Er barnløshet en privatsak?

[Gjest Gjest]

Legger ikke dette på forum for ufrivillig barnløse, siden jeg sikter til både frivillig og ufrivillig barnløshet nå. Det jeg lurer på er, kan familie og venner av et par forvente å få vite om de har tenkt å få barn eller ikke? Hvis man vet at man ikke skal ha barn, enten fordi man ikke vil ha, eller fordi man ikke kan få - bør man da informere familien om det? La oss si at du ikke vil ha barn, og du får en ny svigermor som du merker fra dag en er enormt opptatt av temaet, og tar det for gitt å få barnebarn. Ville du sagt fra tidlig? Eller tatt det opp etter hvert? Eller ville du bare latt tiden gå sin gang til den dagen da hun skjønner at det ikke blir noe?

[Lissi]

Legger ikke dette på forum for ufrivillig barnløse, siden jeg sikter til både frivillig og ufrivillig barnløshet nå. Det jeg lurer på er, kan familie og venner av et par forvente å få vite om de har tenkt å få barn eller ikke? Hvis man vet at man ikke skal ha barn, enten fordi man ikke vil ha, eller fordi man ikke kan få - bør man da informere familien om det? La oss si at du ikke vil ha barn, og du får en ny svigermor som du merker fra dag en er enormt opptatt av temaet, og tar det for gitt å få barnebarn. Ville du sagt fra tidlig? Eller tatt det opp etter hvert? Eller ville du bare latt tiden gå sin gang til den dagen da hun skjønner at det ikke blir noe?

Jeg er rimelig åpen av meg av natur, og jeg hadde ikke hatt problemer med å sagt at jeg/vi ikke kan få barn. Da ville kanskje adopsjon være et alternativ.

Om jeg vil ha barn eller ikke syns jeg er en privatsak. Du kan jo bare prøve å fortelle noen at du skal ta keisersnitt og du får en hau med overhøvlinge om det ene og det andre. Så dette er en ting jeg ikke deler med noen, det er mitt valg om den dag skulle komme.

Til din svigermor ville jeg bare sagt: vi skal nå bli kjent før vi setter barn til verden, le det bort. Man tenker ikke på barn fra dag 1 i et forhold. Hun får bare roe ned eggstokkene sine.

Vanskelig tema. Men jeg har feks sagt at det blir å gå en god stund til, og min familie forstår det pga omstendighetene.

[Rosalie]

Barnløshet, enten den er frivillig eller ufrivillig, er en høyst privat sak, som man kan velge å dele med familie og venner, men som man også skal kunne holde for seg selv uten mas fra andre.

[Gjest Gjest]

Til din svigermor ville jeg bare sagt: vi skal nå bli kjent før vi setter barn til verden, le det bort. Man tenker ikke på barn fra dag 1 i et forhold. Hun får bare roe ned eggstokkene sine.

Det ville jeg egentlig sett på som en dårlig ide, da høres det jo bare ut som man skal vente litt. Sånn sett er det jo best å være åpen fra dag en om at man ikke har tenkt å få barn. Hvis man blir sterilisert så er det kanskje like greit å si fra, selv om jeg i utgangspunktet synes dette også hører klart innunder privatlivets grenser. Men folk generelt er jo så nysgjerrige på dette området, og kan finne på å komme med "morsomheter" av typen dere ligger vel i hardtrening, haha...

[Rosalie]

Et fint svar som stopper kjeften på folk, er: "Det har du virkelig ikke med. Det er ikke alle som kan få barn en gang. Tenk om det er slik i vår situasjon. Hvordan ville du likt å bli minnet på det hele tiden?"

[Lissi]

Det ville jeg egentlig sett på som en dårlig ide, da høres det jo bare ut som man skal vente litt. Sånn sett er det jo best å være åpen fra dag en om at man ikke har tenkt å få barn. Hvis man blir sterilisert så er det kanskje like greit å si fra, selv om jeg i utgangspunktet synes dette også hører klart innunder privatlivets grenser. Men folk generelt er jo så nysgjerrige på dette området, og kan finne på å komme med "morsomheter" av typen dere ligger vel i hardtrening, haha...

Ja jeg foreslo å svare dette OM man skulle vente litt. Innlegget bærer jo preg av at man ikke vet om man ikke kan få barn eller ikke vet om man vil ha barn?

Om man VET at man ikke skal ha barn så får man jo bare svare noe annet. Forslaget over var om det for tidlig.

[Lissi]

Et fint svar som stopper kjeften på folk, er: "Det har du virkelig ikke med. Det er ikke alle som kan få barn en gang. Tenk om det er slik i vår situasjon. Hvordan ville du likt å bli minnet på det hele tiden?"

Ja det hadde jo vært det beste, om man tørr det:)

[Gjest Gjest]

Det er jo egentlig en privatsatk, men jeg ville likevel valgt å være åpen om det. Hvertfall til de aller nærmeste. Dette er uavhengig av grunnen til at det ikke blir noe barn.

En ting er at jeg synes det er naturlig at man deler viktige beslutninger med sine nærmeste. Det være beslutning om barn, utdanning, jobb, bosted, religion osv.

Det er flere grunner til at jeg ville sagt det. En ting for å slippe å få spørsmålet igjen. Og en annen ting fordi jeg vet at de nærmeste rundt meg bryr seg om meg og vil mitt beste. Jeg vil også deres beste og vil ikke at de skal gå rundt å vente på f.eks. et barnebarn som aldri kommer. Er det helt sikker at man ikke skal ha barn er det da ikke noen grunn til å holde det hemmelig. Grunnen til det kan man heller holde for seg selv, man har ikke noe forklaringsansvar i slike sammenhenger.

Hvis man ikke helt har bestemt seg, holder på å prøver og mistenker at det ikke kommer til å gå osv. så synes jeg det er greit å føyse bort spørsmål som måtte komme.

Litt på siden, men jeg synes det er en uting å spørre folk om når de har tenkt å få barn. Jeg har flere venninner som har slitt veldig med å få det til, og et slikt spørsmål er for dem et slag i ansiktet. Jeg har aldri stilt noen det spørsmålet nettopp fordi det må være opp til dem om de vil fortelle om det er noe på gang eller ikke.

[Rosalie]

Ja det hadde jo vært det beste, om man tørr det:)

Jeg gjør, og du verden så storøyde folk blir. Masehønene messer da videre om: "Har dere prøvd lenge? Uff, så fælt! Har dere vært til utredning?" hvorpå jeg bryskt avfeier de med: "Har jeg sagt at vi prøver? Og for øvrig har dere absolutt ingenting med det!"

[Lissi]

Jeg gjør, og du verden så storøyde folk blir. Masehønene messer da videre om: "Har dere prøvd lenge? Uff, så fælt! Har dere vært til utredning?" hvorpå jeg bryskt avfeier de med: "Har jeg sagt at vi prøver? Og for øvrig har dere absolutt ingenting med det!"

Snakk om å bruke hode! At man ikke skjønner når man skal gi seg?

[Gjest Gjest]

Et fint svar som stopper kjeften på folk, er: "Det har du virkelig ikke med. Det er ikke alle som kan få barn en gang. Tenk om det er slik i vår situasjon. Hvordan ville du likt å bli minnet på det hele tiden?"

Jeg gjorde det, og makan til sympatiaksjon mot mannen min gitt! Nå blir han stadig forsøkt "bortgiftet" til "fruktbare" kvinner.

"Hadde du vært ei ku, hadde du blitt slakta på flekken", sa svigermor til meg en gang.

[Rosalie]

Jeg gjorde det, og makan til sympatiaksjon mot mannen min gitt! Nå blir han stadig forsøkt "bortgiftet" til "fruktbare" kvinner.

"Hadde du vært ei ku, hadde du blitt slakta på flekken", sa svigermor til meg en gang.

Herlig!

[Gjest Gjest]

Hadde folk begynt å mase på meg om noe slikt, hadde jeg avfeid dem bryskt og tydelig. Hvorvidt man har tenkt til/kan/vil ha barn er vitterlig ingen annens business enn deg og din kjærestes. Svigerforeldrene har ingen automatisk "rett" til å kreve slik informasjon, og jeg ser ikke problemet med å la være å si det til dem. Det er jo ikke svigerforeldrene man er i forhold med. Hva du og din kjære gjør har ingenting med dem å gjøre.

[Lissi]

Jeg gjorde det, og makan til sympatiaksjon mot mannen min gitt! Nå blir han stadig forsøkt "bortgiftet" til "fruktbare" kvinner.

"Hadde du vært ei ku, hadde du blitt slakta på flekken", sa svigermor til meg en gang.

Håper det var humoristisk sagt!

Tenk om det var mannen som hadde dårlige svømmere da;)

Skulle de ha slakta han også

[Rosalie]

Håper det var humoristisk sagt!

Tenk om det var mannen som hadde dårlige svømmere da;)

Skulle de ha slakta han også

Herregud, Lissi - har du ikke skjønt mer? Er jo alltid kvinnens feil, må skjønne...

[Gjest Gjest]

Ja jeg foreslo å svare dette OM man skulle vente litt. Innlegget bærer jo preg av at man ikke vet om man ikke kan få barn eller ikke vet om man vil ha barn?

Om man VET at man ikke skal ha barn så får man jo bare svare noe annet. Forslaget over var om det for tidlig.

Innlegget handlet om de som vet at de enten ikke vil, eller ikke kan få barn. Spørsmålet blir da om man har noen slags forpliktelse til å forklare hvordan det ligger an?

[Gjest Gold]

Legger ikke dette på forum for ufrivillig barnløse, siden jeg sikter til både frivillig og ufrivillig barnløshet nå. Det jeg lurer på er, kan familie og venner av et par forvente å få vite om de har tenkt å få barn eller ikke? Hvis man vet at man ikke skal ha barn, enten fordi man ikke vil ha, eller fordi man ikke kan få - bør man da informere familien om det? La oss si at du ikke vil ha barn, og du får en ny svigermor som du merker fra dag en er enormt opptatt av temaet, og tar det for gitt å få barnebarn. Ville du sagt fra tidlig? Eller tatt det opp etter hvert? Eller ville du bare latt tiden gå sin gang til den dagen da hun skjønner at det ikke blir noe?

Jeg synes absolutt at dette er en privatsak. Det er ingenting som tilsier at svigerforeldre, eller foreldre, for den saks skyld, har rett til å vite om en ønsker å få barn. Dette er en sak mellom to personer, deg og mannen din. Ønsker dere å dele tankene med familien, er det selvfølgelig positivt, men det skal IKKE være noe dere føler dere presset til.

[Lissi]

Innlegget handlet om de som vet at de enten ikke vil, eller ikke kan få barn. Spørsmålet blir da om man har noen slags forpliktelse til å forklare hvordan det ligger an?

Ok da misforstod jeg.

Nei, ingen har noe med dette!!

Jeg hadde nok ikke hatt problemer med å sagt det til mine nærmeste siden jeg har et åpent forhold til mine nærmeste, men syns det er privat!

[Lissi]

Herregud, Lissi - har du ikke skjønt mer? Er jo alltid kvinnens feil, må skjønne...

Åååjooo, stemmer det

[Gjest Glør]

Jeg synes ikke man har forklaringsplikt ovenfor noen. Og ved å hele tiden presisere at man ikke vil ha barn bygger man også opp under den generelle holdningen i samfunnet om at alle ønsker barn, og at å ikke få det er ett avvik. Det vil jeg ikke være med på, så derfor svarer jeg bare når folk spør, og det gjør de heldigvis sjelden.