Han spurte om jeg ville ha barn

[Gjest Gjest_Skuffet_*]

Jeg har hatt et forhold til en mann som har voksne barn (ca. 20 år), og da vi begynte å bli seriøse i forholdet spurte han om hva jeg tenkte om barn. Selv har jeg ingen barn og er 33 år, så jeg svarte som sant er at jeg gjerne vil ha barn.

Nå i ettertid (forholdet er over fordi jeg avsluttet pga han var på vei ut av sitt ekteskap) har han fortalt meg at grunnen til at han ikke kunne velge å fortsette med meg var at jeg så klart sa i fra at jeg ønsket barn. Så sa han at det var befriende ærlig å høre. Han mente at ikke alle hadde turt å si det så direkte, men at det å få barn bare var noe som skjedde, og ikke noe man planla. Nå har han innledet et forhold med en kvinnelig sjef på jobben sin istedet, (som selv har barn.)

Kanskje dere forsto dette bedre?

[Gjest Gjest]

Hvis han hadde likt deg godt nok ville han vel ikke ha brydd seg om det?

[Wildy]

Han er ferdig med barn? Det er da en like ærlig sak det som at man ønsker barn? Selv er jeg 35 år, og har to tenåringer. Og kunne ikke for mitt bare liv tenke meg å begynne pån igjen med småbarn. Min samboer har ikke egne barn og har heller ikke noe ønske om egne barn. Dette var noe vi avklarte ganske tidlig i forholdet, jeg var og er fortsatt like sikker på at jeg ikke skal ha flere og min samboer har heller ikke forandret mening. Hadde vært ille om han ønsket seg egne barn, men "kastet" bort på årsvis med meg i håp om at jeg skulle forandre mening....

[Silmarill]

Klart det var dårlig grunn å gjøre det slutt med deg på sånn egentlig, men det kan virke som han ikke vil ha flere barn! Men det vil jo DU, og dette fikk han nå virkelig bekreftet da du svarte på spørsmålet hans!

Han var jo ærlig med deg på en måte da, da han nok ville ha fortsatt med deg dersom du hadde barn fra før og ikke ville ha flere - eller ikke ville ha i det hele tatt!

Han ville heller at du skulle skaffe deg en mann som kunne gi deg barn med glede...Sånn tror jeg han tenkte

[Gjest Gjest]

Kanskje det.. mente ikke å ha en trist smiley her men det var det nærmeste jeg kom en følelse. Klart, dette er jo ikek trist, vi er ikke sammen lengre og vi hadde en fin prat i etterkant. Vi har hatt en fin dialog hele veien.

Men: han sa også "barn er ikke noe man planlegger, det er bare noe som kommer". Ja, er man i et ordentlig forhold så er jeg enig i det. Men han spurte meg jo direkte om jeg så for meg en framtid med barn og det svarte jeg ja på. Det ville være feil om jeg svarte "nei" eller "det er ikke slikt man planlegger".

Jeg spurte ham hvorfor han ble så glad over at jeg var så klar på det, og lurte på om ikke alle ville ha vært ærlige om de ble spurt, og da sa han at han ikke trodde alle ville svare så klart ja på det.

Hva mentes egentlig med det da? SVarer ikke folk som vil ha barn "ja" om noen spør om de vil ha barn da?

Vi drømmer mange om å være den store kjærligheten til noen (og vice versa) men denne mannen tenkte altså ikke slik da. Han la selvsagt til hvor flott jeg var og at det ville gå riktig så bra for meg, osv. Snilt av ham det.

C'eest la vie.

[Gjest *nurket*]

Hvis du hadde spurt meg for 6 mnd siden om jeg ville ha barn (flere i mitt tilfelle) så hadde jeg svart "ja". MEN jeg skal ikke ha flere selv om jeg fortsatt har et lite ønske om det. Vi har mange nok barn som det er.

Min kjære har hele veien vært fullstendig klar på at han ikke ønsker flere barn. Og jeg var ærlig på at jeg ikke var sikker. Men vi valgte å satse likevel. Merker jo at jeg tenker mindre på det nå. Vår store lille familie er fullkommen nok. Neste stopp - barnebarn

[Nabodama]

Hvis han hadde likt deg godt nok ville han vel ikke ha brydd seg om det?

Det har da vel ikke noe med det å gjøre? Er man ferdig med barn, så er man det. Å få barn er et livslangt prosjekt, og stiller store krav ihvertfall i 18 år framover.

Så det er et av livets store valg, og det er ikke alle som fortsetter et forhold når man er uenig om det.

[Silmarill]

Jeg spurte ham hvorfor han ble så glad over at jeg var så klar på det, og lurte på om ikke alle ville ha vært ærlige om de ble spurt, og da sa han at han ikke trodde alle ville svare så klart ja på det.

Hva mentes egentlig med det da? Svarer ikke folk som vil ha barn "ja" om noen spør om de vil ha barn da?

Ja, det var jo det han mente!Han mente at du var ærlig og at han selv kunne svare ærlig mot deg - hvilket han gjorde også!

Han var ærlig mot deg, altså - han lurte deg ikke!!!

[Gjest Gjest]

Ja, det var jo det han mente!Han mente at du var ærlig og at han selv kunne svare ærlig mot deg - hvilket han gjorde også!

Han var ærlig mot deg, altså - han lurte deg ikke!!!

Mm..jeg visste ikke at det fantes folk som lyver om slikt og svarer noe annet enn det de mener. Men det finnes tydeligvis da, i og med at han ble så glad for et ærlig svar.

Det er uansett vanskelig å ta farvel med folk man liker.

[Gjest Gjest_Lotta_*]

Om det finnes folk som svarer "nei" på at de vil ha barn når de egentlig vil ha, de lurer jo seg selv...