Barn og partner

[Gjest Gjest_LINDA_*]

Hva tror/mener dere er hovedforskjellene på kjærligheten til en partner og til ett barn? Og jeg ser det er så mange her som skriver at partneren automatisk ramler ned på 2..3 plass etter hvert som dere får barn?? Og ja, jeg har barn selv hvis noen lurer. Bare spør for å høre andres meninger.

[Gjest Gjest]

Kjærligheten til mannen min ramlet ikke ned på 2-3 plass da vi fikk barn. han er fremdeles nummer 1 for meg, på delt førsteplass med våre barn.

Det finnes så mange typer kjærlighet.

Den romantiske kjærligheten jeg føler for min mann, og den ubetingede morskjærligheten jeg føler for våre barn... jeg kan ikke rangere dem og si at den ene er sterkere enn den andre, de er bare ulike.

Jeg sammenligner kjærlighet med innskudd på ulike kontoer.

Jeg har en konto for romantisk kjærlighet, en konto for hvert av barna, en konto for min mor, en konto for min far, en konto for hvert av mine søsken osv...

Det kan stå samme mengde kjærlighet på alle disse kontoene, selv om de har ulike navn, og har forskjellige "bruksområder".

[Gjest Me]

For meg blir det å dele kjærligheten inn i "kontoer" for sært. Kjærligheten min er lik overfor alle dem jeg er glad i.

Men man har ikke dårlige erfaringer med sitt eget lille barn, så derfor blir kjærligheten til det uten skuffelser, i motsetning til kjærligheten til foreldrene og etterhvert partneren/barnefaren.

[Gjest Gjest]

For meg blir det å dele kjærligheten inn i "kontoer" for sært. Kjærligheten min er lik overfor alle dem jeg er glad i.

Det sammenligningen med kontoer viser, er at kjærligheten til de forskjellige personene er like sterk, selv om det er ulike former for kjærlighet!

Forresten lurte jeg på om jeg misforstår deg, du sier at kjærligheten er lik for alle du er glad i...

Du har vel ikke samme typen kjærlighet for mannen din som du har for barna dine, eller for mamman din? Det vil jeg kalle sært! *grøss*

[Gjest nobilian]

Hva tror/mener dere er hovedforskjellene på kjærligheten til en partner og til ett barn? Og jeg ser det er så mange her som skriver at partneren automatisk ramler ned på 2..3 plass etter hvert som dere får barn?? Og ja, jeg har barn selv hvis noen lurer. Bare spør for å høre andres meninger.

***

Om huset brenner, henter jeg aller først ungen(e), uansett om jeg vet jeg ikke vil ha sjansen til å komme meg inn for å hente fler. Dét er forskjellen for meg.

[Gjest Me]

Det sammenligningen med kontoer viser, er at kjærligheten til de forskjellige personene er like sterk, selv om det er ulike former for kjærlighet!

Forresten lurte jeg på om jeg misforstår deg, du sier at kjærligheten er lik for alle du er glad i...

Du har vel ikke samme typen kjærlighet for mannen din som du har for barna dine, eller for mamman din? Det vil jeg kalle sært! *grøss*

Jo, de varme følelsene som kalles kjærlighet er de samme overfor alle!

Men i tillegg føler man begjær for mannen sin.

[Gjest Gjest]

For meg blir det å dele kjærligheten inn i "kontoer" for sært. Kjærligheten min er lik overfor alle dem jeg er glad i.

Men man har ikke dårlige erfaringer med sitt eget lille barn, så derfor blir kjærligheten til det uten skuffelser, i motsetning til kjærligheten til foreldrene og etterhvert partneren/barnefaren.

Du har ikke tenåringsbarn, kanskje?

Klart man kan ha dårlige erfaringer/skuffelser med barnet sitt. Men det betyr ikke at kjærligheten blir noe mindre av den grunn.

[Nabodama]

Du har ikke tenåringsbarn, kanskje?

Klart man kan ha dårlige erfaringer/skuffelser med barnet sitt. Men det betyr ikke at kjærligheten blir noe mindre av den grunn.

Tenkte samme tanken, ja