Om man skal be om psykologstest av samværsforelder.

[vilja]

Hvem er det som utfører slike tester? Og hvordan er gangen i det?

Noen som vet?

[Gjest Gjest]

Snakk med familievernskontoret; kanskje de kan hjelpe deg.

[Gjest Gjest]

Du kan ikke kreve en slik test.

Hvis du mener barnets liv eller helse er i fare kan du

1. Holde barnet tilbake fra samvær. Men da må du ha svært gode grunner for det, ellers kan det bli brukt mot deg i en evt. rettsak og faren kan få den daglige omsorgen. Hvis du holder barna tilbake fra samvær må du kontakte en advokat som dokumenterer hvorfor du nekter samvær.

2. Kontakte barnevernet og gi dem en bekymringsmelding. (Sannsynligvis skjer det ingenting).

3. Hvis faren en dømt for vold eller seksuelle overgrep kan du kanskje kreve en psykologtest før samvær avgjøres. Men da må dere nok avklare dette i retten. Usikker på dette.

(Familievernkontoret kan ikke hjelpe deg med dette.)

[Gjest Gjest]

Du kan ikke kreve en slik test.

Det stemmer nok at du ikke kan kreve en slik test. Dersom barnefaren / samværsforelder nekter å stille opp når moren ønsker en slik test og kan begrunne ønsket, mener jeg imidlertid at slik nekt må være argument godt nok til å frata samværsforelder samværsrett inntil han har gjennomgått testene og er vurdert mhp egnethet. Her må barnets sikkerhet gå foran farens stolthet.

[Gjest Gjest]

Hvis du mener barnets liv eller helse er i fare kan du

1. Holde barnet tilbake fra samvær. Men da må du ha svært gode grunner for det, ellers kan det bli brukt mot deg i en evt. rettsak og faren kan få den daglige omsorgen. Hvis du holder barna tilbake fra samvær må du kontakte en advokat som dokumenterer hvorfor du nekter samvær.

2. Kontakte barnevernet og gi dem en bekymringsmelding. (Sannsynligvis skjer det ingenting).

3. Hvis faren en dømt for vold eller seksuelle overgrep kan du kanskje kreve en psykologtest før samvær avgjøres. Men da må dere nok avklare dette i retten.

1. Begrunnelsen er her viktig. Husk derfor å notere systematisk all adferd hos faren som kan begrunne at han er uegnet.

2. Barnevernet har plikt til å reagere på bekymringsmeldinger. Barnevernets rapport om barnefaren kan ofte brukes til å begrunne at du holder barnet tilbake fra samvær. Bekymringsmelding anbefales derfor.

3. Fedre som er dømt for vold eller seksuelle overgrep, kan ikke få yrker der de arbeider med barn. Det skulle derfor være en selvfølge at de heller ikke kan få samvær med egne barn. Farens egne barn må få samme beskyttelse som andres barn i så måte. Om fedre som har vært mistenkt men ikke dømt for liknende forhold, også skal fratas rett til samvær, kan det være forskjellige meninger om, men også her bør vel hensynet til barnets sikkerhet komme først.

[Gjest Gjest]

Det stemmer nok at du ikke kan kreve en slik test. Dersom barnefaren / samværsforelder nekter å stille opp når moren ønsker en slik test og kan begrunne ønsket, mener jeg imidlertid at slik nekt må være argument godt nok til å frata samværsforelder samværsrett inntil han har gjennomgått testene og er vurdert mhp egnethet. Her må barnets sikkerhet gå foran farens stolthet.

Ingen kan frata samværsforelderen samværsrett fordi han/hun nekter å rette seg etter den andres krav om en slik test. Da må saken først behandles i retten.

[Gjest Cand.Litt.]

Nei man kan ikke frata samværsrett bare fordi moren (jeg går ut ifra at det er moren som her har hovedomsorgen) sier at far ikke er vel bevart. Dette må bevises. Og far må også ha gjort konkrete ting som er til skade for barnet. Og det holder ikke at mor bare tror eller hevder at han ikke er skikket. Det er mange mødre som hevder slike ting ene og alene fordi de bare misliker faren (dvs. eksmannen sin) og helst ønsker han dit peppern gror - eller de ønsker å sabotere samvære.

Å kreve en psykologtest er ikke noe mor kan gjøre. Og det er også lavmål å starte å si at om han ikke vil ta noen test så er han ikke skikket til å ha barnet.

For noe sprøyt.

Men om det dreier seg om en person som i utgangspunktet har psykiske plager, er psykotisk, stoffmisbruker eller kriminell så skal selvfølgelig en undersøkelse av lege og psokolog være på sin plass for å vise om personen er skikket eller ei til å ta seg av et barn. Men da vil det gå via en rettsinstans i forbindelse med en rettsak vedr. samværsrett.

Det er altså uansett ikke noe som moren bare kan finne på at hun vil ha for å kunne sende ungen til faren.

[Gjest spaxy]

Det er ingen enkel vei å gå her...

Det er ikke bare å gå til advokat å så få beskjed om at samværsforeldren kan tvinges til psykolog ellers så mister han/hun samvær.

For å få en uttalelse fra psykolog må du være villig til å ta saken til retten og du må også finne deg i at psykologen evaluerer deg.

Har sakset følgende fra www.advokatenehjelperdeg.no:

Når konflikter om fast bosted og samvær med barna ender hos domstolene, har partene mulighet for en del saksforberedende møter i retten. I disse møtene er det en psykolog til stede. I praksis er de saksforberedende møtene en omfattende og aktiv meklingsordning. Hensikten med møtene er å vurdere hva som er best for barnet, og å belyse problemstillinger knyttet til barnets nye livssituasjon.

Barn helt ned til 7 år skal høres i slike saksforberedende møter. Dommeren eller dommerens representant gjennomfører samtaler med de barna tvisten handler om. De saksforberedende møtene praktiseres noe forskjellig fra domstol til domstol, og de ender i mange tilfeller med et forlik.

[Gjest Gjest_Mari_*]

Det stemmer nok at du ikke kan kreve en slik test. Dersom barnefaren / samværsforelder nekter å stille opp når moren ønsker en slik test og kan begrunne ønsket, mener jeg imidlertid at slik nekt må være argument godt nok til å frata samværsforelder samværsrett inntil han har gjennomgått testene og er vurdert mhp egnethet. Her må barnets sikkerhet gå foran farens stolthet.

Det betyr jo at hvemsomhelst av de som har hovedomsorgen som av en eller annen grunn vil sabotere samværet bare kan kreve tester også nekte samvær om samværsforeldren ikke vil ta testen = de klarer å sabotere samværet.

Og det er ikke sikkert at det er noe i veien med samværsforeldren en gang. Men at det bare er den med hovedomsorgen som helst ikke vil ha vedkommende i livet sitt fordi hun/han har funnet en ny eller fordi hun/han ikke klarer å bli enig om praktiske ting.

Hvem går det ut over da?? Jo ungene.

Er samværsforelderen en gærning som det er farlig for barnet å være sammen med så får du heller politianmelde eller si ifra til barnevernet. Da får du sikkert en psykolog til å vurdere om mannen er gal! Men du skal ikke gjøre noe pga hevn eller bitterhet.

[Gjest GjestA]

Hvem er det som utfører slike tester? Og hvordan er gangen i det?

Noen som vet?

Hva er bakgrunnen for at du ønsker dette?

Det styrer nemlig hvordan du skal gå frem.

[Gjest Gjest]

Ingen kan frata samværsforelderen samværsrett fordi han/hun nekter å rette seg etter den andres krav om en slik test. Da må saken først behandles i retten.

Kravet fra bostedsforelder om en slik test må som jeg skrev, være begrunnet. Dersom samværsforelder tross begrunnelsen ikke går med på en slik test, er det et tegn på at han er redd for at det vil bli oppdaget adferdsforstyrrelser som gjør vedkommende uegnet som omsorgsperson. Jeg mener derfor at det å nekte en slik test når behovet for testen er begrunnet, gir såpass mistanke om uegnethet som samværsforelder at samvær må vente til testene er gjennomført.

[vilja]

Grunnen til dette er at han har vært voldelig mot meg, og han er virkelighetsfjern. Dvs: han har opplevd ting som har gått ut over andre, og "husker" det slik at det var han det gikk ut over.

Han klarer ikke å skille mellom det han sier, og det han tenker, eller hva andre sier.

(Han har også forsøk å skjære over pulsåra, og har vært mye rusa på speed og hasj 20 åra. )

En han har en nær relasjon til har sakt at jeg må ikke finne på å overlate omsorgen til faren.

Ellers så er han oppfarende, og kranglete, og veeeeldig barnslig.

Jeg vet ikke om dette er grunner nok. Jeg har snakket med en person som fortalte at x `en hennes måtte ta test, og han har bare gutten sin en dag i uka.

[Gjest Gjest]

Grunnen til dette er at han har vært voldelig mot meg, og han er virkelighetsfjern. Dvs: han har opplevd ting som har gått ut over andre, og "husker" det slik at det var han det gikk ut over.

Han klarer ikke å skille mellom det han sier, og det han tenker, eller hva andre sier.

(Han har også forsøk å skjære over pulsåra, og har vært mye rusa på speed og hasj 20 åra. )

En han har en nær relasjon til har sakt at jeg må ikke finne på å overlate omsorgen til faren.

Ellers så er han oppfarende, og kranglete, og veeeeldig barnslig.

Jeg vet ikke om dette er grunner nok. Jeg har snakket med en person som fortalte at x `en hennes måtte ta test, og han har bare gutten sin en dag i uka.

Etter mitt skjønn gjør det du forteller, ham åpenbart uskikket som samværsforelder, han må i hvert fall ikke få være med barnet uten tilsyn. Denne avgjørelsen burde en kunne treffe uten tester i ditt tilfelle. Dersom testene bedømmer ham uskikket eller ved tvil om utfallet av testen, må han nektes samvær med barnet.

[Gjest Gjest]

Grunnen til dette er at han har vært voldelig mot meg, og han er virkelighetsfjern. Dvs: han har opplevd ting som har gått ut over andre, og "husker" det slik at det var han det gikk ut over.

Han klarer ikke å skille mellom det han sier, og det han tenker, eller hva andre sier.

(Han har også forsøk å skjære over pulsåra, og har vært mye rusa på speed og hasj 20 åra. )

En han har en nær relasjon til har sakt at jeg må ikke finne på å overlate omsorgen til faren.

Ellers så er han oppfarende, og kranglete, og veeeeldig barnslig.

Jeg vet ikke om dette er grunner nok. Jeg har snakket med en person som fortalte at x `en hennes måtte ta test, og han har bare gutten sin en dag i uka.

Han høres nesten ut som eksen min. Han saksøkte meg og fikk samvær 10 netter pr mnd. Jeg hadde dokumentasjon på fysiske skader. Både lege og familievernkontor så blåmerkene mine. Blåmerker og hevelser er dokumentert i legejournalen min. Ble en gang sendt til røntgen på grunn av skade etter mishandling. Han innrømmet at han var skyld i blåmerkene mine på familievernkontoret, og startet behandling for sitt voldsproblem men sluttet fort i behandling. Han mishandlet meg også fysisk etter han hadde gått i behandling. Politiet anbefalte meg å anmelde. Jeg fikk voldsalarm. Barna ble behandlet på bup på grunn av at de hadde sett så mye, at jeg ble mishandlet, at faren truet meg med kniv og våpen at han truet med å drepe seg selv, at han råkjørte med oss i bilen. Han kom også med trussler om fæle ting som skulle skje med meg og barna. Men han ble ikke dømt fordi han nektet for alt i politiavhør. Det kunne ikke bevises at det var han som hadde skadet meg. Han sa til politiet at det måtte være noen andre som hadde skaldet meg eller at jeg hadde skadet meg selv for å skylde på han. Derfor hjalp det ikke at jeg kunne dokumentere skader etter vold. I retten under samværssaken ble jeg bare møtt med at jeg kom med slike beskyldninger bare for å hindre at faren fikk samvær (eller noe sånt, advokaten hans sa det). Jeg følte at min advokat og jeg ikke fikk lov å bringe opp vold, trussler og aggresjon som et tema. Barna snakket med dommeren og en av barna var tilstede i retten. (Hun ønsket det selv, men jeg tror det egentlig var farens ønske, kanskje for å unngå at hans voldsproblem ble et tema?) Barna sa i ettertid at de ikke hadde sagt hva de mente. De hadde sagt det de trodde dommeren ville høre. Eldste barnet brøt sammen i pausen i retten, og stakk av. Hun gråt og sa at ingen skjønte noen ting. Jeg var skikkelig bekymret, men måtte bare fortsette i retten til vi var ferdige. Dette er noen år siden. Kan hende det har blitt bedre nå...jeg vet ikke. Men faren til barna mine måtte aldri ta noen test. Tror nok uansett manipulerende og smarte personer kan bestå slike tester.

Det du hvertfall bør gjøre er å få skadene etter volden skikkelig dokumentert, både hos lege og hos politiet. Ikke slett truende meldinger. Og skaff deg en dyktig advokat! Det skal veldig mye til for at faren mister sine rettigheter til samvær. Farens rettigheter står sterkere enn barnas rettigheter. Jeg må også føye til at det ikke har skjedd noen alvorlige hendelser mens faren har hatt samvær med barna. Det har vært noen episoder, da barna har vært redde og måtte låse seg inn, en gang da et av barna måtte rømme derfra om natten og en gang det var bråk mellom han og en annen dame. Ellers har det vært noen skuffelser, men han har aldri, så vidt jeg vet, vært fysisk voldelig mot barna (med ett unntak men det var ikke grovt). Likevel er barna fortsatt preget av traumene og han har nok et psykisk overtak på dem, som nok ikke er sunt.

Jeg vil bare lufte en tanke for deg. Kan det hende at han ønsker samvær for å betale mindre barnebidrag? Er det i så fall mulig å forhandle på dette? Slik at han betaler mindre bidrag selv om han ikke har så mye samvær? Vi løste det på den måten i praksis, og det var nok en god løsning for våre barn.

Håper det ordner seg på en best mulig måte for dere.

[Gjest Gjest]

Han høres nesten ut som eksen min. Han saksøkte meg og fikk samvær 10 netter pr mnd. Jeg hadde dokumentasjon på fysiske skader. Både lege og familievernkontor så blåmerkene mine. Blåmerker og hevelser er dokumentert i legejournalen min. Ble en gang sendt til røntgen på grunn av skade etter mishandling. Han innrømmet at han var skyld i blåmerkene mine på familievernkontoret, og startet behandling for sitt voldsproblem men sluttet fort i behandling. Han mishandlet meg også fysisk etter han hadde gått i behandling. Politiet anbefalte meg å anmelde. Jeg fikk voldsalarm. Barna ble behandlet på bup på grunn av at de hadde sett så mye, at jeg ble mishandlet, at faren truet meg med kniv og våpen at han truet med å drepe seg selv, at han råkjørte med oss i bilen. Han kom også med trussler om fæle ting som skulle skje med meg og barna. Men han ble ikke dømt fordi han nektet for alt i politiavhør. Det kunne ikke bevises at det var han som hadde skadet meg. Han sa til politiet at det måtte være noen andre som hadde skaldet meg eller at jeg hadde skadet meg selv for å skylde på han. Derfor hjalp det ikke at jeg kunne dokumentere skader etter vold. I retten under samværssaken ble jeg bare møtt med at jeg kom med slike beskyldninger bare for å hindre at faren fikk samvær (eller noe sånt, advokaten hans sa det). Jeg følte at min advokat og jeg ikke fikk lov å bringe opp vold, trussler og aggresjon som et tema. Barna snakket med dommeren og en av barna var tilstede i retten. (Hun ønsket det selv, men jeg tror det egentlig var farens ønske, kanskje for å unngå at hans voldsproblem ble et tema?) Barna sa i ettertid at de ikke hadde sagt hva de mente. De hadde sagt det de trodde dommeren ville høre. Eldste barnet brøt sammen i pausen i retten, og stakk av. Hun gråt og sa at ingen skjønte noen ting. Jeg var skikkelig bekymret, men måtte bare fortsette i retten til vi var ferdige. Dette er noen år siden. Kan hende det har blitt bedre nå...jeg vet ikke. Men faren til barna mine måtte aldri ta noen test. Tror nok uansett manipulerende og smarte personer kan bestå slike tester.

Det du hvertfall bør gjøre, er å få skadene etter volden skikkelig dokumentert, både hos lege og hos politiet. Ikke slett truende meldinger. Og skaff deg en dyktig advokat! Det skal veldig mye til for at faren mister sine rettigheter til samvær. Farens rettigheter står sterkere enn barnas rettigheter. Jeg må også føye til at det ikke har skjedd noen alvorlige hendelser mens faren har hatt samvær med barna. Det har vært noen episoder, da barna har vært redde og måtte låse seg inn, en gang da et av barna måtte rømme derfra om natten og en gang det var bråk mellom han og en annen dame. Ellers har det vært noen skuffelser, men han har aldri, så vidt jeg vet, vært fysisk voldelig mot barna (med ett unntak men det var ikke grovt). Likevel er barna fortsatt preget av traumene og han har nok et psykisk overtak på dem, som nok ikke er sunt.

Jeg vil bare lufte en tanke for deg. Kan det hende at han ønsker samvær for å betale mindre barnebidrag? Er det i så fall mulig å forhandle på dette? Slik at han betaler mindre bidrag selv om han ikke har så mye samvær? Vi løste det på den måten i praksis, og det var nok en god løsning for våre barn.

Håper det ordner seg på en best mulig måte for dere.

Det er grotesk at slike voldsmenn ikke er sperret inne. Rettsvesenet prioriterer systematisk menns interesser og rettigheter foran kvinners trygghet. Du må gjøre alt som står i din makt for å hindre at han får samvær med barna. Du må samle på alt som finnes av dokumentasjon på hans mishandling av deg og barna, og anmeld ham hver gang han begår lovbrudd. Det at slikt som det du forteller, kan få skje, viser at vi fortsatt ikke lever i et demokrati der alle har like rettigheter, men derimot i et tyranni utøvet av maktsyke menn for å kontrollere kvinner.

[Gjest Gjest_Kristine_*]

Kravet fra bostedsforelder om en slik test må som jeg skrev, være begrunnet. Dersom samværsforelder tross begrunnelsen ikke går med på en slik test, er det et tegn på at han er redd for at det vil bli oppdaget adferdsforstyrrelser som gjør vedkommende uegnet som omsorgsperson. Jeg mener derfor at det å nekte en slik test når behovet for testen er begrunnet, gir såpass mistanke om uegnethet som samværsforelder at samvær må vente til testene er gjennomført.

Men det hjelper ikke at bostedsforelder bare begrunner det. Dvs at hveken advokat eller psykolog kan beordre eller foreta en slik test kun basert på ønske og begrunnelse fra omsorgsforelder. Det har de ikke myndighet til. Som en annen sa over her så blir dette en sak som må tas opp for retten og da vil alle parter bli evaluert av psykolog.

Ellers så kunne jo bare hvemsomhelst si hvasomhelst med en oppdiktet "god" begrunnelse for å trenere samværet og skvise ut samværsforelder.

[Gjest Anonym bruker]

Jeg er i den situasjon at jeg har barn med en som er både kriminell og narkoman (han hadde både vært rusfri og holdt seg borte fra det kriminelle miljøet da vi møttes - men fikk tilbakefall etter at minstemann ble født).

Han vil se barna sine og har samvær med de en helg i måneden under tilsyn. Men det blir ikke alltid noe av samværet ettersom han har gått inn og ut av fengsel. Men det er ikke han som har krav på samvær her. Det er barna som bestemmer selv.

Men når det kommer til dette dere spør om i tråden....

Det er ikke bare å kreve en test av en person basert på egne begrunnelser for deretter å få samværsforeldre stemplet som uegnede omsorgspersoner. Det er ikke så enkelt.

Her må du innvolvere det offentlig og du må gå via advokat.

Jeg har vært igjennom hele dette apparatet... Og jeg måtte også finne meg i at mine motiver ble vurdert og at jeg selv også ble "testet".

Det finnes vel ingen standard "passer du som foreldre"-test. Nei. Her må den som har hovedomsorgen gå til advokat for så å fremme saken for retten for å få hovedomsorg og foreldreretten alene. Begrunnelsen kan være individuell: at den andre part er voldelig, psykotisk, suicidal, kriminell, narkotikamisbruker osv osv... Dette vil så bli bevist (eller motbevist) i retten. I den sammenheng må man være villig til å se at alle sider av saken kommer frem.

For meg gikk det lett. Min eks fikk besøksforbud etter at jeg tilkalte politiet da han i ruset tilstand knuste ruter og tvang seg inn i hjemmet mitt. Barna som da var små ble livredde. Deretter gikk jeg rettens vei og fikk foreldreretten alene. Jeg har på veien hatt nær kontakt med PPT, helsestasjon, trygdekontor, politiet, advokat og kommune...

Samværet går nå kun på barnas premisser. Vil de treffe faren sin så får de det - så lenge han ikke sitter inne da....

[Gjest Gjest]

Hvis faren fortsatt er stoffmisbruker og kriminell er det nok lettere for moren å få medhold i retten. Eller hvis han er tidligere dømt. Eller blir fersket av politiet mens han gjør innbrudd hos deg eller mishandler deg.

Hvis faren tilsynelatende er velfungerende, har fast jobb, er pent kledd og er flink til å prate for seg, er det mye vanskeligere. Selv om han er en sadistisk voldsmann bak den perfekte fasaden.

[Gjest Gjest_Miia_*]

Det er mange mødre som hevder slike ting ene og alene fordi de bare misliker faren (dvs. eksmannen sin) og helst ønsker han dit peppern gror - eller de ønsker å sabotere samvære.

Og hvorfor gjør de dette? (Samme om det er mor eller far.) Hvorfor tror de at de straffer den andre ved å nekte han/henne å se barna? Det er KUN barna det går utover!

Ellers har du jo fått gode svar på spørsmålet ditt over her. Du kan ikke bare forlange en slik test.

[Gjest Gjest]

Ellers har du jo fått gode svar på spørsmålet ditt over her. Du kan ikke bare forlange en slik test.

Jeg forstår at det stemmer at det offentlige må kontaktes og advokat involveres for å tvinge gjennom en slik test. Jeg synes likevel at det er et ytterst tvilsomt trekk hos samværsforelder dersom vedkommende nekter å ta en slik test frivillig når bostedsforelder ønsker det. En slik holdning gir såpass sterk mistanke om at vedkommende ikke er egnet som forelder, at jeg mener et krav om test fra bostedsforelder burde vært tilstrekkelig. Slik reglene praktiseres nå, kan samværsforelder benytte dette til å trekke ut tiden før h*n nektes samvær.