Venn med ex?

[Cecilia]

Det har nettopp blitt slutt mellom meg og kjæresten min gjennom nesten fem år. Vi var rimelig unge da vi ble sammen, bare 17 og 18 år, og ingen av oss har hatt seriøse forhold tidligere. Bruddet har gått relativt greit. Det er ingen vonde følelser ute og går og vi ønsker begge to at vi fortsatt skal være venner. Men så kommer da det store spørsmålet: Er det virkelig mulig å være venn med en ex? Hvordan gjør man overgangen minst mulig smertefri? Og hva gjør man når den andre får ny kjæreste?

[vilja]

Har den erfaringen at man aldri blir venn med en x. Kun overfladisk forhold. Snakker om vær og vind etc.

Om den andre får seg en ny kjæreste, så blir det iallefall ingen super kontakt, vil jeg tro. - Om ikke x vil ha deg tilbake da.

[Lise_]

jo det kommer an på vil jeg si.

Visst det var et ok brudd, der det ikke er noen andre følelser enn vennskaps-følelser, går det faktisk helt greit.

visst det derimot var et ondt brudd, og du fortsatt har følelser, ville jeg foreslå at du styrer unna fullstendig.

[Gjest *nurket*]

Kommer litt an på. Vi var ikke venner etter bruddet, ble mye bitterhet pga ny kjæreste etc. Men nå tre år senere anser vi oss som venner. Men hadde vi ikke hatt barn sammen hadde vi neppe hatt kontakt.

[Gjest Arran]

Visst går det an. Tror imidlertid det er noen forutsetninger for at en skal kunne være venn med eksen:

1. At ingen av partene ønsker den andre tilbake

2. Et rent brudd uten utroskap etc

3. Ingen sjalue, nye partnere

4. At en ikke fortsetter å ha sex. Da blir det for komplisert

[Gjest Chrissy82]

Helt enig! Man må være enig om at man BARE er venner, og ikke noe mer. Ellers går det bare galt!

Jeg er venner med 2 av eksene mine og det funker fint. Vi prates inni mellom men ikke noe mer..

[Gjest Gjest]

Som hun over meg sier så kan det funke ja om begge er innstillt på å være bare venner.

Jeg er venn med eksen min, veldig nær venn faktisk. Det som funket for oss var at jeg var såpass følelsesmessig ferdig med ham når det ble slutt at det var veldig klart at vi var bare venner. Egentlig hadde vi vært bare venner den siste tiden som kjærester også. Han så ganske kjappt at vi fungerte mye bedre som venner enn som kjærester og innså også at vi bare var venner. Fra den dagen vi gjorde det slutt har vi aldri hatt noen form for fysisk omgang eller flørtende kontakt med hverandre. Dette er det viktige punktet, skal man være venner må man være innstillt på å gi den andre opp som noe mer og man må gi opp håpet om at man også i fremtiden kan bli noe mer. Dersom man ikke er her vil det alltid ligge noe mer i luften og man vil ikke være bare venner.

Overgangen var litt vanskelig. Eksen min trengte litt lenger tid enn meg og jeg fikk meg ny kjæreste ganske tidlig. Vi lot rett og slett kontakten avta ei stund, til han var klar til å være bare venner han også. Vi visste begge at det ville bli litt komplisert til å begynne med, men vi ønsket så sterkt å være venner at vi var villige til å overse små uenigheter/dummheter for en periode mens vi lærte å bare være venner.

Det har gått greit når vi har fått oss nye kjærester, men de har selvsagt måttet få tid til å bli kjennt med oss for å stole skikkelig på oss. Men de har etter hvert sett med egne øyne at vi bare er venner og at det ikke er noen form for annen spenning mellom oss og vi har endt opp med å bli venner med de nye kjærestene også. Dette er også et viktig punkt om man skal kunne være venner. Venner er også venner med nye kjærester, klarer man ikke det er man heller ikke bare venner i utgangspunktet. Vi har også vært veldig åpne om at de nye kjærestene må kunne være villige til å forsøke å bli kjennt med oss/eksen og at vennskapet ikke kommer til å bli satt til side til fordel for nye kjærester. Dette høres for mange ganske brutalt ut, men jeg kommer med bagasje og om min nye kjæreste ikke er villig til å godta deler av den så ønsker jeg heller ikke å være sammen med ham. Som sagt, for oss har dette gått greit, men vi har måttet jobbe litt i perioder. Det hele har likevel absoludt vært verdt det fordi vi nå er fire veldig nære og gode venner hvor ingen skulle ønske å være foruten noen av oss.

[Gjest Gjest_Julia_*]

Skjønner ikke problemet jeg.

Jeg var sammen med en mann i 6 år, vi har tre barn sammen.

Det ble slutt for to år siden, nå har vi begge nye samboere og er bestevenner alle sammen. jeg, eksen, dama hans og typen min.

Vi besøker hverandre ofte, drar på byen sammen, griller, spiser pizza, går på kino, finner på ting med ungene, osv.

Vi er som en stor familie og ingen av oss er det minste sjalu, ser ikke noe grunn til det heller.

Skulle jeg vært sur for at eksen min fant seg ny dame?

Det er vel ikke hennes skyld, de passer bedre sammen enn vi to gjorde og hun er verdens mest fantastiske dame.

Så ja, det går fint an å være venner med eksen, så lenge ingen av partene føler noe mer enn det - for da blir det fort trøbbel.

[sebra]

jeg tror det ikke er lett å være gode venner rett etter ett brudd. selvfølgelig kommer det ann på bruddet og. jeg tror det blir mye lettere å være venner etter en stund.

[Gjest Gjest]

Ja det går fint an.

I mitt tilfelle var det et veldig vondt brudd. Mye hat, bitterhet,drittsnakking osv. Etter et par måneder roet det seg ned, og vi bestemte oss for at vi trengte hverandre og det funker bedre med vennskap. På begynnelsen av vennskapet, var det fortsatt noe følelser mellom oss, og derfor ble det ofte snakket om fortiden og var noen setbacks. Vi var litt fra hverandre en liten stund, og jeg vet egentlig helt hvordan det skjedde, men når han ringte meg en dag fordi han trengte å snakke med meg, så bare stemte alt. Vi var med hverandre i mange timer og snakket og lo og hadde det gøy, uten noe antydning til noe utenom vennskap. Etter den tid, har vi hatt vennskapsfølelser og ingenting mer. Begge har gått videre, og hatt nye. Vi forteller hverandre om de vi møter og gir råd om hvordan det skal funke. Vi har et veldig spesielt bånd og det er nå 2,5 år siden vi gjorde det slutt og vennskapet funker veldig godt.

[Gjest Gjest]

Det går fint an. Jeg og eksen var sammen i årevis men det var et godt brudd, og han har ny kjæreste i dag. Det er ingen vonde følelser. Men det er jo ikke slik at vi ringer hverandre og spør om vi skal finne på ting.. Mer sånn at hvis vi treffes så snakkes vi, på fest eller til vanlig liksom..

[Gjest Gjest30]

"Dette høres for mange ganske brutalt ut, men jeg kommer med bagasje og om min nye kjæreste ikke er villig til å godta deler av den så ønsker jeg heller ikke å være sammen med ham"

Det er typisk for enkelte kvinner å kreve "hvis ikke jeg får det slik jeg vil kan alt bare være".

Var sammen med en lignende dame selv, måtte sitte å høre på mas om alle andre hun hadde vært sammen med hele tiden. I tillegg hadde hun med seg bagasje i form av herpes og klamydia fra sine tidligere bekjentskap. Likevel krevde hun at jeg måtte godta bagasjen eller gå.

Gjett hva jeg gjorde ??

[Gjest Fiff]

Gjett hva jeg gjorde ??

Du ble ikke bitter vel?

[Gjest Gjest30]

He he nei ble ikke bitter, men har lært at det er av de nærmeste en får det. Da bør en kunne kreve at begge tester seg før en innleder et forhold med ubeskyttet sex.

Synes likevel det er dårlig gjort å ikke informere om at en har herpes, selv om det er ganske vanlig kan det slå ut forskjellig for andre mennesker. At noen velger å holde det skjult sier en del om personen, uansvarlig og ikke mye å satse på.

[Gjest uff]

Synes likevel det er dårlig gjort å ikke informere om at en har herpes, selv om det er ganske vanlig kan det slå ut forskjellig for andre mennesker. At noen velger å holde det skjult sier en del om personen, uansvarlig og ikke mye å satse på.

Føler virkelig med deg. Selv venter jeg på svar på mine prøver, jeg avslutta nylig et langt forhold pga utroskap. Gudene vet hvor mange han hadde seg med mens vi var sammen, og jeg vet ikke hva jeg gjør om han har smitta meg med noe.

[Gjest Gjest30]

Takk for gode ord, håper du får negative svar på alle prøvene dine.

Jeg sliter litt fremdeles da jeg i.f.m dette har fått utslag på Hepatitt, prøvene er uklare og det er helt sikkert bare feilmarginen i prøvene som spiller et puss, det sier legen også. Likevel er det veldig deprimerende å vente slik på svar, må ta prøvene med 6 mnd mellomrom.

Angrer jo selvfølgelig veldig mye på at jeg rotet meg bort i dette forholdet, burde tatt signalene allerede da hun holdt tilbake informasjon i begynnelsen, men kan ikke gjøre annet enn å lære av feil. De som påfører andre slike bekymringer bryr seg tydeligvis ikke, derfor må en passe på seg selv på en eller annen måte.

Huff, for et opplegg....føler at jeg ikke kan stole på noen lengre.

[Gjest uff]

Hepatitt?? Jeg har kun hørt om det i forbindelse med sprøytenarkomane.. Stakkars deg, jeg håper du går klar!

Kjenner meg igjen i det du skriver om å stole på noen, det tror jeg kommer til å ta tid

[Cecilia]

Det er synd å høre hva som har skjedd med deg, gjest30. Ingen fortjener å være i et sånt forhold. Håper alt er bra med deg nå i ettertid.

Ellers vil jeg takke for et utdypende svar fra gjest. Det er godt å høre at det er noen som får det til. Forholdet vårt har også sagte men sikkert gått fra å være et kjæresteforhold til et nesten rent vennskapsforhold. Det er vel kanskje derfor bruddet har gått så greit. Selvfølgelig er det tungt. Vi har hatt et utrolig godt forhold og jeg kan vel nesten telle på en hånd hvor mange ganger vi har kranglet i løpet av de fem årene vi var sammen. Det er også trist å tenke på at alt det jeg til nå har gjort sammen med han, skal jeg fra nå av gjøre alene. Bortsett fra dette blir jeg mer og mer tilfreds med situasjonen for hver dag som går. Vi har hatt litt sporadisk kontakt på msn og telefon. Her om dagen var han innom leiligheten slik at vi fikk fordelt tingene våre. Tonen var god og han gav meg en klem før han gikk. Jeg regner ikke med at vi kommer til å ha så alt for mye kontakt i tiden som kommer. Det er greit å få han og situasjonen litt på avstand. Jeg tror det er nødvendig for at vi skal kunne fortsette vennskapet i fremtiden.

[Gjest Gjest]

Skjønner ikke problemet jeg.

Eh, hva er det du ikke skjønner?

Andre par kan ha problemer med dette. De kan ha vonde følelser og det gjør vondt for alltid om de møtes. Holder de seg helt unna hverandre har mange detbra. Kan du forstå det?