Straff

[Gjest Gjest_mini_me_*]

For å gjøre en lang historie kort:

På tirdag ettermiddag sprakk det for meg fordi samboeren min aldri hjelper til med noe som helst hjemme. Og spesielt nå når jeg er inne i en hektisk periode og jobber veldig lange dager. Jeg klaget høylytt og ba han dra til helvete - hvilket jeg ba om unnskyldning for flere ganger etterpå. TRE timer etter krangelen forsvinner han plutselig, skrur av telefonen og kommer ikke hjem før to timer senere, klokken tolv på kvelden. Ser på han at han er skikkelig sint, og jeg ble redd ettersom vi har hatt et par episoder.... Han nekter å snakke med meg. Idag, torsdag ettermiddag, snakker han fremdeles ikke til meg. Svarer bare med enstavelsesord hvis jeg sier noe. Jeg hadde laget litt ekstra mat isted (lager ellers alltid mat til begge), og sa det sto på kjøkkenet hvis han ikke hadde spist. Han går og spiser men sier ikke engang takk før jeg sa "velbekomme". Ser ikke på meg - ingenting.

Sitter her i samme stue som han mens han glaner på tv'en og er seriøst i ferd med å bli fullstendig gal.

Er dette nomal oppførsel????

[Noli]

Er dette nomal oppførsel????

Nei, jeg hadde klikket fullstendig.

[Gjest Miley]

Nix, overhode ikke normalt. Jeg hadde ikke dullet med en slik unge.

[Gjest Spiss]

Nei det er ikke normal oppførsel, det er skikkelig barnslig oppførsel og noe en voksen mann burde holde seg for god til å holde på med...

[Gjest ts]

Takk!! Jeg holder på å bli helt sprø av denne maktleken her...

Noen tips til hvordan jeg skal håndtere det?

[Gjest Spiss]

Jeg hadde glatt oversett hele greia og brydd meg minimalt...

[Nienna83]

Uff kjenner meg igjen. Samboer var helt lik til for et par år siden. Han valgte å furte i flere uker etter vi hadde kranglet og så aldri noe galt i det han selv gjorde. Jeg fikk løst det ved å henvende meg til fornuften hans når han igjen ble seg selv og sluttet å furte. Forklarte at jeg ikke kan være i et forhold hvor man ikke kan kommuniserer med hverandre på en ordentlig måte og hvor han velger å oppføre seg som et lite barn. Han ble litt og litt bedre etterhvert som han skjønte at den enkleste løsningen var å prate med meg slik at vi fort kunne bli venner igjen og tinge ble normalt. I tillegg kunne han begynne å innrømme at han også kunne si og gjøre feil. Og nå er det egentlig ganske greit. Jeg gir han litt tid i fred så snakker vi sammen og blir ferdig med krangelen.

Er absolutt helt uutholdelig å bo med en person som bare ignorer deg.

[Gjest ts]

Nei, det er jo helt håpløst....

Dette er liksom bare toppen av kransekaken, har vært så mye nå og bare vært sammen et par år... Begynner snart å lure på om mannen er psykopat, er så mange trekk som stemmer.

[Gjest Gjest]

For å gjøre en lang historie kort:

På tirdag ettermiddag sprakk det for meg fordi samboeren min aldri hjelper til med noe som helst hjemme. Og spesielt nå når jeg er inne i en hektisk periode og jobber veldig lange dager.

Menn som ikke gjør sin del av husarbeidet, har intet å gjøre i et parforhold. Hans reaksjon på din berettigede kritikk, var sutrete og barnslig, om lag som en 4-åring. Foreslå at han flytter hjem til mamma om han ikke synes det er greit å bo på gata.

[Gjest Spiss]

Trenger ikke være psykopat for å ikke inneha evnen til kommunikasjon og konfliktløsning da

[Gjest ts]

Trenger ikke være psykopat for å ikke inneha evnen til kommunikasjon og konfliktløsning da

Neisa, sant det. Men når man i tillegg blir kritisert for alt man gjør (og gjør virkelig ALT her hjemme), kaller deg dum og har nulltoleranse for alle meninger som ikke er hans egne og han dytter og kaster deg i vegger/gulv i fylla kan man jo begynne å lure.... Var ikke dette innlegget skulle handle om, men måtte bare få frem at det det er flere aspekter her som spiller inn når det gjelder reaksjonen min!

Og jeg klarer ikke gå fordi alt bare er "min skyld"

[Gjest Spiss]

Siden dette da kan være en av mange hendelser, kan det jo være greit å sette seg ned når ting er litt rolig og finne ut kjernen i problemene og jobbe seg frem til en løsning derifra. Lykke til

[Gjest ts]

Siden dette da kan være en av mange hendelser, kan det jo være greit å sette seg ned når ting er litt rolig og finne ut kjernen i problemene og jobbe seg frem til en løsning derifra. Lykke til

Takk! Får kanskje gi det et nytt forsøk, selv om det føles mer fornuftig å kommunisere med en murvegg...

[Gjest Gjest]

Neisa, sant det. Men når man i tillegg blir kritisert for alt man gjør (og gjør virkelig ALT her hjemme), kaller deg dum og har nulltoleranse for alle meninger som ikke er hans egne og han dytter og kaster deg i vegger/gulv i fylla kan man jo begynne å lure.... Var ikke dette innlegget skulle handle om, men måtte bare få frem at det det er flere aspekter her som spiller inn når det gjelder reaksjonen min!

Og jeg klarer ikke gå fordi alt bare er "min skyld"

Din sambo er åpenbart en som utøver psykisk og fysisk vold i parforholdet. Slik adferd kvalifiserer til ubetinget fengselsstraff. Meld ham til politiet!!

[Kosemose]

Neisa, sant det. Men når man i tillegg blir kritisert for alt man gjør (og gjør virkelig ALT her hjemme), kaller deg dum og har nulltoleranse for alle meninger som ikke er hans egne og han dytter og kaster deg i vegger/gulv i fylla kan man jo begynne å lure.... Var ikke dette innlegget skulle handle om, men måtte bare få frem at det det er flere aspekter her som spiller inn når det gjelder reaksjonen min!

Og jeg klarer ikke gå fordi alt bare er "min skyld"

På meg virker det som om du egentlig ønsker bekreftelse og en dytt i retning av å gjøre det du innerst inne vet du burde gjøre. Alt er ikke din skyld og det er forferdelig usunt å leve sammen med noen som behandler deg sånn. For ikke å snakke om hvis dere skulle fått barn... Det er bedre å ta støyten nå. Lykke til!

[Gjest Tigress]

Eg seier som eg har sagt før:

1. Lokaliser døra.

2. Opne døra.

3. Gå ut.

4. Sjå deg ikkje attende.

[Lenestol]

På meg virker det som om du egentlig ønsker bekreftelse og en dytt i retning av å gjøre det du innerst inne vet du burde gjøre. Alt er ikke din skyld og det er forferdelig usunt å leve sammen med noen som behandler deg sånn. For ikke å snakke om hvis dere skulle fått barn... Det er bedre å ta støyten nå. Lykke til!

..må si meg enig her altså... Tenker også på dette med at han dytter deg etc. ..selv om han har drukket er dette uakseptabelt. Ingen fortjener det.

Og du fortjener heller ikke å bli oversett slik.

Sender en klem jeg også

[Gjest Gjest]

En ting er å være dårlig til å ta kritikk og reagere så barnslig som han gjør - det er dessuten en måte å gjøre det vanskelig og lite fristende å ta opp problemer på, og hvor han slipper å innrømme feil og be om unnskyldning. Ille nok i seg selv, og jeg ville forventet at han skjerpet seg. Har vokst opp med en far som kan være sånn, og har slitt med konflikthåndtering selv pga dette (blant annet). Men når han i tillegg mener han er i sin fulle rett til å kritisere deg når han ikke gjør noenting selv, bruke vold etc, da begynner det å bli ganske alvorlige ting... Utfra det lille du skriver virker han heller ikke særlig interessert i å finne en bedre løsning på ting, og da kan du ikke håpe at ting forandrer seg.

(og man kan skjerpe seg - jeg har f eks gått fra å være langsint til å ikke være det i det hele tatt (nesten, hehe) fordi samboern min gjerne vil bli venner kort etter en krangel, men det krever jo både at man samarbeider og jobber med sine egne dårlige reaksjoner, noe det virker som kjæresten din ikke er innstilt på)

[Gjest Gjest]

Eg seier som eg har sagt før:

1. Lokaliser døra.

2. Opne døra.

3. Gå ut.

4. Sjå deg ikkje attende.

Veldig bra og enkelt sagt! Det er faktisk det eneste riktige svaret på dette problemet.

Men det svaret som sannsynligvis vil bli overhørt av trådstarter...

[Gjest ts]

Veldig bra og enkelt sagt! Det er faktisk det eneste riktige svaret på dette problemet.

Men det svaret som sannsynligvis vil bli overhørt av trådstarter...

Takk for fine svar, folkens. Har faktisk sittet og lett etter leiligheter på finn idag. Tror ikke jeg skal finne meg i stort mer av dette. Og man blir bittelitt sterkere for hver gang man prøver - så skal klare å løse dette til slutt!