Takkekort

[Strix]

Ble litt da jeg las i en annen tråd her inne at mange bare tittet på takekortene og så kasta de dem!

Er det sånn flertallet "behandler" takkekort??

Jeg tar vare på disse og setter dem i album etterhvert jeg da

[Jade]

Jeg setter stor pris på takkekort (med bilde), og har ikke hjerte til å kaste disse. Først havner de oppi reolen, etterhvert gjerne nedi en skuff med planer om å sette inn i et album Kjempekoselig å se igjennom senere! Derfor blir jeg kjempeskuffet når noen ikke sender takkekort.

[AnetteR]

Jeg kaster aldri innbydelser, takkekort, postkort, presangkort osv. Jeg tar også vare på program fra alle selskap vi er i. Jeg sorterer det i mapper/settekasser/små papirposer alt etter hva det er. Synes det blir litt mye jobb og begynne å organisere alt i album.

Så for eksempel når jeg selv satt klar for å skrive takkekort etter bryllupet, hentet jeg frem alle de vi har fått opp gjennom årene, og fikk gode tips mtp type, pynt og hva man skriver.

[Småkjekset]

De takkekortene jeg og min kjære har fått har vi tående rundt om i leiligheten vår.. Men jeg regner nok med at etterhvert som vi får flere får jeg en unnskyldning til å fikse meg et aldri så lite takkekort-album

[Gjest Gjest]

Jeg tar vare på inbydelser. takkekort og sanghefter. Takkekortene står først fremme en periode, så setter vi de inn i en perm etterpå

[@laide^]

Jeg har dem også fremme med det første og etter en stund legger jeg dem i en skuff, men kanskje jeg heller skal ta de inn i ett lite album

Trodde virkelig at det var vanlig å ta vare på takkekortene, de som har sendt dem ut har jo kanskje brukt tid og endel penger på dem

[MissStiles]

Jeg tar vare på alt jeg. Både invitasjon og takkekort. Også limer jeg det inn i album! Morsomt å se på senere!

[Gjest Gjest]

sorry, jeg kaster dem. Men etter en stund da!

[Cata]

Nei, det er derfor de er så brysomme. For jeg aner virkelig ikke hva jeg skal med dem, men samtidig virker det ufint å bare hive dem. De passer ikke i fotoalbumet mitt med mindre jeg klipper ut selve bildet, og jeg har virkelig ikke lyst til å henge dem på veggen eller ramme dem inn og sette dem i bokhylla. *urk*

Og hva skal jeg egentlig med bilder fra andres bryllup hvis jeg faktisk var der? Jeg så dem jo "live", ikke sant? Samme gjelder egentlig for takkekort i forbindelse med konfirmasjoner og tilstelninger jeg ikke har deltatt i, skjønt da er det jo OK å se hvordan hovedpersonene så ut på den store dagen. (Men for min del kan de gjerne sende et bilde på mail i stedet )

[Chimamanda]

Jeg tar vare paa takkekort, innbydelser, postkort, bursdagskort osv.

Takkekort og postkort blir satt fremme / hengt paa kjoeleskap e.l. og resten havner i en eske. Synes det er hyggelig aa ta frem senere.

[Kristin]

Jeg tar vare på takkekort. Først står de framme, deretter samler jeg de i ett album....

[Gjest Gjest]

Jeg tar vare på dem, noen står framme en stund om vi har plass. Etter hvert rydder jeg dem i en bunke og legger bort - gud vet hvor :klø: Noen ligger i en skuff, andre i bokhylla et sted tror jeg. Burde hatt et fotoalbum til alt mulig sånt, men så organisert er jeg dessverre ikke, unnskyldningen får være at jeg ikke har system på mine egne ting heller.

(dette gjelder takkekort med bilder - invitasjoner, bordkort, sanghefter etc går stort sett i søpla etter bruk)

[Arkana]

Ja, jeg kaster takkekort, så fremt det ikke er nær familie eller gode venner. Setter det ikke i album uansett, de jeg tar vare på havner bare i en boks på roterommet. Jeg ser ikke poenget med å ta vare på det? Det ville aldri skjedd at jeg plutselig skulle tittet gjennom et album med takkekort. Skjønner ikke at det er noe å bli sjokkert over, det er ikke som om ens bryllup/konfirmasjon/osv er så fantastisk viktig for hele omverdenen at slikt blir tatt fram og beundret i lang tid etter.

[Tussi!]

Her står de som regel framme en liten stund. Så blir de lagt i en skuff ett par år, så blir de kastet. Har aldri visst om noen lur måte og lagre det på.

Kanksje jeg skal gjøre som mange her, og lage en perm til de. Er jo koselig å ha og kunne se tilbake på.

[Branna]

Jeg klarer aldri å kaste hverken innbydelser eller takkekort, særlig ikke dersom de er håndlagde. Det er jo noen som har sittet og brukt lang tid på å lage disse, gjerne i tråd med temaet i bryllupet sitt, og da synes jeg egentlig det er respektløst å bare kaste dem.

Nei, de havner i en liten skuff, hvor jeg kan se på dem når jeg vil. Jeg liker å se igjennom gamle kort, synes det er koselig.

[Arkana]

Det er jo noen som har sittet og brukt lang tid på å lage disse, gjerne i tråd med temaet i bryllupet sitt,

Det er jo ingen som har bedt dem om å bruke tid og ressurser på å lage forseggjorte kort i spesiell stil. Lager man slikt bør det være for egen del.

[Gjest Gjest_Lillemy_*]

Det er jo ingen som har bedt dem om å bruke tid og ressurser på å lage forseggjorte kort i spesiell stil. Lager man slikt bør det være for egen del.

Tror det er på moten å være så kynisk som mulig i disse dager.

Nei, man må for all del ikke tro at selskapeligheter er hyggelig for noen andre enn nettopp den som inviterer.

[Arkana]

Tror det er på moten å være så kynisk som mulig i disse dager.

Nei, man må for all del ikke tro at selskapeligheter er hyggelig for noen andre enn nettopp den som inviterer.

Det er faktisk fullstendig mulig å hygge seg i et selskap og sette pris på å bli takket for gaven man gav uten at man ser det som nødvendig å ta vare på det fantastiske håndlagede takkekortet til evig tid.

[Coriander]

Har de staaende paa peishylla en stund, saa havner de i en skoeske.

Mamma har alltid spart paa takkekort fra alle bryllupene hun har vaert i, og det er faktisk ganske morsomt aa ta dem fram en gang i blant, hun har takkekort fra 60-tallet til naa. Det er koselig aa minnes en fin fest samtidig som noen av bildene bare er hysterisk morsomme, med tanke paa haar og klaer

[Amanlis]

Her setter vi fram takkekort fra nære venner og familie på hylla en stund før de legges i en eske. Takkekort fra mer perifere legges rett i esken, men ingen kastes. Synes det er artig å ta vare på dem, og ta de frem om noen år kanskje...