Gjest Gjest Skrevet 19. september 2008 #1 Skrevet 19. september 2008 Jeg kjenner en mann. Det var på vei til å bli ganske seriøst med oss. Han vil gjerne treffe meg, prate med meg, ha sex med meg, gå på kino med meg, spise ute med meg, dra på turer med meg og i det hele tatt...han liker meg. Dette er gjensidig. Fra før av har han barn (alle har flyttet ut for studier). Han er 55 og har tenkt grundig gjennom at han ikke vil ha flere barn. Selv har jeg ingen, og jeg er åpenbart yngre enn ham. Han vet at jeg vil ha barn (han spurte, jeg svarte). Samtidig sa han at det er noe man ikke planlegger, "barn er noe som kommer". Han er veldig stabil og stødig, og liker å leve i nuet. Vi jobber i samme bedrift, og omgåes på fritiden. Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan lese ham. Synspunkt?
Suzy Skrevet 19. september 2008 #2 Skrevet 19. september 2008 Mitt innspill: Avklar barnesituasjonen nå før dere blir dypere involvert. Snakk sammen, still alle spørsmål og diskuter dette helt gjennom - så kan dere sammen avgjøre hva det skal bli til. Å skulle "lese" (altså spekulere) er ikek noe poeng. Spør og få svar. Lykke til.
Gjest Gjest Skrevet 19. september 2008 #3 Skrevet 19. september 2008 Fra før av har han barn (alle har flyttet ut for studier). Han er 55 og har tenkt grundig gjennom at han ikke vil ha flere barn. Selv har jeg ingen, og jeg er åpenbart yngre enn ham. Han vet at jeg vil ha barn (han spurte, jeg svarte). Samtidig sa han at det er noe man ikke planlegger, "barn er noe som kommer". Han er 55 år og har tenkt grundig gjennom at han ikke vil ha flere barn! Noe jeg forstår veldig godt. Han gammel og har sikkert redusert sædkvalitet, noe som kan medføre sykdom og økt dødelighet hos barnet. Jeg tror ikke han kommer til å forandre mening. Samtidig tror jeg han er redd for å miste deg. Hvis det er viktigere for deg å få barn enn å være sammen med han synes jeg du skal avslutte forholdet. Hvis det er viktigere for deg å være sammen med han enn å få barn synes jeg du skal velge bort barn og foreslå at han steriliserer seg. For meg hadde det vært uaktuelt å få barn med en mann som er over 40 år.
Gjest Gjest Skrevet 19. september 2008 #4 Skrevet 19. september 2008 Han har sagt klart at han ikke vil ha flere barn, han orker ikke alt det en gang til. Han har vurdert det nøye. Han vet at jeg gjerne vil ha det, fordi jeg er i midten av de 30, og har ingen. Hva skjer da? Jeg er veldig glads i ham, og han i meg. Vi liker hverandre så godt. Jeg vil jo ikke kaste bort de årene jeg har igjen på å treffe en mann som faktisk vil ha barn med meg. Samtidig vet jeg ikke om jeg treffer en som jeg liker så godt som den flotte mannen jeg er sammen med. Han vil nok beholde meg, men han vil absolutt ikke ha barn. Skal vi gjøre det slutt da?
Gjest Gjest Skrevet 19. september 2008 #5 Skrevet 19. september 2008 Ja. Barnet trenger en far, (beklager) ikke en bestefar. Gravid i dag han 56 når barnet er født. barnet 15 år han 71. han kan jo hjelpe med rullatoren på foreldremøtet?
Gjest Gjest Skrevet 19. september 2008 #6 Skrevet 19. september 2008 Samtidig er det veldig trist å ikke kunne få være sammen med en man er veldig glad i..
Gjest Gjest Skrevet 19. september 2008 #7 Skrevet 19. september 2008 Du blir nødt til å veie det opp mot hverandre. Være sammen med han vs få barn. Eventuelt så kan du få barn alene, og holde han som elsker? Nå kan det jo hende at du treffer noen du faktisk liker bedre enn han også. Eller kanskje du aldri treffer noen. Kanskje du treffer noen du kunne tenke deg å få barn med, og så kan dere ikke få barn... Det er mange sjanser du må være villig til å ta, her. Og lett er det ikke.
Gjest Gjest Skrevet 19. september 2008 #8 Skrevet 19. september 2008 Èn løsning er jo å være sammen med ham inntil du møter en ny. Men det er lettere sagt enn gjort, man blir jo så glad i hverandre når man er sammen med en man virkelig liker. Og da har gjerne ikke kvinner antennene åpne for å se etter andre menn, for da er de fornøyd med han de er med. Men i teorien kunne det perfekte være å holde sammen med ham, inntil en fant en mann som ville ha hele pakken. Lettere sagt enn gjort..
Gjest Ts Skrevet 19. september 2008 #9 Skrevet 19. september 2008 Du blir nødt til å veie det opp mot hverandre. Være sammen med han vs få barn. Eventuelt så kan du få barn alene, og holde han som elsker? Nå kan det jo hende at du treffer noen du faktisk liker bedre enn han også. Eller kanskje du aldri treffer noen. Kanskje du treffer noen du kunne tenke deg å få barn med, og så kan dere ikke få barn... Det er mange sjanser du må være villig til å ta, her. Og lett er det ikke. Nei, det er jammen ikke lett. Men hva mente du med "få barn alene og hold eham som elsker"? Mener du her å få barn med ham - eller en annen?
Gjest Gjest Skrevet 19. september 2008 #10 Skrevet 19. september 2008 Det går jo an å få barn alene, ved hjelp av donor f eks i Danmark. Så kan du ha eneansvar for barnet, og fortsatt være sammen med denne mannen. Det er nok ikke en vanlig løsning, men kan jo vurderes. Ellers er det vanskelig det der når man kommer opp i en alder hvor det er på tide å få barn om man vil ha. Jeg tror ikke du kan regne med at han vil ombestemme seg i hvert fall når han er i den alderen, så for deg blir valget primært om du vil velge bort det å få barn med den du er sammen med, og kanskje i det hele tatt, eller om du vil gå fra ham for å se om du finner noen andre å få barn med.
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2008 #11 Skrevet 20. september 2008 Tøft. Men det er ikke et bra alternativ å få barn med en donor/en fremmed, det må være med en jeg kjenner og er glad i! Ellers blir det bare klinisk og jeg ville ikke ha fått noe bra forhold til barnet (hvem var nå faren liksom). Barn må fås med denne flotte mannen på 55 eller jeg må finne en ny som er like fin. Men det skal godt gjøres. Det er ikke bare-bare å "finne en ny" som når deg til sjelen slik som få menn gjør. Det skal ikke være lett. Og sånn går nu dagan.
Blåklokke Skrevet 20. september 2008 #12 Skrevet 20. september 2008 Jeg synes i alle fall det er veldig realt av ham å være ærlig med deg fra begynnelsen av om at han ikke ønsker barn. Mange er vage på dette punktet vis a vis den nye kjæresten og kan vi den andre gale forventninger. Føler ikke at det er helt politisk korrekt å holde på ham til du treffer en annen, i praksis blir han jo da bare en "vikar" til et bedre emne dukker opp.. Men det er kanskje den mest fristende løsningen, og den letteste når det kommer til stykke. Har han barnebarn ? Eller kanskje han får noe snart ? Da kan det jo være hyggelig for deg å bli stemor om ikke noe annet. Ønsker deg alt godt, lykke til !
Nabodama Skrevet 20. september 2008 #13 Skrevet 20. september 2008 Tøft. Men det er ikke et bra alternativ å få barn med en donor/en fremmed, det må være med en jeg kjenner og er glad i! Ellers blir det bare klinisk og jeg ville ikke ha fått noe bra forhold til barnet (hvem var nå faren liksom). Barn må fås med denne flotte mannen på 55 eller jeg må finne en ny som er like fin. Men det skal godt gjøres. Det er ikke bare-bare å "finne en ny" som når deg til sjelen slik som få menn gjør. Det skal ikke være lett. Og sånn går nu dagan. Nå har han jo sagt at han ikke vil ha flere barn da, så det er bare å forholde seg til det. Ditt valg. Og hva er det som er vanskelig å forstå i det han sier? Han sier jo rett og slett at han ikke vil ha barn.
Gjest nobilian Skrevet 20. september 2008 #14 Skrevet 20. september 2008 Hadde min far vært 55 da han unnfanget meg og det var med vilje, hadde jeg gitt ham juling. Skikkelig staselig å være 20 og ha en far på 70-71.
Gjest Purple Haze Skrevet 20. september 2008 #15 Skrevet 20. september 2008 Hadde min far vært 55 da han unnfanget meg og det var med vilje, hadde jeg gitt ham juling. Skikkelig staselig å være 20 og ha en far på 70-71. Da ville han vel vært 75...
Gjest Yihaa Skrevet 20. september 2008 #16 Skrevet 20. september 2008 Èn løsning er jo å være sammen med ham inntil du møter en ny. Men det er lettere sagt enn gjort, man blir jo så glad i hverandre når man er sammen med en man virkelig liker. Og da har gjerne ikke kvinner antennene åpne for å se etter andre menn, for da er de fornøyd med han de er med. Men i teorien kunne det perfekte være å holde sammen med ham, inntil en fant en mann som ville ha hele pakken. Lettere sagt enn gjort.. Dette er absolutt ikke noe jeg ville anbefale trådstarter. Ville følt meg rimelig snytt om noen var sammen med meg, visste med seg selv at jeg var pausefyll og ga meg lånt tid! Jeg synes trådstarter burde blir helt klar over hva som er viktigst for henne i fremtiden. Barn eller denne mannen? Jeg tror jeg ville valgt barn, men det blir jo synsing fra mitt ståsted....
Gjest nobilian Skrevet 20. september 2008 #17 Skrevet 20. september 2008 Da ville han vel vært 75... *** Hehe, ja. Der må noe ha sviktet i utregningen, gitt.
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2008 #18 Skrevet 20. september 2008 Da ville han vel vært 75... Eller han ville vært 76 når barnet er 20 (hvis han er eldre enn 55 år og 3 mnd når unnfangelsen finner sted).
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2008 #19 Skrevet 20. september 2008 flisespikkeri. er man glad nok i hverandre bryr man seg ikke om sånt.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå