Kalde føtter...

[Gjest Ubestemt entall]

Jeg ble skilt for under ett år siden, og møtte en ny mann kort etter.

Han en flott og fin og alt det der, og vi bestemte oss for å flytte sammen etterhvert. Men etterhvert kom alt for fort, og nå har vi kjøpt hus og skal flytte om en drøy måned.

Spør meg ikke hvorfor jeg ikke reagerte tidligere, men jeg tror det bare gikk så fort i svingene at hodet mitt ikke fulgte helt med.

Det føles som om jeg ikke er klar til å leve sammen med noen ennå. Det er så kort tid siden jeg ble skilt, og trives egentlig inderlig godt i mitt eget og ungenes selskap. Tror ikke jeg har lyst til å igjen skulle "ta hensyn" til en annen voksen samt, ikke minst, å bli stemor!

Det var han som kjøpte huset, men jeg er med i ligningen. Det er for dyrt til at han kan sitte med det på egen hånd.

Samvittigheten spiser meg opp, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!!

Er jeg virkelig ikke klar, eller er jeg bare redd for det nye? Er det bare "bryllupsnerver"?

Jeg må snakke med ham om dette snart, og jeg gruer meg så. Jeg vil selvfølgelig få spørsmål om hvorfor jeg ikke har nevnt dette før nå. Før han brukte alle pengene sine på et digert hus.

Sannheten er at dette er en følelse som har vokst i meg, og nå er jeg så overveldet og forvirret at jeg ikke aner opp eller ned.

Hjelp...

[Hanselot]

Hei

jeg er ingen ekspert på dette, men det har kanskje gått litt fort. Det er jo selvsagt avhengig av så mange ting. Dersom det er under ett år siden du ble separert så høres det tidlig ut, men på en annen side er det jo mange som flytter sammen etter veldig kort tid også. Nå ser det kanskje ut som du forhasta deg littegranne, siden det gikk så langt at dere kjøpte hus sammen. En ting er sikkert, sitter du inne med dette så vil det ihvertfall gå skeis, det er viktig å være åpen rundt det når dette først har skjedd. Det kan jo fort bli baluba, ihvertfall hvis du har vært i tvil i forkant av huskjøpet. Dette trenger jo ikke bety at dere ikke passer sammen da, det er bare litt for tidlig for deg. Men du må bestemme deg for enten er dette noe du vil, ellers så må du ta det opp med samboeren din.

Jeg håper det ordner seg for dere.

[Gjest Gjest]

Det var han som kjøpte huset, men jeg er med i ligningen. Det er for dyrt til at han kan sitte med det på egen hånd.

Hva betyr dette i praksis? Har du noen økonomiske forpliktelser juridisk sett? Har du tatt opp lån i ditt navn?

Veldig vanskelig situasjon dette. Føler med dere (særlig med han).

Hvis du har bestemt deg for at du ikke vil flytte inn må du hvertfall informere han så fort som mulig. Slik at han kan få lagt ut huset for salg igjen, og forhåpentligvis unngå et stort økonomisk tap. Jeg synes også du skal bidra med å dekke deler av det økonomiske tapet. Mulig du ikke er juridisk forpliktet til det, men hvis jeg var i en slik situasjon ville jeg følt at jeg hadde en moralsk forpliktelse.

[Gjest TS, Ubestemt entall]

TS her.

Nei, jeg har ingen økonomiske (eller juridiske) forpliktelser, men føler absolutt den moralske... Jeg har ingen planer om å fly min vei og la ham i stikken med et rådyrt hus! Det var aldri i mine tanker.

Jeg er bare veldig lei meg for den tvilen som blir sterkere og sterkere. Sånn jeg føler det nå så vil det være helt feil å skulle flytte sammen når jeg innerst inne er usikker på om dette er noe jeg egentlig vil.

Jeg skjønner at jeg har trådt inn i dette alt for tidlig, og jeg er ikke ennå klar til å involvere meg så dypt igjen.

Hadde jeg ikke hatt barn så hadde det hele stilt seg annerledes og sikkert vært lettere, men for deres skyld så må enhver skygge av tvil feies bort.

Jeg skulle ønske jeg hadde vært mer i kontakt med meg selv tidligere og catchet følelsen før det gikk så langt.

[Lissi]

Det er tøft å få solgt ting nå, og dere må regne med 150 000,- i meglerkostnader.

Kjip situasjon.