Trenger hjelp til forhold.

[Gjest Oppskakket]

Hei.

Jeg er i et forhold som nå går inn i 3 året. og for en liten stund siden så trakk hun seg unna meg helt og pluttselig. når noen dager var gått, prøvde jeg å søke litt oppmerskomhet, men alt jeg fikk tilbake var en tale om at hun virkelig trengte tid. Jeg prøver virkelig å gi henne tid. men samtidig føler jeg virkelig at hun prøver med vilje å gli unna meg. At hun vil være med venninder og tilsvarende, dette kan jeg forstå og dette gir jeg til henne(jeg mener at jeg gjør det i hvertfall(ikke missforstå, jeg prøver virkelig ikke å holde henne tilbake på hva hun enn måtte ville gjøre)) men, det jeg ikke forstår er hvorfor, ut i fra intet hun bare trakk seg tilbake?

Hun oppfører seg også litt irritert på meg når jeg prøver å ha en liten samtale her og der.

jeg kan med ærlighet si at jeg ikke har vært den beste med å overøse henne med gaver og slike oppmerksomheter. men ser ikke stort ut som hun tenker så stort mye over det! eller tar jeg helt feil her? (og hva er en "stor" oppmerksomhet? blir blomster virkelig satt så stor pris på som det er sagt, eller er dette bare noe som blir sagt?)

Jeg har i det siste brukt utallige timer på å prøve å forstå henne, men nå tenkte jeg å snu meg til noen profesjonelle, mens jeg selv grubler.

Mitt hovedspørsmål er vel egentlig; Hvor og hva vil hun oppnå med dette?? i forhold til hva jeg skal tenke, føle gjøre? og kan noen se hvor eventuelt hun vil at forholdet skal ta veien?

og kanskje det viktigste spørsmålet av dem alle: hva kan JEG gjøre for at dette skal forbedre seg?? jeg har hatt mine beste 3 år i hele mitt liv sammen med denne fantastiske kvinnen og jeg er egentlig villig til å gjøre alt for at dette skal fortsette.

Håper på noen hjelpende svar.

[Hanna panna]

Hei.

Jeg er i et forhold som nå går inn i 3 året. og for en liten stund siden så trakk hun seg unna meg helt og pluttselig. når noen dager var gått, prøvde jeg å søke litt oppmerskomhet, men alt jeg fikk tilbake var en tale om at hun virkelig trengte tid. Jeg prøver virkelig å gi henne tid. men samtidig føler jeg virkelig at hun prøver med vilje å gli unna meg. At hun vil være med venninder og tilsvarende, dette kan jeg forstå og dette gir jeg til henne(jeg mener at jeg gjør det i hvertfall(ikke missforstå, jeg prøver virkelig ikke å holde henne tilbake på hva hun enn måtte ville gjøre)) men, det jeg ikke forstår er hvorfor, ut i fra intet hun bare trakk seg tilbake?

Hmm, for vil hun ikke prate om hvorfor hun trenger tid? Er det for å være mer med venninner og tenke over hva hun vil?

Har dere snakket noe rundt det

Hun oppfører seg også litt irritert på meg når jeg prøver å ha en liten samtale her og der.

Maser du? Er det sånn at hun vil at du heller skal kjempe for henne og at det viser som en mangel i oppførselen din?

Om jeg trengte tid fra kjæresten min, ville jeg vært glad for at jeg hadde fått tid. Men det hadde spilt litt rolle i min tankemåte å f.eks se at han virkelig ville ha meg. Om han hadde vært likegyldig, hadde det vært litt merkelig. Men nå vet jeg jo ikke. Holder meg bare til å spørre nå først

jeg kan med ærlighet si at jeg ikke har vært den beste med å overøse henne med gaver og slike oppmerksomheter. men ser ikke stort ut som hun tenker så stort mye over det! eller tar jeg helt feil her? (og hva er en "stor" oppmerksomhet? blir blomster virkelig satt så stor pris på som det er sagt, eller er dette bare noe som blir sagt?)

Blomster blir satt pris på av mange, men ikke alle. Men av og til er det ikke "hva man får", men "at" man har blitt tenkt på på en slik måte. Kjæresten min kjøper ikke roser til meg, han vet at liker mange andre blomster- og det synes jeg er søtt at han gjorde helt selv. Men det er forskjellige meninger.

Jeg har i det siste brukt utallige timer på å prøve å forstå henne, men nå tenkte jeg å snu meg til noen profesjonelle, mens jeg selv grubler.

Mitt hovedspørsmål er vel egentlig; Hvor og hva vil hun oppnå med dette?? i forhold til hva jeg skal tenke, føle gjøre? og kan noen se hvor eventuelt hun vil at forholdet skal ta veien?

Jeg vet ikke hvor dette går. Synes du var flink å gi info, men skulle gjerne fått høre litt om hva egentlig problemet er. Hvorfor dere kanskje holder på å gå fra hverandre. Er det ingenting som kan være grunnen?

og kanskje det viktigste spørsmålet av dem alle: hva kan JEG gjøre for at dette skal forbedre seg?? jeg har hatt mine beste 3 år i hele mitt liv sammen med denne fantastiske kvinnen og jeg er egentlig villig til å gjøre alt for at dette skal fortsette.

Kult at du tenker sånn: hva kan JEG gjøre for at dette skal forbedre seg?

Håper man kan finne ut av det! Klem

[Gjest Gjest]

Jeg har ikke fått noen spesiell grunn på hvorfor hun trenger tid. denne trangen til tid skjedde pluttselig en dag. vi har snakket om og rundt det. Jeg prøver å spørre litt mer om hva som skjer og sånt men jeg får aldri noe håndfast svar eller noe som kan gi meg "fred" på en måte.

Om jeg maser? Jeg tror ikke at jeg gjør det. håper ikke det heller men det kan jo hende det virker som jeg gjør det for henne. Jeg vet heller ikke om hun vil at jeg skal kjempe for henne. (hvordan skal jeg gjøre det? skrike ut til alle mens hun hører på hva jeg føler eller blir det mer småting som, et blikk nå og da). jeg viser vel godt at jeg ikke er helt fornøyd, går helt rundt for meg egntlig for tida. men kanskje jeg viser dette helt feil? jeg kan vel helt ærlig si at jeg er desperat for å finne ut av dette her.

jeg tror og håper ikke at vi skal gå i fra hverandre. jeg har prøvd å finne en grunn til oppførselen men jeg kan ikke finne den. en grunn er det jo for alt men jeg kan virkelig ikke finne denne... og det er veldig irriterende.

jeg lurer også litt på HVA jeg skal åpne øynene for?? hva skal jeg se etter når hun prøver å hinte til meg? hva er faresignalene som hun gir?

egentlige problemet er at jeg føler at jeg har blitt helt alene, og det jeg har er en romkammerat. så mye oppmerksomhet blir gitt til meg fra henne. selv om jeg ikke for noen ting prøver jeg fortsatt å gi litt ikke mye.(er det litt dumt)

(for videre utgreielser er det bare å spørre)

(har ikke internett for tiden så blir litt sent med svar.)

[Hanselot]

Hei

jeg har fått mange gode generelle tips i en av mine tråder.

Hun vet kanskje ikke grunnen selv engang, hun kan være forvirret over en mulig usikkerhet som har kommet over henne og trenger tid til å tenke. Gi henne tid og da må du finne deg i leve litt i uvisshet en liten stund, er hun ikke verdt å vente litt på? Gi deg selv en tidsfrist, bare ikke under noen omstendighet la hun få vite om det. Ikke stress henne, men sørg for å vise henne hva hun går glipp av ved å være søt, være til stede når hun trenger deg og passe på at hun vet at du ikke har tenkt å dra noen steder. Hun trenger ikke enda en bekymring om at hun er redd du kan dra fra henne. Du vil få "fred" etterhvert når hun selv finner ut av hva problemet er.

Ikke stress henne med å gi for mange komplimenter og oppmerksomhet heller, for da kan hun bli stresset for at hun akkurat nå ikke klarer å gjengjelde dem. Vær forberedt på det. Du må heller ikke stresse henne for mye med å vise at dette går hardt innpå deg for da får hun dårlig samvittighet for det. Javisst jeg vet dette er vanskelig...

Du vil få en grunn etterhvert, det er selvfølgelig en risiko for at dere går fra hverandre, men samtidig så er det en grunn til at dere ble sammen og har vært sammen. Det er viktig at du er tilstedet når hun er klar for å ta en prat.

Trekker hun seg unna, ikke følg etter. Jeg vet det er tøft, men hun trenger avstanden, hun kommer tilbake igjen. Sørg bare for å være tålmodig og forståelsesfull og vær klar for en prat. Det kan fort ta en uke-2 mnd. Husk at du ikke bør vente til evig tid, men ikke fortell henne det.

Lykke til, jeg føler med deg!