jeg er urimelig

[Gjest minna]

Jeg er sammen med verdens beste gutt, og vi har vært sammen fire mnd.

Problemet er at jeg fortsatt god kontakt med min ekskjæreste, vi var sammen i 6 år, men er bare venner nå. Vi snakker jevnlig på telefonen, og dette plager kjæresten min. Han sier at han ikke plages av det, men det kommer alltid frem og det er tydlig at det er et problem. Og det skjønner jeg jo kjempe godt. Jeg hadde ikke likt det hvis det hadde vært motsatt. Men alikvel da.. så blir jeg kjempe sjalu og irritert når han snakker med venninner på msn! Dette her henger jo ikke på greip, jeg ser jo det.. men hvorfor er jeg sånn?

vi stoler jo på hverandre, og vi har det kjempe fint. men jeg skjønner bare ikke hvorfor jeg oppfører meg så ufattelig teit. Jeg viser det ikke til kjæresten min da, at jeg blir sjalu.. men jeg merker det jo selv..

irriterende...

beklager hvis dette ble et rotete innlegg...

[Gjest Gjest]

Dere har jo ikke vært sammen så lenge, det kan ta litt tid å bli trygge på hverandre. Så lenge dere er bevisst på at dere ikke ønsker å være sjalu, og enige om grensene - dvs at det er greit å ha kontakt med venner av motsatt kjønn i den grad dere har det, vil jeg tro det går over etter hvert. Og kanskje lurt å få til å treffe hverandres venner så man ser hvordan man omgåes irl og merker at de ikke er noen trussel?

[Gjest minna]

Dere har jo ikke vært sammen så lenge, det kan ta litt tid å bli trygge på hverandre. Så lenge dere er bevisst på at dere ikke ønsker å være sjalu, og enige om grensene - dvs at det er greit å ha kontakt med venner av motsatt kjønn i den grad dere har det, vil jeg tro det går over etter hvert. Og kanskje lurt å få til å treffe hverandres venner så man ser hvordan man omgåes irl og merker at de ikke er noen trussel?

ja, det er det jeg også har tenkt. det må jo gå over etterhvert.. vi kommer jo til å bli bedre kjent med hverandre som tiden går også..

jeg har kuttet ned litt av kontakten med min eks, men jeg vil jo ikke kutte ned helt heller...

[Gjest Vims]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dette:) Nå har jeg og kjæresten min vært sammen i 4 år. I begynnelsen, faktisk helt frem til vi hadde vært sammen i ett år, så var vi mye sjalu på hverandre. Vi hadde ganske dårlig kommunikasjon rundt dette, og når den ene konfronterte den andre, ble det alltid krangling! Mest fordi jeg var sammen med guttevenner, som jeg selvfølgelig bare så på som venner, noe som gjorde det utenkelig for meg å forklare disse bekjentskapene noe mer for kjæresten min. Noe som for han ble til at jeg utelot informasjon om noe som plaget han. Det eneste jeg kan si er: Vær ærlige mot kvarandre! Forklar han at vennskapet du har med eksen din bare er nettopp et vennskap. Og jeg tror også at kjæresten din hadde satt pris på at du innrømmet at du er urimelig, ettersom du blir sjalu for mindre ting:p