Han har kjøpt huset og jeg gjør husarbeidet :)

[Gjest Gjest]

Andre som har en sånn ordning? Og trives med det? Nå får jeg sikkert så ørene flagrer, men jeg hadde ikke hatt råd til et så fint hus som vi har nå og da gjør det meg ikke noe å lage mat, vaske hus og klær

[Gjest Portis]

Dere bor sammen men bare han er eieren av huset?

Selv eier vi ikke noe sammen enda, men leier.

Han står for mesteparten av inntekten, tar seg av regninger, forsikringer og slikt - jeg tar husarbeidet, innkjöp av det nödvendige osv.

syns det er en helt grei ordning jeg

[Gjest Gjest]

Det er sikkert koselig det... Helt til dagen du blir lei av å leke hushjelp, og han kaster deg ut, og du står det uten å eie nåla i veggen.

[Gjest Portis]

Det er sikkert koselig det... Helt til dagen du blir lei av å leke hushjelp, og han kaster deg ut, og du står det uten å eie nåla i veggen.

Ja det er noe man absolutt må passe seg for.

Men om man tar forhåndsregler, passer på at man har en grei ökonomi selv så man klarer seg om man plutselig står alene, så er det greit i mine öyne.

Men jeg syns ikke du skal väre så bastant i uttalelsen "leke husmor" og "den dagen du blir lei".

Jeg liker å väre en såkalt "husmor" og föler ikke at jeg leker med rollen, kommer nok aldri til å bli lei heller, da det er dette jeg trives best med.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Det er sikkert koselig det... Helt til dagen du blir lei av å leke hushjelp, og han kaster deg ut, og du står det uten å eie nåla i veggen.

Jøss, har du hørt om å spare penger du eller?! Kan da ikke skylde på han hvis det mot formodning skulle bli slutt!

Jeg også trives med rollen min, har vært sånn i fire år

Og Portis, ja vi bor sammen, men han eier huset

[Gjest Utlogget nå]

ååå så heldig du er. og så snill mannen din er og du og er kjempesnill egentlig som gjør husarbeidet.

her i gården er det typen og meg som har kjøpt huset, vi begge som betaler for alt 50-50, MEN jeg gjør alt husarbeidet nesten. Han hjelper til ja, en gang i året eller to. (plutselig orker han å støvsuge, plutselig orker han å vaske klær osv) men en ting av gangen, altså nå orker han å gjøre det ene, og så går det noen måneder eller et halvt år, så orker han å gjøre det andre.

da misunner jeg deg som slapp å betale for huset.

[Gjest Gjest]

Andre som har en sånn ordning? Og trives med det? Nå får jeg sikkert så ørene flagrer, men jeg hadde ikke hatt råd til et så fint hus som vi har nå og da gjør det meg ikke noe å lage mat, vaske hus og klær

Dette høres ut som kvinneundertrykkelse slik samfunnet var for over 50 år siden. Slike ordninger må ikke aksepteres i dag! Du må kreve at dere skal ha like eierandeler i huset, og du må kreve at han gjør halvparten av husarbeidet.

[Chimamanda]

Dette høres ut som kvinneundertrykkelse slik samfunnet var for over 50 år siden. Slike ordninger må ikke aksepteres i dag! Du må kreve at dere skal ha like eierandeler i huset, og du må kreve at han gjør halvparten av husarbeidet.

Kvinnefrigjoeringen handlet vel om at kvinners rett til aa velge? Saa om paret trives med ordningen er det vel ikke noe galt i det?

Din maate aa leve paa er ikke noedvendigvis det eneste rette.

[Gjest Gjest]

Kvinner som går inn i slike naive ordninger (for "merkelig nok" er det sjelden menn setter seg i en så sårbar situasjon) kommer som regel ut av dem fattige og utnyttede.

Ikke rart likestillingen ikke har kommet lengre, når enkelte kvinner selv mener det er ok å bli undertrykt. Man er "heldig" hvis man har en mann som "hjelper til" med husarbeidet?! Hallo? At en voksen mann gjør sin halvdel av husarbeidet er faktisk en selvfølge. Det handler ikke om at han ikke orker, det handler om at han ikke gidder, fordi han vet du gjør det for han.

[Gjest Portis]

Går inn i naive ordninger?

Jeg ELSKER å gå hjemme, rydde og vaske, lage middag etc, det er ikke snakk om noe kvinneundertrykkelse her i huset - jeg er totalt imot undertrykkelse av kvinner.

Han jobber fulltid i en ganske krevende jobb og i tillegg til det så har han et eget firma på si som krever ganske mye - ergo, så syns jeg det er greit at jeg tar meg av huset og han tar seg av inntekten.

Ja - jeg er heldig om han hjelper til hjemme de dagene han har overskudd, men det er absolutt ikke noe jeg forventer av ham - akkurat som at han ikke forventer at jeg skal jobbe like mye som han og tjene like mye som han hver mnd.

Så selvom DU mener at det er kvinneundertrykkelse, så betyr det ikke at ALLE kvinner hater å gjöre alt hjemme.... herregud ...

[Gjest Gjest]

Naive ordninger ja. Selvsagt er det naivt å betale "husleie" i mannens hus ved å gjøre husarbeid. Man står totalt uten rettigheter den dagen han skulle føle for å kaste deg ut. Ikke har man noen andel i huset, og ikke har man noen husleiekontrakt. Man kan ende opp med å plutselig stå der uten bosted. Han har med andre ord "overtaket", både økonomisk og maktmessig.

[AnetteR]

Passer kanskje for enkelte, men passer absolutt ikke for meg.

Jeg eier halve huset, betaler halvparten av regningene, lager middag 3,5 dager i uka, og gjør halvparten av husarbeidet.

Det passer meg utmerket, ellers ville jeg følt meg veldig underlegen. Nei, den dagen jeg må vaske alt etter kjæresten min, bor jeg heller litt billigere og dårligere.

[Gjest *nurket*]

Hadde jeg overhode ikke tatt sjansen på nei. Ikke snakk om at jeg flytter inn hos noen uten å stå som eier av en % av boligen. Fortrinnsvis 50%. Ved et brudd står man virkelig på bar bakke i en slik situasjon.

Har ikke noe problemer med å gjøre store deler av husarbeidet vel og merke. At du liker å gjøre husarbeidet er helt supert det. Men å ikke sikre seg øknomisk ved et evt brudd er bare dumhet.

[Fluffie]

Om jeg skulle vaere hjemmevaerende eller jobbe deltid for aa gjoere det meste hjemme mens han jobbet og tjente penger ville jeg krevd en eierandel i huset eller loenn inn paa en sparekonto i mitt navn for aa sikre min situasjon om det skulle skje at forholdet gikk ad dundas. Jeg ville ikke oenske aa risikere aa staa der med skjegget i postkassa uten noe aa klare meg med.

Men utenom det med egen sikkerhet ser jeg ingenting galt i aa velge aa vaere hjemme eller ta alt husarbeid, men man skal, etter min mening, ha noe igjen for det som sikkerhet i tilfelle rottefelle.

[Jade]

Synes det er helt kurrant å gjøre husarbeid som takk for å få bo gratis. Hvordan fordeler dere resten av utgiftene, forresten?

Leier man en leilighet, står man også på bar bakke når avtalen er over. Skjønner ikke hvorfor man plutselig skulle sitte igjen med deler av et hus etter et evt. endt forhold, bare fordi man tilfeldigvis har blitt sammen med en som har valgt å investere i hus. Alle har lov til å kjøpe bolig. Men har man ikke råd, så har man ikke råd.

Hvis hun er hjemme pga at hun "må" (f.eks. for å passe felles barn, el.l.), så er det noe annet. Da bør hun få sikret seg i tilfelle evt. brudd senere. Hvis ikke, så ville jeg pløyet igjennom stillingsannonser. Jeg går utifra at det ikke er noen som tvinger henne til å være husmor. Og hvis hun jobber, kan hun vel spare.

Endret 16. september 2008 av Jade

[A.P.Katt]

Andre som har en sånn ordning? Og trives med det? Nå får jeg sikkert så ørene flagrer, men jeg hadde ikke hatt råd til et så fint hus som vi har nå og da gjør det meg ikke noe å lage mat, vaske hus og klær

DERE 2 kjøpte huset sammen???ikke sant?

Da er dere 2 på å dele utgiftene uanset om hans penger på papiret går til huset og dine til mat og variable regninger! Han hadde ikke hatt råd til huset alene om han samtidig måtte betale for alt det andre!!!!

Det er en SELVFØLGE at dere skal dele både husutgifter og gjøremål...........

[Humleblomst]

Jeg har ikke lest hele tråden, bare bruddstykker. Men det jeg ville si er at det er tydelig at det ikke er likestilling i Norge! Ikke fordi ts lever i et forhold der hun tar en større del av husarbeidet mot at mannen tjener mer penger og betaler på huset. Men fordi man ikke kan ha en slik fordeling i husholdningen uten at folk begynner å rope "undertrykkelse" i alle retninger!

Jeg lever i et forhold der mannen tar den større halvdelen av husarbeidet. Og ihvertfall den delen som er synligst. Det har vi våre personlige grunner til, og det er såpass komplekst at en "hvemsomhelst" ikke kan se helheten. Jeg merker at det ofte blir uttrykt (bak vår rygg) at han er tøffel. Og de som sier mest, er også de som vet minst. Men for de fleste er det jo helt umulig å dele alle arbeidsoppgaver i to og få det til å fungere slik. Og det er jo absolutt ikke alle som synes at 50/50 fordelingen av husarbeid verken er nødvendig eller noe de ønsker.

Men når det gjelder ts sin situasjon: Jeg håper du tar forhåndsregler og ikke faller i en av de mange fellene som ligger i systemet fra gammelt av. Altså at du tenker bevisst gjennom det økonomiske og passer på at du ikke ender opp som taperen ved et eventuelt brudd fordi f.eks. du har betalt mat og han har betalt huset. Utover det er det kjempefint at dere har funnet en ordning som dere begge er fornøyd med!

[Titti72]

Hvis jeg har forstått TS riktig, så gå hun hjemme hele dagen, og har ingen inntekt.

Hun vasker og styrer og gjør alt, men hun gjør det da ikke gratis. Hun får penger til "livsopphold", mat, boutgifter o.l.

Det er ikke en kjip avtale det syns jeg.

Og selvfølgelig skal hun ikke både "underholdes" og tjene en %del av huset hvis det blir slutt. Det ville vært rart i mine øyne.

[Gjest Gjest_Laila_*]

Har felles økonomi vi.

Han tjerner over 2 mill i året jeg ca 350 000 kr. Vi står begge som like eiere av huset og bilene. Dette er en helt selvfølgelig sak for oss å gjøre det sånn. trives med det vi. Alle er forskjellige

Lønnen hans og min går inn på felles konto som betler strøm, lån, biler osv.

[Gjest Piper]

Om dere er fornøyd med den ordningen, så er jo det kjempe flott. Jeg hadde ikke akseptert en slik ordning, for jeg ville ikke levd med usikkerheten om at han bare kunne kaste meg ut. Det kan han, om det er bare hans om eier boligen.

Men hadde han ikke villet kjøpe sammen med meg, ville jeg satset på å kjøpe noe selv for så å leie det ut. Det er vanskelig å spare seg opp verdiøkningen, spesielt om verdiøkningen er stor.

Vi solgte vår leilighet nå, og kjøpte hus, og verdiøkningen på den har vært 1300000 på nesten 14 år. Det vil si en økning på ca 92000 i året, og de færreste klarer vel å spare så mye i løpet av et år. Men klarer man det, så kan man like godt gjøre det.

Uansett så er det opp til dere hvordan dere vil ha det, for det er jo tross alt dere som skal leve med det. Spiller ingen rolle hva andre sier