"Privatliv" innenfor samboerskapet

[Maveric]

Jeg er en mann i starten av 40-årene som lever i et samboerforhold. Hensikten med innlegget er å få noen råd/svar fra de som vet best, nemmelig dere kvinner.

Det jeg opplever som vanskelig er spørsmålet om ikke noe lenger er privat, og "bare mitt", selv om man er samboer. I denne sammenheng mener jeg : privat mail, mobiltelefon, private brev, avtalebøker etc. Senest i dag var min samboer innom min jobb. Hun begynte å kikke igjennom min avtalebok, som tilfeldigvis lå fremme, og spørre om detaljer som sto der. Hvordan ville dere følt det ? Er jeg unormal som mener at det går grenser for tosomhet også i et parforhold, at det er ting man med rette burde kunne ha for seg selv ? Når jeg hevder dette ovenfor henne, blir jeg alltid møtt med : "så du har noe å skjule ?". Jeg har imidlertid ikke noe å skjule (dere får ta mitt ord for det), men det er prinsippet for min del. Kall det gjerne min oppdragelse.

Blir glad om noen kunne gi meg et hint om jeg reagerer så unormalt som hun påstår.

Maveric

[Frustrert]

Synes du må kunne ha slike ting som telefon/mail/avtalebøker o.l i fred. Hun er kanskje mistenksom til deg? Forteller du henne hva du skal, eller vet hun lite om hva du driver med? (eks. "Jeg skal i møte på jobben i dag, jeg skal jobbe overtid med Per, Pål og Kari i morra kveld, Jeg ble invitert ut med gutta til en pils på byen" eller er det "Jeg kommer litt senere i kveld, jeg skal ut på byen en tur")

Gir du henne en grunn til å ikke være sjalu og mistenksom?

(Jeg er selv av den sjalu typen, men setter pris på at typen forteller hvor han skal og hvem han skal være sammen med. Han gjør dette i respekt for meg. Og han har ikke noe å skjule. Er bare litt vanskelig for meg å innse av og til )

Jeg synes du skal prate med henne om det. Hvorfor vil hun ha så mye innsikt i tingene dine? Spør om det er noe du kan gjøre for at hun skal stole på deg (er ikke sikkert det hjelper, men mulig hun får en liten oppvekker)

Har du gitt henne en grunn til å IKKE stole på deg? Mener hun at du har det?

Lykke til

[Lissi]

Jeg er en mann i starten av 40-årene som lever i et samboerforhold. Hensikten med innlegget er å få noen råd/svar fra de som vet best, nemmelig dere kvinner.

Det jeg opplever som vanskelig er spørsmålet om ikke noe lenger er privat, og "bare mitt", selv om man er samboer. I denne sammenheng mener jeg : privat mail, mobiltelefon, private brev, avtalebøker etc. Senest i dag var min samboer innom min jobb. Hun begynte å kikke igjennom min avtalebok, som tilfeldigvis lå fremme, og spørre om detaljer som sto der. Hvordan ville dere følt det ? Er jeg unormal som mener at det går grenser for tosomhet også i et parforhold, at det er ting man med rette burde kunne ha for seg selv ? Når jeg hevder dette ovenfor henne, blir jeg alltid møtt med : "så du har noe å skjule ?". Jeg har imidlertid ikke noe å skjule (dere får ta mitt ord for det), men det er prinsippet for min del. Kall det gjerne min oppdragelse.

Blir glad om noen kunne gi meg et hint om jeg reagerer så unormalt som hun påstår.

Maveric

70% av alle forhold går gjennom utroskap før eller senere, og derfor blir mange kvinner/menn mistenksomme. Kanskje hun har hatt menn som har bedratt henne tidligere og derfor går det nå utover deg. Det er synd at det blir sånn, men man er redd for å bli bedratt. Man hører jo ikke om annet enn utroskap i disse dager.

Min samboer fikk ha slike ting i fred, helt til han misbrukte tilliten mellom oss. Nå snoker jeg i perioder. Etter magefølelsen.

Er ikke så gøy for den parten som oppfører seg sånn heller.

Ta en prat med samboeren din. Så lenge du ikke har gjort noe som tilsier at hun har rett å snoke så bør hun ligge unna:)

[Gjest Madre Mia]

Og hvorfor trenger du å holde disse tingene for deg selv? Kanskje du har vært gammelungkar for lenge? Det er ikke noe problem for meg hvis mannen min tar en kikk i avtaleboka mi hvis den ligger der, og jeg i hans. Men siden vi er så flink å fortelle til hverandre hvilke planer vi har, trenger vi ikke snoke. Men hvis han derimot snoker på mail/sms som andre har sendt til meg, da blir jeg sur fordi det er ikke alt som er ment for andres ører/øyne. Da er det snakk om at jeg misbruker mine venners tillit til meg ved å la andre se det de har skrevet til meg personlig.

[Rosalie]

Vi har nå vært sammen i 5 år og bodd sammen i 2,5. Alle private ting er private, dvs. mobil, mail, PC, post, evt. avtalebøker. Jeg ser ingen grunn til å snoke i hans privatliv, og selv om vi bor sammen er vi fortsatt to individer med hver våres behov.

[Gjest Gjest]

70% av alle forhold går gjennom utroskap før eller senere

Wow, så masse?

Har du en link til statistikken? For dette vil jeg lese mer om!

[Lissi]

Wow, så masse?

Har du en link til statistikken? For dette vil jeg lese mer om!

Fins ikke statistikk! Er svarte tall! Er snakk om en eller annen gang i løpet av hele forholdet. Kvinnen eller mannen! Folk er heller ikke ærlige når de svarer på slike undersøkelser.

[Gjest Gjest]

Jeg synes man bør få ha slike ting i fred. Det beste må vel være om telefon, avtalebok etc kan ligge framme uten at man trenger å regne med at partneren snoker gjennom dem straks man forlater rommet, samtidig som man i teorien "kan". Dessuten synes jeg man bør spørre den andre om det er ok at man tar for seg av en eller annen personlig eiendel. Har man blitt enige om at sånne ting er felleseie, så ok, men før det bør man respektere at noe er ditt og noe mitt. Jeg ser det heller ikke som noe mål å ha fri tilgang på alt, selv om det er betryggende at partene har et avslappet forhold til å la telefon, avtalebok o.l ligge og slenge.

[Maveric]

Og hvorfor trenger du å holde disse tingene for deg selv? Kanskje du har vært gammelungkar for lenge? Det er ikke noe problem for meg hvis mannen min tar en kikk i avtaleboka mi hvis den ligger der, og jeg i hans. Men siden vi er så flink å fortelle til hverandre hvilke planer vi har, trenger vi ikke snoke. Men hvis han derimot snoker på mail/sms som andre har sendt til meg, da blir jeg sur fordi det er ikke alt som er ment for andres ører/øyne. Da er det snakk om at jeg misbruker mine venners tillit til meg ved å la andre se det de har skrevet til meg personlig.

Takk for svar !

Fint å få noen litt utfordrende tilbakemeldinger! Tenkte det ville bli slik i dette forum.

Du spør hvorfor jeg trenger å holde disse tingene for meg selv. Det trenger jeg i og for seg ikke, men jeg kan ikke se at jeg skulle behøve å forklare grunnen til at det står "Svar Susann" i avtaleboken, at hun er en teknisk konsulent som venter et svar i jobbsammenheng. Min frustrasjon går på det jeg føler som manglende tillit mellom meg og min samboer. Jeg føler meg mistenkeliggjort når hun spør om slike ting. Dersom det var noe hun burde vite, ville jeg jo fortalt henne det. Hun har for øvrig ingen grunn til ikke å stole på meg, men har brendt seg i et tidligere forhold. Jeg respekterer derfor til en viss grad at hun er usikker på noen ting, men jeg mener at jeg også har rett til å bli behandlet med respekt.

For øvrig vil jeg ikke karaktrisere meg som "gammelunkar", med samboerforhold 14 av de siste 16 årene.

[Lissi]

Takk for svar !

Fint å få noen litt utfordrende tilbakemeldinger! Tenkte det ville bli slik i dette forum.

Du spør hvorfor jeg trenger å holde disse tingene for meg selv. Det trenger jeg i og for seg ikke, men jeg kan ikke se at jeg skulle behøve å forklare grunnen til at det står "Svar Susann" i avtaleboken, at hun er en teknisk konsulent som venter et svar i jobbsammenheng. Min frustrasjon går på det jeg føler som manglende tillit mellom meg og min samboer. Jeg føler meg mistenkeliggjort når hun spør om slike ting. Dersom det var noe hun burde vite, ville jeg jo fortalt henne det. Hun har for øvrig ingen grunn til ikke å stole på meg, men har brendt seg i et tidligere forhold. Jeg respekterer derfor til en viss grad at hun er usikker på noen ting, men jeg mener at jeg også har rett til å bli behandlet med respekt.

For øvrig vil jeg ikke karaktrisere meg som "gammelunkar", med samboerforhold 14 av de siste 16 årene.

Husk at det menn ofte anser som manglende tillit og at de føler seg mistenkeliggjort handler ofte om egen usikkerhet og manglende selvtillit hos dama. Hvorfor skulle en så bra mann være fornøyd med MEG??

Når finner han noe bedre? osv osv osv..

En masse irrasjonelle tanker, som noen ganger blir sann! Dessverre.

Endret 18. september 2008 av Lissi33

[Suzy]

Kanskje er det forskjell på hva slags behov man har for privatliv, men jeg ville blitt ganske irritert om kjæresten snoket på mobilen min eller på mailen. Avtalebok har jeg bare på jobben og den ligger nå uansett åpen for hvem som helst her på pulten min. Jeg reagerer på behovet for å snoke istedet for å spørre jeg - det hadde såret meg om han ikke hadde forsøkt kommunikasjon fremfor snik.

Jeg mener det er helt naturlig å ha hver sine rom sjøl om en er sammen og er samstemte. Men jeg har kanskje et ekstra stort behov for privatsfære?

Og når det gjelder utroskap så velger jeg å tro på den jeg er sammen med inntil det motsatte er bevist - og det gjelder fortsatt sjøl om jeg har blitt bedratt rimelig grovt.

[Maveric]

70% av alle forhold går gjennom utroskap før eller senere, og derfor blir mange kvinner/menn mistenksomme. Kanskje hun har hatt menn som har bedratt henne tidligere og derfor går det nå utover deg. Det er synd at det blir sånn, men man er redd for å bli bedratt. Man hører jo ikke om annet enn utroskap i disse dager.

Min samboer fikk ha slike ting i fred, helt til han misbrukte tilliten mellom oss. Nå snoker jeg i perioder. Etter magefølelsen.

Er ikke så gøy for den parten som oppfører seg sånn heller.

Ta en prat med samboeren din. Så lenge du ikke har gjort noe som tilsier at hun har rett å snoke så bør hun ligge unna:)

takk for svar !

Tror nok du dessverre treffer spikeren på hodet, selv om hun påstår det bare er en sunn interesse for min "gjøren og laden". Hun har for øvrig ingen grunn til å være urolig, men det vet jo bare jeg :-) Det hjelper ikke hvor mange ganger jeg sier det, og det har begynt å uroe meg om hvor lang tid man vil bruke på å "bevise det" ? Mye lenger enn 2,5 år ?

[Gjest Elfrida]

Avtaleboka på jobben ser ikke jeg på som privat. Men de andre tingene du nevner - jeg hadde nok blitt litt i stuss hvis samboeren min drev og skulle følge med på alle disse tingene hele tiden. Da hadde jeg nok følt meg mistenkeliggjort, selv om jeg ikke har noen ting å skjule.

Selv om man er i et forhold må man få ha noen ting for seg selv. Heldigvis kommer det helt naturlig i det forholdet jeg er i, for ingen av oss er spesielt nysgjerrig på den andres e-post og sånne ting.

Vi prøver også å skape rom for at vi begge kan ha et eget hjørne å trekke seg tilbake til hvis behovet er der, man trenger ikke å være sammen hvert sekund selv om man begge er hjemme heller.

[Lissi]

takk for svar !

Tror nok du dessverre treffer spikeren på hodet, selv om hun påstår det bare er en sunn interesse for min "gjøren og laden". Hun har for øvrig ingen grunn til å være urolig, men det vet jo bare jeg :-) Det hjelper ikke hvor mange ganger jeg sier det, og det har begynt å uroe meg om hvor lang tid man vil bruke på å "bevise det" ? Mye lenger enn 2,5 år ?

Vi har vært sammen 2,5 år, og hadde en litt kronglete start. Min samboer har aldri sms/ringt/møtt andre damer mens vi har vært sammen, men hatt en liten uskyldig runde på sjekkeside. Dette skadet tilliten men også min selvtillit. Er jeg ikke bra nok?

Nå har han betrygget meg at han aldri skal gjøre det. Han angrer. (noe jeg sier han gjør bare fordi han ble tatt) Men han vet ikke hva formålet var, han hadde ingen planer om å ha sex med noen andre. Og han ser hvor mye dette har såret meg. Jeg kan velge å tro på det, og legge det bak meg. Eller forsure hele forholdet. Jeg får noen tunge tanker i blant, hvor jeg ikke føler meg bra nok. Det er vondt å ha det sånn, og jeg tror det sitter noen slike følelser igjen i samboeren din fra tidligere. Det er synd siden det er ubegrunnet, men istedet for å irritere deg og tenke på at du føler deg mistenkeliggjort, tror jeg mye at det kan fikses om du fokuserer på henne at du har forståelse for hva hun sliter med. Kanskje hun da får ro i seg.

Var litt drøyt å sjekke boka di og stille spørsmål om dette, men ikke godt å vite hva hun tenker. Jeg hadde tatt en skikkelig prat med henne.

Si at dere har vært sammen så lenge at det er påtide at hun stoler på deg og forstår at du er IKKE eksen hennes!

Endret 18. september 2008 av Lissi33

[Myrthel]

Jeg hadde rett og slett lurt litt, hvis mannen min hadde satt seg i sofa`n og begynt å lese MIN dagbok.... Det står ikke noe der - som er "farlig" om han leser, men for meg er den privat. Likevel ligger boka alltid fremme, så han har jo muligheten - når jeg ikke er tilstede. (noe jeg absolutt ikke tror han benytter seg av)

Dette gjelder mobil og pc også. .. Vi snoker ikke rundt i hverandres saker..

Men jeg (og jeg regner med han har ingenting å skjule. Han får derfor gjerne låne både tlf og pc av meg ved behov (uten å snoke rundt)

Kunne ikke falt meg inn og lest hans private mailer, meldinger eller brev.

Nei, jeg syntes virkelig du har rett til privatliv - selvom du er samboer..

[Ce'Nedra]

Snakk mer med henne. Fortell mer om hva du skal (det du har lyst til å fortelle). Alle småting som du ikke tenker betyr noe, men som du føler at det ikke gjør noe for din egen del at du forteller.

Jo mer åpen du er, jo tryggere vil hun føle seg.

[Gjest Gjest_caskr_*]

For å svare for meg selv: Jeg trenger å være privat i et forhold, det gjelder så mange ting. Jeg er en privat person og det er en rekke ting jeg ikke vil dele med noen. Man smelter da ikke sammen med den andre om man får en partner.

Når det gjelder mobil og avtalebok hender det jeg skriver ufattelig teite ting, som "selvhjelps-notater", gjøremålslister, slanke- og treningsplaner, ønskelister, innkjøpslister og you name it - ikke noe som er farlig for en partner, men som ser så dumt ut at jeg blir helt flau over å se på det selv. Klart jeg ikke vil vise frem dette. På mobilen ser det også ut som om jeg ikke får meldinger fra andre enn ham, for dem sparer jeg på mens jeg sletter andre for å ha større minne, men jeg er ikke interessert i at han skal tro at han er den eneste jeg får meldinger fra. Dessuten skriver jeg teite ting i meldingskladd og kalender også.

[Pityriasis]

I mine tidligere forhold har jeg også alltid følt behov for et "privatliv". Jeg hadde reagert om typen min f.eks sjekka meldingene mine på mobilen, kom inn når jeg var på WC etc. Så jeg kan i grunnen forstå at mange sliter med dette.

Med min nåværende mann (forlovede) er det derimot helt annerledes. Vi deler alt, og det er naturlig for oss begge. Jeg leser ofte meldingen hans om han f.eks får en melding når han er opptatt med noe eller lignende. Kan også sjekke mailen hans, avtalebøkene hans, pusse tenner mens han er på WC også videre. Det er liksom bare naturlig for oss at det blir sånn, har aldri følt at han har overskredet noen grenser eller vise verca. Vi har snakket litt om dette, så vet at han føler det på samme måte som meg. Jeg føler ikke lenger noe behov for å ha helt "private" ting, rett og slett. Dette gjelder selvsagt bare overfor ham, ikke overfor venner/kjente!

Synes dere burde snakke sammen om dette. Om du har behov for mer "privatliv" enn henne så burde hun klare å forstå dette, og om det er et kjempeproblem for henne så kanskje du kan tenke over HVORFOR det er så viktig for deg å holde dette privat? Og gjerne forklare henne det... Om du bare må ha det privat uten noen spesiell årsak og hun er ei dame som har opplevd utroskap og svik tidligere kan dette være vanskelig for henne. Kommunikasjon!

[Gjest Gjest]

Fins ikke statistikk! Er svarte tall! Er snakk om en eller annen gang i løpet av hele forholdet. Kvinnen eller mannen! Folk er heller ikke ærlige når de svarer på slike undersøkelser.

Jeg har hørt at 1/3 er/har vært utro en /flere ganger.Men da ikke gjennom forholdet, men gjennom livet.

Jeg har vært utro,min mann har vært utro. Så da er vi vel ferdig med vår del,tenker jeg.

Om en mann har hatt 4 kjærester i tenårene, 2 samboerer i tyveårene og en kone da han ble 30, ja så faller han inn under disse 33% som har vært utro fordi han var utro mot en av sine kjærester da han var tenåring.

[Lissi]

Jeg har hørt at 1/3 er/har vært utro en /flere ganger.Men da ikke gjennom forholdet, men gjennom livet.

Jeg har vært utro,min mann har vært utro. Så da er vi vel ferdig med vår del,tenker jeg.

Om en mann har hatt 4 kjærester i tenårene, 2 samboerer i tyveårene og en kone da han ble 30, ja så faller han inn under disse 33% som har vært utro fordi han var utro mot en av sine kjærester da han var tenåring.

Jepp!

Mange er utro for å komme ut av et forhold de mistrives i, og gir svarte i om de blir oppdaget. Dette gjør jo også sitt til at statistikken er så høy.