Deppe- hjørnet !

[^^Sunny^^]

Jeg svarte på et innlegg her nå isted og tenkte at det skulle vi jammen hatt !! (eller er jeg helt på tur nå )

Et deppe -hjørne !!.. Mange av oss prøvere sitter med forskjellige følelser som kanskje trenger utløp ! f.eks : :cry: :slår:

Har noen det tøft og vondt, så kanskje andre kan trø til å si noen oppløftende ord

[Gjest Gjest]

Jeg kunne sikkert skrevet her en hel dag akkurat nå...

Som jeg tidligere har skrevet har det vært en veldig stressende tid for oss. Vi har opplevd vonde ting fra våre nærmeste som skal være våre viktigste og største støttespillere oppe i dette. Og nå er jeg kjempelei av alle venner og familie som bagatelliserer det vi går igjennom!

Jeg føler ikke at de gidder å prøve heller, og det er vanskelig å kjenne på.

De fortsetter å gnage om det å slappe av og om alle som blir gravide. Sender meg bilder av babyene sine og spør om jeg syns de er søte, og om hvor fantastisk det å være foreldre.

Ja jeg kunne fortsatt i det uendelige...

jeg har dessuten funnet en fantastisk vakker filmsnutt på et forum jeg vanker på som heter onskebarn.no. Den har i alle fall satt ord på de vanskelige følelsene mine, ogjeg vil dele den med dere som ikke har sett den og håper at den kanskje kan være til hjelp for noen. Enten i form av å vise den tiol familie og venner som kjenner situasjonen, eller om man bare har behov for å få følelsen av at man ikke er helt alene i denne kalde verdenen....

http://tearsandhope.com/

[Gjest Gjest]

Jeg kunne sikkert skrevet her en hel dag akkurat nå...

Som jeg tidligere har skrevet har det vært en veldig stressende tid for oss. Vi har opplevd vonde ting fra våre nærmeste som skal være våre viktigste og største støttespillere oppe i dette. Og nå er jeg kjempelei av alle venner og familie som bagatelliserer det vi går igjennom!

Jeg føler ikke at de gidder å prøve heller, og det er vanskelig å kjenne på.

De fortsetter å gnage om det å slappe av og om alle som blir gravide. Sender meg bilder av babyene sine og spør om jeg syns de er søte, og om hvor fantastisk det å være foreldre.

Ja jeg kunne fortsatt i det uendelige...

jeg har dessuten funnet en fantastisk vakker filmsnutt på et forum jeg vanker på som heter onskebarn.no. Den har i alle fall satt ord på de vanskelige følelsene mine, ogjeg vil dele den med dere som ikke har sett den og håper at den kanskje kan være til hjelp for noen. Enten i form av å vise den tiol familie og venner som kjenner situasjonen, eller om man bare har behov for å få følelsen av at man ikke er helt alene i denne kalde verdenen....

http://tearsandhope.com/

Og jeg er da Gjestivitas.... MÅ registrere meg tror jeg...

[^^Sunny^^]

:( Ble helt på gråten her jeg nå For en film !!! Den beskriver så utrolig bra hvordan det er !!!

Om bare mennesker HADDE kunne satt seg inn i vår situasjon !!!

Jeg kan ikke si annet enn at jeg har det på samme måte som du beskriver Gjestivitas,. Og det er så slitsomt til tider at jeg kunne slått folk tror jeg ..

Endret 21. september 2008 av Ann78

[Harlekin]

Ja, kom igjen, Gjestivitas! Registrer deg Jeg har sett den videoen på ønskebarn, jeg også, den er fantastisk. Vet at flere som sliter med omverdenens forståelse har sendt den til venner og familie for at de skal forstå litt mer av det de sliter med.

Jeg forstår så godt det med at omverdenen bagatelliserer problemet - det er umulig å forstå hvis en ikke har opplevd det selv. Derfor kan vi vel ikke kreve hundre prosent forståelse, men jeg synes det bør være en selvfølge at man i alle fall PRØVER. De tenker nok ikke på hvor vondt det er for deg å bli minnet på, gjennom bilder og babysnakk, problemene dere har. Da må du kanskje minne dem på det, på en hyggelig måte. Forhåpentligvis vil de ta dette til etterretning.

Ellers, godt initiativ, Ann! Jeg har det ikke så aller verst akkurat nå, så jeg kan ikke bidra med noe, men jeg har hatt veldig tunge perioder og de kommer sikkert igjen (pessimist, jeg?), så denne vil jeg ha på mine innlegg.

[Lucky?]

Takk for et deppehjørne Ann Trenger det til tider ja

Den videoen sier veldig mye. Har en stor klump i halsen og tårer i øynene nå

Virker som om de fleste av oss sliter med de mange av de samme følelsene.

Vi har vært i bursdag i dag....hater å være i bursdager for tiden! Begge brødrene til sambo har barn, og han ene har en liten på 2 mnd. Får alltid høre hvor godt barnet "kler" meg og at vi er så flinke med barn osv..... Blir så lei meg av å høre det. Har ikke sagt til noen i familien at vi prøver, men de kan jo bruke hode sitt litt da og tenke over hva de sier. De må vel skjønne at vi vil ha barn og prøver på det synes jeg! Uff....

[Gjest Gjest_Ylva Virvla_*]

Jeg har aldri prøvd å få barn, men dumpet innom.

Nydelig video.

Tror den kan hjelpe mange til å forstå situasjoen, smerten og alvoret.

[Coriander]

Slenger meg med her...Er 34, har vaert proever i et par aar og har ikke hatt saa veldig stort behov for aa snakke med gud og hvermann om dette. Men det er bare aa gaa paa butikken det (kommer fra lite sted ), saa synes folk tydeligvis at det er deres plikt aa "minne" meg paa at klokka mi tikker, at jeg snart maa sette i gang osv osv. Akkurat som on jeg ikke vet at klokka mi tikker!

Det var en periode at jeg rett og slett hadde vansker med aa gaa ut for aa handle, syntes ikke det er kult aa kjempe mot taarene i kassa paa Meny hver gang jeg skulle handle...

Naa er det imidlertid noen som vet at vi proever, folk som blir gravide bare av aa se paa mannen sin omtrent og saa kommer de og sier til meg at jeg maa la vaere aa tenke paa det! Hallo!!! Og at det er andre ting her i livet enn aa bare ha barn...

Skjoenner at det er umulig aa helt forstaa hvordan det foeles naar man ikke har hatt vansker med aa faa barn selv, men det er vel ikke saa vanskelig aa tenke seg til at noen av kommentarene ikke akkurat hjelper.

Derfor synes jeg denne traaden er helt super, hvor vi alle er mer eller mindre i samme baat og hvor vi slipper slike tankeloese 'raad'.

[^^Sunny^^]

Jeg er så enig i alt det dere skriver.. Tror ikke folk tenker seg om før de prater.

Jeg har ei venninne som VET at vi prøver.. Og til å begynne med spurte hun HELE tiden "blir det noen baby da ???" .. Jeg gav henne rett og slett beskjed. Vi prøver og prøver og prøver, og det er et slag i trynet hver gang mensen kommer.. SÅ .. blir det et nytt slag i trynet hver gang du spør ! Jeg blir liksom "minnet på" at vi ikke får det til ..

Og nå siste gang jeg pratet med noe ang prøving/prøverør så fikk jeg høre at noen mennesker er som MOT-POLER.. Motsatt av magneter.. Og de KAN IKKE få barn sammen.. Har dere vurdert adopsjon ?

En virkelig oppløftende samtale

*jeg fikk nesten lyst å sende denne videoen til folk ja...

Jeg ER egentlig ikke så negativ akkurat nå, MEN.... det er jo fordi jeg ruger på 2 egg akkurat nå og prøver å ha "litt" positiv innstilling.. Går det ikke nå på 2 forsøket, så vet jeg ikke hvordan jeg reagerer, men det blir ikke bra..

[Kvist]

Hvor fort er det vanlig å merke hormonene etter at man har begynnt på nesespray? Jeg er ikke engang ferdig med min første dag, og er allerede helt :cry:

...ellerno...

SLITSOMT!

Dessuten er mannen min dum, minigrisen er dum, jeg er dum, verden er dum OG urettferdig. Æsj

[^^Sunny^^]

uffda.. Har du fått slike dumme bivirkninger allerede altså ??

(må innrømme at det var litt morsomt å lese).. men kan skjønne du ikke er dum Kvist! Ikke grisen heller vel..? :klø: Og mannen ?

nei fy, nå begynner jeg visst igjen...

unnskyld Kvist

[Gjest *utlogget nå*]

Jeg vet ikke om jeg kvalifiseres til å være hær.....men føler jeg sliyter med de samme følelsene dere beskriver.

Vi har såå lyst på barn, og har vært klar for det leenge. (har hus, stasjonsvogn, gift, ja hele regla)

Men nå er det nå engang slik at jeg er syk, og har vært det i snart 4 år nå, så legen anbefaler ikke å bli gravid nå. Jeg får heller ikke ut i arb før jeg er "frisk", og vet heller ikke når eller om jeg kommer til å bli det. Jeg vil gjerne ha inntekt og bli frisk før jeg vil sette barn til verden.

problemet ligger vel litt i at jeg har en sykdom som ikke vises uten på. Men alle venner og familie vet at jeg er syk.

MAnge av våre venner og familie har barn eller er gravide. Og de vet vi vil gjerna ha barn.

Problemet er da når alle sier: "det er da bare å sette i gang da"

"tror du ville blitt mye friskere hvis du ble gravid jeg"

"Er det noe på gang snart da?"

osv osv

Jeg svarer, igjen og igjen, "jeg må bli frisk først!" Og svaret jeg ofte får:"Tror du ville blittmye friskere hvis du ble gravid jeg"

gnu det inn liksom...faan blir så utrolig sinna når de sier sånt. De vet vi har lyst på barn, de vet jeg er syk, jeg har akkurat fortalt dem at jeg må bli frisk først, så presterer de å si sånt.

Akkurat nå for tiden er ca 90 % av våre venner gravide. Og jeg blir glad på deres vegne. men samtidig kjenner jeg det blir verre for meg. Jeg kunne ønske det var meg som var det....så blir jeg litt sinna på meg selv, at jeg egentlig kunne ønske de ikke var det. men jeg kan ikke noe for det...for det stikker så jævli når alle rundt er gravide.

Vi har aldri prøvd å få barn anda, ble syk før vi kom så langt. Så vi vet faktisk ikke om vi kan få det heller. Men med min typiske uflaks, så skal det ikke forundre meg om vi ikke kan få når vi førstkan prøve. Når enn det blir da...Ser ikke akkurat at det blir i nær fremtid for å si det sånn.

Det var litt om mine tanker. Det er mange ting som kan spille inn på det å være ufrivillig barnløse. Så da får dere heller si fra hvis dere synes mine tanker ikke passer helt inn her.

[Harlekin]

Til siste gjest: Du er jo ufrivillig barnløs, da, all den tid du gjerne vil ha barn, men ikke kan få nå på grunn av sykdommen din. Så jeg synes tankene dine passer godt inn her! Det er nok vanskelig når du har en sykdom som ikke synes utenpå, for da tenker kanskje folk at det er mindre alvorlig enn det er, og derfor pusher de på babymas. Utrolig unødvendig når du har sagt klart ifra hvordan det ligger an! Men, har du noen idé/plan for når du kan bli frisk? Jeg vet jo ikke hvor gammel du er, men det er dessverre sånn at man ikke er fruktbar i all evighet. Kanskje det kunne vært mulig å undersøke dette nærmere? Da har du i hvert fall noe å sette på plass nysgjerrigperene med neste gang de spør!

Lykke til

[Gjest Gjest_Strawberry Cold_*]

Perfekt sted for meg dette, deppehjørnet.

Jeg sliter så fælt med berg-og-dal-bane følelsene mine rundt dette med prøving som ikke gir resultat. Jeg har prøvd siden januar 2005 med ett års opphold da jeg byttet mann... Min andre mann har 2 småbarn fra før og ei nesten voksen, han er nok ikke like preget av dette som meg, jeg føler meg ofte alene om "barnløsheten". Jeg er 37 år og har liten tid. Ofte lurer jeg på hva jeg skal bruke livet mitt til hvis jeg ikke får barn og hvordan jeg skal takle et liv med kun hans barn. Er ikke sikker på om jeg klarer "familieliv" livet uten felles barn.

Har mange blandede følelser som stemor. Barna er 3 og 6 år. Har på en måte barn i livet mitt, men de er ikke mine og det følger med mange situasjoner hvor jeg føler ting svært tungt. Huset mitt er fullt av barneleker, jeg vasker barnetøy, lager adventskalendere osv, men de er ikke mine barn. Jeg ser hvor stolt mannen min er over barna sine, jeg betrakter alt dette, kjærligheten som bare ER der mellom foreldre og barn, jeg føler meg utenfor. Jeg må være med på tilstelninger på skole og barnehage, omgås andre mødre der, familiebesøk og er med på besøk til hans exfamilie, jeg skal på en måte stille opp i øst og vest, settes inn i unaturlige situasjoner hele tiden, for to barn som ikke er mine. Det kan høres egoistisk ut, men det gjør faktisk vondt.

Føler ikke mannen min forstår meg og føler han bagatelliserer min infertilitet, i lag med venner og familie som også bagatelliserer dette. Jeg har prøvd å forklare omfanget av dette og at det spiller inn på nesten alt i livet mitt, men jeg tror ikke han skjønner det. På måten han sier ting hører jeg at han ikke "regner med" at det kommer et felles barn. Litt positiv støtte kunne gjort seg, men jeg kan jo ikke be han om det, dessuten har han jo kanskje rett.

Vet ikke hva jeg kan gjøre, annet enn å takle disse følelsene på best mulig måte og håpe at det blir et felles barn til slutt. Men jeg sliter, og har noen tøffe dager innimellom.

[^^Sunny^^]

Forstår at du sliter med dette strawberry cold.. Har du blitt utredet på noen måte ? Tror nok jeg ville ha sjekket opp siden du har gått så lenge uten prevensjon :klø:

Det er gjerne ikke så lett for din mann å sette seg inn i din situasjon, siden han selv har "egne" barn.. JEG kan hvertfall godt forstå frustrasjonen din..

[^^Sunny^^]

SKRIK HYYYYYYL VRÆÆÆÆÆL

Nå er jeg forbanna, sur, deppa, trist og alt på en gang!!!!

Jeg bare skriker det høyt!!! Har lyst å si alle de dummeste banneordene jeg kan!

Fytti så urettferdig ! :cry:

:slår: Ja gi meg noen å slå sier jeg bare....

[Harlekin]

Kjære deg, Ann - bare bann og skrik du! Det letter litt på trykket i hvert fall. Jeg tenker på deg i dag.

[Strix]

Uff Ann78, dette var utrolig trist lesnad!! Je ghar jo sett deg mye her inne og skal om en stund i gang med ass. befruktnig vi også. Jeg føler jo at jeg setter min lit nå til at det skal fungere for oss og kan bare prøve å forestille meg skuffelsen når det ikke går.

Mange omtenksomme

[^^Sunny^^]

Kjære deg, Ann - bare bann og skrik du! Det letter litt på trykket i hvert fall. Jeg tenker på deg i dag.

Ja jeg kommer nok til å banne en del i dag Sånn er det bare, men jeg er nok snart tilbake med et smil jenter !!

Uff Ann78, dette var utrolig trist lesnad!! Je ghar jo sett deg mye her inne og skal om en stund i gang med ass. befruktnig vi også. Jeg føler jo at jeg setter min lit nå til at det skal fungere for oss og kan bare prøve å forestille meg skuffelsen når det ikke går.

Mange omtenksomme

Ja, men det er jo mange som lykkes på både første og andre forsøk !! Annè-familien er bare ikke blandt dem ser det ut til...

Jeg krysser fremdeles fingrene for alle dere her inne !!!

[Gjest Gjest_Strawberry Cold_*]

Forstår at du sliter med dette strawberry cold.. Har du blitt utredet på noen måte ? Tror nok jeg ville ha sjekket opp siden du har gått så lenge uten prevensjon :klø:

Det er gjerne ikke så lett for din mann å sette seg inn i din situasjon, siden han selv har "egne" barn.. JEG kan hvertfall godt forstå frustrasjonen din..

Jeg har blitt utredet, ingenting i veien med meg.....frustrerende nok!