Bryllupsfeber?

[Christal]

Jeg nevnte det bittelitt i en annen tråd, tenkte måtte skrive litt mer om

tema og høre om det finnes andre dere ute i samme situasjon.

Jeg har alltid sagt det, jeg skal aldri gifte meg. hehe vel, så traff jeg drømmemannen min, sent i livet, men dog, nå har han fridd og vi

snakket om bryllup. Ok sa jeg, hvis vi skal gifte oss må det bli oss to

på Maldivene + forlovere. Til svar fikk jeg, nei, vi skal gifte oss i kirke,

ha en gigantisk fest og minimun 200 gjester *hakeslepp*

Jeg har jo brukt litt tid å fordøye alt dette.. men så

Nå har jeg fått helt brullupsfeber, jeg titter på kirker, plasser å holde

festen, kjoler, pynt, hele pakka, er begynt å planlegge.. tar helt av..

Det hadde jeg ALDRI trodd om meg selv.

Er det flere slike der ute ? Som var litt sånn laidback helt til han fridde

så tok det helt av?

[Gjest78]

Tja, jeg tok ikke helt av, jeg prøvde derimot å begrense størrelsen så mye som mulig, (vi hadde bryllup med 40 gjester og vennefest en uke senere med ca 60), men jeg ble ganske mye mer opphengt enn jeg hadde trodd ja. Jeg ville også i utgangspunktet bare stikke av til utlandet, men det ble til at jeg så på 7 forskjellige steder å gifte oss på, brukte ukesvis på innbydelser og bordkort, prøvde en haug kjoler, +++.

[Christal]

Å begrense er nok lurt, 200 gjester syns jeg er i overkant.

Men det som forundrer meg mest er jo det fakta at HAN vil ha

skikkelig prinsesse bryllup. Hvor vanlig er det?

[Gjest78]

Å begrense er nok lurt, 200 gjester syns jeg er i overkant.

Men det som forundrer meg mest er jo det fakta at HAN vil ha

skikkelig prinsesse bryllup. Hvor vanlig er det?

Tror ikke det er så vanlig, men min mann ville jo også det.

[Christal]

Ville han det? Og ble det slik begge to ønsket det? :D

[Sørlandsbrud_09]

Tror vi snakker bryllupsinfluensa, mer enn feber. Har jo tatt helt av gårde og er så forbauset over meg selv, klarer ikke tro det.

Skulle også rømme landet, koslig lite bryllp på et deilig sydhavssted. Eller super tacky, Elvis og Pricilla i Las Vegas.

Nå blir det full kirke og slør, telt og hundreogørten gjester. Og det er gøy!! Men ikke så gøy når jeg her forleden våket kl 3 på natten og tenkte "KJOLE!!"

Så endret man blir, jaja....

Artig lell!

[Gjest78]

Ville han det? Og ble det slik begge to ønsket det? :D

Hehe, godt spørsmål. Siden vi i utgangspunktet ville så forskjellige ting ble det jo en del kompromisser. Men vi er kjempefornøyd med resultatet begge to, selv om jeg hadde forstilt meg bryllupet helt annerledes.

Han ville ha kirkebryllup, det var uaktuelt for meg. Så vi giftet oss på et museum her i Trondheim med HEF, med hele hans store familie som han måtte ha med, og med min lille, dysfunksjonelle familie jeg godt kunne greid meg uten, men som det til syvende og sist var fint å ha der likevel. Jeg hadde drømmekjolen, det var fantastisk mat og lokale, kjempefornøyd med buketten og pynten og alt det jeg ble så opptatt av under planleggingen. Og først og fremst var det kjempebra stemning og rett og slett veldig morsomt og fint, og jeg fikk giftet meg med mannen jeg elsker.

Vi fikk et kjempesjokk dagen før da min morfar fikk slag (og døde en uke etter bryllupet), så jeg kan virkelig garantere at det er alltid noe som ikke blir slik du planlegger det. Vi bestemte oss likevel for å gjennomføre bryllupet, fordi han ville ønsket det, alle, til og med min mor, greide å komme likevel, og det er faktisk slik her i verden at glede og sorg går hånd i hånd.