Gjest Anonymous Skrevet 12. april 2002 #1 Del Skrevet 12. april 2002 Hei... Skal prøve å gjøre denne historien kort, selv om den egentlig er lang. Da jeg var 14, fant mamma ny mann. Han hadde to barn, jente 4, gutt 7. En del trøbbel de første årene gjorde at jeg holdt meg mye hjemme fra. Senere flyttet jeg hjemmefra, har hatt samboer i seks år og fått et barn med ham. Er alene nå, har vært det ett år, alt fungerer ypperlig, vi er gode venner osv. Mitt lille dilemma er som følger... Min mor og stefar har nå vært sammen i 13 år. Barna hans er 17 og 20. Vi har forsåvidt vært en sammensveiset familie i noen år nå, men mitt forhold til "stesøsknene" har først utviklet seg nært de siste to-tre årene. Særlig yngstejenta og jeg har et innmari godt liksom-søsken-forhold. Hmmm. Så er det resten... Min stebror og jeg... har blitt godt kjent sånn kameratslig de siste årene. Vi er ganske like, lik humor, 100% "på nett" med hverandre og tusen andre ting. Men siden vi ofte treffes i familiesammenheng er det jo den settingen vi har vært vant til. Så møtte vi hverqandre på et utested. "Hei!" og en klem, som vanlig. Også slo lynet ned, samtidig, for oss begge to... Selvfølgelig er det utenkelig, var vel kanskje den første tanken. Men det kjentes ikke sånn ut... Og jeg snakker ikke om begjær eller misforstått behov for nærhet. Jeg har såpass bakkekontakt at jeg vet forskjell... Han er bare den andre halvdelen av meg, og føler det på samme måte. Det er sprøtt. KAn ikke forklare masse nå... Men dilemmaet er egentlig ikke hva vi skal gjøre med OSS, for det må bare gå sin gang, dersom det er bare seksuell kjemi vil jo spenningen gå over. Dilemmaet er derimot, åpenbart, familien... Selv om foreldrene våre kanskje i teorien kunne takle det, har jo han en lillesøster med et nært forhold til meg, som antagelig vil reagere ganske sterkt... Mine tanker er mange. Jeg er voksen nok til å vite hva som er verdt noe i et forhold. Han er moden og reflektert for alderen, alvorlig og ansvarsfull. Jeg er ikke redd for at dette er en "fling" egentlig, jeg er redd det IKKE er det... Temaer jeg streifer innom er selvsagt aldersforskjellen, familien osv. Men hvor ille er dette egentlig på en skala fra en til ti??? I våre dager, med alle tenkelige og utenkelige familiekonstellasjoner - og vi er jo ikke biologisk i slekt i det hele tatt. Hvor uvanlig er dette? Og hva slags reaksjoner kan vi vente nå... Jeg vet dette antagelig vil provosere mange. Jeg tar imot alle tilbakemeldinger like gjerne, bare vær så snille å være konstruktive, med innspill om selve situasjonen. Vær gjerne negative, men fortell meg hvorfor... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Ada=) Skrevet 12. april 2002 #2 Del Skrevet 12. april 2002 I min familie har min onkel samme familiesituasjon som din mor/stefar. I denne familien ble min onkels sønn og den nye konas datter samboere -ingen reagerte på dette (i hvert fall ikke som jeg har fått med meg) Det er imidlertid en forskjell på denne historien kontra din: disse samboerne møtte hverandre først når de var i begynnelsen av 20-årene (og har derfor ikke hatt noen barndom sammen -men som jeg forstår har heller ikke du og din "stebror" hatt en barndom sammen i praksis") Uansett er du jo ikke i fysisk slekt med din strbror, og da er det jo bare dere som kan velge hva som er riktig for dere. Hvis dette er den store muligheten, ville i hvert fall ikke jeg latt meg stoppe av "hva andre synes og mener". Lykke til! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Krølltopp Skrevet 12. april 2002 #3 Del Skrevet 12. april 2002 Hei! Jeg leste innlegget ditt høyt for kjæresten min, og han sa med en gang: " Det høres da bare fint ut, det!" Kjærlighet er en underfundig ting, dog den vidunderligste gave vi mennesker har. Grip denne sjansen med åpne armer, og hev deg over enhver kritikk fra utenforstående, skulle den innfinne seg. Dette må da egentlig være en fantastisk gla'melding til familiene deres! Lykke til, 12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nelle Skrevet 12. april 2002 #4 Del Skrevet 12. april 2002 Jeg sier meg helt enig med Krølltopp. Synes ikke dette er skandaløst i det hele tatt -dette er jo flott! Dere er utrolig heldig som har slike følelser for hverandre og er lykkelige sammen! Nyt det! Lykke til! Klem, Nelle Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 14. april 2002 #5 Del Skrevet 14. april 2002 Å... det var deilig å høre at det ikke oppfattes helt sykt av andre... Dere som er heldige og kanskje har kjent "det store" for noen vet sikkert hva jeg mener uten at jeg må forklare så mye, men ord som vektløshet, uendelig nærhet og ubegrenset tillit dukker opp i hodet mitt, og det er jo ikke akkurat hverdagskost!! Det andre jeg tenker litt på er jo aldersforskjellen, da... den er jo 7 år, og "feil vei"... Noen som har erfaringer fra den situasjonen, eller som kjenner noen i en slik situasjon?? For oss kjennes det ikke ut som et tema nå, men det er kanskje naivt å tro at det aldri vil dukke opp problemstillinger relatert til alder? En av de største temaene er vel barn - men "fordelen" er for oss at jeg allerede har fått et barn, og har ingen biologisk klokke tikkende med det første, noe som gjør at han ikke har noe press fra den kanten iallfall Hilsen meg, forf. av innlegget; Fie Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Nelle Skrevet 14. april 2002 #6 Del Skrevet 14. april 2002 Angående aldersforskjell "den gale" veien: Har en tendens til å falle for yngre gutter selv, så jeg er kanskje litt opptatt av akkurat dette... Uansett -jeg hørte følgende søte historie om aldersforskjell "den gale veien": Ei jeg jobber sammen med har begynt å interessere seg for slektsgranskning, og hun fant ut det følgende om sin oldemor: Oldemoren var 37 da hun giftet seg. Hun giftet seg med en som var 15 år yngre, og de fikk 7 barn sammen. Men -den gangen var man jo ikke så nøye på det i kirkebøkene osv, så de løy faktisk på alderen for at ikke presten skulle reagere så veldig! Mitt motto er forøvrig: Alder er et tall -personlighet, derimot -det er noe helt annet!! Ikke bry deg om aldersforskjell! Klem, Nelle Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest sexysadie Skrevet 14. april 2002 #7 Del Skrevet 14. april 2002 Jeg også liker mine menn litt yngre!! Gamle gubber er ingenting for Sexy Sadie nei! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 17. april 2002 #8 Del Skrevet 17. april 2002 Nei nei nei nei nei nei Ikke tenk mer på denne guttungen, så går det over av seg selv. Familie er familie og bør holdes fri for slike forviklingar. Her blir det trøbbel, trust me Mann 32 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Minnie Emmerdale Skrevet 17. april 2002 #9 Del Skrevet 17. april 2002 On 2002-04-14 18:59, sexysadie wrote: Jeg også liker mine menn litt yngre!! Gamle gubber er ingenting for Sexy Sadie nei! He He, prøv og overbevise Silje om det? Eller hva Sexysadie?? Milla12 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
tessa Skrevet 21. april 2002 #10 Del Skrevet 21. april 2002 Bare meg som liker dem litt eldre? Men ikke veldig eldre da... Hmm... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Venus Skrevet 21. april 2002 #11 Del Skrevet 21. april 2002 Det JEG liker har i alle fall IKKE med alder å gjøre. Synes stort sett folk er for opphengt i alder jeg !!! Så fremt det ikke er helt prekært da. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest Anonymous Skrevet 25. april 2002 #12 Del Skrevet 25. april 2002 Det er vel ikke deres skyld at deres foreldre har blitt sammen??? Din mor og hans far ble jo sammen. Da er det jo like naturlig at hennes datter og hans sønn kan bli sammen???? De er jo ikke barn av dem!!!! Stå på!!!!! Leve KJÆRLIGHETEN!!!! Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå