Pause i forholdet

[tomatsuppe]

Jeg har vært sammen med kjæresten i 4 år nå, siden jeg var 19 og han 20. Vi har hele tiden hatt det veldig fint sammen, og begge to har trivdes godt i forholdet.

Nå er det slik at han har flyttet pga jobb, mens jeg måtte bli igjen pga studier. Dette er bare for et år, og jeg har en ganske fleksibel studiesituasjon som gjør at jeg kan være en del hos ham, men det er ganske slitsomt likevel. Vi har snakket en del om hvordan vi opplever dette med avstand, og vi er begge enige om at vi ikke føler at vi har noe forhold i de periodene vi ikke treffes, å bare snakkes på telefonen gir oss ingen ting.

Samtidig med at ingen av oss synes det er noe særlig med avstand, så er vi jo begge klare over at vi ble sammen veldig tidlig, og ingen av oss har hatt noen seriøse forhold tidligere. Derfor er det veldig vanskelig å vurdere det vi har sammen, og dette gir jo grobunn for en del usikkerhet.

Det vi har kommet frem til nå, selv om vi ikke har bestemt oss helt, er at det kan være en god idé for oss å ta en pause fra forholdet, og se hva vi tenker om en stund. Det virker som om dette året er det optimale tidspunktet å teste forholdet på, da vi ikke bor sammen, da det ikke er en som må flytte ut (vi har bodd sammen de to siste årene, og har i utgangspunktet planer om å flytte sammen igjen til neste år). Vi håper at vi kanskje kan bli mer sikre på at det er dette forholdet vi vil satse på, og at det vi har sammen virkelig er bra, og ikke bare komfortabelt.

Hva tenker dere vise kvinner (og menn) der ute om dette? God idé, eller gjør vi oss selv en bjørnetjeneste her?

[broadwaygirl]

Jeg er i samme situasjon som deg, bare at kjæresten min studerer i polen og jeg jobber her hjemme i Norge (pause fra studiene) og vi har gjort dette i et år nå (han har 5år igjen) Syntes det var veldig vanskelig i perioder fordi jeg er bare 19år jeg også og det dukker opp så mye morsomt på veien. Vi har klart å holde sammen selv om vi har hatt masse problemer. Så det du må tenke deg er om du virkelig har lyst til å være med denne personen, om du kan klare å ha et eget liv når han er borte (ikke bare sitte i tlf og msn med han)

Vet ikke om du ble noe klokere men lykke til iallefall

[Noli]

Dårlig idé. Et forhold mellom mennesker må pleies.

Men det at dere tenker sånn, viser vel kanskje at dere allerede mangler de rette følelsene som burde være der mellom to mennesker som skal dele livet sammen.

[¤flicka¤]

Vi håper at vi kanskje kan bli mer sikre på at det er dette forholdet vi vil satse på, og at det vi har sammen virkelig er bra, og ikke bare komfortabelt.

Jeg tenker som så (og det er ikke vondt ment, bare mine tanker) at dersom forholdet var noe å satse på, så ville dere visst det allerede. Det at dere mener at det vil fungere å skru av og på forholdet etter hvor dere bor, får meg til å tro at det dere har sammen mest av alt er komfortabelt.

[Gjest En annen mann]

Mulig der høres litt brutalt ut, men setter man et avstansforhold på pause er det etter min mening det samme som å avslutte forholdet endelig. Å ha et avstandsforhold krever ganske mye fra begge parter når det gjelder vilje/evne til kommunikasjon og besøk, samt ulike aspekter av det å fortsatt kunne være kjærester på daglig basis -til tross for avstanden. For eksempel er det fortsatt svært viktig å kunne gi hverandre de "daglige" små bekreftelsene, men da over telefon/e-post e.l.

Idet avstandsforholdet pauses, så vil man jo flytte fokuset vekk fra slike ting, og man vil kanskje fokusere på å treffe andre? Når man i tillegg ikke har samme mulighet for å treffes ofte for å vurdere om man skal bli sammen igjen eller ikke, så høres en slik løsning dødfødt ut for min del.

[AnetteR]

Jeg synes det høres ut som om dere er på vei ut av forholdet. Er man glade nok i hverandre, klarer man å prioritere hverandre uansett avstand, og man vil føle det som helt umulig å si ok til at man kan ha andre forhold i denne perioden.

Jeg har selv holdt på forholdet gjennom flere år med avstand som følge av studie i utlandet, et år er ingenting. Men vi gikk aldri en dag uten å snakkes på telefonen, han var fortsatt min beste venn, og en person jeg savnet nesten daglig. Så å ikke få ha hatt han som kjæreste disse årene ville føltes helt utenkelig.

Personlig trur jeg litt avstand setter forholdet på prøve i seg selv, uten at man trenger å trykke på pauseknappen selv. Enkelte glir bare bort fra hverandre i en sånn periode, og da er neppe forholdet noe som ville vart så lenge uansett. For vår del kom vi gjennom det og hadde et mye sterkere forhold, siden vi da var sikre på at vi ville være sammen så mye som mulig, og ikke ble fristet av andre selv om det gikk tid mellom hver gang vi så hverandre.

[poia]

Enig med tidligere innlegg.

Selv ble jeg sammen med kjæresten da jeg var 15 og vi bodde helt fra hverandre i et år og han var "helge"-kjæreste året etter. Nå er jeg snart 20 og vi klarer oss fint ennå! Det var tøft når det holdt på, men vi kom ut av det sammen, sterkere og mer klare på hva vi vil med forholdet

Håper det ordner seg for dere, og lykke til!

[tomatsuppe]

Takk for svar. Ingen ting er bestemt enda, kun på idéstadiet. Jeg er jo redd for at jeg kommer til å miste ham for alltid om jeg slipper opp nå... men vi får diskutere videre hva vi skal gjøre og hvordan.