Jeg misliker svigerfar mer og mer... (Langt!)

[Mali25]

Jeg trenger aa faa ut litt irritasjon her jeg, vedroerende min svigerfar. Han er egentlig en kjernekar, snill og hjelpsom. Han stiller alltid opp for oss, uansett hva det er... Men saa har han en side ved seg, som jeg rett og slett misliker sterkt!!

Han blander seg inn i ting som han ikke har noe med. Det gjelder alt mulig egentlig, ting som angaar min mann og meg, generelle ting... Han skal ALLTID si sin mening, selv naar vi ikke har spurt om den. Og han vil gjoere alt paa sin maate....

Vi har en hund, det har ogsaa mine svigerforeldre. Naar vi er der og spiser middag feks. saa faar hundene ogsaa toerrfor blandet med litt av vaar mat, som feks, noen kyllingbiter. De gir ogsaa hundene mat ved bordet....Men hunden vaar er blitt saa bortskjemt paa dette, saa vi har bestemt at han maa spise opp all mat, inkl. toerrfor, foer han faar en matbit fra oss. Jeg sa klart i fra om dette, likevel sniker han seg til aa mate hunden vaar fra bordet, selv om han har en haug med toerrfor igjen i skaala si. Det at vi sier NEI spiller ingen rolle.

Vi har ogsaa problemer med at hunden vaar bjeffer mot andre dyr og mennesker som han ikke kjenner. Han er blitt lite sosialisert, og vi har derfor paabegynt et kurs i oppdragelse, lek, og faa hunden vaar vant til andre enn de han omgaas daglig.

Men saa har treneren vaar sagt at naar hunden vaar bjeffer mot andre, saa skal vi gi han et lite klaps paa baken og si "nei!!". Svigerfar er slik at han kan herje med hunden vaar, og plutselig gi han en skikkelig dask, baade paa baken eller andre steder. Det er liksom hans form for lek dette der......

Vel, jeg har vel sagt OERTEN GANGER at han skal slutte med dette, da hunden kan bli nervoes av det, at det er ikke bra, at jeg liker det ikke, osv.... Likevel fortsetter han, og ser paa meg naar han klapser til han, mens han gliser!! Jeg blir saa provosert!!!

Han skal alltid heve seg over andre mennesker, han skal ha det siste ordet, han har alltid rett, uansett hva det dreier seg om. Han ser paa mannen min og meg som smaaunger som ikke vet noe som helst, og vaar mening teller absolutt ingenting for han. Han er svaert dominerende med andre ord, og mangler tydeligvis respekt for vaare meninger og hvordan vi gjoer ting.

Han er slik med alle ting som angaar oss. Han skal kommentere, fortelle oss hvordan vi boer gjoere ting... Han kan kommentere ting som er veldig personlig ogsaa, ting han ikke har NOE SOM HELST MED, og som har satt meg i mange pinlige oeyeblikk...

Naa er tiden inne for aa ta opp dette med han, mannen min vil det ogsaa, men vi er usikker paa reaksjonen hans, siden han "aldri" gjoer feil... Kan man forandre en 60 aar gammel mann??

[Gjest Gjest]

Så la bikkja være hjemme når dere er hos dem da. Må da være grenser for hvor vanskelig man skal være.

[Mali25]

Så la bikkja være hjemme når dere er hos dem da. Må da være grenser for hvor vanskelig man skal være.

Joess, saa smart du er! At jeg ikke har tenkt paa dette foer!

[Gjest Piper]

Det er veldig vanskelig å omvende en "gammel" mann, og beklageligvis så tror de at de vet best. Derfor hadde jeg gitt en kalr melding til han, at fortsetter han på den måten så får han ikke treffe hunden deres. For dette er så plagsomt for dere, at dere ikke ønsker at hunden skal være sammen med han.

Jeg hadde en hund en gang, og en kamerat av min far lekte på samme måte som det din svigerfar gjør, og jeg klasket til kameraten. Han ble veldig paff, og jeg trodde han skulle tilte, men han gjorde aldri noe slikt igjen.

Lek og herjing er en ting, men å holde på å klaske på hunden er på grensen til dyreplageri. Og da kan de få samme behandling selv, så kan de se hvor artig det er.

Jeg hadde rett og slett ikke akseptert at noen blandet seg inn i oppdragelsen til hunden, og hadde som sagt gitt en klar melding. Veldig synd om de to hundene ikke får treffes, men om det kan lære svigerfar litt er det verdt det. Eller så kan dere låne hunden ahns, sånn at de to får leke sammen.

[Gjest dattra]

Det er nok ingenting du kan gjøre for å endre på svigerfaren din, han har hatt mange år på å etablere jeg'et sitt og det å ikke høre hva andre sier. Du må endre din måte å reagere på, og da mener jeg ikke å bare legge deg flat og godta alt fra den kanten.

Min far er akkurat likedan, han er den som har peiling på hunder og bil og bilkjøring, andre folk er tullinger. Og han liker ikke å bli motsagt og at folk ikke har samme mening som han for han har alltid de rette meningene. Så når min mann motsier min far, hevder sine egne meninger på området som han vet min far ikke har noen erfaringer på - da reagerer min far med å holde seg borte, noe som er utrolig deilig. Mine foreldre bor et stykke unna og når vi er på besøk der så overnatter vi på et overnattingssted pga. plassmangel hos dem, hjemme hos oss er de sjelden siden min far syns vi har rare meninger og sånt folk kan man som kjent ikke omgås.

Vi har lært oss å ikke bli provosert, vi sier det vi mener og blir han sur så er det ikke vårt problem. Vi blir jo ikke sure fordi om han mener noe annet enn oss, så det er han som har problemet.

Ingen råd, annet enn å bestemme seg for hvordan dere skal håndtere hvordan dere føler for han er det ingenting dere får gjort med, sånne gubber mangler selvinnsikt.

[Mali25]

Takk for svar dere!

Vi kommer nok til aa ta en ordentlig prat med han om dette her.

Om han ikke respekterer vaar maate aa oppdra hunden vaar paa, kommer vi til aa dra dit uten den. Saa faar han se at vi mener alvor.

Dette her gjelder forsaavidt alle aspekter i livet vaart, og ikke bare hundeoppdragelsen. Han blander seg inn, og dominerer, skal ha rett i alt og gjoer som han selv vil i alle situasjoner foeler jeg. Respekt er visst et fremmedord for han.... Han kan finne paa aa vaere nedlatende overfor sin egen soenn til og med, spesielt hvis det er folk rundt dem...

Jeg skrev dette her egentlig for aa faa ut min frustrasjon, men har bestemt meg for aa ta opp dette her med han. Men jeg satt pris paa tilbakemeldingene jeg fikk :-)