Hvorfor finner jeg meg i det?

[Fomle]

Jeg er en kvinne på 35, og har vært sammen med en mann på 41 i snart to år nå.. dvs hvis en ikke regner med alle de gangene vi dro hver vår vei.. For vi har kranglet MYE oppigjennom! Men jeg gir meg alltid...

Begynner faktisk å tvile på meg selv, har jeg ikke ben nok i nesa til å gå ifra ham hvis jeg er så miserabel?

Jeg vet ikke lengre om jeg er lykkelig, vil jeg ha det slik resten av livet..?

Jeg flyttet inn i hans hus for et par tre mnd siden, og føler ikke at det er mitt hjem, selv om han sier det at det er like mye mitt hjem som hans.. Det er jo tydeligvis ikke det når vi krangler da, da skal han hive meg ut, da er det meg som må sove på sofaen, da er det bare meg som kan glemme å komme hjem igjen hvis jeg går. Det er jo ikke bare når vi krangler at følesen av å være på "besøk" er til stede.. veldig ofte ellers også...

Jeg gjør visst aldri noe riktig, og aldri nok.. imens han får det til å høres ut som om han ikke gjør noe annet enn å klippe gress, pusse båt og renske takrenne.. JA for må vite, han gjør jo dette og så skal jeg holde på inne, da er vi likestilt..

Han behandler meg som vjeg skulle vært et barn innimellom, Spør om jeg har gjort ditt eller datt, "har jeg husket det, eller det?" Føler som om jeg har dratt rett inni femtitallet!

Og han synes jo alt er så normalt! Er det normalt å krangle tre-fire ganger i mnd da?

Er så sliten av det, og så trøtt og lei på å alltid være den som har skylden... det er jo alltid meg som har feil når vi krangler, og alltid meg som må be om godt vær igjen... ellers kan han gå å surmule og ikke snakke med meg i et par dager.. og det er jo en festlig stemning å befinne seg i...

Da setter han gjerne på fotball på TV'n og overser meg fullstendig, og da sitter jeg der da, som et naut.. og saken blir jo ikke akkurat bedre av at jeg HATER fotball!!!!!

Apropo... Tv'n ja.. han mener det er helt på sin plass at jeg skal sitte på eldste jenta sitt rom og se på de eventuelle tv-seriene jeg følger med på hvis det er fotball på tv... men der har jeg satt foten ned hvorpå han har gått med på motvillig at jeg ser på et par tv-serier i uka på den stooooore tv'n i stua..

Du vet, alle mannfolk har jo en sånn diger tv nå... he he..

Men uanset, i dag, så kranglet vi igjen.. utpå kvelden gikk han og dusjet og kom ut velstelt og fin.. masjerte rundt og så ut som han skulle dra.. jeg spurte hvor han skulle, joda... han skulle se fotballkampen ute på byen! Hva sa jeg, hvorfor det??? Jo, han gadd ikke å sitte på jentungens rom å se den... og dette gjør han bare uten og høre med meg først om det var greit for meg at han gikk.. ARG!! Er så forbannet på den mannen nå altså!

OI!!! Nå oppdaget han at jeg skrev så fælt på maskinen.. og spurte hvem jeg skrev til, jeg sa det var privat og at han ikke skulle glo... øh... Han sa.. KØDDER DU?? Dette blir for dumt! og nå er han forbannet fordi jeg ikke avslører hva jeg holder på med..

Han kom altså hjem for en halvtime siden, og nå var det min tur til å overse.. jeg hang opp noe tøy idet han kom hjem, han gikk på verandaen for å ta en røyk, akkurat idet han kom inn, gikk jeg ut og tok meg en blås.. da ble han snurt.. men sa ikkeno..

så gikk jeg og pusset tenner og gikk inn på soverommet med pc, og ligger nå altså her med en sur mann på sia meg, som sikkert er overbevist at jeg chatter med en mann...

JA, for det glemte jeg vel og si... han er litt..kremt.. VELDIG sjalu av seg...

Sukk.. det var godt og få sutret litt... Men kom ikke med råd at jeg skal gå fra ham, for det orker jeg ikke.. men har noen gode råd om hvordan takle ham, kanskje forandre noen av holdningene hans... så tar jeg imot med stor takk...

[Gjest *Mim*]

Hvorfor i all verden er du sammen med denne mannen???

[Gjest Eurodice]

Jeg er en kvinne på 35, og har vært sammen med en mann på 41 i snart to år nå.. dvs hvis en ikke regner med alle de gangene vi dro hver vår vei.. For vi har kranglet MYE oppigjennom! Men jeg gir meg alltid...

Begynner faktisk å tvile på meg selv, har jeg ikke ben nok i nesa til å gå ifra ham hvis jeg er så miserabel?

Jeg vet ikke lengre om jeg er lykkelig, vil jeg ha det slik resten av livet..?

Jeg flyttet inn i hans hus for et par tre mnd siden, og føler ikke at det er mitt hjem, selv om han sier det at det er like mye mitt hjem som hans.. Det er jo tydeligvis ikke det når vi krangler da, da skal han hive meg ut, da er det meg som må sove på sofaen, da er det bare meg som kan glemme å komme hjem igjen hvis jeg går. Det er jo ikke bare når vi krangler at følesen av å være på "besøk" er til stede.. veldig ofte ellers også...

Jeg gjør visst aldri noe riktig, og aldri nok.. imens han får det til å høres ut som om han ikke gjør noe annet enn å klippe gress, pusse båt og renske takrenne.. JA for må vite, han gjør jo dette og så skal jeg holde på inne, da er vi likestilt..

Han behandler meg som vjeg skulle vært et barn innimellom, Spør om jeg har gjort ditt eller datt, "har jeg husket det, eller det?" Føler som om jeg har dratt rett inni femtitallet!

Og han synes jo alt er så normalt! Er det normalt å krangle tre-fire ganger i mnd da?

Er så sliten av det, og så trøtt og lei på å alltid være den som har skylden... det er jo alltid meg som har feil når vi krangler, og alltid meg som må be om godt vær igjen... ellers kan han gå å surmule og ikke snakke med meg i et par dager.. og det er jo en festlig stemning å befinne seg i...

Da setter han gjerne på fotball på TV'n og overser meg fullstendig, og da sitter jeg der da, som et naut.. og saken blir jo ikke akkurat bedre av at jeg HATER fotball!!!!!

Apropo... Tv'n ja.. han mener det er helt på sin plass at jeg skal sitte på eldste jenta sitt rom og se på de eventuelle tv-seriene jeg følger med på hvis det er fotball på tv... men der har jeg satt foten ned hvorpå han har gått med på motvillig at jeg ser på et par tv-serier i uka på den stooooore tv'n i stua..

Du vet, alle mannfolk har jo en sånn diger tv nå... he he..

Men uanset, i dag, så kranglet vi igjen.. utpå kvelden gikk han og dusjet og kom ut velstelt og fin.. masjerte rundt og så ut som han skulle dra.. jeg spurte hvor han skulle, joda... han skulle se fotballkampen ute på byen! Hva sa jeg, hvorfor det??? Jo, han gadd ikke å sitte på jentungens rom å se den... og dette gjør han bare uten og høre med meg først om det var greit for meg at han gikk.. ARG!! Er så forbannet på den mannen nå altså!

OI!!! Nå oppdaget han at jeg skrev så fælt på maskinen.. og spurte hvem jeg skrev til, jeg sa det var privat og at han ikke skulle glo... øh... Han sa.. KØDDER DU?? Dette blir for dumt! og nå er han forbannet fordi jeg ikke avslører hva jeg holder på med..

Han kom altså hjem for en halvtime siden, og nå var det min tur til å overse.. jeg hang opp noe tøy idet han kom hjem, han gikk på verandaen for å ta en røyk, akkurat idet han kom inn, gikk jeg ut og tok meg en blås.. da ble han snurt.. men sa ikkeno..

så gikk jeg og pusset tenner og gikk inn på soverommet med pc, og ligger nå altså her med en sur mann på sia meg, som sikkert er overbevist at jeg chatter med en mann...

JA, for det glemte jeg vel og si... han er litt..kremt.. VELDIG sjalu av seg...

Sukk.. det var godt og få sutret litt... Men kom ikke med råd at jeg skal gå fra ham, for det orker jeg ikke.. men har noen gode råd om hvordan takle ham, kanskje forandre noen av holdningene hans... så tar jeg imot med stor takk...

[Gjest Eurodice]

Jeg spør som den forrige her, hvorfor i all verden finner du deg i så dårlig behandling av denne mannen? Du viser jo med all tydelighet at du lar deg tråkke på, han har ingen respekt for deg.

Flytt fra ham, få deg et godt liv alene!

[Jade]

Hva betaler du av boutgifter, mat, regninger, eget personlig forbruk, aktiviteter osv?

Ellers så synes jeg han bør bestemme seg om det er hans eller begges hus.

[A.P.Katt]

Kjære deg da! Du må ikke bli hos en som er sånn mot deg!

NEI, det er IKKE riktig!

Har du noen sted å gå, en veninne eller noe slik?

Om ikke så skriv kommunen din ned NÅ der du bor så hjelper vi deg på KG hvor du kan henvend deg!

[Nabodama]

Kjære deg da! Du må ikke bli hos en som er sånn mot deg!

NEI, det er IKKE riktig!

Har du noen sted å gå, en veninne eller noe slik?

Om ikke så skriv kommunen din ned NÅ der du bor så hjelper vi deg på KG hvor du kan henvend deg!

Hun trenger vel ikke skrive kommunen hun bor i!

Tror du hun vil utlevere seg her?

[vilja]

Synes dette høres nesten ut som en x av meg..

Vi kranglet hver 10. dag. Noen ganger kranglet vi om krangelen vi hadde fra dagen før. Roping og at han ble helt rød i trynet. Kalte meg forferdelig mye stygt.

Surmuling et par dagerfra hans side, om jeg ikke tok hustelefonen, så var jeg ute og horet, kjempesvær tv med fotballkamper døgnet rundt, eller playstasjon. unga fikk ikke se barnetv om det var storkamper, kjefting og smelling med dører, trusler, håndgemengd.

Akkurat som en unge oppførte han seg.

Ikke fornøyd med noe.

Jeg gidda ikke mer. Sa til en veninnde i forholdet at det eneste jeg angrer på er at de ikke ble slutt tidligere.

Det finnes voksne menn der ute. jeg har funnet eprinsen min, og han er ingen drøm, han er meget ekte.

Det er bare å gå. Han forandrer seg aldri, og du klarer aldri å forandre han, om du tror det. Jeg rodde det ble bedre om vi vikk barn sammen. Det le ikke det. Nå sitter jeg i rettsforhandlinger og og jeg får påstand på påstand slynget mot meg av noe som er i hodet hans. Lurer på om han ikke er riktig klok.

Jeg trodde jeg kunne hjelpe denne fyren til å være normal, og hjelpe han med selvtillitten hans etc.

[Chianty]

Hva betaler du av boutgifter, mat, regninger, eget personlig forbruk, aktiviteter osv?

Ellers så synes jeg han bør bestemme seg om det er hans eller begges hus.

hørtes ikke bra ut i det hele tatt.

Skal da ikke si at du skal drite i denne mannen for det lot du oss hvære.

Men ; Deler dere på utgifter ? Slik Jade spørr om ?

Mange ekteskap krangler, men syndtes deres var litt imere på kanten enn andres.

Syndtes du skal sette deg ned å skrive en liste over ting du ska gjøre og ting han skal gjøre.

TV tid er viktig, om kampene går, kan han sitte oppe og barna få lov å se barne tv osv........

Han høres også ut som at ikke respekterer deg i det hele tatt!

Han tror nok du er mere hushjelp enn dama hans.

Sett ham på plass !!!!!!!

Endret 17. september 2008 av Chianty

[lulle]

Det eneste jeg virkelig reagerer på her er at han truer med å hive deg ut når han blir sint/dere krangler. Det er helt forkastelig. Han setter seg selv i en maktposisjon, som gjør at du blir usikker...

Synes ellers dere høres ganske like ut... Litt barnslig å ligge i sengen med pc når du vet han blir usikker.. Det høres ut som du skal henvne deg på han.

[Lissi]

Den første du kan begynne å endre på er deg selv.

Jeg håper virkelig IKKE dere får store problemer en dag!!!

Å krangle om å se på en liten eller stor tv???? get a life!

Hva vil du oppnå med å gjøre han sjalu, usikker og uttrygg på deg?

Hva om han gjør noe lignende siden du lar han tro at du driver med noe hemmelig? Kanskje du får smake din egen medisin...

Endret 17. september 2008 av Lissi33

[Lissi]

Kjære deg da! Du må ikke bli hos en som er sånn mot deg!

NEI, det er IKKE riktig!

Har du noen sted å gå, en veninne eller noe slik?

Om ikke så skriv kommunen din ned NÅ der du bor så hjelper vi deg på KG hvor du kan henvend deg!

Høres ut som hun trenger krisesenter!

[Fomle]

hørtes ikke bra ut i det hele tatt.

Skal da ikke si at du skal drite i denne mannen for det lot du oss hvære.

Men ; Deler dere på utgifter ? Slik Jade spørr om ?

Mange ekteskap krangler, men syndtes deres var litt imere på kanten enn andres.

Syndtes du skal sette deg ned å skrive en liste over ting du ska gjøre og ting han skal gjøre.

TV tid er viktig, om kampene går, kan han sitte oppe og barna få lov å se barne tv osv........

Han høres også ut som at ikke respekterer deg i det hele tatt!

Han tror nok du er mere hushjelp enn dama hans.

Sett ham på plass !!!!!!!

Nå er det altså slik, at jeg solgte min leilighet og flyttet inn i hans hus. Han låner pengene av meg som jeg fikk for leiligheten... som var en ganske pen sum. Pengene brukte han til å betale ned på huslånet hans.

Så nå betaler jeg inn tre tusen på en konto en gang i mnd, og han betaler fire tusen til denne kontoen, siden han har mye høyere lønn enn meg.

Pengene bruker vi til å dekke faste utgifter som avdrag på det resterende lånet, strøm, forsikring og andre ting... båtplass feks.. Penger til husholdning kommer utenom. Her betaler vi fifty fifty.

Tror nok det økonomiske er temmelig rettferdig.

Så må jeg si til dem som ikke forstår at vi kan være så barnslige at vi krangler om stor eller liten tv, og at jeg gjør ham usikker og bør la være...

Det er faktisk ganske uvesentlig hva vi krangler om, men vi krangler hele tiden. Vi hadde nok ikke kranglet så mye om jeg hadde føyd meg for hver bidige ting som dukket opp. For er det en ting jeg skal love dere, jeg svelger MANGE kameler, men det finnes grenser for hvor mye en skal ta... Det er som om han tror at hans tanskesett og meninger er det eneste rette. At han er den som sitter med svaret på hvordan ting bør være, og jeg tar alltid feil. Og da, hvis jeg argumenterer, begynner krangelen.

Jeg elsker ham utrolig høyt, men kan jeg leve med alt dette i lengden? Føler jeg er i ferd med å miste meg selv... <men hvem narrer jeg egentlig, jeg kommer ikke til å gå ifra ham, ikke ennå iallefall...

For nå er det så mange praktiske ting som spiller inn også, hadde jeg aldri flyttet inn, så kanskje.. Men aldri om jeg tørr å gå ut å kjøpe meg noe nytt nå, slik som renta fyker i været, og jentungen da... skal jeg bare rive henne ut av den nye skolen og vekk fra de nye vennene sine? Og hva med hannes barn da? Jeg vet de trives godt med å ha meg der, han kjefter mye på dem også, men jeg pleier og roe ham ned hvis han begynner..

Noen sier at jeg ikke bør gjøre ham usikker, vel.. jeg gjør skjelden det. Jeg går aldri ut på byen uten ham, eller andre fester. Vi er alltid sammen. Hvis han vil gå tidlig, så går vi tidlig. Jeg står aldri å snakker med andre mannfolk på byen alene, og jeg har kuttet ut en veldig god kompis av meg som bor et stykke borte og som jeg pleide å chatte og prate på tlf med. Jeg forteller ham alltid hva jeg skal eller hvor jeg går, jeg har ingen hemmeligheter for ham. Men DETTE skal jeg ha for meg selv, dette får han ikke vite om, for da har vi en ny krangel gående, og dette er såpass NEI NEI for han at jeg gjør, at dette vil han antagelig true med å hive meg ut for.. Så da sier jeg heller som jeg sa, det er privat, slutt og glo!

Nei, jeg har nok blitt en slik person som jeg aldri skulle bli, en slik person som jeg trodde kun svake mennesker kunne bli. En som blir og blir uansett hvordan man blir behandlet fordi man elsker og orker ikke tanken på smerten som kommer om man går..

Så da sutrer jeg heller til dere, sutrer og klager og håper bare på litt forståelse og støtte, for det er hva jeg trenger, noen som lytter og forteller meg at jeg er bra nok som jeg er... For forteller noen deg det mange nok ganger at du ikke er det, er faren stor for at man begynner å tro dem, men jeg vet fremdeles at jeg er bra nok, jeg vet at jeg fortjener bedre, men orker ikke gå.. ikke ennå...

[Lissi]

Høres dessverre ut som om han ikke har respekt for deg eller dine meninger.

[Jade]

Har du vurdert å kjøpe deg inn i huset? Gjøre det lånet (pengene han lånte av deg) om til kjøp? Og så driver du jo og betaler ned på lånet hans nå også.

Hvis ikke, når har han tenkt å betale tilbake pengene han lånte av deg?

Har han mulighet til å betale tilbake lånet fra deg, hvis dere går fra hverandre?