Mistet treåring på en fjelltur

[sEnsAtion]

Dere kan lese litt om saken her:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=516744

Jeg har jobbet en del i barnehage og jobber som vikar i skrivende stund mens jeg studerer. Så jeg har god erfaring med barn og særskilt med barn på turer i både storby og mark. Har i noen få tilfeller hatt med tre barn på tre og fire år på turer alene.

Det er derfor jeg finner det litt merkelig at ett barn forsvinner på fjellet på tur med foreldrene. Da lurer jeg på hvor foreldrene har vært eller hva de drev med som gjorde at ungen rakk å komme seg såpass langt vekk at hun ble helt borte. Jeg vet at barn i den alderen kan komme seg langt på en liten stund i et tett boligområde eller i byen, men på fjellet? Der er det oftest et stort og oversiktlig terreng, det må uansett ha vært jevnt nok til at ungen klarte å komme seg raskt og lett vekk med hjelp av egne ben.

Jeg er glad over at det endte godt, og jeg ønsker ikke å moralisere med pekefingeren sånn i ettertid, men jeg kan vel ikke klandres heller for å undre meg over at noe slikt kan skje med et så ungt barn? Jeg mener at sånt ikke skal skje dersom man er oppegående og har omsorg og ansvar for barn.

[Possibly]

Jeg har lurt på det samme.

[Gjest Lulaa]

Og selvsagt; som alle barnehageansatte som har vært involvert i lignende episoder, bør også disse foreldrene straffes hardt. Muligens fratatt omsorgsrett osv...

Dette var selvsagt veldig ironisk, og muligens litt på kanten å "fleipe" med i en så trist sak. Jeg klarte bare ikke å dy meg når jeg tenkte på alle som hissa seg opp over ansatte i barnehager som har vært involvert i diverse ulykker/uhell, ikke sett at andre barn har bitt KG-mammans barn osv.

Det endte godt for den lille jenta og foreldre heldigvis.

[Gjest *Mim*]

Jeg kjenner ikke situasjonen, og vil absolutt ikke dømme foreldrene. Så mye kan skje, og en treåring kan være rask!

Har selv opplevd å miste en treåring av syne på tur på et inngjerdet område. Hadde med et større barn og en i vogn. Skulle putte inn smokken eller noe, og plutselig var treåringen min borte. Husker godt hvor panikk jeg fikk og hvor fryktelig det var å måtte bestemme seg for EN retning å gå for å lete etter gutten.

[sEnsAtion]

Og selvsagt; som alle barnehageansatte som har vært involvert i lignende episoder, bør også disse foreldrene straffes hardt. Muligens fratatt omsorgsrett osv...

Dette var selvsagt veldig ironisk, og muligens litt på kanten å "fleipe" med i en så trist sak. Jeg klarte bare ikke å dy meg når jeg tenkte på alle som hissa seg opp over ansatte i barnehager som har vært involvert i diverse ulykker/uhell, ikke sett at andre barn har bitt KG-mammans barn osv.

Dette har ikke skjedd meg noen gang i løpet av alle de årene jeg har vært i barnehageyrket. Dette er fordi jeg følger med på barna og det er min jobb. Jeg mener at foreldre har den samme jobben og burde klare den enda bedre ettersom de har langt færre barn å ha oversikt over pr. voksen.

[sEnsAtion]

Jeg kjenner ikke situasjonen, og vil absolutt ikke dømme foreldrene. Så mye kan skje, og en treåring kan være rask!

Hva mener du det er som kan skje som gjør dette forsvarlig? Hvis begge foreldrene svimer av, kanskje.

[Gjest Gjest]

men på fjellet? Der er det oftest et stort og oversiktlig terreng, det må uansett ha vært jevnt nok til at ungen klarte å komme seg raskt og lett vekk med hjelp av egne ben.

men jeg kan vel ikke klandres heller for å undre meg over at noe slikt kan skje med et så ungt barn? Jeg mener at sånt ikke skal skje dersom man er oppegående og har omsorg og ansvar for barn.

Du har vært mye på fjellet eller?

Det er en million steder å gjemme seg, være ute av syne eller hørsel i fjellet, og et lite barn kan være vekk på et øyeblikk. "Fjellet" betyr ikke bare vidder og snaufjell....

Det finnes ikke noe merkelig med den saken, og jeg syntes det er mer rart at du stiller spørsmålstegn ved foreldrnenes omsorg og insinuerer at de ikke er oppegående nok.

[Gjest *Mim*]

Hva mener du det er som kan skje som gjør dette forsvarlig? Hvis begge foreldrene svimer av, kanskje.

Kanskje har de funnet fram mat, lagd bål, kanskje har de med seg andre barn, kanskje de har vært i sekken for å finne regntøy? En treåring kan smette bak et tre, en stein, gjemme seg, se noe spennende i en annen retning. Terrenget kan være uoversiktlig, ti sekunder kan være nok. Og begynner man først å lete i feil retning, kan det vært gjort.

Det er umulig for meg å si at foreldrene har opptrådt uforsvarlig, jeg har ikke vært der.

[CeeCee]

Enig me de som gir foreldrene "the benefit ofthe doubt" her.... i norge er det veldig ulendt terreng i store deler av fjellet. Trær, steiner og kupert terreng. På bildene de viste på TV2 i går såg man tydelig at det var tilfellet her.De var ikke på vidda heller.... Jeg såg forøvrig også mora som sto og hopet av glede da helikopteret landet med datteren ombord....

Synes ingen har rett til å dømme her. Vi vet ingeting om sitasjonen. Du som jobber i barnehage vet vel hvor nysgjerrige 3åringer er, og at de kan være ganske kjappe....

Synes heller det er verre når professjonelle som passer andres barn mister dem. har jo hørt om mange situasjoner der lærere, speiderledere og andre mister barn på tur og leirskole... DET er fy fy det!

[Gjest ¤bella¤]

Jeg og samboern diskuterte det samme i går. Utrolig rart å miste en treåring når man går på fjelltur. Det er noe annet om man gjør det på tusenfryd eller liknende steder hvor det myldrer av folk.

MEN heldigvis gikk det jo bra, og ungen ble funnet.

[Gjest ¤bella¤]

Synes heller det er verre når professjonelle som passer andres barn mister dem. har jo hørt om mange situasjoner der lærere, speiderledere og andre mister barn på tur og leirskole... DET er fy fy det!

Hvorfor er det værre? De har ofte flere barn å passe på samtidig...

[Alice Ayres]

Å herregud. Denne debatten igjen: Barnehageansatte er så forferdelige og ansvarsløse og buhu. Jeg har selv prestert å miste ungen min - og det var kun oss to og jeg hadde bare et barn å holde øye med - likevel klarte hun å snike seg unna. Heldigvis gikk det bra, men leksa er at barn sniker seg unna og er lynkjappe.

Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Hvis barnehageansatte er så fryktelig inkompetente, hvorfor sier dere ikke opp jobbene deres og passer på barna selv? Hvis dere tror at barna deres svever i livsfare hvert sekund de befinner seg i barnehagen, burde valget være enkelt.

[Sirena]

Jeg har også "mistet" ungen min en gang, rett ved et vann og en skog. Da var hun fire. Sammen med en annen fireåring var de med ett kliss borte. Det tok oss riktignok bare ca. 15 minutter å finne dem, men de hadde kommet seg langt avgårde, på små ben, i bare trusene...

Jeg er en typisk hønemamma, vil jeg si. Og hvis noen påstår at jeg (og den andre moren, og faren) var uansvarlige, bare ler jeg. Jeg var der, og vet hva som skjedde og ikke skjedde.

[Fluffie]

Jeg synes ikke det er rart de kan miste ungen. Jeg har passa paa nevoene mine ved vanns og tl fjells, og det skal ikke mer til enn at man holder paa med noe, ofte for aa hjelpe dem, som gjoer at man maa fokusere noen faa sekunder. Det er utrolig hvor langt av sted en liten unge kan komme seg paa de veldig faa sekundene (selv paa en brygge der man er veldig paapasselig for at barnet ikke skal dette i vannet).

Jeg har heldigvis ikke mista noen av de smaa trollene, men vet godt hvor kjapt gjort det kan vaere at de kan smette inn bak et eller annet, eller dette i vannet, eller hva som helst, selv om man passer paa. Man kan ikke alltid klare aa ha oynene paa barna absolutt hele tiden.

[Gjest Miley]

Å miste en treåring er da faktisk ikke noe problem. Nå har jeg faktisk unngått det, men det har vært nære på noen ganger. De sniker seg fort bort og er raske som bare det når de pønsker på noe lurt.

Plutselig er de opphengt i noe spennende og borte er de.

Det er også derfor det er så uhyre viktig å passe godt på dem.

[A.P.Katt]

Jeg og samboern diskuterte det samme i går. Utrolig rart å miste en treåring når man går på fjelltur. Det er noe annet om man gjør det på tusenfryd eller liknende steder hvor det myldrer av folk.

MEN heldigvis gikk det jo bra, og ungen ble funnet.

Samboer og jeg diskuterte dette vi også, og vi er enige med det du og din samboer kom fram til!

Å miste en treåring er da faktisk ikke noe problem. Nå har jeg faktisk unngått det, men det har vært nære på noen ganger. De sniker seg fort bort og er raske som bare det når de pønsker på noe lurt.

Plutselig er de opphengt i noe spennende og borte er de.

Det er også derfor det er så uhyre viktig å passe godt på dem.

Det har seg slik at det stemmer som du sier at det ikke er noe problem å miste en 3-åring, men det er virkelig uansvarlig å klare å gjøre det.

Hvor mange steder og hvor langt kan en 3-åring komme seg vekk i løpet av noen få sekunder.For jeg mener at blikket på en treåring ikke skal forsvinne mer enn noen få bittesmå sekunder.

Disse foreldrene må ha vært uoppmerksomme i flere minutter og det er ille.

Dreier det seg om sekunders uoppmerksomhet er det ikke vannskelig å rope til seg barnet eller finne barnet.Om barnet faller i et vann helt i nærheten vil foreldre høre dette, men ikke dersom barnet evt falt i vannet et godt stykke unna!

Disse foreldrene har vært uoppmerksomme i flere minutter og det er ikke holdbart når det er snakk om en 3-åring

[Harlekin]

Å herregud. Denne debatten igjen: Barnehageansatte er så forferdelige og ansvarsløse og buhu. Jeg har selv prestert å miste ungen min - og det var kun oss to og jeg hadde bare et barn å holde øye med - likevel klarte hun å snike seg unna. Heldigvis gikk det bra, men leksa er at barn sniker seg unna og er lynkjappe.

Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Hvis barnehageansatte er så fryktelig inkompetente, hvorfor sier dere ikke opp jobbene deres og passer på barna selv? Hvis dere tror at barna deres svever i livsfare hvert sekund de befinner seg i barnehagen, burde valget være enkelt.

Vet du, det var det jeg trodde før jeg klikket meg inn på denne tråden. Jeg er så vant til disse trådene etter hvert. Men så viste det seg at det er motsatt! Det var foreldrene som "mistet" ungen (det er vel heller ungen som mistet foreldrene). Det er ikke fritt for at jeg lurer på om ikke denne tråden er en motreaksjon på alle "barnehageansatte er inkompetente"-trådene som har florert her den siste tiden. Egentlig synes jeg det er helt greit ... Selv om jeg egentlig ikke skjønner hvorfor vi skal drive å dømme folk i det hele tatt, er det i hvert fall greit at det blir rettferdig.

[Gjest ¤bella¤]

Vet du, det var det jeg trodde før jeg klikket meg inn på denne tråden. Jeg er så vant til disse trådene etter hvert. Men så viste det seg at det er motsatt! Det var foreldrene som "mistet" ungen (det er vel heller ungen som mistet foreldrene).

Og selvfølgelig er det noen som må komme med en slik uttallelse:

Synes heller det er verre når professjonelle som passer andres barn mister dem. har jo hørt om mange situasjoner der lærere, speiderledere og andre mister barn på tur og leirskole... DET er fy fy det!

[A.P.Katt]

Cee Cee:Selv om det ikke skal skje er det lettere å miste 1 barn blant 20 barn fordelt på 3 voksne som det er i en barnehage på tur, speiderleier for den del, enn 1 barn fordelt på 2 foreldre!

Ansvarsløsheten hos foreldrene i dette tilfelle er ikke bra.

Endret 22. september 2008 av A.P.Katt

[Gjest ¤bella¤]

Harlekin:Selv om det ikke skal skje er det lettere å miste 1 barn blant 20 barn fordelt på 3 voksne som det er i en barnehage på tur, speiderleier for den del, enn 1 barn fordelt på 2 foreldre!

Ansvarsløsheten hos foreldrene i dette tilfelle er ikke bra.

Nå er det vel ikke Harlekin som har sagt noe om det, men CeeCee