Bare lurer...

[Gjest Gjest_marcus_*]

Er det noen her inne som faktisk ikke ALLTID setter barna først. Etter å ha lest litt her inne virker det som at absolutt alle, uten unntak mener at barna kommer FØRST. ALLTID. Jeg er selv helgepappa, og føler det ikke sånn.

[Gjest *Mim*]

Nei, det tror jeg ikke ville vært sunt for barnet. Men man tar på seg et stort ansvar når man blir forelder. Det innebærer å kunne sette egne behov til side når det trengs, men også å lære barnet sitt å ta hensyn til andre.

[Gjest Lily1]

Jeg tenker som Mim.

Jeg setter alltid barna først i den betydning at deres behov er viktigste faktoren når jeg planlegger noe, og at jeg, etter beste evne, tenker på det beste for barna mine.

Men deres behov er ikke det samme som deres ønsker, og jeg vil si at beste for barna er at de ikke alltid er førsteprioritet.

[cilja]

Man må jo også ta vare på seg selv slik at man kan være en god forelder. Det er også viktig for barna å etterhvert lære at mamma (og/eller pappa) bryr seg om seg selv og gjør ting som hun har glede av. Tror ikke det er sunt for barn å se en forelder utslette seg selv fordi man tror man må gi ALT til barnet. Det er sikkert slitsomt for et barn å være verdens navle i lengden....?

[Gjest Gjest]

Enig med de andre her. Det å sette barnet sitt først betyr ikke at man utslette seg selv og sine behov.

Men barnet bør være din førsteprioritet på et generelt grunnlag. Når du tenker over hvilke personer som er viktigst for deg, bør barnet komme på førsteplass.

[cilja]

Men deres behov er ikke det samme som deres ønsker, og jeg vil si at beste for barna er at de ikke alltid er førsteprioritet.

Veldig enig ja

[la Flaca]

Ja, så langt det er praktisk mulig så kommer ungene først. Jeg trives rett og slett ikke med å ikke være til stede for dem fra de står opp om morgenen til de legger seg om kvelden. Det innebærer at jeg prøver å legge andre aktiviteter til etter leggetid, selv om det ikke alltid er mulig. Da er det greit å være to, så man kan dele på ansvaret.

[Chianty]

Enig med de andre her. Det å sette barnet sitt først betyr ikke at man utslette seg selv og sine behov.

Men barnet bør være din førsteprioritet på et generelt grunnlag. Når du tenker over hvilke personer som er viktigst for deg, bør barnet komme på førsteplass.

ja barna kommer først

[Lizzee]

I tråder er på KG hvor barnefordeling og helgesamvær osv. diskuteres så virker det utenkelig som om mange BARE setter barnas behov først og skyver sine egne behov til side.

Slik er det jo ikke.

I en gitt situasjon hvor det er barna som har mest å vinne og man ser at barna har et viktig og spesifikt behov så vil man sette barnas behov først og skyve sine egne behov tilside. Men det kan også bety at foreldrene har mye å vinne samtidig. I tillegg er det mange situasjon hvor man setter sine egne behov først - uten at det påvirker barna i det hele tatt.

Man kan fint ha en karriere, studere, pleie fritidsinteresser, få ny kjæreste, reise på ferie alene uten barn osv. uten at det går noe som helst ut over barna. Jeg og min samboer gjør massevis av ting for oss selv uten at det betyr at barna lider. Og noe ganger må også barna få nei på ting de mener er viktig fordi de må være med på det som er viktig for oss voksne.

Dette utjevner seg etterhvert som barna blir større. Og jeg som har tenåringer kan sette meg selv først mye mer enn hva jeg kunne når de var små.

Det er ikke sort/hvitt her altså. Dvs. at enten så er du en egoist som bare tenker på deg selv eller så er du en selvutslettende forelder som bare gjør ting for barna. (selv om det sikkert er noen sånne også...)

[Gjest septica]

Nei, det tror jeg ikke ville vært sunt for barnet. Men man tar på seg et stort ansvar når man blir forelder. Det innebærer å kunne sette egne behov til side når det trengs, men også å lære barnet sitt å ta hensyn til andre.

[Gjest Gjest]

Her på Kg er det mange som skriver med sin politisk korrekte penn. Det må du ha i bakhodet når du leser.

[Mamma1]

Er det noen her inne som faktisk ikke ALLTID setter barna først. Etter å ha lest litt her inne virker det som at absolutt alle, uten unntak mener at barna kommer FØRST. ALLTID. Jeg er selv helgepappa, og føler det ikke sånn.

Nei, barna kommer ikke alltid først. Jeg har flyttet rundt med mine barn for å fulleføre utdanning og ikke alle vil si at det er bra for barna. Jeg velger å se på det slik at de får utvidet sin horisont og får et bredere nettverk enn andre barn.

Jeg setter de ikke alltid først i det daglige heller,. men de får selvfølgelig dekket sine behov.

[Gjest Gjest]

Er det noen her inne som faktisk ikke ALLTID setter barna først. Etter å ha lest litt her inne virker det som at absolutt alle, uten unntak mener at barna kommer FØRST. ALLTID. Jeg er selv helgepappa, og føler det ikke sånn.

Det kommer jo an på hva du mener med å sette barna først.

Jeg vil si at det begrepet innebærer at barna er det viktigste i ens liv, uten at det betyr at man som foreldre ikke har lov til å ha et voksenliv ved siden av det å ha barn.

For eksempel:

Om sønnens fotballkamp kræsjer med foreldrenes ønske om å gå på kafé eller slappe av på sofaen, så bør foreldrene velge å gå på kampen likevel. Barnet kommer først. Men så kan det finnes andre og viktigere grunner til at foreldrene ikke kan møte på kamp, som sterkt behov for overtid på jobben eller et viktig kurs. Da bør det være greit at sønnen ikke har foreldrene som tilskuere på den ene kampen. Det kommer nye kamper der foreldrene kan vise sin støtte. Men om man nesten aldri kan komme på sønnens kamp så bør man revurdere prioriteringen sin.

Med andre ord finnes det ingen fasitsvar, men vurderinger man selv må gjøre hele tiden. Barnas beste bør hele tiden være i tankene når man planlegger dagene sine, men noen ganger må barna vike for andre viktige ting. Det viktigste er at barna føler at foreldrene er der for dem, at de stiller opp så godt de kan.

[Mamma1]

Det kommer jo an på hva du mener med å sette barna først.

Jeg vil si at det begrepet innebærer at barna er det viktigste i ens liv, uten at det betyr at man som foreldre ikke har lov til å ha et voksenliv ved siden av det å ha barn.

For eksempel:

Om sønnens fotballkamp kræsjer med foreldrenes ønske om å gå på kafé eller slappe av på sofaen, så bør foreldrene velge å gå på kampen likevel. Barnet kommer først. Men så kan det finnes andre og viktigere grunner til at foreldrene ikke kan møte på kamp, som sterkt behov for overtid på jobben eller et viktig kurs. Da bør det være greit at sønnen ikke har foreldrene som tilskuere på den ene kampen. Det kommer nye kamper der foreldrene kan vise sin støtte. Men om man nesten aldri kan komme på sønnens kamp så bør man revurdere prioriteringen sin.

Jeg for min del ville aldri priorotere jobben fremfor barna, men det hender at jeg prioriterer personlige ting fremfor barna.