Jenter som frir

[linnmerete]

bare lurer på hvor mange jenter her som fridde? Og folks synspukter på det? fridde selv til min samboer og har fått for det meste positive kommentarer på det (selv om de aaaaaldri hadde gjort det selv )

[Lille Rosa]

Jeg tenker kanskje litt gammeldags, men syns virkelig at det er mannen som skal fri!

Uten å være stygg med noen (!) så føler jeg at hvis damen frir, så er de så "desperate" at de ikke har tid til å vente på at mannen skal få ta steget.

Ikke meningen å provosere noen (selvom det ikke hørtes så hyggelig ut når man skrev det ned gitt..). Det er jo hver og en sitt valg, og syns man det er passende for seg selv er det jo bare å gjøre det.

Men som du skriver så kunne jeg aaaaldri gjort det selv :gjeiper:

Vet at forloveden min også hadde følt seg snytt om han ikke hadde fått fri til meg..

[Gjest -Maggie-]

Hehe, hvorfor ser du på kvinner som desperate, mens menn ikke er det?

[Lille Rosa]

Hehe, hvorfor ser du på kvinner som desperate, mens menn ikke er det?

Huff, ja det høres ikke bra ut når jeg skriver det sånn hihi

Men håper man skjønner hva jeg mener. Siden det er sånn det er fra gammelt av, så er det liksom det man forestiller seg er "riktig"..

Ingen av venninnene min kunne funnet på å fri til mannen de heller.

[Gjest -Maggie-]

Huff, ja det høres ikke bra ut når jeg skriver det sånn hihi

Men håper man skjønner hva jeg mener. Siden det er sånn det er fra gammelt av, så er det liksom det man forestiller seg er "riktig"..

Ingen av venninnene min kunne funnet på å fri til mannen de heller.

Det er jo greit at det er tradisjon, men jeg synes det er litt morsomt/spennende å se på årsakene til at man tenker som man gjør også? Jeg hadde skjønt det sånn nogenlunde om du likte det som tradisjon, men jeg skjønner ikke hvordan du tenker når du betrakter kvinner som frir som desperate. Uten å være vanskelig med vilje.

[Noli]

Jeg kunne aldri ha fridd til mannen min, men det har ingenting med kjønn å gøre, bare det at jeg synes dette med å fri er helt fjernt i utgangspunktet.

[Lille Rosa]

Det er jo greit at det er tradisjon, men jeg synes det er litt morsomt/spennende å se på årsakene til at man tenker som man gjør også? Jeg hadde skjønt det sånn nogenlunde om du likte det som tradisjon, men jeg skjønner ikke hvordan du tenker når du betrakter kvinner som frir som desperate. Uten å være vanskelig med vilje.

Det jeg vil frem til er jo at det er tradisjon (at det er slikt fra gammelt av)..

Og syns bare at det er gutta som skal gjøre det, uten å ha noen bedre grunn til det.. Men det er jo bare min mening!

Skjønner hva du mener altså, så ikke misforstå. Og jeg har selvfølgelig ikke noe problem med at noen velger å gjøre på den måten, men for meg blir det bare helt feil

Smaken er som baken,-heldigvis

[AnetteR]

Jeg kunne aldri ha fridd til mannen min, men det har ingenting med kjønn å gøre, bare det at jeg synes dette med å fri er helt fjernt i utgangspunktet.

Enig=)

Her i huset satt jeg tidlig forbud mot å fri. Så ble vil heller enige om når vi ville gifte oss etter en del år sammen. Jeg synes det er en for viktig beslutning til at en i forholdet alene skal bestemme når det er på tide.

[Gjest LindaKristin]

jeg var absolutt ikke desperat som det er nevnt over...

Vi hadde snakket om det å forlove/gifte oss,og han hadde nevnt i en bisetning hvor kult han hadde syns det hadde vært om jeg gjorde det..I tillegg er han en type som hadde fridd på en ishockeykamp e.l.,og det ville ikke jeg.For meg er et frieri en veldig privat sak,derfor bestemte jeg meg for å gjøre det selv.

Forstår virkelig ikke greia med at det bare er mannen som skal fri jeg da,lever vi ikke i 2008....? Synes hvem som helst kan fri jeg!

Min kjære synes dette er så innmari kult,så han nevner det for alle som vi møter når temaet kommer opp..

[Lille Rosa]

Aporopos dette

Hvis jeg har sett rett på reklamen, så er det en jente som frir på TV-programmet "Power of 10" på TvNorge om ikke lenge (hun er ihvertfall på skjermen nå).

Å gjøre det på tv er jo hvertfall pinlig, huff!!!!!

[poia]

Jeg fridde til kjæresten min i en alder av 17 år, etter en 8 timer lang busstur hvor han sto på siste holdeplass. Det var ned på knea i snøen og bytting av ringer

Alt i alt var det veldig koselig, og en veldig privat sak. Vi fortalte ingenting til foreldrene våre med mindre de spurte om ringene. Fordi, det er vår sak, og vi var redde for at de skulle synes vi var litt unge.

Jeg har bare fått positive kommentarer på at det var jeg som fridde. Men kjæresten visste det jo på forhånd, for jeg hadde selv laget ringene til oss og hørt med han om han syntes det var greit. Det var altså ingen overraskelsesting, men veldig koselig og fint.

[linnmerete]

enig med LindaKristin her gitt=) Synes det var litt tøft at det var han som ble overrasket i steden for meg jeg og det syntes tydeligvis han også...men moro å høre meninger!

[msDelenn]

bare lurer på hvor mange jenter her som fridde? Og folks synspukter på det? fridde selv til min samboer og har fått for det meste positive kommentarer på det (selv om de aaaaaldri hadde gjort det selv )

Jeg fridde ti min tilkommende! Han ble kjempe overasket. Han hadde tenkt å fri til sommeren, men jeg slo han der:) Var jo skuddår og alt.

Synes det er like mye en kvinners rett å fri som en mann. Vi er tross alt kommet oss videre i stigen med likestilling!

[Gjest Kitkit]

Det var jeg som "fridde".

Vi hadde allerede diskutert det, og vi var begge enige om at vi ville gifte oss.

Så en dag så skaffet jeg papiren vi trengte og sa til han;

"Gift deg med meg, vil du?" Og det var det.

En stund senere giftet vi oss i både stillhet og hemmelighet. Et halvt år senere slapp nyheten ut.

De eneste som har reagert direkte negativ er noen doyer jeg har gått på skolen med som ikke kunne få seg til å forstå at jeg ikke finner det særlig romantisk med "tradisjonelle" frierier. Hadde han uten forvarsel knelt ned med ring i boks så hadde jeg ikke sagt ja, for da hadde han ikke kjent meg godt nok til å gifte seg med meg.

Men ellers så har de fleste enten gitt blanke eller vært positive.

[Gjest Caya]

Jeg synes like gjerne at det er jeg som kan fri som min samboer. Vi er uansett enige om at giftemål ligger litt frem i tid selv om vi er klare på at vi vil ha hverandre. Skal slett ikke utelukke at jeg frir om jeg skulle få lyst til det.

Uansett så ville jeg følt at det var veldig plastikk og unaturlig med et typisk amerikanisert frieri hvor alt er storslått og overdrevet.

[Gjest *Mim*]

Jeg bestemte rett og slett at vi skulle gifte oss etter vel femten års samboerskap. Litt uromantisk, men skulle det bli noe bryllup, måtte jeg ta initiativet. Jeg vet jo at mannen min er glad i meg, vi hadde et fint bryllup og liker å være gift med hverandre.

Hadde jeg ventet på at han skulle fri, måtte jeg ha ventet lenge...

[Gjest Gjest]

Enig=)

Her i huset satt jeg tidlig forbud mot å fri. Så ble vil heller enige om når vi ville gifte oss etter en del år sammen. Jeg synes det er en for viktig beslutning til at en i forholdet alene skal bestemme når det er på tide.

Er det ikke nettopp det du har gjort? Bestemt alene at dere skal vente til du tar initiativ?

[Gir]

Jeg fridde, det var en veldig fin opplevelse både å planlegge og å spørre :rødme: det å fri får være et personlig valg uavhengig av kjønn spør du meg...

[Gjest AnneShirley]

Er det ikke nettopp det du har gjort? Bestemt alene at dere skal vente til du tar initiativ?

Hæ? Det stod da ingenting om hvem som skulle ta initiativ, bare at de skulle snakke om det i stedet for å "fri".

Hvilket jeg tror er rimelig normalt. Vi snakket i alle fall om temaet over en periode og så bestemte vi oss for at vi ville gifte oss. Ingen stor sermoni eller "frieri" fra noen. Bare helt vanlig samtale. Og hvem som tok "initiativ" til de ulike samtalene husker jeg virkelig ikke, ble vel litt frem og tilbake tror jeg.

[Kanutten]

Jeg fridde til min kjære nå på skuddårsdagen.

Det er vel en lang tradisjon det også, at akkurat dette er damenes dag å fri på. Vi har vært sammen i 12 år, og jeg visste at om det skulle bli noe frieri, måtte det bli jeg som fridde.

Jeg fridde på internett, på liverpool sine hjemmesider, ettersom kjære er ihuga liverpoolfan, og jeg ville gjøre noe annerledes ut av dagen.

Da jeg kom hjem fra jobb, hadde kjære kjøpt med 5 langstilkede røde roser og sto å ventet på meg på stua da jeg kom inn. Kjemperomantisk i mine øyne.

Det kom jo ikke som en overaskelse på han at jeg ville gifte meg, for vi har jo snakket om det. Han tenkte over at det var 29 februar også, men trodde ikke at det ble så mye "oppstyr" rundt det. Kjære er bare glad og stolt over frieriet.