Jeg er redd sexlivet vårt er det som kan ødelegge forholdet vårt...

[Gjest Gjest_Ghost_*]

Usikker på om denne skal ligge her eller under seksualitet, men legger den nå her likevel.

Advarsel: Dette blir nok langt...

Vi er et par som har vært sammen litt over 2 år, er begge tjue. Vi har et fantastisk forhold, bortsett fra en ting. Sexlivet vårt.

Det første året vi var sammen hadde vi sex så ofte vi kunne, opptil flere ganger om dagen... Flyttet sammen forrige sommer til en annen by, og gradvis utover høsten dabbet det av. Skolen var mer krevende enn vi hadde regnet med, vi jobbet forskjellige tider og problemene begynte å merkes. Nå er det kommet til det punktet hvor det glatt kan gå en uke uten å ha sex uten at jeg tenker over det... Dette kan da bare ikke gå i lengden. Men jeg bør vel kanskje fortelle om hva som er selve problemet...

Vi har veldig forskjellig utgangspunkt. Når vi traff hverandre hadde han hatt 3 sexpartnere, 1 (langdistanse)forhold og to ONS. Jeg hadde derimot hatt et par og tjue. Det var et par korte forhold, noen pulekompiser og en haug med ONS... JEg slet med mye psykiske problemer og selvtillitsproblemer i ungdomsåra, som sammen med et mindre alkoholproblem var grunnen til at jeg var så "løs". Så vi hadde med andre ord veldig forskjellig utgangspunkt, men var egentlig også begge like uerfarne.

Jeg har aldri hatt en orgasme, eller vært i nærheten av en. Jeg blir aldri fysisk kåt. Jeg blir våt nedentil (vel, litt problemer med det og, men det funker), men jeg kjenner meg aldri kåt. Å onanere har aldri falt naturlig for meg, jeg får ngenting ut av det. Synes ikke det er noe godt å ta på meg selv, jeg blir jo aldri kåt og har liksom dermed ikke noe "utgangspunkt"... Har gått til innkjøp av dildoer og vibratorer, men får meg ikke til å bruke dem på egenhånd.

Vi har prøvd mye forskjellig. Vi har sett porno sammen, vi har prøvd bondage, dominanse/underdanighet, analsex (er vel det eneste som gjør at jeg føler meg litt kåt), kostymer, vi har hatt røff sex, langsom "lets make love"-sex, kjappiser, sex som varer i flere timer... Og nå orker jeg ikke mer. JEg er kommet til det punktet hvor sex er blitt noe stressendes, et krav, et ork, noe jeg må og burde gjøre for å glede kjæresten min. Ikke megselv.

Hovedproblemet er at jeg er for uerfaren og ikke vet hva jeg liker, mens han er for uerfaren til å kunne hjelpe meg. Jeg greier ikke se noen løsning akkurat nå. Jeg ser for meg år fremover hvor vi fortsetter i nøyaktig samme tralten, og at dette blir det som ødelegger for oss. Jeg dør litt inni meg hver eneste dag når jeg ser de lange blikkene hans mens jeg skifter, og det jeg automatisk tenker er "Uff, ikke nå, jeg orker ikke...". Hadde vi enda vært personer som taklet et åpent forhold, eller å invitere noen med i senga. Men ingen av oss takler det, vi har snakket om det og selv om ingen av oss er sjalu mennesker til vanlig, så fungerer det bare ikke.

Jeg har en følelse av at det var mer jeg ville si, men nå er jeg så sliten. Jeg sitter her og gråter og er redd for hva som skal skje med oss. Det hjelper ikke at vi kan snakke om dette uten problemer, så lenge vi ikke greier å gjøre noe med det.

Beklager for hvor langt dette ble. Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil med denne tråden. Jeg bare MÅTTE få satt ord på disse tankene som har svirret i hodet mitt så lenge...

[Gjest Gjest]

Etter min mening begynner du/dere i helt feil ende. Jeg leser at du er veldig ung, det kan kanskje forklare at dere ønsker å løse lystproblemer etter kort tid sammen med eksperimentell sex, porno og gruppesex. Jeg blir helt av å lese det du skriver.

Jeg ville forslå to ting: det ene er at du øver deg på din egen seksualitet, alene. Det finnes mye litteratur på området. Vær god mot deg selv, dusj, bad, smør deg inn, fantaser. Finn litteratur eller film som tenner deg, eller tenk på noe du synes er opphissende. For det andre, sensulitetstrening. Ikke samleie. Bli enige om dette for en viss periode. Masser hverandre med olje, unngå erogene soner i begynnelsen, for gradvis å nærme dere disse. Den som masseres, er passiv, tar i mot, det skal ikke ende med sex, det skal ikke være uuttalte krav om det. Kjenn etter i kroppen din, forsøk å være til stede i den. Det finnes mye litteratur om dette også, sikkert på nett, prøv å søk.

Bruk MYE tid. Lystproblemer er ganske vanlig, oppsøk eventuelt hjelp!

Lykke til!

Og ps, en person til i senga vil neppe løse problemene deres, skjønner ikke en gang at dere tenker tanken når dere ikke engang har et fungerende sexliv dere i mellom.

[Heritære]

For meg så høres det ut som dere/du strever for mye og kanskje burde gå tilbake til litt mer "vanlig" sex. Jeg så for en god stund siden ett program på tv3 som omhandlet veldig mye av de du skriver. Husker ikke alle tiltak de ble satt til, men hva de måtte gjøre var å sette ord på hva de følte om de forskjellige type sexleker de drev med. Hva de bestemt ikke likte og hva de syntes var ok/moro/opphissende. Dette var for å fokusere mer på hva som tente dem begge og om de da satt igjen med noe som begge to likte. De måtte skrive dette ned på ett papir.

Videre så ble det også veldig viktig å unngå sex i en periode, hvor de istedet fokusert på nærhet og kjærtegn. De prøvde massasje med erotiske oljer og tok bad sammen osv. Alt hva kroppen og sinn kunne behage.

I denne case'n så var han også veldig puppefiksert og gikk dagen lang og berørte henne. Hans tilnærmelser var også noe som på ingen måte hisset henne opp så det fikk han klar beskjed på å endre. Han skulle selvfølgelig få vise kjærtegn og invitere til sex, men han måtte jobbe mye mer med forspill. Forspill var også noe hun ønsket mer av også siden hun slet med å bli opphisset.

Jeg vet ikke om ovennevnte ville være noe som passer for dere, men hvis dere har ett flott forhold ellers så tror jeg at jeg ville ha oppsøkt en sexolog for å få veiledning.

Nå mener ikke jeg at alle må få orgasme for å få noe ut av ett samleie, men ett råd er å google problemstillingen opp og se om du kan finne noen gode råd for hvordan du kan oppnå orgasme. Vet jeg også har lest noen flotte råd om hvordan du lærer å takle det å beføle din egen kropp. Skal se om jeg kan finne noen linker, men nå må jeg komme meg i seng.

Jeg vet det er mange flotte jenter og menn her inne som sitter med masse god kunnskap og sikkert kan linke opp noe til deg, så jeg håper du får noen svar som vil være til nytte for dere begge. Synd om ett slikt forhold skal ende fordi dere er uerfarne hva gjelder sex.

Klemz

Edit: skrivefeil

Endret 18. september 2008 av Heritære

[Gjest Gjest_Ghost_*]

Hei

Jeg ser at jeg tegnet litt feil bilde. Det er ikke slik at vi har kjempeeksprimentell sex hele tiden og at vi hele tiden måå prøve nye ting osv. Jeg bare fortalte om det vi har prøvd i løpet av tiden vår sammen, som falt seg naturlig, ingenting vi ha "tvunget" oss til. Vi har heller aldri tenkt seriøst på å ta noen med oss i senga, det var mer en sidetanke jeg slang med. Så beklager den misforståelsen. Det skal sies at jeg har vært med på trekant før vi traff hverandre og synes det er en fin ting, men ikke sammen med ham.

Og vi/jeg har prøvd begge forslagene dine... Jeg prøver og prøver på å trives med meg selv og finne ut hva som tenner meg, men det er jo ingenting. Jeg kan ikke fantasere eller tenke på noe som hisser meg opp, fordi jeg har ikke noe å fantasere om eller tenke på... Sesnualitetstrening har vi også "prøvd", dvs det er noe vi gjør mye uten å ha planlagt noe, det er bare en del av forholdet vårt. Massasjer, ligge nakne sammen i senga og bare kose og stryke og holde rundt hverandre.

Beklager om jeg virker fryktelig negativ, jeg setter pris på at du tok deg tid til å lese og svare, det gjør ejg virkelig! Jeg er bare så frustrert og sint på meg selv for at jeg er så ødelagt i hodet og for at jeg ødelegger det som skal være det fineste mellom to mennesker.

[Noli]

Mye av problemet er vel at du er sint på deg selv og skriver at du ødelegger.

Først og fremst: sex er ingen menneskerett. Det er ikke et krav at du må ha sex med ham, han har ingen rett til å forlange det. De fleste mennesker er enige i dette, men likevel føler svært mange at de er dårlige kjærester om de ikke vil ha "nok" sex. Det er helt feil - slutt å tenke sånn.

Deretter må du ha relastisk kunnskap omkring dette med hyppighet. Å gå en uke uten sex er ikke uvanlig, og det er ingen krise. Så godt som alle forhold vil oppleve perioder der det er mindre sex fordi livet krever mer. Sex er for veldig mange av oss noe som er prioritert langt ned når vi ellers er slitne, stresset, jobber mye osv.

Har du fremdeles psykiske problemer og dårlig selvtilitt?

[Gjest Gjest_Ghost_*]

Hei Noli

Ja, jeg sliter fortsatt med depresjoner. Selvtilliten var bra en periode i fjor, men så la jeg på meg 15 kilo over et halvt år uten grunn, så den er ganske på bunn nå... Jeg jobber ikke, er på rehabiliteringspenger og venter på å få time hos psykolog.

Han forlanger ikke sex, det har aldri skjedd. Jeg er så heldig å ha en partner som jeg kan snakke med, ordentlig, om slike ting. Vi har snakket mye om det. Og jeg vet at han "letter på trykket" i dusjen til tider. Det burde vel egentlig få meg til å føle meg bedre, men gjorde egentlig at jeg fikk enda mer dårlig samvittighet.

Jeg vet det er normalt å gå en uke uten sex, men er det normalt å gå en uke uten å tenke på sex i det hele tatt?

[Gjest Bond]

Jeg tror at mye ligger i din selvfølelse, hvis du ikke har det så bra, eller føler deg selv helt bra i din kropp, er det også vanskelig å bli kåt. Alt henger litt sammen.

Jeg la på meg noen år siden litt også, ikke katastrofisk mye, men for at det merkes og nok for at jeg måtte kjøpe meg litt større klær, dvs nok å ødelegge selvfølelsen. Og jeg slet utrolig med sex i den perioden. Jeg hadde det tilsynelatende ganske ok, men den helt indre følelsen var ikke helt bra. Jeg likte ikke meg selv egentlig, og det ble også vanskelig å bli kåt.

Jeg må si meg enig at kanskje det er best for dere å prøve å være intime uten å må ha sex. Jeg tror også at dine tidligere forhold har noe å si på din tankemåte og tankemønstre. Dvs - hvis du har hatt mye sex med en del forskjellige partnere for å kompensere indre problemer, blir ikke sex noe opphissende, det er nesten bare en måte å fylle tomrom du hadde. Så kanskje dine tenningsmønstre er rett og slett ikke der lenger. Sex for deg assosieres ikke med nytelse og kjærlighet, men en dmåte å prøve føle deg bra og likt og så videre. Så mulig at det kunne du også snakke med en psykolog? Vet ikke jeg, bare er 'hobbypsykolog' her, men kanskje en tanke?

Uansett - jeg tror det er viktig å ta tak i dette. Ikke fordi dere har lite sex, det finnes ikke for lite eller for mye, så lenge begge er enige (dvs at det er stressende periode for begge og det er ikke mye tid, da er det mer normalt å ha mindre sex, i stedet for å føle seg bare 'pliktet' å få de 3 gangene i uken). Men det er viktig for at du kunne finne tilbake til de intime følelser rundt sex, kunne bli kåt, og så videre.

PS - ja, jeg synes det er normalt å ikke tenke om sex for en hel uke hvis det er snakk om perioder da det er ekstra stress, depresjon eller spesielt travle tider på jobb, eller lignende. Det skjer. Jeg synes vi er av og til alt for raske til å stemple ting som 'unormale'. Ting går opp og ned og i perioder, det er ikke bare å ha 'faste dager' i kalenderen.

Endret 18. september 2008 av mrs_bond

[Heritære]

Jeg tror at mye ligger i din selvfølelse, hvis du ikke har det så bra, eller føler deg selv helt bra i din kropp, er det også vanskelig å bli kåt. Alt henger litt sammen.

Jeg la på meg noen år siden litt også, ikke katastrofisk mye, men for at det merkes og nok for at jeg måtte kjøpe meg litt større klær, dvs nok å ødelegge selvfølelsen. Og jeg slet utrolig med sex i den perioden. Jeg hadde det tilsynelatende ganske ok, men den helt indre følelsen var ikke helt bra. Jeg likte ikke meg selv egentlig, og det ble også vanskelig å bli kåt.

Jeg må si meg enig at kanskje det er best for dere å prøve å være intime uten å må ha sex. Jeg tror også at dine tidligere forhold har noe å si på din tankemåte og tankemønstre. Dvs - hvis du har hatt mye sex med en del forskjellige partnere for å kompensere indre problemer, blir ikke sex noe opphissende, det er nesten bare en måte å fylle tomrom du hadde. Så kanskje dine tenningsmønstre er rett og slett ikke der lenger. Sex for deg assosieres ikke med nytelse og kjærlighet, men en dmåte å prøve føle deg bra og likt og så videre. Så mulig at det kunne du også snakke med en psykolog? Vet ikke jeg, bare er 'hobbypsykolog' her, men kanskje en tanke?

Uansett - jeg tror det er viktig å ta tak i dette. Ikke fordi dere har lite sex, det finnes ikke for lite eller for mye, så lenge begge er enige (dvs at det er stressende periode for begge og det er ikke mye tid, da er det mer normalt å ha mindre sex, i stedet for å føle seg bare 'pliktet' å få de 3 gangene i uken). Men det er viktig for at du kunne finne tilbake til de intime følelser rundt sex, kunne bli kåt, og så videre.

PS - ja, jeg synes det er normalt å ikke tenke om sex for en hel uke hvis det er snakk om perioder da det er ekstra stress, depresjon eller spesielt travle tider på jobb, eller lignende. Det skjer. Jeg synes vi er av og til alt for raske til å stemple ting som 'unormale'. Ting går opp og ned og i perioder, det er ikke bare å ha 'faste dager' i kalenderen.

Mange kloke ord her .

Jeg også tenkte en del i retning av din selvfølelse siden du selv beskriver at du blant annet så på deg selv som litt "løs" med mange seksualpartnere, har tidligere hatt selvtillitsproblemer og psykiske problemer. Jeg tror at man kan psyke seg ned en del med negative tanker og holdninger til seg selv. Tanker om at jeg ikke er "bra nok" eller at man ikke "fortjener" partneren sin. Det er som mrs_bond skrev at hvis du ikke er glad i deg selv eller har det bra med deg selv så er det vanskelig å hente frem en god selvfølelse. Jeg også tror du må jobbe en del med deg selv, helst ved hjelp av en god psykolog da dette er sterke følelser som er bedre at du får en kyndig person til å hjelpe deg til å sortere ut. Tror også at hvis du klarer å bygge deg opp igjen så vil mye av deres problemer løse seg selv etterhvert og sexlivet og forholdet deres vil utvikle seg i en mer positiv retning.

Endret 18. september 2008 av Heritære

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri hatt en orgasme, eller vært i nærheten av en. Jeg blir aldri fysisk kåt. Jeg blir våt nedentil (vel, litt problemer med det og, men det funker), men jeg kjenner meg aldri kåt. Å onanere har aldri falt naturlig for meg, jeg får ngenting ut av det. Synes ikke det er noe godt å ta på meg selv, jeg blir jo aldri kåt og har liksom dermed ikke noe "utgangspunkt"... Har gått til innkjøp av dildoer og vibratorer, men får meg ikke til å bruke dem på egenhånd.

Akkurat det du skriver her får meg til å tenke at du må finne lysten i deg selv. Ikke nødvendigvis være kjempekåt og multiorgasmisk, men i alle fall kjenne at du har lyst.

Du kan ikke tvinge deg selv til å ha sex resten av livet(?)

Det finnes akseksuelle personer. Kanskje du er en av dem?

[Noli]

Jeg vet det er normalt å gå en uke uten sex, men er det normalt å gå en uke uten å tenke på sex i det hele tatt?

Ja. Folk er jo forskjellige, men.. Jeg går glatt en uke uten å tenke på sex, og vet at flere av mine venninner gjør det også.