Samlivsbrudd og sykdom

[:-) anna]

Bare så det er sagt så er dette en konstruert situasjon. Bare noe jeg begynte å diskutere med en venninne en dag, uten at det har noe rot i virkeligheten.

Om et par med barn flytter tilbake til hjemstedet sitt. (Begge kommer derfra) Etablerer seg på nytt, og bor der i et par år. Så finner kvinnen i forholdet ut at hun ikke trives der i det hele tatt. Hun får ikke en jobb hun vil ha, får ikke nettverk, eller så blir hun faktisk syk av klimaet der. (Fuktig klima for revmatiker f.eks) Hun mistrives i allefall sterkt og ønsker IKKE å bli boende der, men at de skal flytte tilbake der de bodde før, og der hun trivdes bedre. Mannen i familien stortrives med å bo i nærheten av familien sin, og synes flyttingen var det eneste rette. Barna trives også, men trivdes også der de bodde før.

Mannen vil ikke at de skal flytte igjen, og nekter. Han vil bli boende, og mener det er det beste for både ham og barna, og at det er et stort gode for ham og barna at de bor der resten av familien bor.

Hva gjør man da? Hvem skal gi seg?

Hva om de da går fra hverandre? Hvor skal de bo?

[Caramela]

Hva med å anskaffe seg et feriehus på den gamle plassen? Hadde det vært jeg som var kvinnen, hadde jeg nok føyet meg enda litt mer, prøvd enda litt hardere for å trives, begynt med nye fritidsysler som gjorde at jeg kom i kontakt med andre.. I alle fall prøvd ganske mye før jeg hadde pakket sakene mine for å flytte tilbake alene.

[Gjest Gjest_moi_*]

Hva med å anskaffe seg et feriehus på den gamle plassen? Hadde det vært jeg som var kvinnen, hadde jeg nok føyet meg enda litt mer, prøvd enda litt hardere for å trives, begynt med nye fritidsysler som gjorde at jeg kom i kontakt med andre.. I alle fall prøvd ganske mye før jeg hadde pakket sakene mine for å flytte tilbake alene.

Hun var også fra samme sted så hun kjenner nok de fleste der fra før. Det er bare ikke nok bestandig. Jeg flyttet hjem til stedet jeg kom fra en periode og fant ut at jeg ikke trivdes der lenger. Det var ingen muligheter for at jeg skulle komme meg videre i den jobben jeg hadde da, og vennene mine var opptatt med sitt og sine familier. Dette var før jeg fikk familie og jeg var singel så det er så klart en helt annen problemstilling enn i Annas kasus. Jeg valgte å flytte tilbake hit.

Hva jeg ville gjort hvis jeg hadde dratt med meg hele familien hjem, og attpåtil var gift med en mann som også hadde dette som sitt hjemsted, det vet jeg ikke. Jeg tror kanskje situasjonen hadde vært annerledes for da hadde jeg barn og skolegang, fritidsaktiviteter som ville binde meg til stedet. Hvis jeg av helsemessige årsaker ikke kunne bo der så ser jeg ikke noen grunn til at resten av familien ikke vil flytte tilbake der det var et passende klima for meg. For det ville vel være dårlig gjort å presse meg til å bo et sted jeg ikke kan bo pga. helsen, eller la meg flytte alene tilbake. Jobbmessig utvikling er fortsatt viktig for meg, men hadde kanskje jobbet mer med å finne en løsning med en familie som trivdes på stedet.

[Gjest *nurket*]

Er jo noen løsninger:

1. Bite i det sure eple og bli boende

2. Flytte tilbake uten barna

3. Hun kan ukependle og jobbe på gamle stedet

Hadde det vært snakk om å gå fra hverandre, syns jeg barna skal få bli der de allerede har bygd seg opp et nettverk. Og faren står sterkere med tanke på at han ønsker å bli boende på stedet barna er vokst opp.

[Arkana]

Trivsel er viktig. Man har sannsynligvis ikke et særlig godt liv med både dårlig helse, mangel på jobb (når man selv ønsker å jobbe), mangel på nettverk og generell mistrivsel. At mannen i dette tilfellet trives og at familien bor i området er etter min mening begge deler underordnet. Skal de leve et godt liv på bekostning av mor? Min personlige mening er at alle her skal ha det best mulig og jeg synes faktisk mannen er urimelig som nekter å flytte. Jeg går ut fra at det ikke var mor som dro med seg familien hjem, men at dette var en felles beslutning. Det er tydelig at han ikke kan sette seg inn i en situasjon hvor man ikke har en god hverdag, og jeg har i grunnen vanskelig for å se for meg at noen ikke ønsker at sin partner skal ha det bra.

[Gjest Gjest_gambaray_*]

Trivsel er viktig. Man har sannsynligvis ikke et særlig godt liv med både dårlig helse, mangel på jobb (når man selv ønsker å jobbe), mangel på nettverk og generell mistrivsel. At mannen i dette tilfellet trives og at familien bor i området er etter min mening begge deler underordnet. Skal de leve et godt liv på bekostning av mor? Min personlige mening er at alle her skal ha det best mulig og jeg synes faktisk mannen er urimelig som nekter å flytte. Jeg går ut fra at det ikke var mor som dro med seg familien hjem, men at dette var en felles beslutning. Det er tydelig at han ikke kan sette seg inn i en situasjon hvor man ikke har en god hverdag, og jeg har i grunnen vanskelig for å se for meg at noen ikke ønsker at sin partner skal ha det bra.

Veldig godt sagt!!