Barn. Han vil, men ikke jeg...

[Gjest Gjest_Åse_*]

Jeg er 21, typen er 23, vi har vært sammen i 2 år. Han visste at jeg ikke ville ha barn, og jeg visste at han vil ha barn før vi ble sammen. Vi hadde det så bra sammen og det er jo litt teit å tenke på sånt før vi engang er sammen... Og begge håpet vel at den andre ville ombestemme seg. Men han sa at barn ikke var så viktig.

Vi har det fortsatt bra, men det med barn er det samme. Bortsett fra at han virker mer interessert. Ikke nå... Men en gang i fremtiden...

Jeg er nokså sikker på at jeg ikke kommer til å forandre mening, og tror hans ønske om barn bare blir sterkere.

Hva gjør vi...?

Jeg vil ikke gjøre det slutt, for alt annet mellom oss stemmer utmerket! Men barn/ikke barn er jo ikke akkurat noe man kan inngå kompromiss om... Vanskelig!

[Gjest Gjest]

Jeg og kjæresten er i samme situasjon, bare at vi er 7 år eldre enn dere er. Dvs at det er mer aktuelt med barn i den alderen vi er. Men jeg stresser ikke med dette. Vi vet begge hvor den andre står i forhold til barn, jeg har vært ærlig i forhold til at jeg ikke ønsker barn. Jeg liker å være sammen med ham og fortsetter med det. For menn tikker heller ikke den biologiske klokka like raskt som for kvinner, så han trenger enda ikke å stresse med barn.

Man vet aldri hvor lenge et forhold varer. Jeg er sammen med kjæresten her og nå. Hvis det blir slutt kan han finne seg en å få barn med, og jeg kan finne meg en som ikke vil ha barn. Hvis barn er så viktig for ham at han vil dumpe meg, så tror jeg uansett ikke at han er glad nok i meg.

Så slik ser jeg på det. Dere er dessuten så unge at jeg ikke ville tenkt på dette før om maaange år.