Bidrag til bryllup

[Siripia]

Inspirert av innlegget til "Trist brud in spe" - oppdiktet eller ei - kom jeg til å tenke på noe jeg selv har undret litt over. Det har seg nemlig slik at jeg og min forlovede i februar (1 år etter forlovelsen) annonserte at vi skulle gifte oss sommeren 2009. Nå har vi bestemt dato, reservert kirke og booket restaurant til dagen, samt kjøpt brudekjole, så vi begynner å komme godt i gang med store deler av planleggingen.

Min mor kom tidlig på banen og sa at hun (mine foreldre er skilt) ville gi oss 25.000kr til bryllupsfesten. Dette ble jeg litt overrasket over, men selvfølgelig veldig glad. Så kom tanken om de andre foreldrene; hvordan går man frem for å høre om de vil bli med å bidra? Ingen av de har så mye som nevnt at de skal være med å splese. Jeg synes det er frekt å spørre; det blir jo nesten som å BE om penger. Og i og med at min mor allerede har satt en sum er jeg redd for at det blir tatt som en standard, og at min far og svigerforeldre vil se seg nødt til å gi tilsvarende. Jeg tenkte på om jeg kanskje bare skulle slenge det tilfeldig ut til de tre resterende foreldrene at min mor vil gi oss 25.000kr til festen. Men det vil også bli ekkelt og "hintende", og det er jo ikke slik jeg mener det. Jeg synes bare det hadde vært greit å kalkulere inn evt bidrag så en vet hvor mye vi skal spare og hvor mye vi har å gå på. Det kan forresten også bli veldig dumt hvis jeg/vi ikke sier noe til de andre foreldrene og så får de senere (enten før, under eller etter bryllupet) vite at min mor var med å betale for festen, men ikke de... Tror nok de ville synes at det var ubehagelig..

En av mine bestevenninner, som skal være en av mine to forlovere, mener at jeg bør spørre rett ut, men jeg er redd for at dette blir for direkte og oppfattet som frekt.. Hva synes dere? Har dere noen erfaringer fra lignende?

[Gjest Gjest]

Det du skriver her, er i grunnen akkurat det samme som det ts (så spørs det hvem det er ) skrev i den tråden som irriterte deg.

Eneste forskjellen er beløpets størrelse.

Her er forrsten din reaksjon i dne andre tråden:

Jeg blir helt sjokkert jeg!! Syns du høres ekstremt bortskjemt og lite reflektert ut!

Jeg tror ikke noen kan forvente å få penger fra foreldrene sine til bryllup i dag. Den skikken er i stor grad opphevet, da unge mennesker i dag har mere penger enn før i tiden. Likevel er det jo mange foreldre - som dine egne - som vil bidra, og gjerne da ubegrenset.

Jeg skjønner dine kommende svigerforeldre veldig godt! Jeg synes de er generøse som tilbyr 25.00kr; de viser at de vil være med å spleise på festen. Det at dere kun har vært sammen ett år taler jo dere litt i mot. Jeg hadde ikke vært såå kin på at mine barn - eller venninner, skilte forelsdre eller hva som helst - skulle giftet seg med en person de har vært sammen med i ett år! Sjansen for et brudd er større, og da er det mindre morsomt å investere penger i en storslagen fest.

Dersom du ikke er villig til å legge ett øre i bryllupet ditt selv, skjønner jeg ikke hvordan du kan forlange et stort og flott bryllup! Legg lista litt lavere eller legg inn en større sum penger selv! Skjønner ikke at du synes dette er noe problem!

Dette er nesten hysterisk dumt.

Snakk om å sitte og bite seg i ræva.

[Gjest Piper]

Det er frekt å spørre rett ut, og det er frekt å hinte. Ønsker de å være med, så kommer de med noe selv. Men så lenge de ikke kommer med noe, ville ikke jeg forventet at de "spyttet" i noe.

Svigerforeldrene til min søster dekket ca 50 000, men mine foreldre ga de en gave på selve dagen i stedet. Og min søster hintet ikke eller spurte rett ut, men var kjempe glad for gaven de fikk.

Selv om ene siden ønsker å bidra, er det ikke en selvfølgelighet at begge sider skal gjøre det samme. Og det er frekt uansett hvordan du vinkler det til de, for hensikten din er at de skal være med å dekke bryllupet deres.

Og din venninne er kanskje vant til å oppføre seg frekt, og derfor mener hun at du skal spørre rett ut. Så ja, det er frekt å spørre rett ut. For ønsker de å bidra så vær sikker på at de klarer fint å komme på det selv. Men gi de ikke dårlig samvittighet bare fordi din mor har vært så snill og gitt dere så mye penger.

Det dere skal gjøre er å spare penger, og takke og ta i mot noe om det kommer fra de andre i ettertid. Og jeg tror ikke det er mange som føler at det er ubehag, bare fordi en har sagt seg villig til å bidra med penger. Og om de vil tenke at det ville vært ubehagelig, så tror jeg de er voksne nok til å komme med et bidrag uten at du skal behøve å hinte eller spørre etter det.

Endret 18. september 2008 av Piper

[Bellatrix]

Enig med Piper. Vil/kan de bidra så gjør de det. Ikke spør og ikke hint.

[Kosemose]

Kan du ikke bare lese den andre tråden og følge noen av rådene der da?

[Gjest Pysepus]

Vi ble spurt av mine foreldre hvordan vi skulle gjøre betalingsbiten og at de betalte så mye vi ville Svigers spurte vi for vi visste de betalte hele bryllupet til hans søster!

[Siripia]

Det du skriver her, er i grunnen akkurat det samme som det ts (så spørs det hvem det er ) skrev i den tråden som irriterte deg.

Eneste forskjellen er beløpets størrelse.

Her er forrsten din reaksjon i dne andre tråden:

Dette er nesten hysterisk dumt.

Snakk om å sitte og bite seg i ræva.

Forskjellen er jo bare den at jeg ikke trenger en eneste krone fra dem

[Siripia]

Det er frekt å spørre rett ut, og det er frekt å hinte. Ønsker de å være med, så kommer de med noe selv. Men så lenge de ikke kommer med noe, ville ikke jeg forventet at de "spyttet" i noe.

Svigerforeldrene til min søster dekket ca 50 000, men mine foreldre ga de en gave på selve dagen i stedet. Og min søster hintet ikke eller spurte rett ut, men var kjempe glad for gaven de fikk.

Selv om ene siden ønsker å bidra, er det ikke en selvfølgelighet at begge sider skal gjøre det samme. Og det er frekt uansett hvordan du vinkler det til de, for hensikten din er at de skal være med å dekke bryllupet deres.

Og din venninne er kanskje vant til å oppføre seg frekt, og derfor mener hun at du skal spørre rett ut. Så ja, det er frekt å spørre rett ut. For ønsker de å bidra så vær sikker på at de klarer fint å komme på det selv. Men gi de ikke dårlig samvittighet bare fordi din mor har vært så snill og gitt dere så mye penger.

Det dere skal gjøre er å spare penger, og takke og ta i mot noe om det kommer fra de andre i ettertid. Og jeg tror ikke det er mange som føler at det er ubehag, bare fordi en har sagt seg villig til å bidra med penger. Og om de vil tenke at det ville vært ubehagelig, så tror jeg de er voksne nok til å komme med et bidrag uten at du skal behøve å hinte eller spørre etter det.

Takk, takk:)

Det var vel egentlig akkurat det samme jeg tenkte, fint å få det bekreftet!

[Gjest Gjest]

Forskjellen er jo bare den at jeg ikke trenger en eneste krone fra dem

Ja, det er en forskjell. Men det har da ikke noe emd saken å gjøre.

Du skriver du er sjokkert over trådstarter i den andre tråden, og mener vedkommende både er bortskjemt og lite reflektert, for så å starte en tråd om det samme dillemmaet selv.

Dette viser at jeg traff blink med startinnlegget i den andre tråden - det finnes faktisk så forskrudde mennesker.

[Gjest Gjest]

Vi spurte faktisk begge sider direkte hva de hadde tenkt i forhold til kostnadene ved bryllupet. Hos oss kom begge sider med kommentarer på hvem de følte vi måtte be, og det ble naturlig for oss å ta opp det økonomiske. Vi kjenner dem såpass godt at det overhodet ikke ble tatt frekt hadde de hatt lite penger hadde vi kanskje unngått å spørre, men i vår familiesituasjon ble det helt naturlig å spørre - så det går ann det og

[Gjest Grafica]

Gjest med innlegg #9 jeg mener det er milestor forskjell på de to problemstillingene. Siripia ønsker å unngå sårede følelser og at noen skal føle seg overkjørt, utifra det jeg leser. Jeg leser det som at Siripia ikke vet hvordan hun skal fortelle sin far og vigerforeldre at moren hennes har gitt dem penger, men at hun ikke forventer at de skal gi noe.

Siripia jeg tror det jeg ville gjort var å enkelt og greit opplyse faren din og svigerforeldrene dine om at moren din vil gi dere det og det, at dere IKKE forventer eller forlanger noe som helst fra dem, du vil bare si ifra slik at de vet det og ikke får feil inntrykk ved å bli fortalt det av noen andre i familien. Viktig å presisere at dere ikke forventer noe. Jeg mener ikke at du bare skal "slenge det ut", men si det som en opplysning. Jeg vet at her i familien hadde de andre foreldrene blitt snurt om de fikk vite fra andre i familien at en forelder hadde gitt penger. Og tenk så ubehagelig for dem også, om det "kommer ut". Mammaen din forteller det f.eks. til en søster som treffer på dine sivgerforeldre i matbutikken, de snakker om bryllupet og tanten din buser ut med "jeg hørte forresten at Nina gir dem 25.000, var ikke det snilt?"

[Gjest Gjest]

Siripia ønsker å unngå sårede følelser og at noen skal føle seg overkjørt, utifra det jeg leser.

Ja, sånn kan det også sies.

[Jade]

Hva er problemet da? Budsjetter med de 25.000,- og la alt annet komme som en positiv overraskelse.

Hvis noen har tenkt å bidra med et stort antall tusenlapper, så sier de det nok. Det er liksom ikke slik at de plutselig kommer på i bryllupet at oj, det var visst noe de hadde glemt. Man bør ikke føle seg forpliktet til å betale så mye bare fordi en av de andre foreldrene gjør det. Det er bare tull at alle på "samme nivå" (f.eks. foreldre, venner, faddre, nære venner osv) må gi gave for samme verdi.

Det er vel ikke nødvendig å skrive i gavelisten (som andre kan se) hvor mye penger hver enkelt har gitt? Med mindre moren din har et sterkt ønske om det, trenger dere vel ikke aktivt fortelle noen at hun har gitt så mye?

Endret 18. september 2008 av Jade

[Branna]

Gjest med innlegg #9 jeg mener det er milestor forskjell på de to problemstillingene. Siripia ønsker å unngå sårede følelser og at noen skal føle seg overkjørt, utifra det jeg leser. Jeg leser det som at Siripia ikke vet hvordan hun skal fortelle sin far og vigerforeldre at moren hennes har gitt dem penger, men at hun ikke forventer at de skal gi noe.

Siripia jeg tror det jeg ville gjort var å enkelt og greit opplyse faren din og svigerforeldrene dine om at moren din vil gi dere det og det, at dere IKKE forventer eller forlanger noe som helst fra dem, du vil bare si ifra slik at de vet det og ikke får feil inntrykk ved å bli fortalt det av noen andre i familien. Viktig å presisere at dere ikke forventer noe. Jeg mener ikke at du bare skal "slenge det ut", men si det som en opplysning. Jeg vet at her i familien hadde de andre foreldrene blitt snurt om de fikk vite fra andre i familien at en forelder hadde gitt penger. Og tenk så ubehagelig for dem også, om det "kommer ut". Mammaen din forteller det f.eks. til en søster som treffer på dine sivgerforeldre i matbutikken, de snakker om bryllupet og tanten din buser ut med "jeg hørte forresten at Nina gir dem 25.000, var ikke det snilt?"

Jeg er enig med Grafica her, både i min oppfatning av hva ts mente med denne tråden (i motsetning til trist brud in spe-tråden), og i rådene som gis. Det er da veldig stor forskjell på å forvente og forlange mange tusen kroner fra begge foreldrepar, og å ikke ville såre noen fordi ett av foreldreparene gir penger? (Sorry hvis den setningen ble litt rotete...)

[Gjest Piper]

Gjest med innlegg #9 jeg mener det er milestor forskjell på de to problemstillingene. Siripia ønsker å unngå sårede følelser og at noen skal føle seg overkjørt, utifra det jeg leser. Jeg leser det som at Siripia ikke vet hvordan hun skal fortelle sin far og vigerforeldre at moren hennes har gitt dem penger, men at hun ikke forventer at de skal gi noe.

Siripia jeg tror det jeg ville gjort var å enkelt og greit opplyse faren din og svigerforeldrene dine om at moren din vil gi dere det og det, at dere IKKE forventer eller forlanger noe som helst fra dem, du vil bare si ifra slik at de vet det og ikke får feil inntrykk ved å bli fortalt det av noen andre i familien. Viktig å presisere at dere ikke forventer noe. Jeg mener ikke at du bare skal "slenge det ut", men si det som en opplysning. Jeg vet at her i familien hadde de andre foreldrene blitt snurt om de fikk vite fra andre i familien at en forelder hadde gitt penger. Og tenk så ubehagelig for dem også, om det "kommer ut". Mammaen din forteller det f.eks. til en søster som treffer på dine sivgerforeldre i matbutikken, de snakker om bryllupet og tanten din buser ut med "jeg hørte forresten at Nina gir dem 25.000, var ikke det snilt?"

Hvorfor i all verden skal noen bli såret, over å ikke bli fortalt at en av foreldrene har gitt 25000 i gave? Jeg klarer ikke å se det slik id et hele tatt, for ejg kan ikke i min villeste fantasi forstår hvorfor de andre har noe med dette å gjøre. Ønsker de å bidra så får de gjøre det, og det er kjempe flott. Men når man forteller noe slikt, ville ejg tolket det slik at de forventet et bidrag fra meg også. Uansett hvor mye de hadde sagt at slik var det ikke, for jeg ville ikke forstått hvorfor de skulle informert meg om det i det hele tatt.

Hadde de spurt selv ville det vært en helt annen sake, men jeg forstår ikke hvorfor man skal fortelle hva man får i gave før selve bryllupet. Men det er nå meg.

[Gjest Gjest]

Hvorfor i all verden skal noen bli såret, over å ikke bli fortalt at en av foreldrene har gitt 25000 i gave? Jeg klarer ikke å se det slik id et hele tatt, for ejg kan ikke i min villeste fantasi forstår hvorfor de andre har noe med dette å gjøre. Ønsker de å bidra så får de gjøre det, og det er kjempe flott. Men når man forteller noe slikt, ville ejg tolket det slik at de forventet et bidrag fra meg også. Uansett hvor mye de hadde sagt at slik var det ikke, for jeg ville ikke forstått hvorfor de skulle informert meg om det i det hele tatt.

Hadde de spurt selv ville det vært en helt annen sake, men jeg forstår ikke hvorfor man skal fortelle hva man får i gave før selve bryllupet. Men det er nå meg.

Det er nok bare en kamuflert måte å finne en unnskyldning for å be de andre foreldrene om penger også.

[¤flicka¤]

Vi sa ingenting til noen vi, men både mine og hans foreldre tilbød seg å bidra til bryllupet. Nøyaktig hvilken sum hver de bidro med har vi ikke nevnt til noen.

Hvordan skal noen kunne bli såret over at noen andre har gitt penger? Hvis de har lyst til å gi penger så gjør de det, hvis de ikke har lyst/mulighet til å gi penger så tror jeg neppe de blir såret av å høre i etterkant at dere fikk penger av noen andre.

[angara]

Hans foreldre kom først på banen med det økonomiske. De har sponset deler av søsknenes bryllup før, og sa de var beredt til å legge inn like mye hos oss, ca 20 000. Vi ble veldig glade, og så begynte vi å tenke på hva vi skulle gjøre med mine foreldre, og det økonomiske, i forhold til svigers' bidrag. Akkurat samme situasjon som TS, med andre ord.

Begge våre foreldrepar har normalt god råd, så det er ikke noe tabu å snakke om penger. Jeg tror også at mine foreldre ville følt seg litt flaue, i allefall ikke hatt noe god følelse, hvis de fikk vite at svigers bidro økonomisk, men ikke de. En gang da vi satt og snakket om bryllupet med mine foreldre, nevnte jeg at de hadde lovet oss 20 000. Mine foreldre hjelper oss med mye praktisk, ordner mat og slikt, og nå vet de omtrent hvor mye vi får av de andre, og da er det lettere å se for seg eget bidrag i forhold til dette, og i forhold til annen hjelp de gir oss.

Så har vi selv utvidet huslånet vårt bittelitt for å dekke resten, nå når vi vet omtrent hvor mye vi trenger av egne penger.

Det beste for oss var i allefall å spille med åpne kort når det gjelder det økonomiske.

[Gjest Piper]

Hans foreldre kom først på banen med det økonomiske. De har sponset deler av søsknenes bryllup før, og sa de var beredt til å legge inn like mye hos oss, ca 20 000. Vi ble veldig glade, og så begynte vi å tenke på hva vi skulle gjøre med mine foreldre, og det økonomiske, i forhold til svigers' bidrag. Akkurat samme situasjon som TS, med andre ord.

Begge våre foreldrepar har normalt god råd, så det er ikke noe tabu å snakke om penger. Jeg tror også at mine foreldre ville følt seg litt flaue, i allefall ikke hatt noe god følelse, hvis de fikk vite at svigers bidro økonomisk, men ikke de. En gang da vi satt og snakket om bryllupet med mine foreldre, nevnte jeg at de hadde lovet oss 20 000. Mine foreldre hjelper oss med mye praktisk, ordner mat og slikt, og nå vet de omtrent hvor mye vi får av de andre, og da er det lettere å se for seg eget bidrag i forhold til dette, og i forhold til annen hjelp de gir oss.

Så har vi selv utvidet huslånet vårt bittelitt for å dekke resten, nå når vi vet omtrent hvor mye vi trenger av egne penger.

Det beste for oss var i allefall å spille med åpne kort når det gjelder det økonomiske.

Og jeg forstår ikke hvorfor andre har noe emd hva andre ahr bidratt med, for hvorfor skal de egentlig få vite hva andre har bidratt med? Jeg vil si at du fortalte det,f or at de da kunne hjelpe til også. Penger spart for dere, for ellers klarer ikke jeg å forstå hvorfor noen ahr noe med hva noen har bidratt med.

Tror du svigerforeldrene dine hadde reklamert med at de bidro med si og så? For ellers ville det jo bare vært dere og svigers som visste det, så hvorfor skal da dine foreldre få dette presenter, om det da ikke er for å tyne de for litt penger også. Og min mening er at det fortsatt er frekt, for jeg klarer ikke i min villeste fantasi forstå hva andre ahr med bidragene til bryllupet å gjøre.

Er man ikek voksen når man gifter seg? Skulle nesten ikke tro det, siden man må diskutere den økonomiske biten med begge foreldreparene. Og siden man føler at man må gjøre det, så er man kanskje ikke voksen nok til å gifte seg.

[Gjest septica]

Hvorfor planlegger ikke bare folk et brullyp dem vet de kan betale selv?? :klø: