Jeg har det ikke bra

[Gjest Gjest_jente_*]

Jeg har det ikke bra. Jeg har spiseforstyrrelser, jeg trekker meg lenger unna kjæresten, jeg har kuttet ut venner, jeg begynner å gi blanke i studiene, jeg sitter stort sett inne hele dagen og gråter/er deprimert. Hvordan skal jeg komme meg opp av dette hullet?

[Hanselot]

Hei

har du opplevd noe spesielt eller er det bare noe som har kommet over deg?

Jeg vil anbefale deg å få pratet med noen om det, om du ikke vil bry dine venner så bør du skaffe deg profesjonell hjelp. Du kommer ingen vei med å lukke deg inne i ett skap.

Det høres absolutt ikke som du har det noe bra, vet din kjæreste noe som helst om dette?

/Klem

[MonicaR]

Jeg har selv vært der - gjort det - og kommet meg opp igjen...

Jeg har et eneste råd til deg;

Kom deg til legen i en fart, få en henvisning til psykolog og ikke legg skjul på noe som helst hos denne!

Jo fortere du kommer i gang, jo bedre sjanse har du til å komme ut av det igjen. Det vil sikkert kreve litt tid - men alene klarer du det ikke...

Søk hjelp!

Håper virkelig du klarer denne kneiken! Det er IKKE godt å ha det på den måten!!

Ønsker deg alt godt fremover!

[Gjest Wind]

Så lenge du er klar over dette og ikke prøver å benekte det, så er du et godt stykke på vei. Snakk med noen: en venn, noen her inne, en psykolog, din mor... hvem som helst du føler du kan stole på.

Lykke til!

Endret 20. september 2008 av Wind

[Gjest Gjest_jente_*]

Det er ingen som vet at jeg sliter. Ikke kjæresten en gang. Er ekspert i å gjemme meg bak en maske når jeg er sammen med andre. Veldig slitsomt.. Har ingen jeg føler jeg kan prate med. Har alltid vært den tøffe utad, for venner, familie, alle. Masken. Den er ganske så tett. Har vurdert å ta skrittet, prate med en psykolog. Men jeg er så redd for at det skal bli pinlig. At jeg ikke klarer å formulere meg skikkelig, få det hele til å virke ganske latterlig. Vet ikke hvorfor det har blitt sånn. Har hatt en normal barndom, aldri blitt voldtatt eller noe sånt, har rett og slett hatt et ganske normalt liv. Eneste er litt problemer i forhold til noen familiemedlemmer som går veldig innpå meg og gjør meg lei meg. Nei dette er ikke lett.. Har aldri vært suicidal, men noen ganger lurer jeg på hva denne hverdagen skal være godt for. Og det skremmer meg..

[Gjest Faerie]

Kom deg til legen!!!!

[Chianty]

Har ingen jeg føler jeg kan prate med. Eneste er litt problemer i forhold til noen familiemedlemmer som går veldig innpå meg og gjør meg lei meg.

Du må få lettet hjerte ditt.

Om du stoler på kjæresten din,ta et opp med hm.

Eller hva med en veninne / venn du stoler på?

Er det noe i familien som gjør deg lei, ta det opp med den personen du stoler mest på!

Been there,done that - her også...

det finnes ingen andre veier enn opp.. STÅ PÅ

Snakk med noen!!

LT ;

[Silmarill]

Dette er ikke lett for deg nei

Et lite steg er det jo for deg at du har skrevet ned dine følelser her på KG og delt det med oss som er her! Bare det å få skrevet ned sin frustrasjon kan hjelpe litt:)

Skjønner at du helt sikker selv forstår at du må gå til legen din å fortelle om hvordan du har det! Det er ikke alltid like lett!

Har du ingen besteveninne du kan betro deg til da? Du har kjæreste som nok bare vil lytte å holde rundt deg om du forteller at du har det vondt!

Dersom du klarer dette kan vedkommende bli med deg til legen, så forklaringen ikke blir så vanskelig for deg.

Om dette er umulig for deg å fortelle til noen i din omgangskrets så må du fortelle det til noen utenforstående og det må jo da helst bli din fastlege!

Et godt råd er om du bestiller time, der du på forhånd har skrevet ned dine følelser og hvorfor du søker legehjelp.På den måten er legen forberedt på hva du skal si og det blir enklere for deg!

Kanskje du lider av angst som gjør deg deprimert? Legen hjelper deg med dette vet du og HUSK at du ikke er det første menneske som kommer til legen med depresjoner/angst - så dette er intet nytt for en lege!

Det finns hjelp både i form av medisinering (ikke sløvende medisin altså) samt psykologhenvisning!

Håper inderlig du snakker med noen om dette, og/eller tar kontakt med din fastlege!

Ønsker deg alt godt

[tingeling]

Jeg har aldri hatt spiseforstyrrelser, men har hatt en depresjon. Som de andre her sier: snakk med legen din. Dette er ikke noe å være flau over på noen måte. Det viser styrke å søke hjelp.

For meg ble redningen at jeg klarte å bestemme meg for at - dette aksepterer jeg ikke! Slik som dette vil jeg ikke ha det.

Da ble jeg tvunget til å ta tak i det. Og ingen ord kan beskrive den lykkefølelsen når jeg endelig, med hånden på hjertet, kunne si til meg selv at nå har jeg jobbet meg igjennom dette.

Lykke til!

[lulle]

Vil bare si at dette er ingenting å være flau over. Mange som sliter med det samme (men det vet du sikkert) Gå til legen, snakk med kjæresten, hvis du orker .... snakk med noen venner. Det er utrolig hvordan andre åpner seg om sine problemer hvis du også gjør det.

Lykke til , det kan bare gå en vei... Oppover

[A.P.Katt]

Kom deg til legen!!!!

- Lett å si for andre at det BARE ER Å......

- Det er ikke alltid BARE Å....gjøre ditt og datt selv om det er lett å gjøre det for den som sier det men som ikke er rammet selv!

- Kjære trådstarter, ta i mot de rådene du her har fått, det er det enste som kan hjelpe deg i din situasjon!

[Gjest Gjest_jente_*]

Takk for råd dere

Blir vel å komme seg til legen etterhvert, jeg kan ikke se for meg og åpne meg for noen andre som kjenner meg.. Jeg skjønner bare ikke hva legen kan gjøre, for det er vel bare jeg som kan hjelpe meg selv.. Men jeg har prøvd, virkelig, men ting faller alltid tilbake til det gamle..

[Gjest Wind]

Legen kan snakke med deg. Høre hva du vil videre. Henvise deg til psykolog o.l. Fortelle deg hva du må passe på å spise for å ikke få mangelsykdommer, etc. Leger kan gjøre mye.

[Jade]

Du trenger ikke være redd for at det skal bli pinlig hos psykologen. De har snakket med mange som sliter med det samme som deg, og skjønner at det er tungt og rart for deg å møte opp hos dem. Gi de en sjangs til å hjelpe deg å komme over spiseforstyrrelsene og depresjonen.

Lykke til! Håper du etterhvert også får til å åpne deg for vennene dine og familien din.

[Gjest A.P.Katt utlogget]

Når det gjelder psykolog må du helst ha en henvisning fra legen ellers blir det grådig dyrt.

Det finns mange psykologer men de er fullbooket alle sammen.

Istedenfor å ta en ringerunde der du må fortelle historien din om og om igjen bør du skrive et brev å sende dette til minst 15 forskjellige psykologer.

Er du heldig får du time hos en psykolog og du slipper å måtte fortelle din situasjon da du allerede har skrevet din situasjon i brevet.

En lege kan hjelpe deg med angstmedisiner som Cipralex o.l. Det står mye her inne på KG om de som eks.går på Cipralex eller andre angstmedisiner.

Når det gjelder spiseforstyrrelser snakker du med legen din om dette og evt den psykologen du får.