hvorfan komme ut av ett forhold

[Luckyme]

Ojoj.. Dette ble langt. Jeg har virkelig hatt lyst å skrive inn på forumet lenge vedr min situasjon i mitt forhold. Innerst inne vet jeg jo alle svarene, men jeg føler jeg er bundet i ett usynlig strikk, og klarer ikke å bli sterk nok til å si STOPP, KOM DEG UT AV LIVET MITT. Han manipulerer meg og omgivelsene, og selv om jeg ser alt så klart utenifra, klarer jeg ikke å gjøre det endelig slutt. Det vanskligste er også at jeg elsker han, og han kan være den personen som jeg kan være sammen med 24/7 og dagene går helt supert og vi har det bra.

Det har vært utallige sitasjoner hvor han er den sterke og dominerende og lager ett helvete hver gang jeg gjør noe han ikke liker. Ikke liker han mine venner, og med hans venner vil han helst at jeg skal holde meg i bakgrunnen, og det betyr bråk om jeg skravler for lenge med noen av hans kamerater. Det siste han sa, var at han ikke likte meg med hans venner, for jeg tok for mye oppmerksomhet. Han liker meg best alene. Om vi blir bedt til felles venner, sier han alltid nei, og årsaken er jo at han ikke vil være på samme fest med meg, da han alltid må passe på meg. Det er har vært så mange episoder hvor han gjør som han vil, men jeg må følge hans regler, og han gir seg ikke før jeg godtar dette. Han klarer alltid å vinkle det inn at jeg er årsaken til at han klikker, og jeg må skjerpe meg. Han er en egoist, og jeg har funnet meg i alt alt for mye, men han klarer alltid å skru på de riktige knappene, så når jeg tror jeg skal være sterk nok å bryte ut, spiller han på min samvittighet, og mener jeg ikke jobber nok med forholdet etc etc.

Mine venner er alltid støttende til meg, og noen har han enda ikke ville møte etter vi har vært sammen i 4 år. Mine venner er glad i meg, og håper at en dag at jeg vil kunne klare å bryte ut. De savner den sprudlende glade jenta som var i godt humør, og skravlet med alle.

Jeg får ikke lov å være inne på FB eller nettby, alt jeg gjør er mistenksomt, og når jeg er på byen mener han at alle innerst inne har lyst på meg, fordi jeg er så pen og omgjengelig. Det går ikke ann å ha mannelige venner. Selv samboeren til min venninne har han funnet ut at han ikke liker, fordi vi snakker lett med hverandre. Det er bråk hver gang jeg har lyst å ta en fest, og har sterke meninger om mine"dårlige venninner" og lager ett styr uten like hver gangh jeg trumfer igjennom, og gjør sopm jeg ønsker.

2 uker siden toppet det seg helt, da han kritiserte mine venner, og jeg kjeftet og sto opp i mot han.. ikke liker han mine venner, ikke meg med hans venner, når skal jeg kunne være meg selv og ha det bra, jeg var sinna og sa min mening( riktig nok kl 2 på natten og med alkohol) Det endte med halvtimes psykisk vold. Endte med at han rev ned både det ene etter det andre, før han kom i mot meg, og tok tak i t-skjorten og rev den opp. Det endte med at han rev den i stykker i filler, og han tok tak i hodet og dyttet ned i sofaen, jeg gråt og ba han om å roe seg ned. Det eskalerte jo til bare værre, og han dyttet meg ned, og sparket meg i siden.. blåmerket jeg hadde ble helt blålilla, og skapdørene er merket for alltid. Han dro meg inn på soverommet og låste døren. Jeg var jo livredd, og tenkte at nå må jeg bare rømme. Når han kom tilbake var han rolig, og jeg gikk videre ut i stua, og forklarte at slik kan jeg ikke ha det, og at vi må gå til familieterapi. Det var jo ikke snakk om, og det var jo jeg som hadde trigget han til det ytterste.

Det er mitt hus, og jeg har kjøpt det etter min far. Jeg leier ut 1 etg.Min samboer har betalt meg 4500 i mnd, og det har gått til husleie, strøm, mat, rydding av hus, klesvask, rydding, dvs alle utgifter ved det å ha ett hus.

Min samboer har vært flink til å hjelpe meg å male, og div andre ting med bil etc. men han har sagt at hvis han flytter skal han ha kompensasjon for dette. Vi har lagt parkett i 1 etg, og min samboer har vært veldig flink til å stå på for å få det ferdig. Alt han bidrar med er jeg takknemlig for.

Etter den siste episoden spurte jeg hvor mye han skulle ha for å forsvinne ut av livet mitt. Det endte jo med trusler om å klikke opp parketten igjen, eller å sette fyr på huset. Jeg viste jo ingen sympati ovenfor han som ble satt på gata. Han skulle flytte til en kamerat, og den søndagen dro han til sin kamerat.

Situasjonen er at jeg har tilgitt hans overgrep, og vi er fortsatt kjærester. Han vil ha trygghet, og mener jeg har makten til å knipse i fingrene å kaste han ut, og nå vil han kjøpe seg inn i huset for å føle trygghet, og at han da kan satse på oss.

Jeg kan jo aldri inngå en slik avtale at jeg kan risikere å miste hus, pga jeg må kjøpe han ut. Har prøvd utallige versjoner hvordan vi kan løse saken, og han vil ikke flytte tilbake og leie hos meg. Han begynner med makt og hersk metoden igjen, og jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare å komme meg ut av grepet..

Er det noen gode råd her inne?

Takk for at du uansett orket å lese

[Gjest Gjest]

Du lar ham selvfølgelig ikke flytte tilbake til deg, det skjønner du også.

[Supramundane]

Dette er bare tull. Han misbruker deg psykisk og fysisk. Nå ber du en av dine venner være tilstede når du tar en prat med han, der du forklarer at det er slutt, og avklarer alle praktiske ting.

Denne mannen har ingenting i livet ditt å gjøre.

[Pingting]

Kjære deg! Dette var veldig vondt å lese om.

Jeg har sett dette skje med folk før, og det er hjelp å få. Psykopater kan være så manipulative at det kan være vanskelig for folk "utenfor" å forstå. Men jeg kan love deg at du er ikke dum, du har bare falt for helt feil fyr. Ingen ting av dette er din skyld.

Jeg kan love deg en ting: dette vil bare fortsette. Du bør bli kvitt dette kålhuet av en fyr så fort som mulig. Kast ham på huet og rævva ut, sier nå jeg. Er du redd for å sove alene i huset, kan du få en venninne eller fem til å overnatte. Det høres ut som om du har mange fine og støttende venner Skaff deg alarm.

Tenk deg om: vil du leve i denne situasjonen resten av livet? Aldri få lov til å utvikle deg som person, eller gjøre noe for deg selv? Det hjelper ikke at han er en snill fyr vanligvis når han kan finne på å behndle deg sånn. Det har ingen lov til. Ingen.

En ting til: du bør komme deg til psykolog så fort som mulig, slik at du kan begynne å bearbeide dette og bli sterkere.

Du må ikke finne på å la ham kjøpe seg inn i huset. Og hva så om han ødelegger parketten? Er ditt liv, din selvrespekt og integritet salgbar for noen usle trebiter?

Jeg håper så at det ordner seg for deg

[Gjest sara bap]

Du vet selv hva du bør gjøre.

Jeg vet det er vanskelig, selv om det er så utrolig lett. Jeg har vært der selv. Det tok lang tid, altfor lang tid (som er vanlig) før jeg klarte det. Men når jeg bestemte meg, så var det lett og enkelt. For når man har bestemt seg, egentlig bestemt seg -ikke dette jeg-vet-jeg-bør-vaset, så er det faktisk lett å gjøre det. Og for en utrolig lettelse det er å få han ut av livet!

Du bør fortsette med å se deg selv, han og forholdet deres objektiv. Når du ser deg selv, han og forholdet deres "utenfra" så er dette klarhet. Denne usynlige strikken, eller "kjærligheten" som holder deg tilbake, er manipuleringen og den brutte selvtilliten din.

Er virkelig kjærlighet nok? Du sier du elsker han. At han elsker deg. Men er det virkelig nok? Skal ikke mennesker som elsker hverandre også ha det godt?

Når jeg snakker om å ha det godt, så snakker jeg ikke om de gangene han er såååå utrolig øm og kjærlig og ærlig og herlig. Mennesker som driver med psyisk og fysisk vold, gir ofte noe så vannvittig av seg selv. Det er fordi vi skal ELSKE dem. Vi skal bli avhengige av "high'ene", slik at de kan kontrollere og behandle oss slik de vil ellers. Å ha det godt i et forhold handler ikke om de gangene man har det "høyest", men at man er trygg på hvor "lavt" bunnen i forholdet er. Å ha noen man kan være trygg på. Alle har sider ved seg som ikke er ok eller lite pene. Men du vet med deg selv at dette handler om noe helt annet og som er mye mer alvorlig enn å ha en "dårlig side".

At han ikke liker at du snakker med andre, eller at du er ute med andre er for å isolere deg. Når du isolerer deg, så bærer alt han sier så utrolig mye vekt. For du har ingen andre å måle det mot. Og du blir avhengig av den kontakten som du har med han, for han er din hovedvei til kontakt med andre mennesker. For mennesker er disponibel for kontakt med andre mennesker enn seg selv. Men det er IKKE bra å ha kontakt med bare en.

Jeg tror egentlig du vet selv hvor ille det er. For det er du som lever i det. Men jeg vet så lenge du finner på unnskyldninger på hvorfor du bør fortsette, eller at han egentlig ikke er så ille, så kommer du deg ikke vekk. Ok, så han er ikke ille person å være med 24/7. Det er det nok ingen eller få mennesker som er. Men hvorfor skal du være med noen som er så destruktiv? Og slutt med en gang å tenke på at du ikke finner noen som du kan elske like høyt eller at du ikke finner noen andre eller du ikke vil finne noen bedre. Det er du selv som igjen finner på unnskyldninger, og slike unnskyldninger kommer av at du har altfor lav selvtillit.

Spør deg selv. Hadde du synes det hadde vært greit om søsteren din ble behandlet slik av kjæresten sin? Dattera di? Venninna di? For den slags del, en vill fremmed dame du ser på gata? Hvorfor fortjener du så lite? Hvorfor fortjener du noe så vondt?

Ingen kan gi deg selvtillit. Ingen kan gi deg et godt forhold. Ingen kan gi deg trygghet. Det er noe DU gir deg selv. Noe du selv må kreve for deg selv. Det gjør du ved å velge hvem du vil ha i livet ditt. DU kan velge noen som gir deg kjærlighet, trygghet, ærlighet, åpenhet, gode rammer, hjelper deg til å utvikle deg slik du vil, eller så kan du velge noen som gir deg kort og overøsende kjærlighet men som vil begrense deg, sette deg i bur, straffe deg.

Jeg tror det er mange som vil elske deg og som også kan gi deg det du trenger og fortjener. Gjør ikke du?

[Gjest Gjest]

Det ser ut som du egentlig begynner å se situasjonen klart og at dette ikke er holdbart. Du skal ikke ønske eller tro at DU må jobbe mer med forholdet, dette er et forhold som ikke er bra for deg!

IKKE la ham kjøpe seg inn i huset - det er jo noe man gjør når man tenker langsiktig på forholdet, det bør du ikke la ham manipulere deg til å gjøre nå. Sett deg ned og vurdér hvor mye han bør få for å ha bidratt med oppussing o.l, skriv ned et beløp som virker greit (ikke vær gnien) og som du vet du har råd til å gi ham. Evt kan du gå til en advokat og få satt opp regnestykket? Du kan nok heller ikke kaste ham ut på dagen, men du kan sette en dato. Hvis du tar opp dette med ham i en rolig setting når du har ordnet det praktiske - gjerne med vitner, ikke i en krangel, har i hvert fall du gjort ditt for å ordne det på en ordentlig måte.

Jeg synes også det høres ut som du har gode og kloke venner, og jeg håper du kan snakke med dem om denne problemstillingen (altså konkret i forhold til å få ham ut av huset og livet ditt), det kan hende de kan hjelpe deg mer enn du tror de ser nok i hvert fall den samme virkeligheten som deg, noe som kan hjelpe om en blir manipulert av den man er sammen med...

[Gjest Gjest_baremeg_*]

KJære TS!

Jeg forstår deg så godt, og er vel mer eller mindre i samme situasjon. Hva du enn gjør så IKKE la han kjøpe seg inn! Jeg har vært i bokhandelen idag og kjøpt en bok som het er "Ut av psykopatens grep", kanskje det kunne være en ide... Hjelp og tips til hvordan man kan finne styrke til å komme seg ut av destruktive forhold.

Det var skremmende å lese at han har sparket deg mens du ligger nede. Min kastet meg i gulvet, men trampet heldigvis bare over...

Håper virkelig at du klarer dette!!!

[Rawien]

Du bør egentlig bli overbevist av å lese din egen tråd. Han høres rett og slett farlig ut!

Sett opp et regnestykke, og gi han litt mer enn strengt tatt nødvendig (men innen rimelighetens grenser), så skylder du ihvertfall ikke han noen ting.

Lykke til!

[Hanna panna]

TS: Er veldig lettet over at du ikke har barn med han, det kunne blitt mye verre å forlate han da. Da hadde han hatt det på deg og.

Synes du skal ha venninner med deg (som nevnt åver) og levne han! Ut i fra hvordan du forklarer føler jeg at du skjønner at du må det, og at du har med en psykopat å gjøre. psykopat/personlighetsforstyrret/kontrollfreak

[Gjest tryme]

Ojoj.. Dette ble langt. Jeg har virkelig hatt lyst å skrive inn på forumet lenge vedr min situasjon i mitt forhold. Innerst inne vet jeg jo alle svarene, men jeg føler jeg er bundet i ett usynlig strikk, og klarer ikke å bli sterk nok til å si STOPP, KOM DEG UT AV LIVET MITT. Han manipulerer meg og omgivelsene, og selv om jeg ser alt så klart utenifra, klarer jeg ikke å gjøre det endelig slutt. Det vanskligste er også at jeg elsker han, og han kan være den personen som jeg kan være sammen med 24/7 og dagene går helt supert og vi har det bra.

Det har vært utallige sitasjoner hvor han er den sterke og dominerende og lager ett helvete hver gang jeg gjør noe han ikke liker. Ikke liker han mine venner, og med hans venner vil han helst at jeg skal holde meg i bakgrunnen, og det betyr bråk om jeg skravler for lenge med noen av hans kamerater. Det siste han sa, var at han ikke likte meg med hans venner, for jeg tok for mye oppmerksomhet. Han liker meg best alene. Om vi blir bedt til felles venner, sier han alltid nei, og årsaken er jo at han ikke vil være på samme fest med meg, da han alltid må passe på meg. Det er har vært så mange episoder hvor han gjør som han vil, men jeg må følge hans regler, og han gir seg ikke før jeg godtar dette. Han klarer alltid å vinkle det inn at jeg er årsaken til at han klikker, og jeg må skjerpe meg. Han er en egoist, og jeg har funnet meg i alt alt for mye, men han klarer alltid å skru på de riktige knappene, så når jeg tror jeg skal være sterk nok å bryte ut, spiller han på min samvittighet, og mener jeg ikke jobber nok med forholdet etc etc.

Mine venner er alltid støttende til meg, og noen har han enda ikke ville møte etter vi har vært sammen i 4 år. Mine venner er glad i meg, og håper at en dag at jeg vil kunne klare å bryte ut. De savner den sprudlende glade jenta som var i godt humør, og skravlet med alle.

Jeg får ikke lov å være inne på FB eller nettby, alt jeg gjør er mistenksomt, og når jeg er på byen mener han at alle innerst inne har lyst på meg, fordi jeg er så pen og omgjengelig. Det går ikke ann å ha mannelige venner. Selv samboeren til min venninne har han funnet ut at han ikke liker, fordi vi snakker lett med hverandre. Det er bråk hver gang jeg har lyst å ta en fest, og har sterke meninger om mine"dårlige venninner" og lager ett styr uten like hver gangh jeg trumfer igjennom, og gjør sopm jeg ønsker.

2 uker siden toppet det seg helt, da han kritiserte mine venner, og jeg kjeftet og sto opp i mot han.. ikke liker han mine venner, ikke meg med hans venner, når skal jeg kunne være meg selv og ha det bra, jeg var sinna og sa min mening( riktig nok kl 2 på natten og med alkohol) Det endte med halvtimes psykisk vold. Endte med at han rev ned både det ene etter det andre, før han kom i mot meg, og tok tak i t-skjorten og rev den opp. Det endte med at han rev den i stykker i filler, og han tok tak i hodet og dyttet ned i sofaen, jeg gråt og ba han om å roe seg ned. Det eskalerte jo til bare værre, og han dyttet meg ned, og sparket meg i siden.. blåmerket jeg hadde ble helt blålilla, og skapdørene er merket for alltid. Han dro meg inn på soverommet og låste døren. Jeg var jo livredd, og tenkte at nå må jeg bare rømme. Når han kom tilbake var han rolig, og jeg gikk videre ut i stua, og forklarte at slik kan jeg ikke ha det, og at vi må gå til familieterapi. Det var jo ikke snakk om, og det var jo jeg som hadde trigget han til det ytterste.

Det er mitt hus, og jeg har kjøpt det etter min far. Jeg leier ut 1 etg.Min samboer har betalt meg 4500 i mnd, og det har gått til husleie, strøm, mat, rydding av hus, klesvask, rydding, dvs alle utgifter ved det å ha ett hus.

Min samboer har vært flink til å hjelpe meg å male, og div andre ting med bil etc. men han har sagt at hvis han flytter skal han ha kompensasjon for dette. Vi har lagt parkett i 1 etg, og min samboer har vært veldig flink til å stå på for å få det ferdig. Alt han bidrar med er jeg takknemlig for.

Etter den siste episoden spurte jeg hvor mye han skulle ha for å forsvinne ut av livet mitt. Det endte jo med trusler om å klikke opp parketten igjen, eller å sette fyr på huset. Jeg viste jo ingen sympati ovenfor han som ble satt på gata. Han skulle flytte til en kamerat, og den søndagen dro han til sin kamerat.

Situasjonen er at jeg har tilgitt hans overgrep, og vi er fortsatt kjærester. Han vil ha trygghet, og mener jeg har makten til å knipse i fingrene å kaste han ut, og nå vil han kjøpe seg inn i huset for å føle trygghet, og at han da kan satse på oss.

Jeg kan jo aldri inngå en slik avtale at jeg kan risikere å miste hus, pga jeg må kjøpe han ut. Har prøvd utallige versjoner hvordan vi kan løse saken, og han vil ikke flytte tilbake og leie hos meg. Han begynner med makt og hersk metoden igjen, og jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare å komme meg ut av grepet..

Er det noen gode råd her inne?

Takk for at du uansett orket å lese

Akkurat som min ex-samboer....Du blir ikke lykkelig av slik situasjon, jeg vet du savner frihet!!

Jeg fikk ikke lov å gå på danseskole

Jeg fikk ikke lov å gå på byn og danse

Jeg fikk ikke lov å bruke Facebook osv osv osv.....

Du føler deg fanget! ...Du blir ikke lykkelig, du er nok fremdeles ung og kom deg ut!!

Jeg er lykkelig som singel pr. idag! Vet det er flere fisk i havet!

Jeg synes du burde komme deg ut!!!

Finn en mann som gir deg MASSE FRIHET!!! gjør hva du ønsker og stoler på deg!..............

[Jade]

Utrolig trist å høre hvordan du har det!

Stålsett deg med venner og familie - du kommer til å trenge dem nå!

Skift lås på huset, så han ikke kan ta seg inn når du ikke er hjemme - eller når du sover.

Ikke la han kjøpe seg inn - uansett hvor snill og grei han er når han prøver å overbevise deg. Uansett hvor logisk argumentene hans er. Uansett hvor mye "din skyld" alt er (i følge han).

Ikke vær kjæreste med han heller. Få han ut av livet ditt - 100%!

Les de fine svarene du har fått over her, om og om igjen! Og posten du selv har skrevet.

[Gjest Gjest nå]

Innerst inne vet du nok selv hva du må gjøre...

Jeg vet en del om hvordan du har det, for jeg har vært i samme situasjon selv - to ganger, med min egen x og med min manns x.

Du må bare komme deg vekk så fort som f... Takk gud for at dere ikke har barn sammen!

Du må bryte 100%, og du må signalisere til han at du mener alvor. Jeg råder deg faktisk på det sterkeste til å flytte til en annen kant av landet inntil videre. Trenger ikke være så langt, bare flytt. Du kan finansiere leie av ny bolig ved å leie ut det huset du allerede eier. Husk: Han har INGEN juridiske rettigheter mht. huset du eier. Kast av deg all eventuell dårlig samvittighet i forbindelse med hva han har bidratt til av parkett, bil osv. Din eventuelle dårlige samvittighet kan ødelegge livet ditt! (Mannen min endte opp med alvorlig misbruk av rusmidler over flere år pga. hans x spilte på hans samvittighet - IKKE gjør den samme tabben!).

Når det har gått et år eller to kan du flytte tilbake, da vil ting ha roet seg.

Hvis du bare ikke klarer å flytte, så skift alle låser i huset. Be om time hos familievoldkoordinator i ditt politidistrikt, og legg frem situasjonen. Be om at han får besøksforbud slik at han ikke kan oppsøke deg.

Men etter all sannsynlighet kommer han til å prøve - både på skolen din/jobben din, hjemme, vennene dine etc. Det beste er å bare flytte. Gjør deg selv den tjenesten, så vil det spare deg for mange vonde opplevelser og kanskje flere år av ditt liv fullstendig ødelagt.

[Gjest Tanita]

Pm meg om du vil. Jeg vet hvordan du skal klare å komme deg ut av dette.

[Supramundane]

Hvordan går det med deg?

[Luckyme]

Takk for mange fine svar

Fy flate, det er ikke lett å gjennomføre ting. Jeg kan være så sikker på hva jeg skal si, hvilke meninger jeg har, argumentasjon på lager etc etc.. Og så er tiden inne, så faller man sammen som en potetsekk, og alt høres helt feil ut, og mine argumenter blir bare svake puslete forsøk i motsetning til min samboers krevende motargumenter, hvor man ender opp som en viljeløs masse, som bare godtar uten bråk.

Heldigvis skjedde ikke det i helgen vi måtte avlyse en bursdagsfest for at han ikke ville dra dit, men etter det som har skjedd var det helt greit.

Men vi klarte å snakke sammen i helgen på en rolig måte, og vi kom til en enighet at han ikke kjøper seg inn i huset, men leier som tidligere. Vi gir forholdet en sjanse til, og så skal vi ta opp temaet om ett år..

jeg kan skrive litt mere utfyllende hjemmefra, er på jobb, og må dra nå