp for ham at det faktisk var sant, alt jeg hadde prøvd å få ham til å forstå de siste mndene, at jeg klarte ikke være i et slikt forhold. Jeg hadde jo sagt det så mange ganger uten å egentlig mene det. Gråte meg i søvn på kveldene, for å neste morgen stå opp og prøve igjen.

Til slutt slo jeg som sagt opp. Han flyttet ut, og jeg savnet ham enormt. Han var helt fra seg, og jeg var fremdeles glad i ham så det gjorde jo vondt å se ham slik. Han tryglet om en ny sjanse hver gang jeg snakket med ham. Han ringte hele tiden, og gråt som jeg aldri har sett ham gråte før. Jeg får tårer i øynene bare av å tenke på det. Til slutt ga jeg ham en ny sjanse. Og vet du, etter det har forholdet vært helt fantastisk. I nesten et år har han vært åpen, snakker ut om alle ting han normalt ikke snakket med meg om, og han behandler meg som han aldri har behandlet meg før. Vi venter nå barn, og vi ser frem til et liv sammen.

Jeg sier ikke at løsningen er å gjøre det slutt med kjæresten din for "å få ham til å innse hva han mister", men han burde være klar over det. Hvis du gang på gang forteller ham at "dette orker jeg ikke" eller "vi burde gå fra hverandre" e.l. så tar han deg ikke på alvor... Har du derimot aldri fortalt ham dette ordrett ut, kan du sette deg ned med ham, og fortelle ham, at hvis det ikke blir bedre så kommer du til å gjøre det slutt.

Jeg vet det ikke er lett situasjonen du er i.. Jeg tok en sjanse, jeg var forberedt på å være alene, og klarte ikke være i forholdet slik det var.. Trodde aldri det her kom til å skje. Men er lykkelig for at alt skjedde som det gjorde...

Takk for svar.

Ja det er litt slik. Jeg er glad i han og vil jobbe, jeg tror på han og får vondt når han blir lei segTS. Men nå er ikke den samme troa der mer, den som jeg har holdt fast på lenge.

Nå har jeg tatt et standpunkt. Jeg er forberedt på at jeg ikke vil få han tilbake igjen.

Har bestemt meg for at jeg trenger tid nå, fordi det er for mye usikkert her mellom oss. Vi sover ikke sammen, og det er vanskelig- men lettere enn andre ganger. For denne gangen er det mindre håp, som jeg nevnte! Mindre å bli såret for. Savner han, gråter- men vi begge fortjener å være glade, gjør vi ikke?

Den samme endinga som dere fikk på det her, håper jeg også på innerst inne. Men man får se, det er ikke en test jeg driver med her.

Mye som må bygges opp igjen om noe skal gå fint.

[Gjest TS]

Takk for svar.

Ja det er litt slik. Jeg er glad i han og vil jobbe, jeg tror på han og får vondt når han blir lei seg. Men nå er ikke den samme troa der mer, den som jeg har holdt fast på lenge.

Nå har jeg tatt et standpunkt. Jeg er forberedt på at jeg ikke vil få han tilbake igjen.

Har bestemt meg for at jeg trenger tid nå, fordi det er for mye usikkert her mellom oss. Vi sover ikke sammen, og det er vanskelig- men lettere enn andre ganger. For denne gangen er det mindre håp, som jeg nevnte! Mindre å bli såret for. Savner han, gråter- men vi begge fortjener å være glade, gjør vi ikke?

Den samme endinga som dere fikk på det her, håper jeg også på innerst inne. Men man får se, det er ikke en test jeg driver med her.

Mye som må bygges opp igjen om noe skal gå fint.

Endret: TS mitt i en setning

[Gjest Gus]

TS har skrevet 5-10 innlegg, men ikke kunnet nevne et eneste konkret problem i forholdet. Det er bare "han forstår meg ikke" skrevet på et titalls forskjellige måter.

Ikke rart mannen hennes er oppgitt.

[Gjest TS]

TS har skrevet 5-10 innlegg, men ikke kunnet nevne et eneste konkret problem i forholdet. Det er bare "han forstår meg ikke" skrevet på et titalls forskjellige måter.

Ikke rart mannen hennes er oppgitt.

Er ikke det en litt for enkel vurdering av saken? Hadde det vært det som var problemet, hadde verken jeg eller han vært her idag.

Konkret ting i forholdet:

1.Han fårstår meg ikke (og det ligger mye i det ordet, for når jeg føler det slik- er det ikke like oppbrukt som det kanskje høres ut som for deg. Og i et forhold må man fårstå når en partner ikke er glad, hvis man vil være sammen,da.)

2.Han klarer ikke å kommunisere og jobbe med forholdet

3.Han kan gjøre ting som han ikke vil at jeg skal gjøre. Han vil at jeg skal være ærlig, men er ikke ærlig selv. Han vil at jeg skal jobbe med forholdet, men jobber ikke med det selv. Han vil at jeg skal tilgi han, og jeg tilgir han. Han vil at jeg skal ha "tillit" til han, men jobber ikke for å få tillit.

4.Han har et tempramang som er vanskelig å nå inn til. Han kan gråte i det ene øyeblikket, og klikke i det andre.

[Gjest Gus]

Er ikke det en litt for enkel vurdering av saken? Hadde det vært det som var problemet, hadde verken jeg eller han vært her idag.

Konkret ting i forholdet:

1.Han fårstår meg ikke (og det ligger mye i det ordet, for når jeg føler det slik- er det ikke like oppbrukt som det kanskje høres ut som for deg. Og i et forhold må man fårstå når en partner ikke er glad, hvis man vil være sammen,da.)

2.Han klarer ikke å kommunisere og jobbe med forholdet

3.Han kan gjøre ting som han ikke vil at jeg skal gjøre. Han vil at jeg skal være ærlig, men er ikke ærlig selv. Han vil at jeg skal jobbe med forholdet, men jobber ikke med det selv. Han vil at jeg skal tilgi han, og jeg tilgir han. Han vil at jeg skal ha "tillit" til han, men jobber ikke for å få tillit.

4.Han har et tempramang som er vanskelig å nå inn til. Han kan gråte i det ene øyeblikket, og klikke i det andre.

1. Kjerringpjatt.

2. Kjerringpjatt.

3. Konkrete eksempler utbes.

4. "Gråte i det ene øyeblikk og klikke i det andre". Voila! Endelig noe konkret. Svar: Send ham til psykolog.

Endret 23. september 2008 av Gus

[Nabodama]

Er ikke det en litt for enkel vurdering av saken? Hadde det vært det som var problemet, hadde verken jeg eller han vært her idag.

Konkret ting i forholdet:

1.Han fårstår meg ikke (og det ligger mye i det ordet, for når jeg føler det slik- er det ikke like oppbrukt som det kanskje høres ut som for deg. Og i et forhold må man fårstå når en partner ikke er glad, hvis man vil være sammen,da.)

2.Han klarer ikke å kommunisere og jobbe med forholdet

3.Han kan gjøre ting som han ikke vil at jeg skal gjøre. Han vil at jeg skal være ærlig, men er ikke ærlig selv. Han vil at jeg skal jobbe med forholdet, men jobber ikke med det selv. Han vil at jeg skal tilgi han, og jeg tilgir han. Han vil at jeg skal ha "tillit" til han, men jobber ikke for å få tillit.

4.Han har et tempramang som er vanskelig å nå inn til. Han kan gråte i det ene øyeblikket, og klikke i det andre.

Men det er sant det som Gus sier, for "han forstår meg ikke" er veldig diffust.

Nå er du LITT mer tydelig her, og kanskje vi kan hjelpe deg ut fra det, men det hadde vært enda bedre hvis du nevnte helt konkret hva du vil bli forstått på, og helt konkret hva som er problemene.

1. han forstår deg ikke. Da må du være helt klar og tydelig på hva du vil bli forstått på

2. Han klarer ikke å kommunisere og jobbe med forholdet. Gjør han ikke det, eller gjør han det på sin måte, som du ikke ser og forstår? Hvis han IKKE gjør det på noen som helst måte, så tar han deg ikke på alvor, og det er veldig skuffende. Og det er det vi kvinner blir så lei av.

3. Hva er det han gjør selv som han ikke vil at du skal gjøre? Helt konkret? Hva er han ikke ærlig på? Er det smugrøyking, kontakt med eksen, porno, kjøp av klær i smug som han gjemmer en stund? Her må du alvorlighetsgraden, synes jeg, og om det er du som skaper en situasjon hvor det blir veldig ubehagelig for han å være ærlig. Klikker du over småtteri, bør du f.eks tenke litt etter, det er ikke nødvendig. Er det verre ting, er det han som må endre på ting.

4. Hva skyldes det at han er så svingende i humøret, og hvordan påvirker det deg? Her kan det være mange årsaker, men han kan helt klart endre på dette om han prøver. Mange menn er forresten sånn om de er deprimerte, men det er ikke sikkert han er klar over det selv, eller vil si noe til deg.

[Gjest TS]

Men det er sant det som Gus sier, for "han forstår meg ikke" er veldig diffust.

Nå er du LITT mer tydelig her, og kanskje vi kan hjelpe deg ut fra det, men det hadde vært enda bedre hvis du nevnte helt konkret hva du vil bli forstått på, og helt konkret hva som er problemene.

1. han forstår deg ikke. Da må du være helt klar og tydelig på hva du vil bli forstått på

2. Han klarer ikke å kommunisere og jobbe med forholdet. Gjør han ikke det, eller gjør han det på sin måte, som du ikke ser og forstår? Hvis han IKKE gjør det på noen som helst måte, så tar han deg ikke på alvor, og det er veldig skuffende. Og det er det vi kvinner blir så lei av.

3. Hva er det han gjør selv som han ikke vil at du skal gjøre? Helt konkret? Hva er han ikke ærlig på? Er det smugrøyking, kontakt med eksen, porno, kjøp av klær i smug som han gjemmer en stund? Her må du alvorlighetsgraden, synes jeg, og om det er du som skaper en situasjon hvor det blir veldig ubehagelig for han å være ærlig. Klikker du over småtteri, bør du f.eks tenke litt etter, det er ikke nødvendig. Er det verre ting, er det han som må endre på ting.

4. Hva skyldes det at han er så svingende i humøret, og hvordan påvirker det deg? Her kan det være mange årsaker, men han kan helt klart endre på dette om han prøver. Mange menn er forresten sånn om de er deprimerte, men det er ikke sikkert han er klar over det selv, eller vil si noe til deg.

3. Jeg ønsket ikke å fortelle hva om har skjedd, for jeg ville ikke henge han ut og fortelle alt det dumme. Han har gjort mye dumt, som han ikke tar ansvar for. Tillit og ting som har endt med at jeg har blitt såret.

Forsøker å jobbe med det, for at vi fortsatt skal holde sammen. Tatt det valget! Men det ender opp med å ikke hjelpe.

4.Han er deppa innimellom, det er vi alle. Da stiller man opp om det trengs! Men han er sint på seg selv. Går ut over meg når han har drukket, fysisk vold 2 ganger. Men det er lenge siden. En tillit vi jobber med. (Føler meg ikke misshandlet)

Nå har jeg tatt et valg.

[Gjest Gjest_Klara_*]

Min samboer er av sorten som har glemt det vi pratet om fem minutter etter at samtalen er over. Det høres ut som TS sliter med mer enn akkurat det, men jeg har et tips når det gjelder det at han "glemmer" å jobbe med forholdet.

Bli enige om tre ting dere skal jobbe med framover. Viktig å begrense det, ikke ta på seg for mye om gangen. Selv om det kanskje er 100 ting dere trenger å jobbe med så kan dere ikke ta alt på en gang. Velg tre konkrete og håndfaste ting. Skriv ned disse tre tingene. Et eksempel (tatt helt ut av det blå):

1: Si "jeg elsker deg" til hverandre minst en gang hver dag.

2: Gjøre noe hyggelig sammen hver dag. (Spise middag, gå på kino, gå tur hånd i hånd, sitte tett inntil hverandre i sofaen og se en film osv)

3: Spør minst en gang pr dag: Er det noe jeg kan gjøre for deg, kjære?

La denne lappen ligge på nattbordet. En til deg og en til han. Hver morgen når dere står opp leser dere lappen. Det hjelper på hukommelsen og fokuset på det arbeidet man må gjøre. Tingene som står på lista skal gå begge veier. Velg de tingene dere må jobbe mest med.

Funker ikke for alle. Men for meg og min samboer funket det fint når vi brukte ei sånn liste i forbindelse med barneoppdragelse. Han glemte støtt hva vi hadde blitt enige om, og min frustrasjon økte. Så laget vi ei sånn liste, og plutselig klarte han å huske de viktige tingene vi hadde avtalt!